Fandom

Tittel: Fandom*

Forfatter: Anna Day; oversatt av Eli-Ann Tandberg

ISBN: 978-82-03-26340-8

Fandom var en av vårens bøker jeg var spent på og hadde lyst til å lese. Bedre sent enn aldri?

Nå har jeg endelig fått lest den, og min første tanke var at dystopisk portalfantasy har jeg ikke lest før. Jeg tror egentlig ikke det er en ordentlig sjanger, men jeg syns det var beskrivelsen som passer best til denne boka.

Hovedpersonen var usikker på seg selv, men fanatisk opptatt av bok- og tv-serien Galgedansen. Å være oppslukt i noe på den måten er egentlig en herlig greie etter min mening. Utfordringen i dette tilfelle var når Violet, lillebroren og et par av venninnene hennes faktisk ender opp i universet de har forelsket seg i. Grunnen til at det er en utfordring er jo at det ikke er et hyggelig sted til enhver tid. Det er faktisk ganske farlig der, så målet blir å holde seg i livet for å finne en løsning på hvordan de skal komme tilbake til livet de er vant til.

Det var generelt god underholdning selv om noen av karakterene ble litt høye på seg selv og litt irriterende til tider. En ting jeg likte godt var faktisk kjærlighetstrianglet som ikke egentlig var et triangel. Dessuten, søskenforholdet mellom Violet og broren og hva de er villige til å gjøre for hverandre var godt skrevet etter min mening.

Totalt sett en lettlest bok som var god underholdning, men som nok ikke kommer til å feste seg veldig lenge i hjernen min – noe som er helt ok.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)
Reklamer

Norske ødegårder

Tittel: Norske ødegårder*

Forfatter: Øystein Morten & Pål Hermansen (foto)

ISBN: 978-82-419-1135-4

Forfalne, fraflyttende norske gårder – ikke en bok jeg trodde skulle være så interessant å lese, jeg regnet heller med at jeg kom til å se på bildene og så være delvis ferdig med boka. Sånn gikk det ikke.

Jeg koste meg med å lese om gården; om alt som var skjedd der og grunnen til at det ble som det ble. Jeg likte tankene på hvordag folk har levd på de ulike stedene og syntes generelt det var veldig interessant. Bildene var fantastiske så jeg ble ofte sittende en stund å studere dem. Jeg ble også veldig trist ved å lese denne boka med tanke på hvor mange sånne typer gårder det finnes rundt om i Norges land. I boka var det nemlig bare et lite knippe av dem fra hele landet.

Selv har jeg lenge ønsket meg en gård, så det at gårder står tomme og forfaller rundt om i landet gjør meg sorgmodig. Dessverre har jeg hverken så mye penger at jeg kan kjøpe en sånn type gård, ei heller har jeg kunnskapen for å bygge det opp igjen. Tanken på at ingen tar hånd om disse og de står og forfaller faller meg tungt for brystet og jeg kan ikke helt slutte å tenke på det.

I det siste har jeg dermed stadig tatt meg selv i å tenke over det; finnes det slike gårder i nærheten av der jeg bor? Jeg kan ikke si jeg har sett eller lagt merke til det, men ofte blir en jo så vant med ting som de er at en slutter å reagere på det. Bygningene kan være synlige, men likevel glemt.

Boka var en sånn type bok jeg ikke raste gjennom, men som jeg tok meg tid med. Jeg ville ta meg tid til å studere bildene og lese teksten rolig og ettertenksomt. Så jeg rett og slett posjonerte den ut; ikke mer enn et kapittel av gangen. På den måten kunne jeg nyte boka lengst mulig.

Har du noen gang hatt en gårdsdrøm?

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

The handmaid’s tale

 Tittel: The handmaid’s tale*

Forfatter: Margaret Atwood

ISBN:978-0-435124-09-0

Jeg vet at dette er andre gangen jeg leser denne boken, men jeg kan rett og slett ikke huske når jeg leste den første gang. Det jeg husker var at jeg ble satt ut av hvordan samfunnet i boken fungerte.

Samfunnsformen i boken liker jeg fremdeles ikke og kommer nok aldri til å gjøre det. At kvinnene er så langt under menn på rangstigen. At hovedpersonen i boken blir brukt som verpefabrikk så lenge hun kan bli gravid er heller ikke noe en kan sette pris på. Hvordan hovedpersonen og det meste av samfunnet hun lever i er blitt så hjernevasket på så kort tid – det virker i alle fall som det ikke har gått så ekstremt mange år. At ting kan bli så styrt. At det ikke ble protestert og gjort opprør mot mer og tidligere. Hvordan kan det gå så ille med et samfunn – det er mange av spørsmålene jeg stiller meg når jeg leser denne boken.

