Sanne løgner

Tittel: Sanne løgner* (org. Genuine Fraud)

Forfatter: E. Lockhart; oversatt av Hege Mehren

ISBN: 978-82-83730-04-3

Forrige gang jeg leste en bok av denne forfatteren leste jeg We were liars. Så vidt jeg kan huske likte jeg den veldig godt.

Derfor gledet jeg meg til å lese denne boken i håp om at jeg likte den like godt.

En jente på rømmen (eller er det kanskje to?).

Et drap (eller er det kanskje flere?).

Håpløs kjærlighet og farlig vennskap.

Boken starter med slutten og gjør hopp for å fortelle lenger og lenger bakover i fortellingen. Dette syns jeg ble veldig forvirrende, og jeg bladde stadig tilbake for å finne ut av dette med tidsperspektivet. Så det var noe jeg ikke helt kom overens med for å si det sånn. Jeg har en følelse av at på en måte jeg hadde likt boken bedre om den ble fortalt kronologisk, på den annen side ville da ikke historien vært den samme for å si det sånn.

Det står også bak på boken at det er en «thriller du får gåsehud av», men jeg fikk ikke det. Litt underveldende kanskje? I alle fall for meg. Jeg likte mange av vendingene i boken, men jeg kunne også gjette meg frem til mesteparten av dem følte jeg; eller så ble jeg bare ikke overrasket. Har jeg blitt for kynisk til den typen bøker; at de ikke klarer å overraske meg lenger? Jeg tror og håper ikke det, men akkurat denne gangen fungerte ikke denne boken så godt for meg (selv om jeg virkelig ønsket det).

Hovedpersonen, Jule, var uansett veldig interessant og spennende. Så for meg var det hun som gjorde boken. Historien var grei nok, men det var tankene og handlingene til Jule som gjorde at jeg fortsatte å lese.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)
Reklamer

Smakebit – Sanne løgner

Håper alle har en fin pinse!

Pinsen min brukes til gåturer (som vanlig) og litt ekstra rydding og vasking inn, og så nyte fridagene ute i sola mens jeg leser bøker. Er ikke det de beste variantene av fridager? Med litt avslappende tid ute i friskluft med lommer av boklesing.

Dagens smakebit kommer fra Sanne løgner av E. Lockhart og er oversatt av Hege Mehren. Bak på boken står det at det er en thriller du får gåsehud av. Jeg syns det lover godt, også siden jeg likte forrige boken til forfatteren; Vi var løgnere (org. We were liars).

Jule hadde på seg en svart parykk da hun gikk ned til kontoret på Cabo Inn. Hun hadde tenkt ut strategien. Kontoret var stengt for kvelden, men hun ga resepsjonisten penger for å åpne. Hun bestilte en flybillett fra San José del Cabo til Los Angeles neste morgen. Hun brukte sitt eget navn og betalte med det vanlige kredittkortet, det samme hun hadde brukt på Playa Grande.

Så spurte hun resepsjonisten hvor hun kjøpe en bruktbil kontant. Han fortalte om en bakgårdsselger som kunne ordne det raskt for amerikanske dollar. Han skrev ned en adresse, ved Ortiz, rett ved Ejido.

Noa hadde sporet kredittkortet. Garantert, ellers hadde hun aldri funnet Jule. Nå ville etterforskeren se den nye belastningen og dra til LA. Selv skulle Jule i virkeligheten kjøpe en bil kontant og kjøre i retning Cancún. Derfra kunne hun komme seg over til Culebra-øya i Puerto Rico, hvor det var massevis av amerikanere. Der ar det lett å forsvinne.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Hazel wood

 Tittel: Hazel Wood*

Forfatter: Melissa Albert; oversatt av Mari Moen Holsve

ISBN:978-82-05-50834-7

Lurer litt på hva jeg egentlig syns om denne boken. Første halvparten er mysterie, og andre halvparten er portal-fantasy, og så var det en slutt.

Så lenge Alice kan huske har hun og moren, Ella, vært på flukt fra noe. Blir de for lenge på et sted, skjer det mystiske, av og til grufulle ting. Men en dag får de et brev om at Alices mormor, forfatteren bak en kultroman med bekmørke eventyr kalt Historier fra Hinterland, har dødd alene og isolert på godset Hazel Wood. Alice har aldri møtt sin mystiske mormor, men Ella virker lettet og bestemmer at de skal slå seg ned i New York.

