Kjære søndag

Det har blitt lite lesing denne uka; fikk en sørgelig beskjed som satte meg ut lenge. Livet går videre og tristheten ligger ikke som en like tykk tåke over meg lenger. Siden det er viktig med balanse, var det godt å gjøre noe jeg har ventet på en stund i går. Endelig kjøpt nye klesskap og tatt ned de gamle. Mye som skal gjøres før de nye settes opp, men det er greit å jobbe med noe når jeg vet hvordan slutter blir.

The number one reason most people don’t get what they want is that they don’t know what they want.

Boken jeg startet å lese forrige uke har jeg foreløpig ikke fortsatt med, jeg startet på en ny bok i stedefor. Så dagens smakebit kommer fra boken Secrets of the millionaire mind * av T. Harv Eker.

In every forest, on every farm, in every orchard on earth, it’s what’s under the ground that creates what’s above the ground. That’s why placing your attention on the fruits that you have already grown is futile. You cannot change the fruits that are already hanging on the tree. You can, however, change tomorrow’s fruits. But to do so, you will have to dig below the ground and strengthen the roots.

Ja, denne boken er i hovedsak om økonomi og det å blir rik, men jeg leser den på min egen måte. Heldigvis er det mange måter å lese en og samme bok på. Jeg leser den til en viss grad om økonomi, men også til en grad som livsvisdom. Om du vil endre noe i livet ditt er det en fordel å vite hvor du er og hvor du vil (det er lov til å bruke tid på å finne ut dette; det er i alle fall det jeg har gjort). Det er også en fordel å fokusere på måten å gjøre ting på, ikke kun resultatet – det er et sitat (som jeg ikke vet hvor kommer fra) som sier det på en god måte:

Insanity: doing the same thing over and over again and expecting different results.

(*reklamelink)

Kjære søndag

Sommer, sol og søndag.

Jeg har ikke postet en smakebit på søndag de siste ukene, noen ganger går tiden for fort. Så selv om bloggen jeg vanligvis linker til har tatt sommerferie fra smakebitene, betyr ikke at jeg tar sommerferie fra smakebitene. For tiden leser jeg bok tre (Heartless *) i serien The parasol protectorate og jeg koser meg masse med denne steampunk-serien.

Lady Maccon adored her husband. She was particularly fond of the way he strode about shirtless in a fit of pique, but she was finding she didn’t actually like him at the moment – the fathead. She was also suddenly hungry, a terrible bother, as it distracted her from her irritation.

….

The earl had objected to his wife carrying firearms, until the vampires orchestrated the gravy-boat attack. After that, he took Alexia out behind Woolsey Castle, ordered two members of his pack to run about holding trenchers over their heads, and showed her how to shoot. Then he’d gifted her with a small but elegant gun, American made and delectable deadly. It was a .28 caliber Colt Paterson revolver, customized with a shorter barrel and a pearl handle – the former for ease of concealment and the latter to match Lady Maccon’s hair accessories.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg)

Kjære søndag

Forrige helg var det pinse og fridagene gjorde meg glad, men også forvirret over hvilken dag det var. Dermed ble det ingen smakebit fra meg forrige uke. Dagens smakebit kommer fra By blood we live *. Det er en antologi med vampyr-historier som jeg kom over på salg på Outland for en stund tilbake. Det var mange forfatternavn jeg kjente igjen (Stephen King, Neil Gaiman, Anne Rice, Kelley Armstrong og Lilith Saintcrow var nok de jeg kjente best til), men også mange jeg ikke hadde hørt om før. Jeg har lest flere av historiene, og det er utallige ulike varianter av vampyrer som eksisterer. Smakebiten er fra historien Under St. Peter’s av Harry Turtledove (som jeg aldri hadde hørt om før).

