Coraline

Tittel: Coraline* (org. Coraline)

Forfatter: Neil Gaiman; oversatt av Elin Brodin og Henning Hagerup

ISBN: 82-525-3424-4

Jeg forventer å like boka når jeg vet den er skrevet av Neil Gaiman – heldigvis stemte det denne gangen også. Han har en fantasi som mange kan være sjalu på.

Coraline er navnet på hovedpersonen, hun og foreldrene har nettopp flyttet til et nytt sted. En dag når Coraline kjeder seg bestemmer hun seg for å utforske huset og hagen. Hun finner en lukket og låst dør og spør moren hva som er på andre siden. Moren låser opp døren og viser Coraline at det bare er en vegg fordi det er en leilighet på andre siden. Coraline gjør flere undersøkelser på egenhånd, og det viser seg at ikke alt er som en skulle tro ved første øyekast.

Når Coraline går gjennom den spesielle døren, møter hun på et sted som er det samme stedet, men menneskene er litt ulike. I den andre verden har for eksempel moren til Coraline øyne av sorte knapper.

Det er laget en film av boka, men den har jeg ikke sett. Jeg likte boka veldig godt, men må si jeg syns at knappeøyne ble litt creepy. Hjernen min har en tendens til å lage creepy bilder veldig livaktige, så jeg føler ikke at jeg trenger å se filmen, boka ble forstyrrende nok for meg. Tenke seg til at dette regnes som en barne/ungdomsbok.

Med andre ord var dette nok en bok av Gaiman som jeg likte, så jeg skal absolutt lese mer av det den mannen har skrevet!

(*Reklamelink)
Advertisements

Bad girls don’t die

Tittel: Bad girls don’t die* (Bad girls don’t die #1)

Forfatter: Katie Alender

ISBN: 978-1-4231-0877-1

Spøkelse? Besatt? En miks av disse to føler jeg blir det mest riktige.

Det er sjeldent jeg leser bøker jeg vil definere som «creepy», selv om jeg liker de godt. (ulempen er at de noen ganger setter fantasien litt for godt i sving så jeg skremmer meg selv…)

Alexis blir betraktet av de fleste som litt merkelig, men hun gjør så godt hun kan for å ikke bry seg noe særlig om det. Det hjelper nok ikke at hun og familien hennes bor i et hus som flere mener kunne vært tatt rett ut av en skrekkfilm.

Kasey, lillesøsteren til Alexis, har alltid vært litt merkelig hun også, men Alexis syns hun er blitt enda merkelige i det siste og begynner å lure på om det er noe galt. Med foreldre som er der, men like ofte er på jobb og ikke føles som de er mentalt tilstede i sine barns liv, er det få Alexis kan betro seg til.

Jeg syns boka var underholdende (kan en si det om creepy bøker?), og forholdsvis rask å lese gjennom. Det var ikke noe helt spesielt og eksepsjonelt med boka, men jeg er jo litt nysgjerrig siden dette var første boka i en trilogi.

(*Reklamelink)

En av oss lyver

Tittel: En av oss lyver (org. One of us is lying)

Forfatter: Karen M. McManus; oversatt av Agnete Øye

ISBN: 978-82-02-55736-2

Når jeg første gang hørte om denne boka fikk jeg litt Breakfast club følelse; med en dash av mord selvfølgelig. Eller, mordet er kanskje ikke så selvfølgelig?

Det er fire personer som forteller historien litt om hverandre; nerden, skjønnheten, outsideren og baseballspilleren. En som derimot ikke får være med å fortelle sin egen historie er mordofferet Simon; sladrehanken selv. Han var virkelig en sladrehank; han hadde så mye informasjon om alle og brukte den til enhver tid til å spre rykter via en app. Så det å si at mange ikke likte ham, er nok en underdrivelse. (så å fare med sladder kan få konsekvenser…)

Firerbanden får mange mot seg, de får noen med seg, og er stadig like usikre på alle rundt dem, inkludert hverandre. Forståelig egentlig; det virker til å være begrenset med mulige syndebukker. De gir alle litt av sitt eget bilde, men det er aldri noen som vet alt. Noe som er tydelig hele veien er at de fleste skjuler noe – det er noe som for meg gir boka en troverdighet. De fleste liker å vise frem et bilde av seg selv som er ganske plettfritt, og det er vanskelig å plutselig skulle bryte ut av sånn en alltid har vært. Personene er sosialisert inn i livene sine på en måte som gjør at de ofte bare holder fasaden fordi det er lettere. Utfordringen er jo når fasaden slår sprekker og det viser seg at ikke alt er like rosenrødt bak.