So forsvinner moren, og Alice møter en historie fra Hinterland.

For å finne moren må Alice trosse hennes siste advarsel og reise til Hazel Wood, så videre inn i verdenen der mormorens fortellinger begynte – der hun kanskje kan finne ut hvorfor hennes egen historie gikk så dårlig.

Grunnen til at jeg ikke helt klarer å formulere hva jeg syns er fordi den var så spesiell (på en bra måte). Delene passet veldig godt sammen, men de var også helt ulike. Så om du ikke liker bøker hvor ting snur veldig midt i historien, vel, velg en annen bok? Om du liker bøker som kan overraske deg litt selv om du ganske sikkert vet hvor mye av historien går, så kan jeg nok anbefale denne boken.

Finch var faktisk en av favorittkarakterene mine i denne boken. Samspillet han hadde med hovedkarakterene Alice var også interessant å se. Syns kanskje det var litt lite av Ella (moren til Alice), men det var jo også noe av poenget (så jeg burde kanskje ikke klage på det?).

Boken var godt skrevet (og godt oversatt). Så historien var rivende spennende til tider, og jeg lot være å legge boken ned ofte for å si det sånn. De siste omtrent 150 sider leste jeg i en jafs fordi jeg bare måtte lese ferdig. Til tross for det klarer jeg altså ikke å gi en bestemt mening om hva jeg faktisk syns om boken. Noe som gjør at jeg tenker jeg må finne noen andre som også har lest den så vi kan snakke om den. Kanskje jeg på den måten klarer å bestemme meg for hva jeg syns om den?

Om du har lest boken, fortell meg gjerne dine tanker om den (og klargjør mine tanker også om det er mulig…)

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

The handmaid’s tale

 Tittel: The handmaid’s tale*

Forfatter: Margaret Atwood

ISBN:978-0-435124-09-0

Jeg vet at dette er andre gangen jeg leser denne boken, men jeg kan rett og slett ikke huske når jeg leste den første gang. Det jeg husker var at jeg ble satt ut av hvordan samfunnet i boken fungerte.

Samfunnsformen i boken liker jeg fremdeles ikke og kommer nok aldri til å gjøre det. At kvinnene er så langt under menn på rangstigen. At hovedpersonen i boken blir brukt som verpefabrikk så lenge hun kan bli gravid er heller ikke noe en kan sette pris på. Hvordan hovedpersonen og det meste av samfunnet hun lever i er blitt så hjernevasket på så kort tid – det virker i alle fall som det ikke har gått så ekstremt mange år. At ting kan bli så styrt. At det ikke ble protestert og gjort opprør mot mer og tidligere. Hvordan kan det gå så ille med et samfunn – det er mange av spørsmålene jeg stiller meg når jeg leser denne boken.

Det er nå også laget tv-serie av boken og jeg skulle gjerne sett den så jeg kunne sammenlignet dem. Hvordan historien blir fortalt. Hvilke endringer som er gjort. Så vidt jeg vet er det HBO som har serien, og den tjenesten har ikke jeg. Om noen har lest boken og sett serien – fortell meg gjerne om ulikheter og hva dere syns om dem (og boken generelt selvfølgelig).

Selv om mye av fortellingen er ganske så følelsesløs ligger det så mange følelser overalt hos alle karakterene. Enkelte steder blir fortellingen nesten litt klinisk i stilen noe som for meg gjør den enda sterkere, enda tydeligere. At karakterene «lar» ting skje fordi de har forstått at det ikke hjelper å kjempe. At de virker likegyldige til så mange ting. Jeg leser en styrke i de bitene nettopp fordi hovedkarakteren klarer å lure frem mye opprørskhet på et indre plan. Likegyldighet på utsiden, men så mye indre liv som blir fascinerende å lese fordi det er så rikt.

For meg blir dette en bok jeg har lyst til å gi til de som ikke mener det er så farlig om samfunnet strammes inn og det stadig kommer nye regler som utfordrer mye av det vi er vant med. Misforstå meg rett; vi trenger regler å leve etter, men det er urimelige regler som binder friheten på en ugrei måte jeg ikke ønsker. Jeg liker å kunne bestemme over meg selv, mitt liv, min økonomi og min kropp. Det er ting jeg tenker er viktig å beholde.

