Heartless

Tittel: Heartless* (Parasol protectorate #4)

Forfatter: Gail Carriger

ISBN: 978-0-356-50009-6

Fjerde bok i serien og jeg koser meg fremdeles masse! Glad jeg satt og leste denne på sofaen hjemme i stua mi med lukkede vinduer – ingen kunne høre meg når jeg plutselig brøyt ut i latter (det skjedde flere ganger i løpet av boka)…

Jeg elsker hvordan Alexia ser på verden rundt seg, og hvordan hun gjør ting på sin egen måte. Hun lar seg virkelig ikke stoppe av noe; ei heller en graviditet (sin egen). Den er for så vidt mest til irritasjon for henne. Selv om Ivy gjorde god figur i denne boka, skulle jeg ønske at vi hadde fått sett mer til henne. Heldigvis var Biffy mye tilstede i boka, så det hjalp absolutt på.

Eneste minuset jeg kan se med denne boka så langt er at nå har jeg bare en bok igjen å lese i denne serien; heldigvis har Carriger skrevet flere bøker med utgangspunkt i samme univers. Så jeg klarer meg en stund til i alle fall (må bare kjøpe dem først…)

(*reklamelink)

Kjære søndag

Sommer, sol og søndag.

Jeg har ikke postet en smakebit på søndag de siste ukene, noen ganger går tiden for fort. Så selv om bloggen jeg vanligvis linker til har tatt sommerferie fra smakebitene, betyr ikke at jeg tar sommerferie fra smakebitene. For tiden leser jeg bok tre (Heartless *) i serien The parasol protectorate og jeg koser meg masse med denne steampunk-serien.

Lady Maccon adored her husband. She was particularly fond of the way he strode about shirtless in a fit of pique, but she was finding she didn’t actually like him at the moment – the fathead. She was also suddenly hungry, a terrible bother, as it distracted her from her irritation.

….

The earl had objected to his wife carrying firearms, until the vampires orchestrated the gravy-boat attack. After that, he took Alexia out behind Woolsey Castle, ordered two members of his pack to run about holding trenchers over their heads, and showed her how to shoot. Then he’d gifted her with a small but elegant gun, American made and delectable deadly. It was a .28 caliber Colt Paterson revolver, customized with a shorter barrel and a pearl handle – the former for ease of concealment and the latter to match Lady Maccon’s hair accessories.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg)

Blameless

Tittel: Blameless* (The parasol protectorate #3)

Forfatter: Gail Carriger

ISBN: 978-1-84149-973-4

Dette er tredje boken i serien The parasol protectorate av Gail Carriger. Det begynner å bli en stund siden jeg leste de to første bøkene, men jeg leste ikke mange sidene før jeg kom inn i historien igjen. Alexia Tarabotti er fremdeles hovedpersonen, og hun er fremdeles sassy som få andre, spesielt i viktorianske england. Hun har gode manerer, men hun har også en del tanker som ikke alle syns passer seg for en dame på den tiden. Hun er endelig blitt gift med varulven Lord Maccon, og er fremdeles god venn med vampyren Lord Akeldama. Helt på slutten av bok to ble hun også gravid, og det er det som tar opp mye av denne boken.

Vanligvis har jeg ikke så mye til overs for å lese om gravide damer, men siden Alexia Tarabotti ikke er som alle andre går det helt greit. Disse bøkene gir meg masse underholdning og action og en parasol som jeg stadig er like imponert over. Ivy har ikke en stor rolle i denne boken, men hun spiller likevel en meget viktig rolle. Hun er seg selv og det er like sjarmerende hver gang.

Steampunk-elementene er godt vevd inn i historien, men de tar ikke opp hele plassen. Templerne, vampyrer, varulver og vitenskapsmenn – alle har sine kodekser de lever etter og ting de ønsker ut av Alexia Tarabotti i denne boken. Eller, noen ønsker henne bare dø, så hun må sammen med noen venner stadig flykte for livet. Kjolen henne blir til og med på et punkt ødelagt, og hun løper mer enn vanlig – gravid i kjole. Det hadde nok vært litt av et syn å se.

