Fandom

Tittel: Fandom*

Forfatter: Anna Day; oversatt av Eli-Ann Tandberg

ISBN: 978-82-03-26340-8

Fandom var en av vårens bøker jeg var spent på og hadde lyst til å lese. Bedre sent enn aldri?

Nå har jeg endelig fått lest den, og min første tanke var at dystopisk portalfantasy har jeg ikke lest før. Jeg tror egentlig ikke det er en ordentlig sjanger, men jeg syns det var beskrivelsen som passer best til denne boka.

Hovedpersonen var usikker på seg selv, men fanatisk opptatt av bok- og tv-serien Galgedansen. Å være oppslukt i noe på den måten er egentlig en herlig greie etter min mening. Utfordringen i dette tilfelle var når Violet, lillebroren og et par av venninnene hennes faktisk ender opp i universet de har forelsket seg i. Grunnen til at det er en utfordring er jo at det ikke er et hyggelig sted til enhver tid. Det er faktisk ganske farlig der, så målet blir å holde seg i livet for å finne en løsning på hvordan de skal komme tilbake til livet de er vant til.

Det var generelt god underholdning selv om noen av karakterene ble litt høye på seg selv og litt irriterende til tider. En ting jeg likte godt var faktisk kjærlighetstrianglet som ikke egentlig var et triangel. Dessuten, søskenforholdet mellom Violet og broren og hva de er villige til å gjøre for hverandre var godt skrevet etter min mening.

Totalt sett en lettlest bok som var god underholdning, men som nok ikke kommer til å feste seg veldig lenge i hjernen min – noe som er helt ok.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)
Reklamer

Norske ødegårder

Tittel: Norske ødegårder*

Forfatter: Øystein Morten & Pål Hermansen (foto)

ISBN: 978-82-419-1135-4

Forfalne, fraflyttende norske gårder – ikke en bok jeg trodde skulle være så interessant å lese, jeg regnet heller med at jeg kom til å se på bildene og så være delvis ferdig med boka. Sånn gikk det ikke.

Jeg koste meg med å lese om gården; om alt som var skjedd der og grunnen til at det ble som det ble. Jeg likte tankene på hvordag folk har levd på de ulike stedene og syntes generelt det var veldig interessant. Bildene var fantastiske så jeg ble ofte sittende en stund å studere dem. Jeg ble også veldig trist ved å lese denne boka med tanke på hvor mange sånne typer gårder det finnes rundt om i Norges land. I boka var det nemlig bare et lite knippe av dem fra hele landet.

Selv har jeg lenge ønsket meg en gård, så det at gårder står tomme og forfaller rundt om i landet gjør meg sorgmodig. Dessverre har jeg hverken så mye penger at jeg kan kjøpe en sånn type gård, ei heller har jeg kunnskapen for å bygge det opp igjen. Tanken på at ingen tar hånd om disse og de står og forfaller faller meg tungt for brystet og jeg kan ikke helt slutte å tenke på det.

I det siste har jeg dermed stadig tatt meg selv i å tenke over det; finnes det slike gårder i nærheten av der jeg bor? Jeg kan ikke si jeg har sett eller lagt merke til det, men ofte blir en jo så vant med ting som de er at en slutter å reagere på det. Bygningene kan være synlige, men likevel glemt.

Boka var en sånn type bok jeg ikke raste gjennom, men som jeg tok meg tid med. Jeg ville ta meg tid til å studere bildene og lese teksten rolig og ettertenksomt. Så jeg rett og slett posjonerte den ut; ikke mer enn et kapittel av gangen. På den måten kunne jeg nyte boka lengst mulig.

Har du noen gang hatt en gårdsdrøm?

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Hun ba om det

 Tittel: Hun ba om det*

Forfatter: Louise O’Neill; oversatt av Line Almhjell

ISBN:978-82-489-2133-2

Jeg blir så sint og forbannet og frustrert og lei meg og syns det er forferdelig og hjerteskjærende. Det var de første av mange følelser jeg tenkte på når jeg satt på sofaen med boka i fanget fordi jeg nettopp hadde lest den ut. Kan innrømme at sinnet ble værende en stund.

I en småby der alle kjenner alle, var Emma O’Donovan annerledes. Hun var spesiell – vakker, populær, selvsikker. Og hun jobbet hardt for å beholde den statusen.

Helt til den kvelden…

At denne boken har voldtekt som tema er nok ingen hemmelighet. Det er brutalt, rått og vondt – og det uten å beskrive selve akten.