Noe sier meg at denne boken kan være interessant å diskutere; blant annet på grunn av dette sitatet:

There is more than one kind of freedom, said Aunt Lydia. Freedom to and freedom from. In the days of anarchy, it was freedom to. Now you are being given freedom from. Don’t underrate it.

(*denne posten kan inneholde reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

4.klassebøker [del 2]

Jeg jobber på et bibliotek og da får vi innimellom forespørsler om å bokprate i klasser. Denne gangen fikk jeg spørsmål fra en lærer som har en 4.klasse. Greit nok, bortsett fra at jeg sjelden leser bøker for den aldersgruppen. Så  jeg lest meg opp på mange bøker jeg håper vil passe godt for elevene. Dermed kommer det også en liten oppsummering av hva jeg har lest her – da gjør jeg det enklere for meg selv å prate om bøkene for da har jeg allerede fått sortert noen tanker. Dette er del to av oppsummeringen; hvis ikke ville posten blitt litt i lengste laget for hva jeg liker.

Tittel: Motemysteriet* (LasseMajas Detektivbyrå)

Forfatter: Martin Widmark og Helena Willis; oversatt av Tor Fretheim

ISBN: 978-82-02-53727-2

Dette er første gang jeg har lest LasseMajas Detektivbyrå; jeg har hørt mye snakk om det for det blir lest og likt av mange. Ganske rett fram mysterie, men med en liten tvist jeg syns var underholdende. Dette er en bok som kommer til å være lett å snakke opp og fram, og da regner jeg med at det også gjelder de andre bøkene i denne serien.

Tittel: Nidstangen* (Pax #1)

Forfatter: Åsa Larsson & Ingela Korsell; illustrert av Henrik Johnsson; oversatt av Jørn Roeim

ISBN: 978-82-05-47564-9

Dette er første bok i en serie hvor diverse myter og mytologier er tatt med inn i dagens samfunn. Det er også et bibliotek som spiller en stor rolle; absolutt noe jeg liker. De to brødrene, Viggo og Alrik, er de som blir satt på prøve på ulike vis – både i hverdagslivet med mobbing og plaging av andre på samme alder, og i en litt mer overnaturlig setting hvor biblioteket og dets voktere spiller en stor rolle. Jeg hadde hørt denne serien var bra, og jeg liker ofte det som har med myter og mytologier å gjøre, likevel var jeg litt skeptisk – det er tross alt en barnebok. Nå er jeg ikke skeptisk lenger, jeg må bare få lånt resten av bøkene i serien så jeg kan lese mer fordi jeg syns de var veldig bra. Spennende, interessante og underholdende. Absolutt en serie å anbefale (jeg bare tar det for gitt at jeg kommer til å like resten av serien også),

Tittel: Las Vegas-mysteriet (Kunstdetektivene)

Forfatter: Bjørn Sortland; illustrert av Trond Bredesen

ISBN: 978-82-93323-1-5

Dette er siste boka i serien om Kunstdetektivene, men det er den første boka jeg leser. Stort sett gikk det helt greit, men jeg tror jeg hadde likt boka bedre om jeg kjente til litt mer av sammenhengen mellom noen av karakterene. Det var (tydeligvis) ikke så mange ekstra karakterer involvert, men gjentakende karakterer fra tidligere bøker. Noe som i og for seg er veldig bra, men som ble litt upraktisk for meg da jeg ikke kjente til dem. En ting jeg stusset på var hvor tillitsfulle karakterene var selv om de visste noe var i gjære; spesielt med tanke på at de hadde vært i situasjoner før som jeg tror hadde likhetstrekk med situasjonene i denne boken. Det gjorde det hele litt søkt for min del, men nå er jo ikke jeg målgruppen for denne boken heller. En bok med driv var det absolutt, og jeg forstår godt hvorfor mange barn liker dem.

