Skilpadder hele veien ned

Tittel: Skilpadder hele veien ned* (org. Turtles all the way down)

Forfatter: John Green; oversatt av Stian Omland

ISBN: 978-82-05-51038-8

Endelig har jeg også fått lest den, den nye boka til John Green.

Fra før har jeg lest Looking for Alaska og The fault in our stars.

Jeg vet at bøkene til Green er det mange som elsker og de skryter dem opp i skyene, men de to første overbeviste meg ikke helt. Likevel var jeg nysgjerrig og ville gi han en sjanse, spesielt siden denne tar opp mental helse og OCD.

Må si at så langt er dette den boka jeg har likt best av Green. Jeg er fremdeles ikke helfrelst, men denne var en god historie som ikke nødvendigvis fikk en lykkelig, magisk slutt som en del bøker (også i denne kategorien) ofte får.

Jeg vet ikke helt hva det sier om meg, men jeg kunne nesten kjenne meg igjen av noen av tankespiralene til Aza. Vel, vi har vel alle noe i oss tenker jeg. Fascinerende var det uansett.

Nå vet ikke jeg hvor korrekt fremstillingen av OCD var i denne boka, men så vidt jeg har forstått har Green selv det, så sånn sett burde det jo være ganske riktig. Uansett så vil jeg tro at det også er en ting som har små ulikheter mellom personer. At bøker tar opp denne typen temaer og viser at det bare er en del av helheten til en person syns jeg er viktig og inspirerende. Du er ikke sykdommen din; den er en del av deg – noe jeg syns denne boka fikk frem på en god måte.

Så ja, jeg likte denne boka og kan trygt anbefale den til andre.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)
Reklamer

Smakebit – Skilpadder…

Jeg blir alltid litt trøtt når skjærer vekker meg i fem-tiden på morgenen og nekter og la meg få sove videre. Det gjør at hele morgenen min blir rar fordi jeg hadde hatt behov for litt mer søvn (spesielt på en søndag…).

Dagens smakebit kommer fra en av bøkene jeg var spent på i våres; Skilpadder hele veien ned av John Green (oversatt av Stian Omland). Dette er den tredje av Green’s bøker jeg leser, men foreløpig den jeg har likt best.

Etterhvert nå har jeg lest en god del bøker og husker ikke alle, men jeg tror dette er den eneste hvor tvangstankene nesten er en egen bikarakter.

Jeg får noen tanker som dr. Karen Singh kaller «inntrengende», men første gang hun sa det hørte jeg «invaderende», noe jeg liker bedre, fordi de tankene, akkurat som invaderende ugressarter, ser ut til å komme inn i biosfæren min fra et sted langt borte, og så spre seg helt ukontrollert.

Alle har dem, visstnok – du kikker utfor kanten på en bro eller noe og helt plutselig faller det deg inn at du kan jo bare hoppe. Og hvis du er folk flest, tenker du da at: Ja, det var en rar tanke, og så går du bare videre med livet ditt. Men for noen mennesker kan den invaderende tanken på en måte ta over, kan stenge ute alle de andre tankene til den er den eneste du klarer å tenke, tanken du konstant enten tenker eller prøver å la være å tenke.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Nå er alt

 Tittel: Nå er alt* (org. Now is everything*)

Forfatter: Amy Giles; oversatt av Fartein Døvle Jonassen

ISBN:978-82-05-49671-2

Selv om i historien i akkurat denne boka er oppdiktet, skjer slike hendelser i hele verden stadig vekk. De skjer i et hjem i nærheten av der du bor, du bare ser det ikke fordi de er så gode til å skjule det.

Fasaden til familien McCauley er perfekt, men bak kulissene skjuler de en mørk hemmelighet. Hadley vet hvordan man overlever i familien sin, men det viktigste er alltid å sørge for at faren holder seg unna lillesøsteren, Lila.

Da hun i all hemmelighet begynner å date Charlie Simmons, endrer alt seg. Etter hvert som forholdet deres blir mer alvorlig, blir forholdene hjemme verre – anspentheten, usikkerheten og volden eskalerer. Før alt skal kulminere i en eksplosiv ulykke som vil forandre livene deres for alltid.