Tilnærmet alle karakterene i denne boka er ikke likandes. De er selvopptatte og overfladiske, de er stygge mot hverandre – ofte spesielt i språkbruk, og de har få eller ingen karaktertrekk som gjorde meg mildere stemt mot dem. Dette gjelder både de voksne karakterene og ungdommene. Det er mange av dem som er totalt drittsekker, og hovedpersonen, Emma, er ikke annerledes enn de andre.

Oppførselen til karakterene og hvordan de håndterer (eller ikke håndterer) ting er helt på jordet i mange tilfeller syns jeg.

Omtrent midt i boka er det et skifte hvor mange ting endrer seg. Første delen av boka er «i fjor», mens andre delen av boka er «i år». Det er mye som kan endre seg på et år for å si det sånn… Hvordan samfunnet rundt derimot reagerer ser ut til å holde seg forholdsvis stabilt.

Det er så mye i denne boka som ikke er greit, men det er nok også derfor jeg likte den. Det er et par ting som forfatteren enten kunne latt være å tatt med, eller faktisk tatt opp litt mer – som for eksempel selvmordsforsøk. Det tenker jeg at er noe som burde ha en ordentlig behandling – ikke bare bli nevnt i det som føles som et par bisetninger. Emma sine tanker og hvordan hun håndterer ulike situasjoner – spesielt i andre del av boka – var interessante å lese. Ikke fordi det var hyggelig, men fordi det var troverdig lesning. Det er skremmende mye av det, men også veldig virkelighetsnært føler jeg. Dessverre. Dette er ting som skjer og som må jobbes med for at ikke skal fortsette å skje. Det kommer ikke til å skje over natten, men er en holdningsendring som burde foregå i samfunnet som helhet.

Har du lyst til å lese flere bøker med lignende tema kan jeg foreslå All the rage* av Courtney Summers og Speak* av Laurie Halse Anderson. Begge gode bøker om samme tema – i alle fall etter min mening.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Smakebit – Nå er alt

Jeg har nå endelig begynt å komme inn i vanen med å gå tur på søndagsmorgen – noe som gjør at smakebiten mine kommer litt senere på dagen.

Dagens smakebit kommer fra Nå er alt* av Amy Giles; oversatt av Fartein Døvle Jonassen.

Nok en ungdomsbok med et sterkt tema. En bok mange kanskje burde lese og så snakke om. En bok som fikk frem mange følelser i meg. En bok som burde engasjere.

Lila fikk armen i fatle, og vi kjørte hjem i taushet. Neste dag fikk vi et dyrt viktoriansk dukkehus fra lekebutikken levert på døra. Mamma får alltid blomster, eller smykker, eller spa dagen etter de har kranglet. Lila fikk en dyr leke. Jeg får aldri noe. Jeg vet ikke hvorfor han aldri føler den samme angeren overfor meg, som han driver hardest. Hvorfor han hater meg mer enn alle andre til sammen.

Men den dagen lovet jeg meg selv at jeg skulle gjøre alt for å sørge for at han aldri skadet henne igjen.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

The handmaid’s tale

 Tittel: The handmaid’s tale*

Forfatter: Margaret Atwood

ISBN:978-0-435124-09-0

Jeg vet at dette er andre gangen jeg leser denne boken, men jeg kan rett og slett ikke huske når jeg leste den første gang. Det jeg husker var at jeg ble satt ut av hvordan samfunnet i boken fungerte.

Samfunnsformen i boken liker jeg fremdeles ikke og kommer nok aldri til å gjøre det. At kvinnene er så langt under menn på rangstigen. At hovedpersonen i boken blir brukt som verpefabrikk så lenge hun kan bli gravid er heller ikke noe en kan sette pris på. Hvordan hovedpersonen og det meste av samfunnet hun lever i er blitt så hjernevasket på så kort tid – det virker i alle fall som det ikke har gått så ekstremt mange år. At ting kan bli så styrt. At det ikke ble protestert og gjort opprør mot mer og tidligere. Hvordan kan det gå så ille med et samfunn – det er mange av spørsmålene jeg stiller meg når jeg leser denne boken.

Det er nå også laget tv-serie av boken og jeg skulle gjerne sett den så jeg kunne sammenlignet dem. Hvordan historien blir fortalt. Hvilke endringer som er gjort. Så vidt jeg vet er det HBO som har serien, og den tjenesten har ikke jeg. Om noen har lest boken og sett serien – fortell meg gjerne om ulikheter og hva dere syns om dem (og boken generelt selvfølgelig).

