Oppdageren

Tittel: Oppdageren* (org. Found) (Mickey Bolitar #3)

Forfatter: Harlan Coben; oversatt av Ina V. Steinman

ISBN: 978-82-03-25829-9

Når faren dør, mister 15 år gamle Mickey alt. I sin jakt etter å finne ut av hva som skjedde med faren, vikles han inn i et farlig nettverk av løgner og mørke hemmeligheter. Mickey må hjelpe Ema å lete etter kjæresten som er forsvunnet, og han dras stadig dypere inn i et mysterium med tråder helt tilbake til andre verdenskrig. Mickey risikerer livet for å finne svarene.

Dette er tredje boka om Mickey. Ema har noen utfordringer, men Mickey tenker innimellom at Spoon har det værst; han havnet tross alt på sykehuset. Noe av det jeg liker med denne boka er at karakterene utfyller hverandre så godt, og de er ikke endimensjonale. Det er flere av karakterene som viser at de har en større dybde enn det førsteinntrykket skulle tilsi.

Jeg vet det er Mickey som er hovedpersonen i boka, men jeg føler at både Ema og Spoon klarer seg godt som tidvise midtpunkt – de er på en måte litt av sjelen i all spenningen som Mickey opplever. Grunnen til det er jo at de er der for hverandre; de støtter hverandre selv om de kanskje ikke alltid er like enige om alt. De har et vennskap som holder i tykt og tynt, og som jeg syns er forfriskende å se (lese?).

En forrykende avslutning på en trilogi der siste bok starter med at de åpner graven til faren til Mickey.

(*Reklamelink)
Reklamer

Endgame

Tittel: Endgame* (Night school #5)

Forfatter: C. J. Daugherty

ISBN: 978-0-349-00172-2

Endelig har jeg fått lest ut denne serien (sagt på en etterlengtende og positiv måte – jeg er ikke alltid like flink til å lese ut serier selv om jeg syns de er veldig bra). Med tanke på at det er over et år siden jeg leste forrige bok i serien (Resistance), kan jeg med glede melde at jeg fortsatt likte serien godt.

Som vanlig var jeg forvirret i starten av boka når jeg leste fordi jeg ikke husket slutten av forrige bok. Heldigvis hadde mange av karakterene tydeligvis festet seg i minnet og kom tittende frem igjen bare jeg leste (Allie, Sylvain, Rachel, Zoe, Katie, Carter og mange fler). Det var litt som å møte igjen noen jeg ikke hadde sett på lenge, men som fremdeles hadde utrolige action-fylte liv.

Nathaniel er fremdeles den store skurken, og Gabe er fremdeles gal. Jeg skulle ønske at vi hadde blitt noe bedre kjent med Nathaniel, men skjønner at det ville blitt rart. Grunnen til det ønsket er jo fordi jeg ville forstå hvorfor han handlet som han gjorde.

Det er nok en gang de voksne som prøver å fikse alt uten å ta med ungdommene på råd. Det ville bli for farlig, men de glemmer stadig å tenke på at det også går ut over ungdommene og at det faktisk kan være at de også har noen gode ideer. Tross alt driver jo skolen og lærer de opp til å kunne ta vare på seg selv på flest mulige måter, også i kamp. Heldigvis blir det bedre i løpet av boka; de voksne innser at de ikke alltid har rett, men at også ungdommene har gode ideer noen ganger (men ikke alltid…).

Totalt sett likte jeg denne boka utrolig godt, og jeg føler at den hadde en god avslutning som satte en bra punktum for serien.

(*Reklamelink)

Kjære søndag

Tredje søndag i advent; neste søndag er faktisk julaften!

Gåturen ute i det kalde været var fantastisk fordi sola var på vei opp og lyste så godt den klarte. Dagens smakebit er fra Misery av Stephen King. Den handler om en forfatter som havner i en bilulykke. Han blir funnet av sin største fan og hun tar hånd om han. Høres veldig hyggelig ut, men det er tross alt Stephen King så alt er ikke akkurat fryd og gammen…

Fifty-one hours.

He knew just how long because of the pen, the Flair FineLiner he had been carrying in his pocket at the time of the crash. He had been able to reach down and snag it. Every time the clock chimed he made a mark on his arm – four vertical marks and then a diagonal slash to seal the quintet. When she came back there were then groups of fie and one extra. The little groups, neat at first, grew increasingly jagged as his hands began to tremble. He didn’t believe he had missed a single hour. He had dozed, but never really slept. The chiming of the clock woke him each time the hour came around.

After awhile he began to feel hunger and thirst – even through the pain. It became something like a horse race. At first King of Pain was far in the lead an I Got the Hungries was some twelve furlongs back. Pretty Thirsty was nearly lost in the dust. Then, around sun-up on the day after she had left, I Got the Hungries actually gave King of Pain a brief run for his money.