Det er nå også laget tv-serie av boken og jeg skulle gjerne sett den så jeg kunne sammenlignet dem. Hvordan historien blir fortalt. Hvilke endringer som er gjort. Så vidt jeg vet er det HBO som har serien, og den tjenesten har ikke jeg. Om noen har lest boken og sett serien – fortell meg gjerne om ulikheter og hva dere syns om dem (og boken generelt selvfølgelig).

Selv om mye av fortellingen er ganske så følelsesløs ligger det så mange følelser overalt hos alle karakterene. Enkelte steder blir fortellingen nesten litt klinisk i stilen noe som for meg gjør den enda sterkere, enda tydeligere. At karakterene «lar» ting skje fordi de har forstått at det ikke hjelper å kjempe. At de virker likegyldige til så mange ting. Jeg leser en styrke i de bitene nettopp fordi hovedkarakteren klarer å lure frem mye opprørskhet på et indre plan. Likegyldighet på utsiden, men så mye indre liv som blir fascinerende å lese fordi det er så rikt.

For meg blir dette en bok jeg har lyst til å gi til de som ikke mener det er så farlig om samfunnet strammes inn og det stadig kommer nye regler som utfordrer mye av det vi er vant med. Misforstå meg rett; vi trenger regler å leve etter, men det er urimelige regler som binder friheten på en ugrei måte jeg ikke ønsker. Jeg liker å kunne bestemme over meg selv, mitt liv, min økonomi og min kropp. Det er ting jeg tenker er viktig å beholde.

Noe sier meg at denne boken kan være interessant å diskutere; blant annet på grunn av dette sitatet:

There is more than one kind of freedom, said Aunt Lydia. Freedom to and freedom from. In the days of anarchy, it was freedom to. Now you are being given freedom from. Don’t underrate it.

(*denne posten kan inneholde reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

The Near Witch

Tittel: The Near witch

Forfatter: Victoria Schwab

ISBN: 978-1-4231-3787-0

Victoria Schwab er en forfatter som har skrevet mange bøker, og de virker til å være godt likt av mange. Derfor ble jeg både forundret og fornøyd når jeg fant debut-boka hennes i bokhyllen min. Hvordan den var kommet dit vet jeg faktisk ikke, men da fikk jeg endelig lest en av hennes bøker i alle fall. Dessuten var den om hekser, noe jeg har hatt lyst til å lese om lenge.

The Near Witch is only an old story told to frighten children.

If the wind calls at night, you must not listen. The wind is lonely, and always looking for company.

There are no strangers in the town of Near.

Utgangspunktet for boka gjorde meg nysgjerrig, så det er alltid en bra start. Når jeg leste fant jeg ut at jeg syns både fortsettelsen og slutten også var ting jeg likte. Jeg likte at jeg ikke hele tiden kunne forutse hva som kom til å skje. Eller, det var en ting som var tydelig hele veien, men resten var vanskelig å gjette seg fram til.

Fear is a strange thing. It has the power to make people close their eyes, turn away. Nothing good grows out of fear.

Hekser og kraften de har, har fascinert meg siden jeg var liten. Så jeg syns alltid det er interessant å lese historier om hekser; hvordan andre ser dem for seg og forstår dem på ulike vis. Det er tross alt mange ulike typer hekser. Likevel er det noen ting som ofte er det samme; hekser er ofte uglesett og folk er ofte redd for dem.

Redselen for hekser var absolutt til stede i denne boka også (om enn ikke hos alle karakterene). Når fremmede folk kommer til en by hvor det aldri er fremmede og så begynner plutselig barn å forsvinne – det er lett å se sammenhengen. Eller er det egentlig det; må to tilfeldigheter alltid henge sammen eller kan det være andre ting som spiller inn?

Totalt sett var dette en bok jeg likte godt, så jeg kommer forhåpentligvis til å få lest mer av denne forfatteren fordi hun skrev godt og klarte å holde interessen min gjennom hele boka.

Belials inferno

Tittel: Belials inferno

Forfatter: John Olav Oldertrøen

ISBN:978-82-8330-165-6

Belials inferno er en frittstående fortsettelse av Isilds vrede.

