Kjære søndag

Endelig sol! (med tanke på at det føles som det har regnet i en uke nå, er dette en veldig gledelig nyhet)

Jeg har lenge vært opptatt av min egen økonomi, og i et år nå har jeg også studert økonomi ved siden av jobb. Så jeg kan vel innrømme at dette feltet blir jeg stadig mer interessert i, noe som gjør at jeg leser fagbøker om økonomi fordi jeg syns det er interessant. Smakebiten fra dagens bok har en litt annerledes vinkling på økonomi enn jeg er vant med; på den mest positive måten. En kan lese det ut fra tittelen på boka også: Freakonomics: En uskikkelig økonom utforsker alle tings skjulte sider.

Det virker kanskje absurd at en økonom skulle beskjeftige seg med hvordan man fakker terrorister. Akkrat som det må ha føltes absurd hvis du var lærer i Chicago og ble kalt inn på et kontor og fortalt at, ehem, beregninger som er foretatt av den tynne mannen med de tykke brilleglassene, viser at du har jukset. Og at du er oppsagt. Steven Levitt tror kanskje ikke alltid fullt og fast på seg selv, men dette er han hellig overbevist om: At det godt kan hende at lærere, forbrytere og eiendomsmeglere lyver, det samme gjelder politikere og selv analytikere ved CIA. Men tall lyver ikke.

Foreløpig har jeg ikke kommet mange sidene inn i boka, men jeg tror jeg kommer til å kose meg med den.

Har du lest noen fagbøker i det siste?

Advertisements

Kjære søndag

For tiden leser jeg på tredje bok* i serien The great library* av Rachel Caine. Premisset er at biblioteket i Alexandria aldri brant ned. Biblioteket sitter med kunnskapen, og velger dermed hva som er passende å dele med folket.

Bøkene gjør at jeg er glad for at vi har et åpent samfunn hvor kunnskapen er tilgjengelig og at jeg lever et sted hvor det er lite sensur. Sensur er en farlig felle å gå i; og en av personene i boka bemerker hvor lite som skal til før en går bra å beskytte seg selv og kanskje andre før det blir sensurering i stor skala.  På overflaten er denne serien en spenningsserie, men under overflaten er det mye som skjer.

By all means, let these two giants clash, Zenobia, we have heard, has a rare library of hoarded manuscripts, and Rome still hides their rarest and choicest works. Once both empires are on their knees, we will broker peace, at a price.

I intend for the Great Library to become more than mere knowledge.

I intend for it to use both pen and sword.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg)

Kjære søndag

Det nærmer seg høsten, og været er perfekt noen dager for å krølle seg sammen i sofaen med tekopp og bok (etter en liten gåtur ute i den friske lufta). Dagens smakebit herfra er blodig og brutal, akkurat som resten av boka, men det er også mye følelser ute og går. Blodets hevnere* er bok to i serien Nattjegerne* av Elisabeth Øvreberg. Endelig leser jeg bok to; jeg ventet lenge på at den skulle komme ut når jeg var ferdig med bok en (Blodets galskap*) for å si det sånn.

Einjord gyser idet Stelill passerer ham. Bare det å ha henne i nærheten, gjør så hårene på armene stritter som hos et skremt pinnsvin. Nakken knyter seg nesten smertefullt. Hun lukter svakt av jern. Jern og død.

At denne jenta er gal, har han aldri tvilt på. Heivar ville aldri ha noe med henne å gjøre. Han fortalte henne at hvis hun så mye som kom i nærheten av ham, så ville han grave ut hjertet hennes med nevene – hvis hun i det hele tatt har et hjerte i kroppen. Mest sannsynlig er det en grovslipt gråstein hun har i brystkassa. En kald, svart stein dandert med jernnagler, tenker Einjord, men hun er en god alliert. Spesielt i disse tider. Det er mye bedre å h henne ved sin side, enn å ha henne som fiende.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg)

Kjære søndag

Jeg elsker prosjekter, og det gjør meg ingenting om de er store og lange. Et av prosjektene som kommer til å være evigvarende er prosjektet 1001 bøker. Noe av grunnen til det er at mange av bøkene der er bøker jeg vanligvis ikke ville valgt å lese selv. Likevel har jeg det prosjektet fordi jeg syns det er en fin måte å utvide lesing min. Dagens smakebit kommer dermed fra en av de 1001 bøkene; Barn av England av Graham Greene.

