Misery

Tittel: Misery

Forfatter: Stephen King

ISBN: 0-450-41739-5

He discovered three things almost simultaneously, about ten days after having emerged from the dark cloud. The first was that Annie Wilkes had a great deal of Novril (she had, in fact, a great many drugs of all kinds). The second was that he was hooked on Novril. The third was that Annie Wilkes was dangerously crazy.

Det er noe med skrivingen til Stephen King, den griper tak i meg og slipper meg ikke før jeg er ferdig. Likevel brukte jeg lang tid på denne boka. Det er ikke den største boka, men den er stor nok – omtrent 370 sider. Det var ikke hovedgrunnen til at jeg brukte tid på den.

For det første ville jeg ikke bli ferdig for tidlig; jeg leste den til en lesesirkel og da liker jeg å avslutte boka ikke for lenge før vi skal diskutere den. Jeg vil jo ikke risikere å glemme for mye. For det andre så var boka ganske brutal.

Brutalitet i bøker har jeg vanligvis ikke særlig problemer med, men dette ble både livaktig og troverdig. At det finnes mennesker som både Annie og Paul. Annie er superfansen som «redder» favorittforfatteren Paul fra en bilulykke i snøværet. I stede for å ta ham med til et sykehus, tar hun ham med seg hjem for å hjelpe ham. I utgangspunktet kanskje ikke det værste – hun redder jo livet hans. Problemet er jo at beina til Paul er knust og han burde absolutt vært på et sykehus.

Nesten hele boka foregår i huset til Annie Wilkes hvor Paul stort sett bare er på et rom. Det er også noe av grunnen til at jeg blir imponert over at King klarer å holde interessen min gjennom hele boka. En skulle tro det var begrenset hva som kunne skje på et rom i et hus når den ene personen er så skadet at han knapt kan bevege seg. Riktignok er den andre personen fullstendig sprøyte gal og burde hatt masse hjelp helt fra hun var liten, men ikke alle får det de trenger til enhver tid.

Etterhvert som jeg leste så det ut som den forstyrrede personligheten til Annie noen ganger nesten smittet over på Paul. Jeg merket også en slags morbid fascinasjon med å lure på hvor langt Annie faktisk kom til å ta det. Hun ville jo bare lese mer om favorittkarakteren sin, men siden hun var såpass forstyrret var det ikke så lett å forholde seg til henne.

Jeg fikk ikke vært med på diskusjonen i lesesirkelen jeg er med i; noen ganger kommer livet i veien. De hadde også sett filmen som er basert på boka, og var enige om at boka var bedre.

*Posten inneholder reklamelinker – om du kjøper noe via lenken kan jeg få en liten prosent, men det er ingen ekstra kostnad for deg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..