I Belials inferno fortsetter historien til Trym og Frida. Noe tid er gått siden første bok og Trym og Frida er ikke bare venner lenger. De stoler på hverandre, men Frida har en følelse av at Trym vet noe Frida ikke vet.

Selv om de begge er halvinger, er ikke Frida klar over dette. Trym derimot mistenker at det er noe som ikke er helt som det skal når Frida plutselig forsvinner og ingen kan finne henne. Spesielt siden tiden ikke er helt som Trym er vant med.

Det er norsk folketro, norrøn mytologi og tid i en salig blanding. Det føles som det er mye mindre «øko-fantasy» over denne boka enn den første (Isilds vrede), men at det heller er selve tiden som er fantasy-elementet.

Historien farer fremover i et til tider ganske forrykende tempo, men det er også roligere stunder med mye funderinger – både over livet og hvordan tiden fungerer. Det er ikke dermed sagt at de rolige studene er dødpunkter, for det er de ikke.

Jeg syns det var underholdene å lese om Frida sitt møte med folk i en annen tid, og hvordan de gjorde så godt de kunne og hvordan verden var ulik dagens verden.

Totalt sett var dette en bok jeg likte godt, og som jeg føler jeg trygt kan anbefale til andre.

(*denne posten kan inneholde reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Kjære søndag

Det er vinter, det er kaldt, det er snø og det er sol. Dermed startet jeg dagen min med en liten gåtur – litt glatt siden det var kommet nysnø på toppen av snø og is som var der fra før.

For tiden leser jeg bøker som kan passe for 4.klassinger fordi jeg snart skal ut til en skole og anbefale bøker. Dagens smakebit kommer derfor fra en type bok jeg ikke leser så ofte; en barnebok! Boken jeg er kommet lite stykke på er Sort enke: Mustangen av Widar Aspeli. Foreløpig liker jeg den bedre enn et par av de andre jeg har lest, så sånn sett veldig lovende.

Har du lest noe barnebøker i det siste som du kan anbefale?

Nora krøp sammen i skyggen under stabburet.

En sort Mercedes gled inn på tunet og stanset. Saldo hoppet ut av baksetet og gikk mot hundehuset med et kjøttbein i kjeften. To herrer i dress forsvant opp steintrappa og inn i hovedhuset. Nora ble sittende og se på den svarte bilen. Igjen var det som om noe ropte langt bak i hodet. Som om hun hadde glemt noe viktig. Og da, som i et lynglimt, husket hun ikke bare motorduren, men også den hissige tutingen mens hun strakte seg etter edderkoppboka inne i verkstedet. Og at den sorte Mercedesen hadde stått i innkjørselen til tunet på Plassen da hun løp mot Besten som lå på gresset foran stalldøra.

Tankene trakk seg inn i mørket før hun fikk ordentlig tak i dem. Nora blunket for å se klart. Hun tørket vekk ei tåre og stirret på Mercedesen da hun hørte latter og ord gjennom det åpne vinduet i stabburet.

– Fatter’n skal kjøpe søppeldynga for en billig penge. Gubben er dau og Røya synger på siste verset. Det er fritt fram. Drit i vraket bak låven. Edelstenen står i stallen.

(lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Misery

Tittel: Misery

Forfatter: Stephen King

ISBN: 0-450-41739-5

He discovered three things almost simultaneously, about ten days after having emerged from the dark cloud. The first was that Annie Wilkes had a great deal of Novril (she had, in fact, a great many drugs of all kinds). The second was that he was hooked on Novril. The third was that Annie Wilkes was dangerously crazy.

Det er noe med skrivingen til Stephen King, den griper tak i meg og slipper meg ikke før jeg er ferdig. Likevel brukte jeg lang tid på denne boka. Det er ikke den største boka, men den er stor nok – omtrent 370 sider. Det var ikke hovedgrunnen til at jeg brukte tid på den.

For det første ville jeg ikke bli ferdig for tidlig; jeg leste den til en lesesirkel og da liker jeg å avslutte boka ikke for lenge før vi skal diskutere den. Jeg vil jo ikke risikere å glemme for mye. For det andre så var boka ganske brutal.

Brutalitet i bøker har jeg vanligvis ikke særlig problemer med, men dette ble både livaktig og troverdig. At det finnes mennesker som både Annie og Paul. Annie er superfansen som «redder» favorittforfatteren Paul fra en bilulykke i snøværet. I stede for å ta ham med til et sykehus, tar hun ham med seg hjem for å hjelpe ham. I utgangspunktet kanskje ikke det værste – hun redder jo livet hans. Problemet er jo at beina til Paul er knust og han burde absolutt vært på et sykehus.