Da Hadley ankommer sykehuset etter ulykken og prøver å ta sitt eget liv, vil alle – vennene, legene, etterforskerne – vite hvorfor. Bare Hadley vet hva som skjedde, og hun har ingen planer om å fortelle.

Historien blir fortalt i i to tidsperspektiver; da og nå. Da-kapitlene er definitivt de mest brutale, de mest voldelige, de en ikke har lyst til å tro på fordi det er forferdelig. Nå-kapitlene er mer angstfyllte, men forferdelige på sin måte.

Heldigvis for Hadley har hun et par gode venner. Selv om hun ikke forteller dem om hjemlivet sitt, har de anelser og er der for henne så godt de kan. Det er også Charlie – han som etterhvert blir kjæresten til Hadley (selv om hun ikke har lov til å date). Alle disse tre karakterene har ting ved seg som gjør at de passer godt inn i historien. Det er noen sammenfallende temaer mellom karakterene som kommer til syne litt etter litt på en god måte.

Vær smartest. Vær best. Og vær usynlig når det trengs.

Det er rystende og ekkel lesning å få vite hvor langt det går i enkelte tilfeller. At ingen tar tak og gjør noe. Hvor mye penger kan hjelpe til med å skjule ting. At selv de som kanskje kunne gjort noe faktisk ikke gjør det. En annen ting er hvor mye som faktisk kan leses mellom linjene i fortellingen. Det er mye som ikke sies direkte, men fordi det hintes til det blir det nesten enda værre.

Dette er en bok jeg håper mange leser og snakker om. At ungdommer og voksne tar opp temaet; ufarliggjør det vet å snakke det i hjelp. Ved å informere hverandre om hva en skal gjøre i slike situasjoner; hvem en kan snakke med, spørre om hjelp fra, si ifra til om en mistenker noe. Det er et tema som ofte er tabu og som skjules – kanskje spesielt av de som utsettes for det. Vi må alle bli bedre til å spørre hva som virkelig skjer, vi må rett og slett bry oss om hverandre!

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Hun ba om det

 Tittel: Hun ba om det*

Forfatter: Louise O’Neill; oversatt av Line Almhjell

ISBN:978-82-489-2133-2

Jeg blir så sint og forbannet og frustrert og lei meg og syns det er forferdelig og hjerteskjærende. Det var de første av mange følelser jeg tenkte på når jeg satt på sofaen med boka i fanget fordi jeg nettopp hadde lest den ut. Kan innrømme at sinnet ble værende en stund.

I en småby der alle kjenner alle, var Emma O’Donovan annerledes. Hun var spesiell – vakker, populær, selvsikker. Og hun jobbet hardt for å beholde den statusen.

Helt til den kvelden…

At denne boken har voldtekt som tema er nok ingen hemmelighet. Det er brutalt, rått og vondt – og det uten å beskrive selve akten.

Tilnærmet alle karakterene i denne boka er ikke likandes. De er selvopptatte og overfladiske, de er stygge mot hverandre – ofte spesielt i språkbruk, og de har få eller ingen karaktertrekk som gjorde meg mildere stemt mot dem. Dette gjelder både de voksne karakterene og ungdommene. Det er mange av dem som er totalt drittsekker, og hovedpersonen, Emma, er ikke annerledes enn de andre.

Oppførselen til karakterene og hvordan de håndterer (eller ikke håndterer) ting er helt på jordet i mange tilfeller syns jeg.

Omtrent midt i boka er det et skifte hvor mange ting endrer seg. Første delen av boka er «i fjor», mens andre delen av boka er «i år». Det er mye som kan endre seg på et år for å si det sånn… Hvordan samfunnet rundt derimot reagerer ser ut til å holde seg forholdsvis stabilt.

Det er så mye i denne boka som ikke er greit, men det er nok også derfor jeg likte den. Det er et par ting som forfatteren enten kunne latt være å tatt med, eller faktisk tatt opp litt mer – som for eksempel selvmordsforsøk. Det tenker jeg at er noe som burde ha en ordentlig behandling – ikke bare bli nevnt i det som føles som et par bisetninger. Emma sine tanker og hvordan hun håndterer ulike situasjoner – spesielt i andre del av boka – var interessante å lese. Ikke fordi det var hyggelig, men fordi det var troverdig lesning. Det er skremmende mye av det, men også veldig virkelighetsnært føler jeg. Dessverre. Dette er ting som skjer og som må jobbes med for at ikke skal fortsette å skje. Det kommer ikke til å skje over natten, men er en holdningsendring som burde foregå i samfunnet som helhet.