Jeg blir stadig mer glad i denne serien, og har heldigvis de to siste bøkene i denne serien i bokhyllen, så vil prøve å få lest dem så snart som mulig.

 

(*reklamelink)

The slow regard of silent things

Tittel: The slow regard of silent things*

Forfatter: Patrick Rothfuss

ISBN: 978-1-473-20932-9

Noen bøker har ikke en actionfyllt, superspennende historie i seg. Noen bøker har en historie som er langsom, vakker, unik og som rett og slett bare føles riktig. The slow regard of silent things er av den sistenevnte varianten: vakker, unik og riktig.

I utgangspunktet leste jeg denne boken på grunn av lesesirkelen jeg er med i, selv om jeg lenge har hatt lyst til å lese serien The kingkiller chronicles av Patrick Rothfuss. Noe av grunnen til at jeg har ventet med det er fordi det foreløpig bare er kommet ut to bøker i serien, og jeg tror det skal bli en trilogi. Jeg forstår at det tar lang tid å skrive gode bøker på nærmere 1.000 sider, men hva med å gjøre den tredje boken litt kortere så den faktisk blir ferdig en gang? Ifølge Goodreads kom første bok ut i 2007, og andre bok i 2011, sånn sett burde tredje bok vært ute nå.

Det var jo ikke det jeg skulle si noe om nå, men tydeligvis var det det som ønsket å bli skrevet av meg (en skulle tro jeg kunne styre sånt selv).

Godt mulig jeg havnet litt vekk fra boken jeg nettopp leste fordi jeg ikke helt vet hvordan jeg skal formulere følelsen av den. Det var ikke en historie hvor mye skjedde, men det var personligheten til Auri og alt hun gjorde som gjorde at boken føltes riktig. Jeg følte meg hjemme i den boken, på en måte som er litt ubehagelig, men også trygg og komfortabel.

(*reklamelink)

Kjære søndag

Denne helgen har jeg vært i konfirmasjon til tantebarnet mitt. Det er sjelden familien samles på den måten, så det føles litt ekstra hyggelig når det skjer. Selve dagen var i går, og det var strålende sol hele dagen. Dermed var jeg glad jeg hadde med meg en sommerkjole jeg kunne bytte til, for jeg følte litt at jeg smeltet i bunaden som var lånt av min farmor for denne dagen. Nå om dagen leser jeg på en perle av en bok jeg tar meg god tid med. Det er en bok som må nytes sakte for å få med alle nyansene og følelsene av det som skjer. Dagens smakebit kommer fra The slow regard of silent things* av Patrick Rothfuss.

Auri sat for a moment in the dark. It had been like this before sometimes. Not for a long time now, but she remembered. She had been sitting like this, empty as eggshell. Hollow and chest-heavy in the angry dark when she’d first heard him playing. Back before he’d given her her sweet new perfect name. A piece of sun that never left her. It was a bite of bread. A flower in her heart.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg)

Born at midnight

Tittel: Born at midnight * (Shadow falls #1)

Forfatter: C. C. Hunter

ISBN: 978-0-312-62467-5

Mytene om varulver, vampyrer, hamskifter og andre vesener er ikke nødvendigvis bare myter.

Kylie er lei og sint fordi foreldrene skal skilles, og når ting går dårlig på en fest og hun ender med å bli hentet på politistasjonen av moren (selv om hun ringte faren), føles det som resten av verden faller i grus. Spesielt når moren bestemmer at hun skal sendes avgårde til en sommercamp for vanskelige ungdommer. At Kylie har mareritt og ser et spøkelse, gjør ikke at livet hennes føles bedre.

Hun er også nettopp blitt dumpet av kjæresten, og på sommercampen er det to kjekke gutter hun ikke helt klarer å finne ut av hva hun føler for. Livet er komplisert med andre ord.