Selv om mye av fortellingen er ganske så følelsesløs ligger det så mange følelser overalt hos alle karakterene. Enkelte steder blir fortellingen nesten litt klinisk i stilen noe som for meg gjør den enda sterkere, enda tydeligere. At karakterene «lar» ting skje fordi de har forstått at det ikke hjelper å kjempe. At de virker likegyldige til så mange ting. Jeg leser en styrke i de bitene nettopp fordi hovedkarakteren klarer å lure frem mye opprørskhet på et indre plan. Likegyldighet på utsiden, men så mye indre liv som blir fascinerende å lese fordi det er så rikt.

For meg blir dette en bok jeg har lyst til å gi til de som ikke mener det er så farlig om samfunnet strammes inn og det stadig kommer nye regler som utfordrer mye av det vi er vant med. Misforstå meg rett; vi trenger regler å leve etter, men det er urimelige regler som binder friheten på en ugrei måte jeg ikke ønsker. Jeg liker å kunne bestemme over meg selv, mitt liv, min økonomi og min kropp. Det er ting jeg tenker er viktig å beholde.

Noe sier meg at denne boken kan være interessant å diskutere; blant annet på grunn av dette sitatet:

There is more than one kind of freedom, said Aunt Lydia. Freedom to and freedom from. In the days of anarchy, it was freedom to. Now you are being given freedom from. Don’t underrate it.

(*denne posten kan inneholde reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

The Near Witch

Tittel: The Near witch

Forfatter: Victoria Schwab

ISBN: 978-1-4231-3787-0

Victoria Schwab er en forfatter som har skrevet mange bøker, og de virker til å være godt likt av mange. Derfor ble jeg både forundret og fornøyd når jeg fant debut-boka hennes i bokhyllen min. Hvordan den var kommet dit vet jeg faktisk ikke, men da fikk jeg endelig lest en av hennes bøker i alle fall. Dessuten var den om hekser, noe jeg har hatt lyst til å lese om lenge.

The Near Witch is only an old story told to frighten children.

If the wind calls at night, you must not listen. The wind is lonely, and always looking for company.

There are no strangers in the town of Near.

Utgangspunktet for boka gjorde meg nysgjerrig, så det er alltid en bra start. Når jeg leste fant jeg ut at jeg syns både fortsettelsen og slutten også var ting jeg likte. Jeg likte at jeg ikke hele tiden kunne forutse hva som kom til å skje. Eller, det var en ting som var tydelig hele veien, men resten var vanskelig å gjette seg fram til.

Fear is a strange thing. It has the power to make people close their eyes, turn away. Nothing good grows out of fear.

Hekser og kraften de har, har fascinert meg siden jeg var liten. Så jeg syns alltid det er interessant å lese historier om hekser; hvordan andre ser dem for seg og forstår dem på ulike vis. Det er tross alt mange ulike typer hekser. Likevel er det noen ting som ofte er det samme; hekser er ofte uglesett og folk er ofte redd for dem.

Redselen for hekser var absolutt til stede i denne boka også (om enn ikke hos alle karakterene). Når fremmede folk kommer til en by hvor det aldri er fremmede og så begynner plutselig barn å forsvinne – det er lett å se sammenhengen. Eller er det egentlig det; må to tilfeldigheter alltid henge sammen eller kan det være andre ting som spiller inn?

Totalt sett var dette en bok jeg likte godt, så jeg kommer forhåpentligvis til å få lest mer av denne forfatteren fordi hun skrev godt og klarte å holde interessen min gjennom hele boka.

Den stumme gutten

 Tittel: Den stumme gutten *

Forfatter: Parinoush Saniee; oversatt fra persisk av Nina Zandjani

ISBN: 978-82-8169-259-6

Denne boka har stått i bokhyllen min i mange år, men jeg har vært litt usikker på om det var en bok for meg. Nå er jeg helt sikkert. Det er definitivt en bok for meg. Forfatterens første bok, Det som ventet meg, har jeg ikke lest, men om denne boka er generelt hvordan hun skriver vil jeg absolutt lese den boka også!