Boka fascinerte meg, og jeg brukte ikke lang tid på å lese den. Mens jeg leste prøvde jeg stadig å tenke ut teorier på hva som kom til å være løsningen – det var til tider en liten hjernetrim (som jeg absolutt ikke hadde vondt av). Jeg skjønner hvorfor mange har snakket om boka, og det kommer nok jeg også til å gjøre.

Ash and quill

Tittel: Ash and quill* (The great library* #3)

Forfatter: Rachel Caine

ISBN: 978-0-451-47241-0

Dette skulle i utgangspunktet være en trilogi, så jeg ventet med å lese til alle tre bøkene var ute. Så fant jeg ut at det skal bli en fem-bok-serie. Noe som gjør meg veldig fornøyd, for dette er en verden jeg ikke vil forlate med det første (og siden denne boken kom i 2017, kommer sikkert ikke neste bok før i 2018…).

By all means, let these two giants clash. Zenobia, we have heard, has a rare libary of hoarded manuscripts, and Rome still hides their rarest and choicest works. Once both empires are one their knees, we will broker peace, at a price.

I intend for the Great Library to become more than mere knowledge.

I intend for it to use both pen and sword.

Jess er fremdeles hovedpersonen. På mange måter er han den han alltid har vært; tidvis litt tankeløs planlegger og småkriminell som vil sine venner godt. Han gjør så godt han kan med det han har, men det er ikke så lett når det er mange som enten utnytte Jess og vennene hans eller å kvitte seg med dem alle.

Grunnen til at noen vil kvitte seg med dem alle er jo fordi de er blitt uromomenter Biblioteket ikke klarer å styre helt lenger. Med tanke på hvor mye Biblioteket er vant til å styre og å få viljen sin, er det ikke rart at de ønsker å bli kvitt Jess og hans venner. Etter min mening er Biblioteket blitt litt for høye på seg selv, og bestemmer litt for mye med kunnskapen de har kontrollen over. De driver med regelrett sensur, men de fleste er ikke klar over det.

Enkelte passasjer i denne boken traff meg hardere/bedre enn andre. Den som styrer biblioteket kalles «the Archivist», og ikke alle virker til å ha vært like stormanns- og kontrollgale:

…I warn you, my successors: even now, in such a short space as my single lifetime, I come to understand that knowledge is like any other treasure: it can be hoarded. It can be stolen. It can be scattered to the winds. And worst of all, it can inspire greed of a particularly poisonous kind.

For who am I to say who should know a thing? Who am I to say to you, a farmer, that you may not read of a mason’s work, or to you, a mason, that you may not read of a priest’s duties? Who am I to say this is too dangerous, and that is not? Some say that women should not read, for they may be led astray into impurity, as if our women are not fit guardians of their own worthiness. Some of my fellow Scholars, to my eternal shame, say those of different skins and faces and nations are too backward to learn, and when that false belief is proven wrong, they claim such examples as prodigies, as exemptions, instead of realizing their own grave errors of evil pride.

It is a terrible arrogance to think that there are any of humankind who are better or worse, or worthy or not. It comes of a pitiful need to believe in one’s own worth when one is hollow within. We are all worthy. And none of us are, all at once. Once that is acknowledged, that hollow, howling space may be filled with understanding.

But so many cling to their emptiness, and I fear that they may yet prevail.

I worry, you who come after me, that we will stray from this barely begun path of truth, and instead set our stones toward… more. More wealth. More power. More authority. Away from a path up, and toward one that seems easier, and leads down.

Never forget that we, too, are mortal. And the greed that the Library has already felt to possess, to control, to judge…and if it continues, all will end in fire.

Dette, akkurat dette sitatet (som, ja, er langt) viser hvor fort det kan gå galt og hvor galt det kan gå.

Denne tredje boka i serien er fremdeles full av action, men likevel noe mer langsom enn de to første. Det betyr ikke at det er noen pustepauser i løpet av boka, den er bare mer intens hele veien. Intensiteten holder seg oppe hele veien gjennom, med enkelte steder hvor jeg satt med hjertet i halsen og nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg…

En bok som jeg gleder meg til å lese igjen med resten av serien når neste bok kommer ut. Når det skjer aner jeg ikke fordi jeg ikke klarer å finne noe informasjon om det. Med tanke på intervallene mellom de tre første bøkene, vil jeg gjette at bok fire kommer ut i 2018, og bok nummer fem i 2019, men det er vill gjetting fra min side…

(*Reklamelink)

Blodets hevnere

Tittel: Blodets hevnere (Nattjegerne #2)

Forfatter: Elisabeth Øvreberg

ISBN: 978-82-8297-026-6

Jeg leste første bok i serien, Blodets galskap, på slutten av 2015, så denne boka har jeg ventet på en god stund for å si det sånn. Jeg var spent på hvor ferden kom til å gå videre. En ting er sikkert, om jeg hadde prøvd å gjette ville jeg hatt feil, hele tiden – med andre ord en fantasirik bok jeg kan anbefale!