Air. Fresh air. Even through doors closed and locked and warded against him, he sensed it. His nostrils twitched. He knew what fresh air meant, sure as a hungry dog knew a bell meant it was time to salivate. When he was a man, he’d lived out in the fresh air. He’d taken it for granted. He’d lived in it. And, much too soon, he’d died in it.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg)

Kjære søndag

Denne helgen har jeg vært i konfirmasjon til tantebarnet mitt. Det er sjelden familien samles på den måten, så det føles litt ekstra hyggelig når det skjer. Selve dagen var i går, og det var strålende sol hele dagen. Dermed var jeg glad jeg hadde med meg en sommerkjole jeg kunne bytte til, for jeg følte litt at jeg smeltet i bunaden som var lånt av min farmor for denne dagen. Nå om dagen leser jeg på en perle av en bok jeg tar meg god tid med. Det er en bok som må nytes sakte for å få med alle nyansene og følelsene av det som skjer. Dagens smakebit kommer fra The slow regard of silent things* av Patrick Rothfuss.

Auri sat for a moment in the dark. It had been like this before sometimes. Not for a long time now, but she remembered. She had been sitting like this, empty as eggshell. Hollow and chest-heavy in the angry dark when she’d first heard him playing. Back before he’d given her her sweet new perfect name. A piece of sun that never left her. It was a bite of bread. A flower in her heart.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg)

Kjære søndag

Jeg har startet dagen med en lang gåtur, og sola kom tittende frem mens jeg gikk. Resten av dagen skal brukes til de siste eksamensforberedelsene fordi eksamen er i morgen (og jeg er ikke godt nok forberedt). Dagens smakebit kommer fra Født til å løpe* av Christopher McDougall. Jeg er ikke særlig til å løpe selv, men har funnet ut at jeg liker å lese om det og menneskene bak all denne løpingen.

Så hvorfor var det slik at hvert eneste pattedyr på jorda bortsett fra oss kunne stole på beina sine? Og dessuten, hvordan kunne en fyr som Bannister fly ut av laboratoriet hver dag, trampe rundt på en hard betongbane i tynne lærtøfler, og ikke bare bli raskere, men også aldri bli skadet? Hvorfor kan noen av oss være ute og løpe som en løve eller en Bannister hver morgen når sola står opp, men s resten av oss trenger en håndfull ibuprofen for i det hele tatt å kunne sette beina på golvet?

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Kjære søndag

Om litt over en uke har jeg neste eksamen, så fremdeles er det hovedtanken min. Eksamensforberedelser. Sånn sett passer egentlig været som har vært den siste uken; grått og masse regn (heldigvis ikke snø). Det blir lite annen lesing for tiden, men jeg nyter stadig små biter av boken hvor dagens smakebit kommer fra: Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón. Selv om jeg nå er over halvveis, kommer smakebiten fra starten av boken. Jeg innrømmer det glatt; jeg skulle gjerne hatt en uke, eller kanskje heller en måned i De glemte bøkers kirkegård bare for å se hvilke skatter jeg kunne funnet.

En gang hørte jeg en av de faste kundene i fars bokhandel si at det er få ting som preger en leser mer enn den første boken som virkelig baner seg vei inn til hjertet. Disse første bildene, gjenklangen av disse ordene som vi tror vi har lagt bak oss, følger oss hele livet og hugger ut et slott i vår erindring som vi før eller senere – uansett hvor mange bøker vi leser hvor mange bøker vi oppdager, hvor mye vi lærer eller glemmer – vil vende tilbake til. For meg vil disse forheksede sidene alltid være dem jeg fant i en av gangene i De glemte bøkers kirkegård.

Fortell meg gjerne; hvilken bok har fulgt deg hele livet?

Kjære søndag

Det har vært lite lesing på meg de siste dagene da jeg driver med eksamensforberedelser. Første eksamen er i morgen, og jeg føler meg ikke godt nok forberedt. Det er viktig med pauser, så dagens smakebit kommer fra Born at midnight * av C. C. Hunter.