Helt fra starten og gjennom hele boka hadde jeg vondt av Shahab. Han blir kalt idiot, mobbet, ignorert og stadig beskyldt for ting. Han gjør enkelte dumme ting fordi det gjør at han i alle fall får noe oppmerksomhet, men stort sett mobbes han for det. Shahab snakker ikke og det er grunnen til at de tror han er dum, at han ikke kan lære og han blir tatt med til flere leger som heller ikke gjør stort for ham. Noe som ikke gjør det enklere for Shahab er selvfølgelig at broren er smart og stadig får utmerkelser på skolen.

Moren til Shahab gjør så godt hun kan, men når mesteparten av familien motarbeider henne og Shahab gjør det ikke livet enkelt. Mormoren til Shahab og også et lyspunkt som gav boken flere magiske og herlige momenter.

Forståelsen spesielt mellom Shahab og mormoren var bare fantastisk. De fikk et eget bånd ingen kunne bryte, og gav Shahab mye av det han hadde behov for.

Å følge tankene til Shahab på måten vi gjør i boka gjorde den veldig virkningsfull. De fleste som leser denne vil nok kanskje tenke seg om en ekstra gang når de kaller barn (og andre?) for noe de kanskje ikke burde; når de dømmer andre basert på sin virkelighetsoppfatning.

En absolutt perle av en bok jeg har lyst til å dele med mange; en bok mange burde lese – ikke minst på grunn av beskrivelsene av Shahab, hans familie og samfunnet han lever i.

Har du lyst på en liten smakebit fra starten av boka kan du finne det her og her.

(*denne posten kan inneholde reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Belials inferno

Tittel: Belials inferno

Forfatter: John Olav Oldertrøen

ISBN:978-82-8330-165-6

Belials inferno er en frittstående fortsettelse av Isilds vrede.

I Belials inferno fortsetter historien til Trym og Frida. Noe tid er gått siden første bok og Trym og Frida er ikke bare venner lenger. De stoler på hverandre, men Frida har en følelse av at Trym vet noe Frida ikke vet.

Selv om de begge er halvinger, er ikke Frida klar over dette. Trym derimot mistenker at det er noe som ikke er helt som det skal når Frida plutselig forsvinner og ingen kan finne henne. Spesielt siden tiden ikke er helt som Trym er vant med.

Det er norsk folketro, norrøn mytologi og tid i en salig blanding. Det føles som det er mye mindre «øko-fantasy» over denne boka enn den første (Isilds vrede), men at det heller er selve tiden som er fantasy-elementet.

Historien farer fremover i et til tider ganske forrykende tempo, men det er også roligere stunder med mye funderinger – både over livet og hvordan tiden fungerer. Det er ikke dermed sagt at de rolige studene er dødpunkter, for det er de ikke.

Jeg syns det var underholdene å lese om Frida sitt møte med folk i en annen tid, og hvordan de gjorde så godt de kunne og hvordan verden var ulik dagens verden.

Totalt sett var dette en bok jeg likte godt, og som jeg føler jeg trygt kan anbefale til andre.

(*denne posten kan inneholde reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Kjære søndag

Følelsen av en litt sen søndagsmorgen, tanker på en hyggelig bursdagsfeiring for en venninne i går, en ny bok å lese og en tekopp. Omkranset av sol på utsiden som gjør verden lysere. Noen ganger er livet ganske ålreight.

Dagens smakebit kommer fra Den stumme gutten av Parinoush Saniee. Boken er oversatt fra persisk. Et språk jeg ikke har lest mange oversatte bøker fra, så jeg er veldig spent på hva jeg kommer til å syns om denne boken. Satser på at jeg liker den.

– Si meg, Shahab, er dette deg?

– Ja.

– Så bitte liten du var! Hvem er det som holder sånn rundt deg?

Jeg stirret på bildet. Ja, hvem er det? Hvem er det egentlig? Jeg fikk hjertet i halsen, kjente at det ble vanskelig å svelge, jeg kikket meg forvirret omkring og så etter en utvei. Huset var fullt av folk. Halvparten av gjestene var kommet. Hvor hadde mor funnet dem alle sammen? Var det virkelig så viktig å bli voksen? jeg følte ingen store forandringer inni meg. De snakket sammet, lo og kommenterte interiøret. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle oppføre meg som vert. Nå kom flere av vennene mine inn døren, de andre flokket seg rundt dem. Jeg benyttet sjansen til å spurte opp trappen Da jeg lukket døren bak meg og lente meg mot den, var jeg andpusten, selv om jeg ikke var så veldig sliten.

– Hva feiler det deg nå igjen? sa en kjent stemme inni meg.

– Jeg vet ikke… svarte jeg høyt.