Har du lest noen bøker av Stephen King? Hvilke vil du i så fall anbefale?

Isilds vrede

Tittel: Isilds vrede*

Forfatter: John Olav Oldertrøen

ISBN: 978-82-8330-097-0

Norsk folketro og norrøn mytologi mikset med dagens samfunn i en fantasyroman? Ja takk, det høres ut som noe som passer meg veldig bra.

Jeg liker når jeg gjetter riktig om jeg kommer til å like en bok jeg velger å lese. For å skryte litt av meg selv så begynner jeg å bli ganske god til det (med tanke på at jeg har lest rundt 100 bøker i året de siste årene, så burde jeg også være god til det syns jeg).

Denne boka er full av spenning og har et godt driv gjennom hele boka. Likevel har den også et par steder hvor den roer det hele litt ned, spesielt når Trym snakker med bestemoren ved et par anledninger. Disse gangene kommer det et par forklaringer som ikke føles påtatt, men som passer godt inn i flyten i boka.

Den norske naturen blir mikset med miljøgifter og folk som ikke bryr seg om hva de gjør mot naturen. Jeg syns det blir løst på en god måte ved å starte en oppvekking av Isild; den som kan starte Ragnarok i dette tilfellet. Med tanke på at om Ragnanok skjer, så går hele verden under, er å stoppe dette ut utrolig stort oppdrag.

Bok på boka står det at dette er en «øko-fantasy» og jeg må innrømme at det gjorde meg litt skeptisk før jeg leste boka, jeg var redd den ville bli veldig moraliserende og kanskje litt kjedelig. Derfor er jeg ekstra glad for at jeg gav boka en sjanse for der hadde jeg helt feil. Et sted i boka blir det sagt at de voksne slutter å bry seg, og at det er barna og de unge som må stå opp og gjøre noe og det tror jeg er veldig sant. Ikke at ingen voksne bryr seg, men for mange er det slik at det er utrolig hva en kan venne seg til og dermed slutte å tenke over.

Bok to i serien, Belials inferno* (som kan leses uavhengig av hverandre) har nettopp kommet ut og jeg er spent på å lese den.

(*Reklamelink)

Coraline

Tittel: Coraline* (org. Coraline)

Forfatter: Neil Gaiman; oversatt av Elin Brodin og Henning Hagerup

ISBN: 82-525-3424-4

Jeg forventer å like boka når jeg vet den er skrevet av Neil Gaiman – heldigvis stemte det denne gangen også. Han har en fantasi som mange kan være sjalu på.

Coraline er navnet på hovedpersonen, hun og foreldrene har nettopp flyttet til et nytt sted. En dag når Coraline kjeder seg bestemmer hun seg for å utforske huset og hagen. Hun finner en lukket og låst dør og spør moren hva som er på andre siden. Moren låser opp døren og viser Coraline at det bare er en vegg fordi det er en leilighet på andre siden. Coraline gjør flere undersøkelser på egenhånd, og det viser seg at ikke alt er som en skulle tro ved første øyekast.

Når Coraline går gjennom den spesielle døren, møter hun på et sted som er det samme stedet, men menneskene er litt ulike. I den andre verden har for eksempel moren til Coraline øyne av sorte knapper.

Det er laget en film av boka, men den har jeg ikke sett. Jeg likte boka veldig godt, men må si jeg syns at knappeøyne ble litt creepy. Hjernen min har en tendens til å lage creepy bilder veldig livaktige, så jeg føler ikke at jeg trenger å se filmen, boka ble forstyrrende nok for meg. Tenke seg til at dette regnes som en barne/ungdomsbok.

Med andre ord var dette nok en bok av Gaiman som jeg likte, så jeg skal absolutt lese mer av det den mannen har skrevet!

(*Reklamelink)

Bad girls don’t die

Tittel: Bad girls don’t die* (Bad girls don’t die #1)

Forfatter: Katie Alender

ISBN: 978-1-4231-0877-1

Spøkelse? Besatt? En miks av disse to føler jeg blir det mest riktige.

Det er sjeldent jeg leser bøker jeg vil definere som «creepy», selv om jeg liker de godt. (ulempen er at de noen ganger setter fantasien litt for godt i sving så jeg skremmer meg selv…)

Alexis blir betraktet av de fleste som litt merkelig, men hun gjør så godt hun kan for å ikke bry seg noe særlig om det. Det hjelper nok ikke at hun og familien hennes bor i et hus som flere mener kunne vært tatt rett ut av en skrekkfilm.