Nesten hele boka foregår i huset til Annie Wilkes hvor Paul stort sett bare er på et rom. Det er også noe av grunnen til at jeg blir imponert over at King klarer å holde interessen min gjennom hele boka. En skulle tro det var begrenset hva som kunne skje på et rom i et hus når den ene personen er så skadet at han knapt kan bevege seg. Riktignok er den andre personen fullstendig sprøyte gal og burde hatt masse hjelp helt fra hun var liten, men ikke alle får det de trenger til enhver tid.

Etterhvert som jeg leste så det ut som den forstyrrede personligheten til Annie noen ganger nesten smittet over på Paul. Jeg merket også en slags morbid fascinasjon med å lure på hvor langt Annie faktisk kom til å ta det. Hun ville jo bare lese mer om favorittkarakteren sin, men siden hun var såpass forstyrret var det ikke så lett å forholde seg til henne.

Jeg fikk ikke vært med på diskusjonen i lesesirkelen jeg er med i; noen ganger kommer livet i veien. De hadde også sett filmen som er basert på boka, og var enige om at boka var bedre.

*Posten inneholder reklamelinker – om du kjøper noe via lenken kan jeg få en liten prosent, men det er ingen ekstra kostnad for deg!

Vårens ungdomsbøker jeg er spent på

Det kommer alltid masse bøker; hele året. Her har jeg sett litt på noen forlagene over hvilke ungdomsbøker de kommer med som jeg er nysgjerrig på. Det er mange flere forlag jeg kunne sett på, men tid er alltid en begrensende faktor. Om du vet om noen ungdomsbøker du tror jeg kunne komme til å like fra andre forlag (eller flere bøker fra forlagene jeg har sett innom), skriv det gjerne i kommentarfeltet så jeg får vite 🙂

Skilpadder hele veien ned av John Green har faktisk allerede kommet ut, og jeg gleder meg til jeg får tak i den og lest den fordi den har fått masse bra omtale. Den handler om Aza som sliter med OCD, og så vidt jeg forstår gjør også John Green det, så jeg er spent på hvordan beskrivelsene av lidelsen er. Utgies på Gyldendal forlag.

Sanne løgner av E. Lockhart skal utgies av Fontini forlag i januar står det på nettsiden deres. Med tanke på at jeg likte Lockharts forrige bok Vi var løgnere, er jeg veldig spent på hva forfatteren gjør med denne boka. Genuine fraud er en thriller og jeg er veldig spent på om hovedpersonen er like upålitelig som i forrige bok…

The hate u give av Angie Thomas er en bok jeg har hørt utrolig mye om, og den virker til å være sterkt elsket. Derfor er jeg veldig spent på hva jeg kommer til å syns om den; er den faktisk så bra som alle sier? Utgies av Gyldendal forlag.

Den handler om Starr Carter; hun bor i det svarte nabolaget, men går på en skole hvor flesteparten av elevene er hvite. Starrs verden forandres når hennes barndomsvenn blir skutt og drept av politiet og alle rundt Starr har meninger om det.

Fandom av Anna Day var en bok jeg ikke hadde hørt om før jeg så den på listen over nye ungdomsbøker fra Aschehoug forlag.

På nettsiden til forlaget står følgende om boka: Violet og vennene hennes er på vei til comic-con for å møte stjernen fra favoritt bok- og filmenserien «Galgedansen». Ved en ulykke blir de slengt inn i den dystopiske verdenen de har elsket så lenge ¿ helt på ekte. Drevet av kjærlighet, skyldfølelse og frykt må gjengen prøve å lappe historien sammen og komme seg hjem igjen. Dette holdt til at jeg ble nysgjerrig og har lyst til å lese boka. Boka forventes på lager 26 februar.

Den som styrer lyset er tredje boka i Luka-trilogien av Ellen Fjestad. Endelig skal den komme; den forventes på Aschehoug forlag 15. mars, og jeg gleder meg masse! Jeg elsket første boka i serien, likte andre boka godt og er dermed utrolig spent på hva jeg vil synes om slutten på fortellingen. Aschehoug forlag.