De lot sjåføren bli igjen og Anthony kjørte. Det var hans idé. Han sa at sjåføren gjorde bilen så iøynefallende. Krogh tok ikke til motmæle, han hadde ikke mukket siden de kjørte av sted. Da Anthony stanset og bestilte noe å drikke, drakk Krogh også. Kate så bekymret på ham. Han satt helt stø over glasset, sa ingenting.

Boken er veldig annerledes enn det jeg er vant med å lese, så jeg bruker lang tid på å lese den. Det er en stille og rolig bok, selv om det er en del som skjer noen ganger. Jeg er langt over halvveis i boken, men er fremdeles ikke sikker på hva jeg mener om den.

Kjære søndag

De vanlige smakebitene er tilbake – et tegn på at sommeren snart er over for denne gang. For meg stemmer det veldig godt fordi jeg har første arbeidsdag etter ferien i morgen.

Dagens smakebit kommer fra Paper and fire *, andre bok i serien The great library, av Rachel Cain (ingen spoilers – jeg lover!). Utgangspunktet for serien er at biblioteket i Alexandria aldri brant ned, og sitter nå med all kunnskap og det er ulovlig å eie originale bøker. Jeg elsket første boka (Ink and bone*), og hadde heldigvis andre boka i bokhylla så jeg kunne starte å lese den umiddelbart.

Glaudino’s workshop turned out to be a large building, but not well secured. Jess assumed that nobody in their right mind would want to steal from the man who repaired Library lions, though, and so it was an easy matter for him and Glain to slip in the side gate. Stepping inside the building through an open sliding door, Jess came face-to-face with his own worst nightmare: an entire pride of Library lions.

Jeg leser bok to saktere enn jeg gjorde bok en, fordi jeg vet at jeg ikke vil den skal slutte (selv om jeg har bok tre i bokhylla…).

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg)

Kjære søndag

Forrige helg var jeg i utdrikningslag til ei venninne; utrolig hyggelig og gøy – vi kjørte gokart! Denne uka har hovedsaklig blitt brukt til oppussing, så har bare lest en halv bok. Selv om boka (spesielt i starten) gjorde meg forvirra med mange forskjellige navn, har jeg kommet inn i den.

Nothing lasts forever. He knows this better than any. Elevated from the ranks of mortals by the Talismans; transformed by the infinite power of Chaos into a God himself… only to be cast down. For too long he has been imprisoned in this nether realm of smoke and shadow for the unforgivable sin of daring to challenge divine authority. But now the Old Gods are gone, and he alone remains.

Fantasy og første bok i en trilogi; Children of fire av Drew Karpyshyn. (ja, jeg har dermed startet å lese på nok en serie). Det er masse magi, men kunne kanskje ønsket meg noe mer forklaring på magien. Det er et stort spekter av ulike karakterer, noe som gjør dem interessante fordi de er så forskjellige.

They were gone, like fugitives into the night. Running like the thieves they were. Rexol had paid for his crimes; in her mind Cassandra had heard the screams of her former master as the Chaos had consumed him. But the others – Jerrod and the apprentice – had escaped.

Boka ble kjøpt for en stund tilbake, men ikke lest før nå. Jeg kommer til å måtte kjøpe de neste bøkene i serien også fordi jeg liker denne…

(*reklamelink)

Kjære søndag

Det har blitt lite lesing denne uka; fikk en sørgelig beskjed som satte meg ut lenge. Livet går videre og tristheten ligger ikke som en like tykk tåke over meg lenger. Siden det er viktig med balanse, var det godt å gjøre noe jeg har ventet på en stund i går. Endelig kjøpt nye klesskap og tatt ned de gamle. Mye som skal gjøres før de nye settes opp, men det er greit å jobbe med noe når jeg vet hvordan slutter blir.

The number one reason most people don’t get what they want is that they don’t know what they want.

Boken jeg startet å lese forrige uke har jeg foreløpig ikke fortsatt med, jeg startet på en ny bok i stedefor. Så dagens smakebit kommer fra boken Secrets of the millionaire mind * av T. Harv Eker.