If anyone in the room doubted that she was the freak of all the freaks, they had now been informed of the fact by the camp leader. Oh, Kylie suspected Holiday had been trying to help, but Kylie could have really done without it. Luckily, she had already managed to force down half a turkey sandwich because after that, there was no way she could swallow another bite.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Kjære søndag

Dagens smakebit kommer fra Skift*, andre boken i Silo-trilogien av Hugh Howey. Jeg leste første boken (Silo) for over halvannet år siden, så denne har jeg ventet en stund på å få suset meg til å lese.

I 2007 hadde Center for Automation in Nanobiotech utviklet harddisken og programvarefundamentet som en dag skulle gjøre roboter mindre enn menneskceller i stand til å stille medisinske diagnoser, behandle og endatil formere seg. Det samme året sendte CBS et program som handlet om effekten av propranol på sterkt traumatiserte ofre. Man hadde oppdaget at man med én liten pille kunne slette en hvilken som helst traumatisk opplevelse fra hukommelsen.

Nesten samtidig i menneskenes mangslugne historie hadde de funnet ut hvordan de skulle få jorden til å gå under, og hvordan de skulle glemme at det hadde skjedd.

Dette er introduksjonen til boken, og jeg syns den er skremmende – mest fordi sannsynlig fordi det virker så virkelighetsnært. Ja, boken er skrevet som dystopisk science fiction, men er det egentlig så langt unna?

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Kjære søndag

I dag er verdens bokdag, så kos dere litt ekstra med bøkene i dag (og del bøkene dere leser med andre på alle mulige måter).

I går var det dugnad i borettslaget jeg bor i. Det var hyggelig og sosialt og vi fikk gjort mye, resultatet for meg i dag er at jeg er støl. Er vant til å gjøre ting, men å gjøre så mye på en gang er det en stund siden jeg har gjort. Planen i dag var å fortsette i min egen hage, men mulig det blir lite av det, heller sitte å lese litt i solveggen kanskje. Dagens smakebit kommer fra Wildefire (#1) * av Karsten Knight.

Ash raised her hand and touched the skin over her cheek, at once painfully self-conscious of how her skin, the hue of earthen clay, clashed against the backdrop of her predominantly white school. She spent the better part of each day feeling like a grizzly in the polar bear cage, and now Lizzie Jacobs was poking her with a stick through the bars.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Kjære søndag

Dagens smakebit kommer fra Endelig skal vi le * av Birgit Alm. Boken fikk jeg anbefalt av en låner på biblioteket jeg jobber. Selv om jeg ofte ikke leser bøker lånere anbefaler meg (bare anbefaler de videre til andre lånere igjen), så var det noe med måten lånere snakket om boken på. Hun var veldig insisterende og tydelig påvirket av boken, så da ble jeg veldig nysgjerrig. Så langt er boken alminnelig, men også ubehagelig, vond og sår – på en utmerket måte.

Jeg er blitt flink til å klare meg med lite, men jo lenger man klarer seg med lite, desto større blir det svarte suget i magen, et sug av mangler. Av savn. Av sult. Og det har satt sine spor, jeg kjenner det. Den gjerrige måten jeg forholder meg til alt på. Å måtte tenke gjennom ethvert innkjøp og alltid vurdere om det finnes rimeligere alternativer. Det er en egen form for mentalitet, å overleve på lite og samtidig gi inntrykk av at man har alt man trenger. Men samme hvor gnien og forsiktig jeg er, er det nesten bestandig tomt noen dager før arbeidsavklaringspengene kommer, to ganger i måneden. Det samme beløpet hver gang. I tillegg får jeg barnetrygd og barnebidrag. Fire ulike utbetalinger per måned, som likevel ikke utgjør noe i nærheten av en alminnelig inntekt.

Jeg merker at boken påvirker meg, og selv om jeg ikke har lest den ferdig, vil jeg sterkt anbefale den.

Ønsker alle en fortsatt fin påske!

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)