Det er blodig, rått, brutalt og kaldt. Det er en råskap, en brutalitet og voldsomhet som brer om seg. Det er kjemp for livet. Det er et glimt av følelser, varme, kjærlighet og liv. Det er et naturlig forhold som viste noe av det mest fantastiske som er. Det var livet og døden og alt som er. Det var å sitte med hjertet i halsen av spenning og bekymring når jeg leste boka.

Den fanget meg inn og nektet å slippe taket før jeg hadde lest den ut. Den var ikke redd for å være det den var. Det var sinne, det var sorg, det var livet.

Med andre ord; jeg likte denne boken veldig, veldig godt. Like godt som jeg likte første boka – noe som er forholdsvis uvanlig. Første bok pleier å være best, for så at bok to taper seg, men det skjedde ikke. Bok to var like bra som bok en! Eneste ulempen jeg kan se med å ha lest denne boka er at neste bok i serien er ikke utgitt enda, og jeg vil lese den nå!

Kjære søndag

Dagens smakebit kommer fra en bok som kom ut for noen år siden. Stallo av Stefan Spjut var en bok jeg fikk lyst til å lese med en gang jeg hørte om den, men siden dette gjelder mange bøker får jeg ikke lest alle på en gang. Heldigvis må man ikke lese bøker med en gang, men kan vente til det er tid til å lese dem.

Rotvelta er så ulik alt annet i skogen. Bred og uformelig, urokkelig og mørk. Etter å ha ventet et stund våger han seg frem. Den oppbrutte baksiden er overstrødd av trådlignende røtter, og ved bakken åpner det seg et hull som er dekket av bregneblader. Det er så svart mellom flikene. Usikkert og veldig dypt. Der nede bor det noen, det er han sikker på. Kanskje en grevling har tunnelen sin der. Grevlinger bor under bakken. Småøyde og gretne. Er bare ute om natte og roter og graver. Som han står der og kikker ned i gryta under rotvelta, høres et knepp. Det hørtes ut som et lite, listende fottrinn like ved. Raskt retter han på hetta for å kunne se ordentlig. Blikket flakker mellom gransøylene som er skjellete og ru. Noe var det, det er han sikker på.

Hvilken bok har du hatt lyst til å lese lenge og endelig tatt deg tid til å lese nå?

(reklamelink)

Paper and fire

Tittel: Paper and fire (The great library #2)

Forfatter: Rachel Caine

ISBN: 978-0-451-47240-3

Når tag’linen på boka er: Let the world burn, så vet du at det blir action. Heldigvis har karakterene i denne boka, med Jess i spissen, hver sine felt de er gode på – det kommer godt med.

Karakterene er vilt forskjellige, på alle mulige måter. De har sine styrker og svakheter, men de passer likevel godt sammen. De kommer fra mange ulike steder i verden, med sine ulike kulturer og væremåter. Alle får være den de er, uten å dømmes av andre (selv om noen ser litt skjevt på Jess fordi han kommer fra en kriminell familie). Det er fascinerende å se alle ulike konstellasjoner av familie og venner (og fiender) som hele veien er bundet sammen av Jess og de nær ham.

Det blir stadig tydeligere at ikke alt Biblioteket driver med holder til i lyset hvor alle kan se hva de holder på med. Biblioteket har all kunnskapen, og den har de bestemt seg for å ha kontroll over – med alle tenkelige midler. Det sies at målet helliger midlet, men det blir tydeligere jo mer Jess undersøker at ikke alt er like bra hele veien.

Planen min med denne boken var å lese den sakte for å kunne nyte den, men det klarte jeg ikke helt. Jeg for gjennom den fordi jeg ikke klarte å legge den fra meg (eller lese sakte) – Caine skriver på en måte som gjør at jeg blir bekymret for de ulike karakterene til stadighet – og verden de lever i.

For verden under Biblioteket er ikke bare en god verden; det er en verden med litt for mye kontroll etter min mening. Sensur og kontroll over både bøker, kunnskap og folk er en farlig verden fordi den forventer at folk ikke skal tenke for mye selv. Jeg liker en verden hvor folk har lov til å tenke selv, og ytre sine meninger. Jeg er absolutt ikke enig i alt som er, men jeg verdsetter friheten vi har.

Tredje bok i serien, Ash and quill, står klar i bokhylla mi, så gjett en gang hvilken bok som er den neste jeg leser…

Ink and bone

Tittel: Ink and bone* (The great library #1)

Forfatter: Rachel Caine

ISBN: 978-0-451-47239-7

Squeee (*innbiller seg at det lager riktig lyd når det leses*).