Tittel: En ukjent verden* (Alvedronningens barn #1)

Forfatter: Peter Gotthardt; illustrert av Jan Kjær; oversatt av Linn Steier

ISBN: 9788282600606

Første bok i en serie om alver. Kan ikke si for mye om den, for da kan jeg risikere å fortelle hele boken. En fantasybok som er liten og søt, og historien er herlig. Selv på bare 64 sider klarer forfatteren å gi et godt inntrykk av de ulike karakterene med sine egenskaper og karakteristikker. Barna blir beskyttet og passet på, men de er også opptatt av å kunne stå opp for seg selv og kjempe kamper som kommer dems vei. Absolutt en bok jeg vil anbefale, og jeg tror faktisk at jeg kommer til å lese resten av denne serien!

Tittel: Nedtelling* (Kepler62 #2)

Forfatter: Bjørn Sortland og Timo Parvela; illustrert av Pasi Pitkänen

ISBN: 978-82-93323-09-9

Kepler62 er en serie jeg har hørt mye positivt om, så tenkte at også denne boken kunne være passende å anbefale. Dette er bok to i serien, men jeg har heldigvis hørt at bok en og to kan leses i valgfri rekkefølge. Må si jeg er veldig nysgjerrig på hvem som er hovedpersonen i bok en; jeg antar i alle fall at det er det som er noe av forskjellen på de to bøkene? (svaret er ja ifølge GoodReads) I denne boken er det Marie som er hovedpersonen. Hun er smart og lar seg ikke plukke for mye på nesa; hun er klar for et eventyr, så når hun får muligheten tar hun den. En underholdende bok hvor jeg føler serien har et stort potensiale.

Tittel: Håndboka* (Håndbok for superhelter #1)

Forfatter: Elias og Agnes Våhlund, oversatt av Helene Heger Voldner

ISBN: 978-82-489-2140-0

Denne boken hadde jeg ingen planer om å ta med til 4.klassen, men så ble jeg sittende og bla litt i den på jobb. Noe som gjorde at jeg ble såpass fascinert at jeg ville lese den, og jeg tror den kan passe perfekt til 4.klasse (i alle fall håper jeg det). Lisa har flyttet og blir mobbet på skolen. Når hun så finner en bok på bibliotek om hvordan bli superhelt, vet en bare at dette burde bli bra. Dette er første boken i en serie (som jeg ikke aner hvor lang er planlagt å bli), men den legger absolutt et bra grunnlag for å fortsette tegneserien!

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

4.klassebøker [del 1]

Jeg jobber på et bibliotek og da får vi innimellom forespørsler om å bokprate i klasser. Denne gangen fikk jeg spørsmål fra en lærer som har en 4.klasse. Greit nok, bortsett fra at jeg sjelden leser bøker for den aldersgruppen. Så  jeg lest meg opp på mange bøker jeg håper vil passe godt for elevene. Dermed kommer det også en liten oppsummering av hva jeg har lest her – da gjør jeg det enklere for meg selv å prate om bøkene for da har jeg allerede fått sortert noen tanker. Dette er del en av oppsummeringen; hvis ikke ville posten blitt litt i lengste laget for hva jeg liker.

Tittel: Espen Askeladd og Sydenkongen * (Svingens gale verden)

Forfatter: Arne Svingen; illustrert av Henry Bronken

ISBN: 978-82-05-49579-1

Dette er en ny variant av Espen Askeladd som kappåt med trollet. Det var artig å kjenne igjen en fortelling jeg koste meg masse med når jeg var liten. Svingen har definitivt oppdatert historien til å passe med dagens samfunn og det kan gjøre det lettere for barn å følge historien vil jeg tro. Rett fram og greit fortalt; gav ikke meg så mye, men jeg har en følelse av at 4.klassingene kommer til å like den.

Tittel: Gravplyndrere* (Verdens farligste gjeng #2)

Forfatter: Arne Svingen; illustrert av Ida Larmo

ISBN: 978-82-02-47300-6

Jeg har ikke lest første bok i denne serien, men det gikk helt fint å lese bok to likevel. Det var et pluss denne gangen (spesielt siden jeg ikke hadde noen planer om å lese første bok). Det er tre gutter og en jente som kaller seg Verdens Farligste Gjeng som har tilholdssted i en borg i en skog. De er helt harmløse, men de liker å finne på sprell og ha det gøy – noe som er helt naturlig. Passer nok kanskje best for gutter og jenter som vil ha litt røffere action; det snakkes om banning flere ganger, men det er ingen faktiske banneord i fortellingen.