Har du lyst til å lese flere bøker med lignende tema kan jeg foreslå All the rage* av Courtney Summers og Speak* av Laurie Halse Anderson. Begge gode bøker om samme tema – i alle fall etter min mening.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Smakebit – Nå er alt

Jeg har nå endelig begynt å komme inn i vanen med å gå tur på søndagsmorgen – noe som gjør at smakebiten mine kommer litt senere på dagen.

Dagens smakebit kommer fra Nå er alt* av Amy Giles; oversatt av Fartein Døvle Jonassen.

Nok en ungdomsbok med et sterkt tema. En bok mange kanskje burde lese og så snakke om. En bok som fikk frem mange følelser i meg. En bok som burde engasjere.

Lila fikk armen i fatle, og vi kjørte hjem i taushet. Neste dag fikk vi et dyrt viktoriansk dukkehus fra lekebutikken levert på døra. Mamma får alltid blomster, eller smykker, eller spa dagen etter de har kranglet. Lila fikk en dyr leke. Jeg får aldri noe. Jeg vet ikke hvorfor han aldri føler den samme angeren overfor meg, som han driver hardest. Hvorfor han hater meg mer enn alle andre til sammen.

Men den dagen lovet jeg meg selv at jeg skulle gjøre alt for å sørge for at han aldri skadet henne igjen.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Den siste revejakta

 Tittel: Den siste revejakta*

Forfatter: Ingvar Ambjørnsen

ISBN:978-82-02-41916-5

Dette er ikke den første boken jeg har lest av Ambjørnsen, men tror det er den jeg liker minst. Jeg elsket serien om Pelle og Proffen når jeg var yngre, men dette var ikke helt min stil.

Hadde jeg for store forhåpninger? Det står tross alt bak på boken jeg leste av det var gjennombruddsromanen til Ambjørnsen, og at det også var blitt en kultklassiker på tvers av generasjoner. Er jeg på feil generasjons-tvers? Det er mye dop, alkohol og generelt drittliv i boken. Det kan jeg gå med på i bøker, ingen problem, men i denne boken syns jeg det rett og slett ble litt kjedelig.

Grunnen til at jeg leste denne boken var fordi jeg er med i en lesesirkel hvor dette er boken vi bestemte at vi skulle lese til neste gang for å diskutere. Det fleste gangene har jeg fått et noe endret syn på bøkene vi har lest (det er noen hederlige unntak vi alle ønsket at vi hadde unngått og lest), så jeg er spent på hva som kommer til å komme ut av diskusjonene om denne boken. Kommer jeg til å være vennligere innstilt etterpå?

Noe av grunnen til at jeg ikke likte den så godt var fordi jeg ofte var forvirret. Det i seg selv er ikke noe nytt, men i dette tilfellet var jeg stadig forvirret fordi hovedpersonen er et sted, men tenker seg ofte tilbake til andre hendelser i livet og det gies ingen indikasjon på når tiden i fortelligen skifter. På en måte var litt som en tidvis tankestrøm som jeg ikke helt klarte å følge med på. Jeg fikk aldri helt tak på hovedpersonen, han levde litt for mye i en boble jeg ikke er familiær med noe som gjorde forståelsen min vanskelig.

Totalt sett var ikke dette boken for meg, men jeg er likevel spent på diskusjonen.

(*denne posten kan inneholde reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Vårens ungdomsbøker jeg er spent på

Det kommer alltid masse bøker; hele året. Her har jeg sett litt på noen forlagene over hvilke ungdomsbøker de kommer med som jeg er nysgjerrig på. Det er mange flere forlag jeg kunne sett på, men tid er alltid en begrensende faktor. Om du vet om noen ungdomsbøker du tror jeg kunne komme til å like fra andre forlag (eller flere bøker fra forlagene jeg har sett innom), skriv det gjerne i kommentarfeltet så jeg får vite 🙂

Skilpadder hele veien ned av John Green har faktisk allerede kommet ut, og jeg gleder meg til jeg får tak i den og lest den fordi den har fått masse bra omtale. Den handler om Aza som sliter med OCD, og så vidt jeg forstår gjør også John Green det, så jeg er spent på hvordan beskrivelsene av lidelsen er. Utgies på Gyldendal forlag.

