Coraline

Tittel: Coraline* (org. Coraline)

Forfatter: Neil Gaiman; oversatt av Elin Brodin og Henning Hagerup

ISBN: 82-525-3424-4

Jeg forventer å like boka når jeg vet den er skrevet av Neil Gaiman – heldigvis stemte det denne gangen også. Han har en fantasi som mange kan være sjalu på.

Coraline er navnet på hovedpersonen, hun og foreldrene har nettopp flyttet til et nytt sted. En dag når Coraline kjeder seg bestemmer hun seg for å utforske huset og hagen. Hun finner en lukket og låst dør og spør moren hva som er på andre siden. Moren låser opp døren og viser Coraline at det bare er en vegg fordi det er en leilighet på andre siden. Coraline gjør flere undersøkelser på egenhånd, og det viser seg at ikke alt er som en skulle tro ved første øyekast.

Når Coraline går gjennom den spesielle døren, møter hun på et sted som er det samme stedet, men menneskene er litt ulike. I den andre verden har for eksempel moren til Coraline øyne av sorte knapper.

Det er laget en film av boka, men den har jeg ikke sett. Jeg likte boka veldig godt, men må si jeg syns at knappeøyne ble litt creepy. Hjernen min har en tendens til å lage creepy bilder veldig livaktige, så jeg føler ikke at jeg trenger å se filmen, boka ble forstyrrende nok for meg. Tenke seg til at dette regnes som en barne/ungdomsbok.

Med andre ord var dette nok en bok av Gaiman som jeg likte, så jeg skal absolutt lese mer av det den mannen har skrevet!

(*Reklamelink)
Advertisements

Nå skjer det

Tittel: Nå skjer det* (org. Det händer nu)

Forfatter: Sofia Nordin; oversatt av Lene Stokseth

ISBN: 978-82-8238-172-2

Boken er mottat fra Mangschou forlag, men det har ingen innvirkning på min mening om den.

Jaha, tenker jeg. Konsentrer deg nå, Stella. Leppestift, søt gutt. Du vet at du kan dette her. Det er spesialiteten din. Du vet at de tror det er viktig.

Jeg ser på dem, alle sammen, og klarer ikke la være å lure på om de også sitter og ønsker at de torde skrike rett ut. Om de sitter der og tenker at vi er latterlig små, og at vi må slutte å late som.

Stella er boken hovedperson, og en komplisert, men likevel enkel karakter. En tenåring som er ordentlig forelsket for første gang. Hun er riktignok usikker på hvordan hun skal gå frem, for dette er noe annet enn bare tulling som de stadig vekk gjør – dette er på ordentlig.

Den altoppslukende kjærligheten Stella ikke vet hvordan hun skal takle, er så forståelig og gjenkjennelig. Hun vet ikke hvor hun skal gjøre av seg, eller hvordan hun skal oppføre seg i forhold til den hun er forelsket i. Hvorfor kan ikke ting bare være enkelt?

Stella tar noen valg for å prøve å endre på ting, men det slår tilbake på henne. Hun er i en periode av livet hvor hun prøver å finne ut hvem hun er, og da er det ikke alltid lett å vite hva hun skal gjøre. Det er et famlende forsøk på å være den hun er, men det kan være lettere når de er flere om det.

Oppbygningen av historien gjør at Stella, hennes følelser og utfordringer føles virkelig og troverdig. En herlig kjærlighetshistorie godt blandet med å finne seg selv som tenåring. Det er sårt, ømt, vondt, kjærlig, godt, søtt og herlig.

Epostene Stella utveksler med den gamle damen Agnes, gav boken enda mer dybde som igjen gjorde historien mer troverdig. Om du ikke har forstått det enda; denne boken likte jeg veldig godt. Den var lettlest, men hadde samtidig en historie med en dybde.

(*Reklamelink)

Kjære søndag

Dagens smakebit kommer fra den nyeste boken til Sofia Nordin; Nå skjer det*. Jeg leste, og syns trilogien Ett sekund om gangen (tanker om bok to og bok tre), var veldig bra og ble dermed veldig spent når jeg fikk vite at hun nettopp hadde kommet ut med en ny bok.