Tittel: Vintertrøbbel

Forfatter: Måns Gahrton og Johan Unenge; oversatt av Tone Aasen

ISBN: 978-82-05-45873-4

Det er utfordringer, det er hotell-liv, det er konkurranse, det er om å gjøre å bli best, det er Ingo og en gris som lyder navnet Puslingen, det er forviklinger og humor. Hotellet Ingo bor på med familien sin ønsker å vinne en snøstjerne – det er en utmerkelse for beste hotell, men alt går ikke akkurat helt som de planlegger. En bok med små illustrasjoner strødd rundt om i boka. En bok som er god underholdning, og som kan passe like godt til høytlesning som til egenlesing for de på passende nivå. Jeg kommer til å anbefale denne boka også til 4.klassen jeg skal besøke.

Tittel: Omar, Filip og Moa gjør alle glade (unntatt mannen i dyrebutikken)*

Forfatter: Kristina Aamand og Elisabeth Kiertzner; illustrert av Charlotte Pardi; oversatt av Jan Chr. Næss

ISBN: 978-82-05-47674-5

Kan like godt innrømme det med en gang; dette var ikke helt en bok for meg. Historien var grei nok; litt trist med en død kanin iblandet litt humor for hvordan få tak i ny kanin så eieren ikke skulle bli for lei seg. Karakterene derimot, de ble litt for pappfigur-aktige for min smak. Et par ord som ble brukt; «pakkisbryllup» og «muslimkanin», strøyk meg mot håra for å si det sånn – så det var også et minus i min bok.  Det jeg likte med boka var at det ikke ellers ble gjort en stor greie ut av at karakterene hadde ulik bakgrunn. Totalt midt på treet for min del, men jeg har en følelse at en gjeng med 4.klassinger godt kan like boka fordi det er action, litt spenning og litt følelser.

Tittel: Sort enke – Mustangen*

Forfatter: Widar Aspeli

ISBN: 978-82-05-48533-4

Av de fem bøkene jeg har lest så langt, er nok dette favoritten. Det er humor, sprø ting og sorg og savn mikset sammen på er herlig måte. Det er spenning og action, men også livsforståelse og herlige øyeblikk. Det er foreldre som ikke og forstår alt, og det er en bestemor og hovedpersonen Nora som både forstår mer og mindre enn mange tror. Det er det onde mot det gode og hvordan folk forstår livet på ulike måter. Tenk å klare å pakke sammen så mye i en så liten bok; den er på bare 89 sider! En bok jeg trygt kan anbefale både til barn og voksne.

(lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Belials inferno

Tittel: Belials inferno

Forfatter: John Olav Oldertrøen

ISBN:978-82-8330-165-6

Belials inferno er en frittstående fortsettelse av Isilds vrede.

I Belials inferno fortsetter historien til Trym og Frida. Noe tid er gått siden første bok og Trym og Frida er ikke bare venner lenger. De stoler på hverandre, men Frida har en følelse av at Trym vet noe Frida ikke vet.

Selv om de begge er halvinger, er ikke Frida klar over dette. Trym derimot mistenker at det er noe som ikke er helt som det skal når Frida plutselig forsvinner og ingen kan finne henne. Spesielt siden tiden ikke er helt som Trym er vant med.

Det er norsk folketro, norrøn mytologi og tid i en salig blanding. Det føles som det er mye mindre «øko-fantasy» over denne boka enn den første (Isilds vrede), men at det heller er selve tiden som er fantasy-elementet.

Historien farer fremover i et til tider ganske forrykende tempo, men det er også roligere stunder med mye funderinger – både over livet og hvordan tiden fungerer. Det er ikke dermed sagt at de rolige studene er dødpunkter, for det er de ikke.

Jeg syns det var underholdene å lese om Frida sitt møte med folk i en annen tid, og hvordan de gjorde så godt de kunne og hvordan verden var ulik dagens verden.

Totalt sett var dette en bok jeg likte godt, og som jeg føler jeg trygt kan anbefale til andre.