Sanne løgner av E. Lockhart skal utgies av Fontini forlag i januar står det på nettsiden deres. Med tanke på at jeg likte Lockharts forrige bok Vi var løgnere, er jeg veldig spent på hva forfatteren gjør med denne boka. Genuine fraud er en thriller og jeg er veldig spent på om hovedpersonen er like upålitelig som i forrige bok…

The hate u give av Angie Thomas er en bok jeg har hørt utrolig mye om, og den virker til å være sterkt elsket. Derfor er jeg veldig spent på hva jeg kommer til å syns om den; er den faktisk så bra som alle sier? Utgies av Gyldendal forlag.

Den handler om Starr Carter; hun bor i det svarte nabolaget, men går på en skole hvor flesteparten av elevene er hvite. Starrs verden forandres når hennes barndomsvenn blir skutt og drept av politiet og alle rundt Starr har meninger om det.

Fandom av Anna Day var en bok jeg ikke hadde hørt om før jeg så den på listen over nye ungdomsbøker fra Aschehoug forlag.

På nettsiden til forlaget står følgende om boka: Violet og vennene hennes er på vei til comic-con for å møte stjernen fra favoritt bok- og filmenserien «Galgedansen». Ved en ulykke blir de slengt inn i den dystopiske verdenen de har elsket så lenge ¿ helt på ekte. Drevet av kjærlighet, skyldfølelse og frykt må gjengen prøve å lappe historien sammen og komme seg hjem igjen. Dette holdt til at jeg ble nysgjerrig og har lyst til å lese boka. Boka forventes på lager 26 februar.

Den som styrer lyset er tredje boka i Luka-trilogien av Ellen Fjestad. Endelig skal den komme; den forventes på Aschehoug forlag 15. mars, og jeg gleder meg masse! Jeg elsket første boka i serien, likte andre boka godt og er dermed utrolig spent på hva jeg vil synes om slutten på fortellingen. Aschehoug forlag.

Nørd er skrevet av Mina Lystad og forventes på Aschehoug forlag 17. april. Forlaget skriver følgende om boka: Marie er klønete, og skulle ønske hun var like pen og kul som Heddy i klassen. Heddy har tusenvis av følgere, og vet hvordan man setter opp håret så det ser dødsfint ut. En dag bestemmer læreren at alle må prøve å skape et internettfenomen. Marie legger ut videoer av hvor klønete hun er, og gjør plutselig stor sukess. Alle ler av henne, men på en annen måte enn før – Marie har blitt populær. Men er det verdt det? Jeg er definitivt spent på denne boka; og lurer samtidig veldig på denne læreren – er det sånn skolen er nå?

 

Nå skjer det

Tittel: Nå skjer det* (org. Det händer nu)

Forfatter: Sofia Nordin; oversatt av Lene Stokseth

ISBN: 978-82-8238-172-2

Boken er mottat fra Mangschou forlag, men det har ingen innvirkning på min mening om den.

Jaha, tenker jeg. Konsentrer deg nå, Stella. Leppestift, søt gutt. Du vet at du kan dette her. Det er spesialiteten din. Du vet at de tror det er viktig.

Jeg ser på dem, alle sammen, og klarer ikke la være å lure på om de også sitter og ønsker at de torde skrike rett ut. Om de sitter der og tenker at vi er latterlig små, og at vi må slutte å late som.

Stella er boken hovedperson, og en komplisert, men likevel enkel karakter. En tenåring som er ordentlig forelsket for første gang. Hun er riktignok usikker på hvordan hun skal gå frem, for dette er noe annet enn bare tulling som de stadig vekk gjør – dette er på ordentlig.

Den altoppslukende kjærligheten Stella ikke vet hvordan hun skal takle, er så forståelig og gjenkjennelig. Hun vet ikke hvor hun skal gjøre av seg, eller hvordan hun skal oppføre seg i forhold til den hun er forelsket i. Hvorfor kan ikke ting bare være enkelt?