Før var jeg ganske flink på skolen. Jeg var ikke noe geni, men jeg hang med. Nå hender det at jeg ikke har noen anelse om hva lærerne snakker om, fordi jeg har sittet og sett på nakken til Sigrid og fantasert om hvordan det ville kjennes å kjærtegne den, hvor varm den ville være mot hånden min. Eller noe annet dumt som har med Sigrid å gjøre. Utrolig dårlig timing nå som vi skal få avsluttende karakterer. De fleste av lærerne vet jo at jeg egentlig er smart, men hva skal de gjøre? De kan jo ikke gi meg karakterer etter hvordan jeg var før. Kanskje de tror jeg har fått en hjerneskade og burde gå i en spesialklasse. Av og til husker jeg knapt hvilket fag vi har når jeg blir spurt om noe.

Det er greit nok at Sigrid antagelig har den fineste nakken i verden, men jeg vet ikke om den er verdt det hvis jeg havner i en spesialklasse på grunn av den. Dessuten kommer jo hun også til å tro at jeg er dum hvis det fortsetter sånn, og det er verre enn all verdens dårlige karakterer.

Har du lest noen bøker av Sofia Nordin?

(*reklamelink)

Bad girls don’t die

Tittel: Bad girls don’t die* (Bad girls don’t die #1)

Forfatter: Katie Alender

ISBN: 978-1-4231-0877-1

Spøkelse? Besatt? En miks av disse to føler jeg blir det mest riktige.

Det er sjeldent jeg leser bøker jeg vil definere som «creepy», selv om jeg liker de godt. (ulempen er at de noen ganger setter fantasien litt for godt i sving så jeg skremmer meg selv…)

Alexis blir betraktet av de fleste som litt merkelig, men hun gjør så godt hun kan for å ikke bry seg noe særlig om det. Det hjelper nok ikke at hun og familien hennes bor i et hus som flere mener kunne vært tatt rett ut av en skrekkfilm.

Kasey, lillesøsteren til Alexis, har alltid vært litt merkelig hun også, men Alexis syns hun er blitt enda merkelige i det siste og begynner å lure på om det er noe galt. Med foreldre som er der, men like ofte er på jobb og ikke føles som de er mentalt tilstede i sine barns liv, er det få Alexis kan betro seg til.

Jeg syns boka var underholdende (kan en si det om creepy bøker?), og forholdsvis rask å lese gjennom. Det var ikke noe helt spesielt og eksepsjonelt med boka, men jeg er jo litt nysgjerrig siden dette var første boka i en trilogi.

(*Reklamelink)

En av oss lyver

Tittel: En av oss lyver (org. One of us is lying)

Forfatter: Karen M. McManus; oversatt av Agnete Øye

ISBN: 978-82-02-55736-2

Når jeg første gang hørte om denne boka fikk jeg litt Breakfast club følelse; med en dash av mord selvfølgelig. Eller, mordet er kanskje ikke så selvfølgelig?

Det er fire personer som forteller historien litt om hverandre; nerden, skjønnheten, outsideren og baseballspilleren. En som derimot ikke får være med å fortelle sin egen historie er mordofferet Simon; sladrehanken selv. Han var virkelig en sladrehank; han hadde så mye informasjon om alle og brukte den til enhver tid til å spre rykter via en app. Så det å si at mange ikke likte ham, er nok en underdrivelse. (så å fare med sladder kan få konsekvenser…)

Firerbanden får mange mot seg, de får noen med seg, og er stadig like usikre på alle rundt dem, inkludert hverandre. Forståelig egentlig; det virker til å være begrenset med mulige syndebukker. De gir alle litt av sitt eget bilde, men det er aldri noen som vet alt. Noe som er tydelig hele veien er at de fleste skjuler noe – det er noe som for meg gir boka en troverdighet. De fleste liker å vise frem et bilde av seg selv som er ganske plettfritt, og det er vanskelig å plutselig skulle bryte ut av sånn en alltid har vært. Personene er sosialisert inn i livene sine på en måte som gjør at de ofte bare holder fasaden fordi det er lettere. Utfordringen er jo når fasaden slår sprekker og det viser seg at ikke alt er like rosenrødt bak.

Boka fascinerte meg, og jeg brukte ikke lang tid på å lese den. Mens jeg leste prøvde jeg stadig å tenke ut teorier på hva som kom til å være løsningen – det var til tider en liten hjernetrim (som jeg absolutt ikke hadde vondt av). Jeg skjønner hvorfor mange har snakket om boka, og det kommer nok jeg også til å gjøre.