Jeg har en god stund hatt lyst til å lese en bok med hekser i, og det er det i denne boken (ikke akkurat de flinkeste heksene men…). Kjærlighetstriangelet irriterte meg litt, men ikke så mye som det har gjort i enkelte andre bøker. Jeg tror grunnen til det var at Kylie var smart nok til å vite at hun ikke kunne holde på med begge to, hun visste at hun måtte ta en avgjørelse. Hun prøvde å finne ut av den biten samtidig som hun prøvde å finne ut av utrolig mange andre ting i livet sitt. Hvorfor spøkelse hele tiden oppsøkte henne og hvorfor hun kunne se det for eksempel.

Med mange av denne typen bøker er det mange klisjeer ute og går, og det var det definitivt her også. Heldigvis blir jeg sjelden irritert over klisjeer; kanskje det er barnet i meg som liker gjentagende ting? Kylie er så mye av et unikum  at alle prøver å finne ut av hva hun er, og hun er (selvfølgelig) den som er mest forvirret over hele greiene. Det er en jente som misliker Kylie intenst og truer henne. Kylie får også noen venninner som er klare for å gjøre alt for hverandre og støtte hverandre nesten uansett hva som skjer. Dette vennskapet går selvfølgelig gjennom noen ting som gjør at de blir uvenner, men de er jo tross alt venninner. Av to som leder campen, er det en Kylie ikke kommer helt overens med, mens den andre camplederen kan Kylie betro seg til og snakke åpent sammen med.

Så ja, en del klisjeer, men likevel god underholdning etter min mening – så jeg kommer til å fortsette å lese serien (når jeg har lest nok av bøkene i bokhyllen til at jeg får lov av meg selv til å kjøpe flere bøker…)

(*reklamelink)

Skift (Silo #2)

Tittel: Skift * (Silo #2)

Forfatter: Hugh Howey

ISBN: 978-82-8087-704-8

Det er så lenge siden jeg leste første boken i serien at nok en gang husker jeg ikke alt (les: lite) av det som skjedde. Likevel klarer jeg ikke la være å bli dratt inn i boken (selv om jeg er litt forvirret i starten).

Boken følger et par ulike personer; jeg merket meg kjapt at det var interessant å huske å følge med på hvilket årstall det var snakk om. Folk er gått under jorden i store «siloer» som har alt som kan trengs for overlevelse for mange mennesker i flere århundrer. I hovedsiloen jobber folk på skift og fryses ned når de ikke jobber. Nanoteknologien ble tatt til et helt nytt nivå før alle flyttet inn i siloene; men de færreste vet om det.

Samfunnene er hierakisk bygd opp, og siden samfunnet bygger videre på hvordan det var før folk begynte å leve i siloene, er det politikk og makteliten som har dratt i mange tråder for at ting skjer på den måten det gjør. Historien viser hva folk kan være villige til å gjøre for å overleve selv, men også hva noen er villige til å gjøre for at menneskeheten skal overleve. Det er mye som kan sees på fra utallige synsvinkler i denne boken føles det som. Noe av det virker til å være: mennesker er mennesker verst. Mennesker har en helt egen evne til å ødelegge for seg selv. Det er en veldig trist tanke, men også veldig forståelig om en tenker over hvordan dagens samfunn er og hvordan verden som en helhet fungerer. En skulle jo tro at vi en eller annen gang burde klare å lære av historien?

Jeg likte boken veldig godt, selv om den på mange måter er veldig skremmende. Grunnen til at jeg syns den er skremmende er fordi den føles stadig mer sannsynlig. Teknologien, verden og samfunnet går fremover, men vi har fremdeles mye fremmedfrykt og krig. Noen dystopier er mest underholdende å lese fordi jeg ikke føler at de har noen stor sannsynlighet for å faktisk skje, mens andre ganger kommer det bøker som denne. Jeg sier ikke at jeg tror alt i denne boken er veldig sannsynlig, men det er en del ting som heller ikke er helt usannsynlig, desverre. Zombieapokalypser har jeg ikke den største troen på, men at kappløpet om våpen og teknologi gjør at nasjoner ruster opp er ikke så usannsynlig. Ei heller er det usannsynlig at noen plutselig blir så paranoide at de tenker: det er bedre at vi begynner, for da har vi størst mulighet til å komme best ut av det, kanskje vi rekker å slå dem sønder og sammen før de kan ta oss. Det er en veldig farlig tankegang, men også en sannsynlig en. Dessverre.