Stella tar noen valg for å prøve å endre på ting, men det slår tilbake på henne. Hun er i en periode av livet hvor hun prøver å finne ut hvem hun er, og da er det ikke alltid lett å vite hva hun skal gjøre. Det er et famlende forsøk på å være den hun er, men det kan være lettere når de er flere om det.

Oppbygningen av historien gjør at Stella, hennes følelser og utfordringer føles virkelig og troverdig. En herlig kjærlighetshistorie godt blandet med å finne seg selv som tenåring. Det er sårt, ømt, vondt, kjærlig, godt, søtt og herlig.

Epostene Stella utveksler med den gamle damen Agnes, gav boken enda mer dybde som igjen gjorde historien mer troverdig. Om du ikke har forstått det enda; denne boken likte jeg veldig godt. Den var lettlest, men hadde samtidig en historie med en dybde.

(*Reklamelink)

Kjære søndag

Dagens smakebit kommer fra den nyeste boken til Sofia Nordin; Nå skjer det*. Jeg leste, og syns trilogien Ett sekund om gangen (tanker om bok to og bok tre), var veldig bra og ble dermed veldig spent når jeg fikk vite at hun nettopp hadde kommet ut med en ny bok.

Før var jeg ganske flink på skolen. Jeg var ikke noe geni, men jeg hang med. Nå hender det at jeg ikke har noen anelse om hva lærerne snakker om, fordi jeg har sittet og sett på nakken til Sigrid og fantasert om hvordan det ville kjennes å kjærtegne den, hvor varm den ville være mot hånden min. Eller noe annet dumt som har med Sigrid å gjøre. Utrolig dårlig timing nå som vi skal få avsluttende karakterer. De fleste av lærerne vet jo at jeg egentlig er smart, men hva skal de gjøre? De kan jo ikke gi meg karakterer etter hvordan jeg var før. Kanskje de tror jeg har fått en hjerneskade og burde gå i en spesialklasse. Av og til husker jeg knapt hvilket fag vi har når jeg blir spurt om noe.

Det er greit nok at Sigrid antagelig har den fineste nakken i verden, men jeg vet ikke om den er verdt det hvis jeg havner i en spesialklasse på grunn av den. Dessuten kommer jo hun også til å tro at jeg er dum hvis det fortsetter sånn, og det er verre enn all verdens dårlige karakterer.

Har du lest noen bøker av Sofia Nordin?

(*reklamelink)

En av oss lyver

Tittel: En av oss lyver (org. One of us is lying)

Forfatter: Karen M. McManus; oversatt av Agnete Øye

ISBN: 978-82-02-55736-2

Når jeg første gang hørte om denne boka fikk jeg litt Breakfast club følelse; med en dash av mord selvfølgelig. Eller, mordet er kanskje ikke så selvfølgelig?

Det er fire personer som forteller historien litt om hverandre; nerden, skjønnheten, outsideren og baseballspilleren. En som derimot ikke får være med å fortelle sin egen historie er mordofferet Simon; sladrehanken selv. Han var virkelig en sladrehank; han hadde så mye informasjon om alle og brukte den til enhver tid til å spre rykter via en app. Så det å si at mange ikke likte ham, er nok en underdrivelse. (så å fare med sladder kan få konsekvenser…)

Firerbanden får mange mot seg, de får noen med seg, og er stadig like usikre på alle rundt dem, inkludert hverandre. Forståelig egentlig; det virker til å være begrenset med mulige syndebukker. De gir alle litt av sitt eget bilde, men det er aldri noen som vet alt. Noe som er tydelig hele veien er at de fleste skjuler noe – det er noe som for meg gir boka en troverdighet. De fleste liker å vise frem et bilde av seg selv som er ganske plettfritt, og det er vanskelig å plutselig skulle bryte ut av sånn en alltid har vært. Personene er sosialisert inn i livene sine på en måte som gjør at de ofte bare holder fasaden fordi det er lettere. Utfordringen er jo når fasaden slår sprekker og det viser seg at ikke alt er like rosenrødt bak.

Boka fascinerte meg, og jeg brukte ikke lang tid på å lese den. Mens jeg leste prøvde jeg stadig å tenke ut teorier på hva som kom til å være løsningen – det var til tider en liten hjernetrim (som jeg absolutt ikke hadde vondt av). Jeg skjønner hvorfor mange har snakket om boka, og det kommer nok jeg også til å gjøre.