Blodets hevnere

Tittel: Blodets hevnere (Nattjegerne #2)

Forfatter: Elisabeth Øvreberg

ISBN: 978-82-8297-026-6

Jeg leste første bok i serien, Blodets galskap, på slutten av 2015, så denne boka har jeg ventet på en god stund for å si det sånn. Jeg var spent på hvor ferden kom til å gå videre. En ting er sikkert, om jeg hadde prøvd å gjette ville jeg hatt feil, hele tiden – med andre ord en fantasirik bok jeg kan anbefale!

Det er blodig, rått, brutalt og kaldt. Det er en råskap, en brutalitet og voldsomhet som brer om seg. Det er kjemp for livet. Det er et glimt av følelser, varme, kjærlighet og liv. Det er et naturlig forhold som viste noe av det mest fantastiske som er. Det var livet og døden og alt som er. Det var å sitte med hjertet i halsen av spenning og bekymring når jeg leste boka.

Den fanget meg inn og nektet å slippe taket før jeg hadde lest den ut. Den var ikke redd for å være det den var. Det var sinne, det var sorg, det var livet.

Med andre ord; jeg likte denne boken veldig, veldig godt. Like godt som jeg likte første boka – noe som er forholdsvis uvanlig. Første bok pleier å være best, for så at bok to taper seg, men det skjedde ikke. Bok to var like bra som bok en! Eneste ulempen jeg kan se med å ha lest denne boka er at neste bok i serien er ikke utgitt enda, og jeg vil lese den nå!

Barn av England

Tittel: Barn av England (org. England made me)

Forfatter: Graham Greene; oversatt av Kari Risvik

ISBN: 82-02-03921-5

Jeg er ganske sikker på at dette er min første Greene. Grunnen til at den ble valgt var fordi jeg trakk blant bøkene på 1001-listen jeg har utfordret meg selv med.

I starten ante jeg ikke hva jeg skulle tenke om den; og nå som jeg har lest den ut, er jeg fremdeles ikke helt sikker. Det var en rolig og stille bok med mye snakk mellom Anthony og Kate. Tvillinger som kjente hverandre ut og inn, men likevel var veldig ulike med forskjellige syn på livet og hvordan håndtere det.

De elsket hverandre høyt, men virket ofte til å ikke forstå hverandre selv om de mange ganger trodde de gjorde det. Jeg følte stadig at det var lite som skjedde, men likevel gikk historien fremover. Hvordan det har seg vet jeg ikke.

Boken er en bok veldig ulik bøkene jeg ofte leser. Den utkom første gang i 1935, og det er godt mulig at noe av grunnen jeg sliter med innsikten i den er at jeg ikke kjenner så godt til den tidsperioden. Det er i alle fall en mulig forklaring.

Totalt sett var det en helt grei bok å lese, men Greene blir nok ikke forfatteren jeg setter øverst på listen for å lese flere bøker av.

Paper and fire

Tittel: Paper and fire (The great library #2)

Forfatter: Rachel Caine

ISBN: 978-0-451-47240-3

Når tag’linen på boka er: Let the world burn, så vet du at det blir action. Heldigvis har karakterene i denne boka, med Jess i spissen, hver sine felt de er gode på – det kommer godt med.

Karakterene er vilt forskjellige, på alle mulige måter. De har sine styrker og svakheter, men de passer likevel godt sammen. De kommer fra mange ulike steder i verden, med sine ulike kulturer og væremåter. Alle får være den de er, uten å dømmes av andre (selv om noen ser litt skjevt på Jess fordi han kommer fra en kriminell familie). Det er fascinerende å se alle ulike konstellasjoner av familie og venner (og fiender) som hele veien er bundet sammen av Jess og de nær ham.

Det blir stadig tydeligere at ikke alt Biblioteket driver med holder til i lyset hvor alle kan se hva de holder på med. Biblioteket har all kunnskapen, og den har de bestemt seg for å ha kontroll over – med alle tenkelige midler. Det sies at målet helliger midlet, men det blir tydeligere jo mer Jess undersøker at ikke alt er like bra hele veien.

Planen min med denne boken var å lese den sakte for å kunne nyte den, men det klarte jeg ikke helt. Jeg for gjennom den fordi jeg ikke klarte å legge den fra meg (eller lese sakte) – Caine skriver på en måte som gjør at jeg blir bekymret for de ulike karakterene til stadighet – og verden de lever i.