Likevel har jeg et håp; at de som vokser opp med å lese mange dystopier forstår bedre at det kan fort skje og at vi må jobbe for at dystopiene ikke blir til virkelighet. Vi må jobbe for et mer åpent og tolerant samfunn.

(*om du kjøper boken via denne linken får jeg en liten prosent, ingen ekstra kostnad for deg)

Kjære søndag

Det har vært lite lesing på meg de siste dagene da jeg driver med eksamensforberedelser. Første eksamen er i morgen, og jeg føler meg ikke godt nok forberedt. Det er viktig med pauser, så dagens smakebit kommer fra Born at midnight * av C. C. Hunter.

If anyone in the room doubted that she was the freak of all the freaks, they had now been informed of the fact by the camp leader. Oh, Kylie suspected Holiday had been trying to help, but Kylie could have really done without it. Luckily, she had already managed to force down half a turkey sandwich because after that, there was no way she could swallow another bite.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Wildefire

Tittel: Wildefire * (Wildefire #1) *

Forfatter: Karsten Knight

ISBN: 978-1-4424-2118-9

Det var lenge siden jeg lest noe om guder og gudinner, så når jeg kom over denne boken fant jeg ut at det var på tide å lese om det igjen. Ashline Wilde funderer på hvor søsteren befinner seg og i mellomtiden skjer det ting. Etter en hendelse på skolen Ashline går på, bytter hun skole og befinner seg plutselig på kostskolen Blackwood Academy. Det er en skole hvor enkelte elever har hemmeligheter og Ashline hører en stemme få andre hører.

Det er guder og gudinner fra ulike mytologier (som jeg gjerne skulle fått enda mer informasjon om), det er tenåringsdrama og kjærester, det er skole og en rektor. Det er action og ild. Det er evner som noen er mer komfortable med enn andre.

Misliker med boken:

  • Ikke nok informasjon om evnene
  • Eve Wilde – Ashline’s søster, hun er ikke helt stabil (eller snill)

Liker med boken:

  • Ashline Wilde – hovedpersonen, hun har egne meninger, men klarer også noen ganger å høre på andre.
  • Bruk av mytologi fra mange ulike steder (norrøn, polynesisk og egyptisk for å nevne noen)
  • Rektoren på Blackwood Academy

Boken var lettlest og akkurat det jeg hadde behov for nå. Dette er første boken i en trilogi, og etter min mening så fascinerende at jeg vil få tak i de to andre bøkene så jeg finner ut hvordan det går videre.

(*om du kjøper boken via denne linken får jeg en liten prosent, ingen ekstra kostnad for deg)

Kjære søndag

Dagens smakebit kommer fra Skift*, andre boken i Silo-trilogien av Hugh Howey. Jeg leste første boken (Silo) for over halvannet år siden, så denne har jeg ventet en stund på å få suset meg til å lese.

I 2007 hadde Center for Automation in Nanobiotech utviklet harddisken og programvarefundamentet som en dag skulle gjøre roboter mindre enn menneskceller i stand til å stille medisinske diagnoser, behandle og endatil formere seg. Det samme året sendte CBS et program som handlet om effekten av propranol på sterkt traumatiserte ofre. Man hadde oppdaget at man med én liten pille kunne slette en hvilken som helst traumatisk opplevelse fra hukommelsen.

Nesten samtidig i menneskenes mangslugne historie hadde de funnet ut hvordan de skulle få jorden til å gå under, og hvordan de skulle glemme at det hadde skjedd.

Dette er introduksjonen til boken, og jeg syns den er skremmende – mest fordi sannsynlig fordi det virker så virkelighetsnært. Ja, boken er skrevet som dystopisk science fiction, men er det egentlig så langt unna?

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)