(*denne posten kan inneholde reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Misery

Tittel: Misery

Forfatter: Stephen King

ISBN: 0-450-41739-5

He discovered three things almost simultaneously, about ten days after having emerged from the dark cloud. The first was that Annie Wilkes had a great deal of Novril (she had, in fact, a great many drugs of all kinds). The second was that he was hooked on Novril. The third was that Annie Wilkes was dangerously crazy.

Det er noe med skrivingen til Stephen King, den griper tak i meg og slipper meg ikke før jeg er ferdig. Likevel brukte jeg lang tid på denne boka. Det er ikke den største boka, men den er stor nok – omtrent 370 sider. Det var ikke hovedgrunnen til at jeg brukte tid på den.

For det første ville jeg ikke bli ferdig for tidlig; jeg leste den til en lesesirkel og da liker jeg å avslutte boka ikke for lenge før vi skal diskutere den. Jeg vil jo ikke risikere å glemme for mye. For det andre så var boka ganske brutal.

Brutalitet i bøker har jeg vanligvis ikke særlig problemer med, men dette ble både livaktig og troverdig. At det finnes mennesker som både Annie og Paul. Annie er superfansen som «redder» favorittforfatteren Paul fra en bilulykke i snøværet. I stede for å ta ham med til et sykehus, tar hun ham med seg hjem for å hjelpe ham. I utgangspunktet kanskje ikke det værste – hun redder jo livet hans. Problemet er jo at beina til Paul er knust og han burde absolutt vært på et sykehus.

Nesten hele boka foregår i huset til Annie Wilkes hvor Paul stort sett bare er på et rom. Det er også noe av grunnen til at jeg blir imponert over at King klarer å holde interessen min gjennom hele boka. En skulle tro det var begrenset hva som kunne skje på et rom i et hus når den ene personen er så skadet at han knapt kan bevege seg. Riktignok er den andre personen fullstendig sprøyte gal og burde hatt masse hjelp helt fra hun var liten, men ikke alle får det de trenger til enhver tid.

Etterhvert som jeg leste så det ut som den forstyrrede personligheten til Annie noen ganger nesten smittet over på Paul. Jeg merket også en slags morbid fascinasjon med å lure på hvor langt Annie faktisk kom til å ta det. Hun ville jo bare lese mer om favorittkarakteren sin, men siden hun var såpass forstyrret var det ikke så lett å forholde seg til henne.

Jeg fikk ikke vært med på diskusjonen i lesesirkelen jeg er med i; noen ganger kommer livet i veien. De hadde også sett filmen som er basert på boka, og var enige om at boka var bedre.

*Posten inneholder reklamelinker – om du kjøper noe via lenken kan jeg få en liten prosent, men det er ingen ekstra kostnad for deg!

Vårens ungdomsbøker jeg er spent på

Det kommer alltid masse bøker; hele året. Her har jeg sett litt på noen forlagene over hvilke ungdomsbøker de kommer med som jeg er nysgjerrig på. Det er mange flere forlag jeg kunne sett på, men tid er alltid en begrensende faktor. Om du vet om noen ungdomsbøker du tror jeg kunne komme til å like fra andre forlag (eller flere bøker fra forlagene jeg har sett innom), skriv det gjerne i kommentarfeltet så jeg får vite 🙂

Skilpadder hele veien ned av John Green har faktisk allerede kommet ut, og jeg gleder meg til jeg får tak i den og lest den fordi den har fått masse bra omtale. Den handler om Aza som sliter med OCD, og så vidt jeg forstår gjør også John Green det, så jeg er spent på hvordan beskrivelsene av lidelsen er. Utgies på Gyldendal forlag.

Sanne løgner av E. Lockhart skal utgies av Fontini forlag i januar står det på nettsiden deres. Med tanke på at jeg likte Lockharts forrige bok Vi var løgnere, er jeg veldig spent på hva forfatteren gjør med denne boka. Genuine fraud er en thriller og jeg er veldig spent på om hovedpersonen er like upålitelig som i forrige bok…

The hate u give av Angie Thomas er en bok jeg har hørt utrolig mye om, og den virker til å være sterkt elsket. Derfor er jeg veldig spent på hva jeg kommer til å syns om den; er den faktisk så bra som alle sier? Utgies av Gyldendal forlag.