For verden under Biblioteket er ikke bare en god verden; det er en verden med litt for mye kontroll etter min mening. Sensur og kontroll over både bøker, kunnskap og folk er en farlig verden fordi den forventer at folk ikke skal tenke for mye selv. Jeg liker en verden hvor folk har lov til å tenke selv, og ytre sine meninger. Jeg er absolutt ikke enig i alt som er, men jeg verdsetter friheten vi har.

Tredje bok i serien, Ash and quill, står klar i bokhylla mi, så gjett en gang hvilken bok som er den neste jeg leser…

Ink and bone

Tittel: Ink and bone* (The great library #1)

Forfatter: Rachel Caine

ISBN: 978-0-451-47239-7

Squeee (*innbiller seg at det lager riktig lyd når det leses*).

Aner ikke hvordan jeg kom over denne boken, men det gjør ikke noe. Jeg kjøpte første og andre bok i serien, innbundet (vanligvis kjøper jeg paperback fordi det er billigere), bare på grunn av omtrent en setning fra omtalen av hovedplotet: biblioteket i Alexandria brant aldri ned. Det var nok til at jeg ville lese serien, og jeg tok det litt for gitt at jeg kom til å like bøkene. Foreløpig har jeg bare lest første, men jeg kan allerede nå si at jeg hadde helt rett; jeg liker dem.

Tredje boka (som skulle være siste boka i trilogien) kom i våres, så når jeg fikk kjøpt den også var planen å lese dem etter hverandre. Det var også noe av grunnen til at jeg ventet så lenge med å lese de to første. Like etter at den tredje boka var kommet ut, fant jeg ut at det hadde endret seg til å skulle bli en fem-bok-serie. Ikke det at jeg har noe imot lengre serien, spesielt ikke med bøker jeg liker, men jeg hadde jo ventet for å kunne lese alle samtidig.

Endring i planene ble dermed å lese alle tre nå; for så å lese alle fem når de to siste også kommer ut. Noe sier meg at de kommer til å være verdt å vente på…

Litt om boka kanskje også? Hovedpersonen Jess er vokst opp i en familie hvor boksmugling er det de gjør. Han hadde en ubehagelig opplevelse når han var ti år som har gitt ham traumer; han så noen spise en bok. (jeg ser at dette kan virke rart, men det gir mening i den verden boka foregår) Boksmugling er forbudt og straffes hardt om det blir oppdaget, men det gjøres fordi det ikke er lov å eie originale bøker. Kun Biblioteket eier bøker; det alle kan lese i er blanke bøker som kan fylles med andre bøker (som Biblioteket bestemmer er lov å lese). Kunnskap er makt, og Biblioteket har all kunnskapen. – Det sier seg kanskje selv hvor dette går?

Skrivestilen i boken gjorde at jeg fløy gjennom boka i løpet av en dag, kanskje spesielt på grunn av temaet… Det er deler av boka som minner meg om andre bøker; Boktyven, Fahrenheit 451 og 1984. Det er boksmugling, bokbrenning og Biblioteket som har mye kontroll. Ting kan fort gå galt for de som tenker for mye selv, for oppfinnere, og for de som stiller for mye spørsmål.

(*Reklamelink)

Children of fire

Tittel: Children of fire* (The Chaos Born #1)

Forfatter: Drew Karpyshyn

ISBN: 978-0-091952-84-6

Nok en gang har jeg startet å lese på en ny serie hvor jeg ikke har de neste bøkene i serien i bokhyllen. Ups. Jeg får vel kjøpe de to andre bøkene etterhvert (tid til å få lest dem er nok vanskeligere å få til med det første).

Det er forholdsvis god størrelse på boken; 488 sider. Ikke så uvanlig med en fantasybok. Det som manglet var derimot et kart, og kanskje en personoversikt. Kartet ønsker jeg meg fordi det ville gjort det enklere å se for seg hvor de ulike personene var. Personoversikten fordi det var mange uvante navn for meg så de festet seg ikke akkurat med en gang for å si det sånn.

Noen av karakterene ble vi bedre kjent med enn andre, men selv de som ikke har så store roller er blitt utviklet til å bli noe mer en endimensjonale karikaturer.

Magien i verdenen var fascinerende, det lille vi fikk vite – jeg skulle (selvfølgelig) ønske at mer var blitt forklart. Kaosmagien og temaet var spennende, og jeg er spent på hvordan fortsettelsen blir. Det er spesielt enkelte karakterer jeg lurer veldig på; Cassandra, Scythe, Keegan, Norr og Vaaler.

(*Reklamelink)