Kasey, lillesøsteren til Alexis, har alltid vært litt merkelig hun også, men Alexis syns hun er blitt enda merkelige i det siste og begynner å lure på om det er noe galt. Med foreldre som er der, men like ofte er på jobb og ikke føles som de er mentalt tilstede i sine barns liv, er det få Alexis kan betro seg til.

Jeg syns boka var underholdende (kan en si det om creepy bøker?), og forholdsvis rask å lese gjennom. Det var ikke noe helt spesielt og eksepsjonelt med boka, men jeg er jo litt nysgjerrig siden dette var første boka i en trilogi.

(*Reklamelink)

En av oss lyver

Tittel: En av oss lyver (org. One of us is lying)

Forfatter: Karen M. McManus; oversatt av Agnete Øye

ISBN: 978-82-02-55736-2

Når jeg første gang hørte om denne boka fikk jeg litt Breakfast club følelse; med en dash av mord selvfølgelig. Eller, mordet er kanskje ikke så selvfølgelig?

Det er fire personer som forteller historien litt om hverandre; nerden, skjønnheten, outsideren og baseballspilleren. En som derimot ikke får være med å fortelle sin egen historie er mordofferet Simon; sladrehanken selv. Han var virkelig en sladrehank; han hadde så mye informasjon om alle og brukte den til enhver tid til å spre rykter via en app. Så det å si at mange ikke likte ham, er nok en underdrivelse. (så å fare med sladder kan få konsekvenser…)

Firerbanden får mange mot seg, de får noen med seg, og er stadig like usikre på alle rundt dem, inkludert hverandre. Forståelig egentlig; det virker til å være begrenset med mulige syndebukker. De gir alle litt av sitt eget bilde, men det er aldri noen som vet alt. Noe som er tydelig hele veien er at de fleste skjuler noe – det er noe som for meg gir boka en troverdighet. De fleste liker å vise frem et bilde av seg selv som er ganske plettfritt, og det er vanskelig å plutselig skulle bryte ut av sånn en alltid har vært. Personene er sosialisert inn i livene sine på en måte som gjør at de ofte bare holder fasaden fordi det er lettere. Utfordringen er jo når fasaden slår sprekker og det viser seg at ikke alt er like rosenrødt bak.

Boka fascinerte meg, og jeg brukte ikke lang tid på å lese den. Mens jeg leste prøvde jeg stadig å tenke ut teorier på hva som kom til å være løsningen – det var til tider en liten hjernetrim (som jeg absolutt ikke hadde vondt av). Jeg skjønner hvorfor mange har snakket om boka, og det kommer nok jeg også til å gjøre.

Ash and quill

Tittel: Ash and quill* (The great library* #3)

Forfatter: Rachel Caine

ISBN: 978-0-451-47241-0

Dette skulle i utgangspunktet være en trilogi, så jeg ventet med å lese til alle tre bøkene var ute. Så fant jeg ut at det skal bli en fem-bok-serie. Noe som gjør meg veldig fornøyd, for dette er en verden jeg ikke vil forlate med det første (og siden denne boken kom i 2017, kommer sikkert ikke neste bok før i 2018…).

By all means, let these two giants clash. Zenobia, we have heard, has a rare libary of hoarded manuscripts, and Rome still hides their rarest and choicest works. Once both empires are one their knees, we will broker peace, at a price.

I intend for the Great Library to become more than mere knowledge.

I intend for it to use both pen and sword.

Jess er fremdeles hovedpersonen. På mange måter er han den han alltid har vært; tidvis litt tankeløs planlegger og småkriminell som vil sine venner godt. Han gjør så godt han kan med det han har, men det er ikke så lett når det er mange som enten utnytte Jess og vennene hans eller å kvitte seg med dem alle.

Grunnen til at noen vil kvitte seg med dem alle er jo fordi de er blitt uromomenter Biblioteket ikke klarer å styre helt lenger. Med tanke på hvor mye Biblioteket er vant til å styre og å få viljen sin, er det ikke rart at de ønsker å bli kvitt Jess og hans venner. Etter min mening er Biblioteket blitt litt for høye på seg selv, og bestemmer litt for mye med kunnskapen de har kontrollen over. De driver med regelrett sensur, men de fleste er ikke klar over det.

Enkelte passasjer i denne boken traff meg hardere/bedre enn andre. Den som styrer biblioteket kalles «the Archivist», og ikke alle virker til å ha vært like stormanns- og kontrollgale:

…I warn you, my successors: even now, in such a short space as my single lifetime, I come to understand that knowledge is like any other treasure: it can be hoarded. It can be stolen. It can be scattered to the winds. And worst of all, it can inspire greed of a particularly poisonous kind.