Aner ikke hvordan jeg kom over denne boken, men det gjør ikke noe. Jeg kjøpte første og andre bok i serien, innbundet (vanligvis kjøper jeg paperback fordi det er billigere), bare på grunn av omtrent en setning fra omtalen av hovedplotet: biblioteket i Alexandria brant aldri ned. Det var nok til at jeg ville lese serien, og jeg tok det litt for gitt at jeg kom til å like bøkene. Foreløpig har jeg bare lest første, men jeg kan allerede nå si at jeg hadde helt rett; jeg liker dem.

Tredje boka (som skulle være siste boka i trilogien) kom i våres, så når jeg fikk kjøpt den også var planen å lese dem etter hverandre. Det var også noe av grunnen til at jeg ventet så lenge med å lese de to første. Like etter at den tredje boka var kommet ut, fant jeg ut at det hadde endret seg til å skulle bli en fem-bok-serie. Ikke det at jeg har noe imot lengre serien, spesielt ikke med bøker jeg liker, men jeg hadde jo ventet for å kunne lese alle samtidig.

Endring i planene ble dermed å lese alle tre nå; for så å lese alle fem når de to siste også kommer ut. Noe sier meg at de kommer til å være verdt å vente på…

Litt om boka kanskje også? Hovedpersonen Jess er vokst opp i en familie hvor boksmugling er det de gjør. Han hadde en ubehagelig opplevelse når han var ti år som har gitt ham traumer; han så noen spise en bok. (jeg ser at dette kan virke rart, men det gir mening i den verden boka foregår) Boksmugling er forbudt og straffes hardt om det blir oppdaget, men det gjøres fordi det ikke er lov å eie originale bøker. Kun Biblioteket eier bøker; det alle kan lese i er blanke bøker som kan fylles med andre bøker (som Biblioteket bestemmer er lov å lese). Kunnskap er makt, og Biblioteket har all kunnskapen. – Det sier seg kanskje selv hvor dette går?

Skrivestilen i boken gjorde at jeg fløy gjennom boka i løpet av en dag, kanskje spesielt på grunn av temaet… Det er deler av boka som minner meg om andre bøker; Boktyven, Fahrenheit 451 og 1984. Det er boksmugling, bokbrenning og Biblioteket som har mye kontroll. Ting kan fort gå galt for de som tenker for mye selv, for oppfinnere, og for de som stiller for mye spørsmål.

(*Reklamelink)

The ruby circle

Tittel: The ruby circle* (Bloodlines #6)

Forfatter: Richelle Mead

ISBN: 978-0-141-36131-4

Siste bok i serien om Sydney og Adrian. De forteller hovedsakelig annenhvert sitt kapittel i denne boka. Det gjør at vi aldri helt får hele historien, noe som gjør spenning bedre i denne settingen etter min mening. Jill er kidnappet, og spesielt Sydney har fått nok av følelsen å være innesperret. Etter dramatiske hendelser tar Sydney et ekstremt valg. Adrian har det heller ikke så godt hele tiden og han er stadig i fare for å bruke mer magi enn han burde.

For meg, selv om jeg likte boka veldig godt, nådde den ikke helt opp til de andre i serien. Hvorfor er jeg ikke sikker på, så jeg kan ikke forklare det. Kjærligheten mellom Adrian og Sydney derimot, den var det ingen grunn til å tvile på. Selv om de begge noen ganger gjør ting de ikke egentlig har tenkt til, og den andre blir irritert på tankeløsheten, har de likevel et bånd mellom seg som gjør at de klarer stort sett å komme seg gjennom det.

Det føles som absolutt alle andre er bikarakterer i denne boken, til og med Jill som er kidnappet og historien på en måte egentlig handler om. Det er forresten kanskje ikke så rart når det er Sydney og Adrian som forteller historien som utspiller seg.

Totalt sett likte jeg serien veldig godt, selv om jeg følte at denne boken kanskje tapte seg litt mot resten av serien.

(*Reklamelink)

Kjære søndag

For tiden leser jeg på tredje bok i serien The great library av Rachel Caine. Premisset er at biblioteket i Alexandria aldri brant ned. Biblioteket sitter med kunnskapen, og velger dermed hva som er passende å dele med folket.

Bøkene gjør at jeg er glad for at vi har et åpent samfunn hvor kunnskapen er tilgjengelig og at jeg lever et sted hvor det er lite sensur. Sensur er en farlig felle å gå i; og en av personene i boka bemerker hvor lite som skal til før en går bra å beskytte seg selv og kanskje andre før det blir sensurering i stor skala.  På overflaten er denne serien en spenningsserie, men under overflaten er det mye som skjer.

By all means, let these two giants clash, Zenobia, we have heard, has a rare library of hoarded manuscripts, and Rome still hides their rarest and choicest works. Once both empires are on their knees, we will broker peace, at a price.

I intend for the Great Library to become more than mere knowledge.

I intend for it to use both pen and sword.