Nørd er skrevet av Mina Lystad og forventes på Aschehoug forlag 17. april. Forlaget skriver følgende om boka: Marie er klønete, og skulle ønske hun var like pen og kul som Heddy i klassen. Heddy har tusenvis av følgere, og vet hvordan man setter opp håret så det ser dødsfint ut. En dag bestemmer læreren at alle må prøve å skape et internettfenomen. Marie legger ut videoer av hvor klønete hun er, og gjør plutselig stor sukess. Alle ler av henne, men på en annen måte enn før – Marie har blitt populær. Men er det verdt det? Jeg er definitivt spent på denne boka; og lurer samtidig veldig på denne læreren – er det sånn skolen er nå?

 

Endgame

Tittel: Endgame* (Night school #5)

Forfatter: C. J. Daugherty

ISBN: 978-0-349-00172-2

Endelig har jeg fått lest ut denne serien (sagt på en etterlengtende og positiv måte – jeg er ikke alltid like flink til å lese ut serier selv om jeg syns de er veldig bra). Med tanke på at det er over et år siden jeg leste forrige bok i serien (Resistance), kan jeg med glede melde at jeg fortsatt likte serien godt.

Som vanlig var jeg forvirret i starten av boka når jeg leste fordi jeg ikke husket slutten av forrige bok. Heldigvis hadde mange av karakterene tydeligvis festet seg i minnet og kom tittende frem igjen bare jeg leste (Allie, Sylvain, Rachel, Zoe, Katie, Carter og mange fler). Det var litt som å møte igjen noen jeg ikke hadde sett på lenge, men som fremdeles hadde utrolige action-fylte liv.

Nathaniel er fremdeles den store skurken, og Gabe er fremdeles gal. Jeg skulle ønske at vi hadde blitt noe bedre kjent med Nathaniel, men skjønner at det ville blitt rart. Grunnen til det ønsket er jo fordi jeg ville forstå hvorfor han handlet som han gjorde.

Det er nok en gang de voksne som prøver å fikse alt uten å ta med ungdommene på råd. Det ville bli for farlig, men de glemmer stadig å tenke på at det også går ut over ungdommene og at det faktisk kan være at de også har noen gode ideer. Tross alt driver jo skolen og lærer de opp til å kunne ta vare på seg selv på flest mulige måter, også i kamp. Heldigvis blir det bedre i løpet av boka; de voksne innser at de ikke alltid har rett, men at også ungdommene har gode ideer noen ganger (men ikke alltid…).

Totalt sett likte jeg denne boka utrolig godt, og jeg føler at den hadde en god avslutning som satte en bra punktum for serien.

(*Reklamelink)

Nå skjer det

Tittel: Nå skjer det* (org. Det händer nu)

Forfatter: Sofia Nordin; oversatt av Lene Stokseth

ISBN: 978-82-8238-172-2

Boken er mottat fra Mangschou forlag, men det har ingen innvirkning på min mening om den.

Jaha, tenker jeg. Konsentrer deg nå, Stella. Leppestift, søt gutt. Du vet at du kan dette her. Det er spesialiteten din. Du vet at de tror det er viktig.

Jeg ser på dem, alle sammen, og klarer ikke la være å lure på om de også sitter og ønsker at de torde skrike rett ut. Om de sitter der og tenker at vi er latterlig små, og at vi må slutte å late som.

Stella er boken hovedperson, og en komplisert, men likevel enkel karakter. En tenåring som er ordentlig forelsket for første gang. Hun er riktignok usikker på hvordan hun skal gå frem, for dette er noe annet enn bare tulling som de stadig vekk gjør – dette er på ordentlig.

Den altoppslukende kjærligheten Stella ikke vet hvordan hun skal takle, er så forståelig og gjenkjennelig. Hun vet ikke hvor hun skal gjøre av seg, eller hvordan hun skal oppføre seg i forhold til den hun er forelsket i. Hvorfor kan ikke ting bare være enkelt?

Stella tar noen valg for å prøve å endre på ting, men det slår tilbake på henne. Hun er i en periode av livet hvor hun prøver å finne ut hvem hun er, og da er det ikke alltid lett å vite hva hun skal gjøre. Det er et famlende forsøk på å være den hun er, men det kan være lettere når de er flere om det.

Oppbygningen av historien gjør at Stella, hennes følelser og utfordringer føles virkelig og troverdig. En herlig kjærlighetshistorie godt blandet med å finne seg selv som tenåring. Det er sårt, ømt, vondt, kjærlig, godt, søtt og herlig.

Epostene Stella utveksler med den gamle damen Agnes, gav boken enda mer dybde som igjen gjorde historien mer troverdig. Om du ikke har forstått det enda; denne boken likte jeg veldig godt. Den var lettlest, men hadde samtidig en historie med en dybde.

(*Reklamelink)