For who am I to say who should know a thing? Who am I to say to you, a farmer, that you may not read of a mason’s work, or to you, a mason, that you may not read of a priest’s duties? Who am I to say this is too dangerous, and that is not? Some say that women should not read, for they may be led astray into impurity, as if our women are not fit guardians of their own worthiness. Some of my fellow Scholars, to my eternal shame, say those of different skins and faces and nations are too backward to learn, and when that false belief is proven wrong, they claim such examples as prodigies, as exemptions, instead of realizing their own grave errors of evil pride.

It is a terrible arrogance to think that there are any of humankind who are better or worse, or worthy or not. It comes of a pitiful need to believe in one’s own worth when one is hollow within. We are all worthy. And none of us are, all at once. Once that is acknowledged, that hollow, howling space may be filled with understanding.

But so many cling to their emptiness, and I fear that they may yet prevail.

I worry, you who come after me, that we will stray from this barely begun path of truth, and instead set our stones toward… more. More wealth. More power. More authority. Away from a path up, and toward one that seems easier, and leads down.

Never forget that we, too, are mortal. And the greed that the Library has already felt to possess, to control, to judge…and if it continues, all will end in fire.

Dette, akkurat dette sitatet (som, ja, er langt) viser hvor fort det kan gå galt og hvor galt det kan gå.

Denne tredje boka i serien er fremdeles full av action, men likevel noe mer langsom enn de to første. Det betyr ikke at det er noen pustepauser i løpet av boka, den er bare mer intens hele veien. Intensiteten holder seg oppe hele veien gjennom, med enkelte steder hvor jeg satt med hjertet i halsen og nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg…

En bok som jeg gleder meg til å lese igjen med resten av serien når neste bok kommer ut. Når det skjer aner jeg ikke fordi jeg ikke klarer å finne noe informasjon om det. Med tanke på intervallene mellom de tre første bøkene, vil jeg gjette at bok fire kommer ut i 2018, og bok nummer fem i 2019, men det er vill gjetting fra min side…

(*Reklamelink)

Blodets hevnere

Tittel: Blodets hevnere (Nattjegerne #2)

Forfatter: Elisabeth Øvreberg

ISBN: 978-82-8297-026-6

Jeg leste første bok i serien, Blodets galskap, på slutten av 2015, så denne boka har jeg ventet på en god stund for å si det sånn. Jeg var spent på hvor ferden kom til å gå videre. En ting er sikkert, om jeg hadde prøvd å gjette ville jeg hatt feil, hele tiden – med andre ord en fantasirik bok jeg kan anbefale!

Det er blodig, rått, brutalt og kaldt. Det er en råskap, en brutalitet og voldsomhet som brer om seg. Det er kjemp for livet. Det er et glimt av følelser, varme, kjærlighet og liv. Det er et naturlig forhold som viste noe av det mest fantastiske som er. Det var livet og døden og alt som er. Det var å sitte med hjertet i halsen av spenning og bekymring når jeg leste boka.

Den fanget meg inn og nektet å slippe taket før jeg hadde lest den ut. Den var ikke redd for å være det den var. Det var sinne, det var sorg, det var livet.

Med andre ord; jeg likte denne boken veldig, veldig godt. Like godt som jeg likte første boka – noe som er forholdsvis uvanlig. Første bok pleier å være best, for så at bok to taper seg, men det skjedde ikke. Bok to var like bra som bok en! Eneste ulempen jeg kan se med å ha lest denne boka er at neste bok i serien er ikke utgitt enda, og jeg vil lese den nå!

Kjære søndag

Dagens smakebit kommer fra en bok som kom ut for noen år siden. Stallo av Stefan Spjut var en bok jeg fikk lyst til å lese med en gang jeg hørte om den, men siden dette gjelder mange bøker får jeg ikke lest alle på en gang. Heldigvis må man ikke lese bøker med en gang, men kan vente til det er tid til å lese dem.

Rotvelta er så ulik alt annet i skogen. Bred og uformelig, urokkelig og mørk. Etter å ha ventet et stund våger han seg frem. Den oppbrutte baksiden er overstrødd av trådlignende røtter, og ved bakken åpner det seg et hull som er dekket av bregneblader. Det er så svart mellom flikene. Usikkert og veldig dypt. Der nede bor det noen, det er han sikker på. Kanskje en grevling har tunnelen sin der. Grevlinger bor under bakken. Småøyde og gretne. Er bare ute om natte og roter og graver. Som han står der og kikker ned i gryta under rotvelta, høres et knepp. Det hørtes ut som et lite, listende fottrinn like ved. Raskt retter han på hetta for å kunne se ordentlig. Blikket flakker mellom gransøylene som er skjellete og ru. Noe var det, det er han sikker på.

Hvilken bok har du hatt lyst til å lese lenge og endelig tatt deg tid til å lese nå?

(reklamelink)