Stemmene surret i øret mitt. Heller ikke her fant jeg den roen jeg trengte. Jeg forlot rommet, åpnet døren til takterrassen og gikk rolig ut. Jeg passet på å lukke døren helt igjen. En kald vind slo mot den glovarme pannen min. Jeg trakk pusten dypt. Jeg kikket bort mot den forbudte trappen til taken og kjente et stikk i ryggen. Det var den samme smerten jeg alltid kjente ved synet av denne trappen, uten at jeg helt skjønte hvorfor. Noe foregikk i det forvirrede sinnet mitt. Jeg gikk oppover trappen. Hvor lenge var det siden jeg sist hadde vært her oppe? En dag? Hundre år? Tankene gled inn i hverandre og førte meg i en forrykende fart tilbake i tid. Da jeg satte meg på den lille plattingen midt på taket, var jeg igjen det lille barnet på fire-fem år, skrekkslagen og dum.

(lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Vårens ungdomsbøker jeg er spent på

Det kommer alltid masse bøker; hele året. Her har jeg sett litt på noen forlagene over hvilke ungdomsbøker de kommer med som jeg er nysgjerrig på. Det er mange flere forlag jeg kunne sett på, men tid er alltid en begrensende faktor. Om du vet om noen ungdomsbøker du tror jeg kunne komme til å like fra andre forlag (eller flere bøker fra forlagene jeg har sett innom), skriv det gjerne i kommentarfeltet så jeg får vite 🙂

Skilpadder hele veien ned av John Green har faktisk allerede kommet ut, og jeg gleder meg til jeg får tak i den og lest den fordi den har fått masse bra omtale. Den handler om Aza som sliter med OCD, og så vidt jeg forstår gjør også John Green det, så jeg er spent på hvordan beskrivelsene av lidelsen er. Utgies på Gyldendal forlag.

Sanne løgner av E. Lockhart skal utgies av Fontini forlag i januar står det på nettsiden deres. Med tanke på at jeg likte Lockharts forrige bok Vi var løgnere, er jeg veldig spent på hva forfatteren gjør med denne boka. Genuine fraud er en thriller og jeg er veldig spent på om hovedpersonen er like upålitelig som i forrige bok…

The hate u give av Angie Thomas er en bok jeg har hørt utrolig mye om, og den virker til å være sterkt elsket. Derfor er jeg veldig spent på hva jeg kommer til å syns om den; er den faktisk så bra som alle sier? Utgies av Gyldendal forlag.

Den handler om Starr Carter; hun bor i det svarte nabolaget, men går på en skole hvor flesteparten av elevene er hvite. Starrs verden forandres når hennes barndomsvenn blir skutt og drept av politiet og alle rundt Starr har meninger om det.

Fandom av Anna Day var en bok jeg ikke hadde hørt om før jeg så den på listen over nye ungdomsbøker fra Aschehoug forlag.

På nettsiden til forlaget står følgende om boka: Violet og vennene hennes er på vei til comic-con for å møte stjernen fra favoritt bok- og filmenserien «Galgedansen». Ved en ulykke blir de slengt inn i den dystopiske verdenen de har elsket så lenge ¿ helt på ekte. Drevet av kjærlighet, skyldfølelse og frykt må gjengen prøve å lappe historien sammen og komme seg hjem igjen. Dette holdt til at jeg ble nysgjerrig og har lyst til å lese boka. Boka forventes på lager 26 februar.

Den som styrer lyset er tredje boka i Luka-trilogien av Ellen Fjestad. Endelig skal den komme; den forventes på Aschehoug forlag 15. mars, og jeg gleder meg masse! Jeg elsket første boka i serien, likte andre boka godt og er dermed utrolig spent på hva jeg vil synes om slutten på fortellingen. Aschehoug forlag.

Nørd er skrevet av Mina Lystad og forventes på Aschehoug forlag 17. april. Forlaget skriver følgende om boka: Marie er klønete, og skulle ønske hun var like pen og kul som Heddy i klassen. Heddy har tusenvis av følgere, og vet hvordan man setter opp håret så det ser dødsfint ut. En dag bestemmer læreren at alle må prøve å skape et internettfenomen. Marie legger ut videoer av hvor klønete hun er, og gjør plutselig stor sukess. Alle ler av henne, men på en annen måte enn før – Marie har blitt populær. Men er det verdt det? Jeg er definitivt spent på denne boka; og lurer samtidig veldig på denne læreren – er det sånn skolen er nå?