Den handler om Starr Carter; hun bor i det svarte nabolaget, men går på en skole hvor flesteparten av elevene er hvite. Starrs verden forandres når hennes barndomsvenn blir skutt og drept av politiet og alle rundt Starr har meninger om det.

Fandom av Anna Day var en bok jeg ikke hadde hørt om før jeg så den på listen over nye ungdomsbøker fra Aschehoug forlag.

På nettsiden til forlaget står følgende om boka: Violet og vennene hennes er på vei til comic-con for å møte stjernen fra favoritt bok- og filmenserien «Galgedansen». Ved en ulykke blir de slengt inn i den dystopiske verdenen de har elsket så lenge ¿ helt på ekte. Drevet av kjærlighet, skyldfølelse og frykt må gjengen prøve å lappe historien sammen og komme seg hjem igjen. Dette holdt til at jeg ble nysgjerrig og har lyst til å lese boka. Boka forventes på lager 26 februar.

Den som styrer lyset er tredje boka i Luka-trilogien av Ellen Fjestad. Endelig skal den komme; den forventes på Aschehoug forlag 15. mars, og jeg gleder meg masse! Jeg elsket første boka i serien, likte andre boka godt og er dermed utrolig spent på hva jeg vil synes om slutten på fortellingen. Aschehoug forlag.

Nørd er skrevet av Mina Lystad og forventes på Aschehoug forlag 17. april. Forlaget skriver følgende om boka: Marie er klønete, og skulle ønske hun var like pen og kul som Heddy i klassen. Heddy har tusenvis av følgere, og vet hvordan man setter opp håret så det ser dødsfint ut. En dag bestemmer læreren at alle må prøve å skape et internettfenomen. Marie legger ut videoer av hvor klønete hun er, og gjør plutselig stor sukess. Alle ler av henne, men på en annen måte enn før – Marie har blitt populær. Men er det verdt det? Jeg er definitivt spent på denne boka; og lurer samtidig veldig på denne læreren – er det sånn skolen er nå?

 

Kjære søndag

Snø har vært dagens tema i flere dager nå. Endelig kom vinteren; tiden da jeg elsker å fyre i ovnen, sette meg ned med en tekopp og lese. Ikke det at jeg ikke liker det andre dager også, men det føles litt ekstra bra når det er masse snø ute.

Dagens smakebit kommer fra Belials inferno, som er en frittstående fortsettelse av Isilds vrede av John Olav Oldertrøen. Boken dukket opp i postkassen min en god stund før jul, men først ville jeg lese den første boken. Jeg må lissom ha bøker i riktig rekkefølge selv når de er frittstående; det føles mest riktig på den måten.

Trym ventet enda litt til og rakk å telle åtte sekunder før smellet kom. Uværet var langt borte nå. Han begynte å gå raskt i retning av gården.

Desto lenger nedover han kom, desto sikrere ble han på at han måtte ha funnet en annen sti. Den var mye smalere, og trærne vokste tettere. Nå og da snudde han seg, men han var og ble alene. Selv om han var på en ny og ukjent sti, hadde han på følelsen at han likevel beveget seg i riktig retning. Følelsen var god og gav ham nytt mot, et mot som forsvant som dugg for solen da han omsider nådde skogkanten og kunne kikke ned mot gården.

Regnet hadde gitt seg. Trym ble stående og glo. Han så det, men klarte ikke å forstå, siden det var umulig. Lysningen ned mot gården var ikke lenger noen lysning, men derimot en skog med ganske høye furutrær som stod med temmelig lik avstand mellom seg. Han, pappa og mamma hadde plantet trærne den rare høsten i fjor. Bittesmå trær som ikke ville bli høyere enn rundt 20 centimeter. Trær som først ville bli det som ble kalt hogstmodne, om 60 til 70 år. Nå virket det som om de fleste av disse furuene hadde kommet mer enn halvveis dit.

Igjen ble halsen hans knusktøtt. Det var gården deres som lå der nede. Huset, stabburet og fjøset. Det var ikke lenge siden han hadde løpt derfra, over den åpne lysningen og inn i skogen. Magen rumlet, Trym måtte svelge flere ganger for å motstå trangen til å kaste opp. Ett eller annet vanvittig måtte ha skjedd med trærne. Men hva?

(lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)