In every forest, on every farm, in every orchard on earth, it’s what’s under the ground that creates what’s above the ground. That’s why placing your attention on the fruits that you have already grown is futile. You cannot change the fruits that are already hanging on the tree. You can, however, change tomorrow’s fruits. But to do so, you will have to dig below the ground and strengthen the roots.

Ja, denne boken er i hovedsak om økonomi og det å blir rik, men jeg leser den på min egen måte. Heldigvis er det mange måter å lese en og samme bok på. Jeg leser den til en viss grad om økonomi, men også til en grad som livsvisdom. Om du vil endre noe i livet ditt er det en fordel å vite hvor du er og hvor du vil (det er lov til å bruke tid på å finne ut dette; det er i alle fall det jeg har gjort). Det er også en fordel å fokusere på måten å gjøre ting på, ikke kun resultatet – det er et sitat (som jeg ikke vet hvor kommer fra) som sier det på en god måte:

Insanity: doing the same thing over and over again and expecting different results.

(*reklamelink)

Kjære søndag

Sommer, sol og søndag.

Jeg har ikke postet en smakebit på søndag de siste ukene, noen ganger går tiden for fort. Så selv om bloggen jeg vanligvis linker til har tatt sommerferie fra smakebitene, betyr ikke at jeg tar sommerferie fra smakebitene. For tiden leser jeg bok tre (Heartless *) i serien The parasol protectorate og jeg koser meg masse med denne steampunk-serien.

Lady Maccon adored her husband. She was particularly fond of the way he strode about shirtless in a fit of pique, but she was finding she didn’t actually like him at the moment – the fathead. She was also suddenly hungry, a terrible bother, as it distracted her from her irritation.

….

The earl had objected to his wife carrying firearms, until the vampires orchestrated the gravy-boat attack. After that, he took Alexia out behind Woolsey Castle, ordered two members of his pack to run about holding trenchers over their heads, and showed her how to shoot. Then he’d gifted her with a small but elegant gun, American made and delectable deadly. It was a .28 caliber Colt Paterson revolver, customized with a shorter barrel and a pearl handle – the former for ease of concealment and the latter to match Lady Maccon’s hair accessories.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg)

Kjære søndag

Forrige helg var det pinse og fridagene gjorde meg glad, men også forvirret over hvilken dag det var. Dermed ble det ingen smakebit fra meg forrige uke. Dagens smakebit kommer fra By blood we live *. Det er en antologi med vampyr-historier som jeg kom over på salg på Outland for en stund tilbake. Det var mange forfatternavn jeg kjente igjen (Stephen King, Neil Gaiman, Anne Rice, Kelley Armstrong og Lilith Saintcrow var nok de jeg kjente best til), men også mange jeg ikke hadde hørt om før. Jeg har lest flere av historiene, og det er utallige ulike varianter av vampyrer som eksisterer. Smakebiten er fra historien Under St. Peter’s av Harry Turtledove (som jeg aldri hadde hørt om før).

Air. Fresh air. Even through doors closed and locked and warded against him, he sensed it. His nostrils twitched. He knew what fresh air meant, sure as a hungry dog knew a bell meant it was time to salivate. When he was a man, he’d lived out in the fresh air. He’d taken it for granted. He’d lived in it. And, much too soon, he’d died in it.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg)

Kjære søndag

Denne helgen har jeg vært i konfirmasjon til tantebarnet mitt. Det er sjelden familien samles på den måten, så det føles litt ekstra hyggelig når det skjer. Selve dagen var i går, og det var strålende sol hele dagen. Dermed var jeg glad jeg hadde med meg en sommerkjole jeg kunne bytte til, for jeg følte litt at jeg smeltet i bunaden som var lånt av min farmor for denne dagen. Nå om dagen leser jeg på en perle av en bok jeg tar meg god tid med. Det er en bok som må nytes sakte for å få med alle nyansene og følelsene av det som skjer. Dagens smakebit kommer fra The slow regard of silent things* av Patrick Rothfuss.

Auri sat for a moment in the dark. It had been like this before sometimes. Not for a long time now, but she remembered. She had been sitting like this, empty as eggshell. Hollow and chest-heavy in the angry dark when she’d first heard him playing. Back before he’d given her her sweet new perfect name. A piece of sun that never left her. It was a bite of bread. A flower in her heart.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg)