Norske ødegårder

Tittel: Norske ødegårder*

Forfatter: Øystein Morten & Pål Hermansen (foto)

ISBN: 978-82-419-1135-4

Forfalne, fraflyttende norske gårder – ikke en bok jeg trodde skulle være så interessant å lese, jeg regnet heller med at jeg kom til å se på bildene og så være delvis ferdig med boka. Sånn gikk det ikke.

Jeg koste meg med å lese om gården; om alt som var skjedd der og grunnen til at det ble som det ble. Jeg likte tankene på hvordag folk har levd på de ulike stedene og syntes generelt det var veldig interessant. Bildene var fantastiske så jeg ble ofte sittende en stund å studere dem. Jeg ble også veldig trist ved å lese denne boka med tanke på hvor mange sånne typer gårder det finnes rundt om i Norges land. I boka var det nemlig bare et lite knippe av dem fra hele landet.

Selv har jeg lenge ønsket meg en gård, så det at gårder står tomme og forfaller rundt om i landet gjør meg sorgmodig. Dessverre har jeg hverken så mye penger at jeg kan kjøpe en sånn type gård, ei heller har jeg kunnskapen for å bygge det opp igjen. Tanken på at ingen tar hånd om disse og de står og forfaller faller meg tungt for brystet og jeg kan ikke helt slutte å tenke på det.

I det siste har jeg dermed stadig tatt meg selv i å tenke over det; finnes det slike gårder i nærheten av der jeg bor? Jeg kan ikke si jeg har sett eller lagt merke til det, men ofte blir en jo så vant med ting som de er at en slutter å reagere på det. Bygningene kan være synlige, men likevel glemt.

Boka var en sånn type bok jeg ikke raste gjennom, men som jeg tok meg tid med. Jeg ville ta meg tid til å studere bildene og lese teksten rolig og ettertenksomt. Så jeg rett og slett posjonerte den ut; ikke mer enn et kapittel av gangen. På den måten kunne jeg nyte boka lengst mulig.

Har du noen gang hatt en gårdsdrøm?

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)
Reklamer

The success principles

Tittel: The success principles*

Forfatter: Jack Canfield

ISBN: 978-0-0071-9508-4

Dette er en bok jeg først hørte som lydbok og syns det var så mye jeg ville ha med meg mye mer så jeg kjøpte like godt boka. Når boka kom i posten ble jeg litt overrasket – den var mye tykkere enn jeg trodde den skulle være. Den overraskelse kunne nok vært unngått om jeg hadde innsett av lydboken var en forkortet utgave, og jeg i tillegg hadde sett på sideantallet når jeg bestilte boka.

Heldigvis likte jeg hele boka. Det er så mye å ta inn at jeg endte med å bruke over to måneder på boka, og jeg vet at jeg kommer til å lese den mange flere ganger. Veldig uvant til meg å være. Kapitlene er korte og innholdsfortegnelsen er veldig oversiktlig. Noe som gjør at når jeg skal lese den på nytt kommer jeg til å velge meg ut kapitler jeg føler passer der og da. Det er så mange prinsipper jeg tenker kan være lurt å leve etter, og noen som kan være greie å minne seg selv på innimellom.

For meg kommer dette til å bli en bruksbok. En bok jeg tar frem fra bokhylla når jeg enten føler jeg trenger litt nye input, nye smarte ting, vil rydde litt opp i livet og tankene mine og sikkert mange andre ting også.

Siden jeg er den jeg er leste jeg hele boka fra perm til perm. Ble fullstendig overveldet og husket ingenting føler jeg…bortsett fra at jeg ofte ble sittende å tenke etter å ha lest et kapittel eller et avsnitt som resonnerte veldig med meg på et eller annet vis. Det er noe av grunnen til at jeg bare må lese den litt av gangen – det er så mye informasjon at jeg ikke får med meg alt på en gang. (skjønt, det ville vært veldig praktisk)

Så for deg som vil lære noe nytt, bli minnet på noe du ikke tenker så ofte på, bli mer bevisst på deg selv og samfunnet rundt deg – det er godt mulig at denne boka er noe for deg.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Penger som varer lenger

Tittel: Penger som varer lenger*

Forfatter: Henriette W. Quanvik & Beate Willumsen

ISBN: 978-82-419-1592-5

Jeg har fått stadig mer dilla på å lese bøker om økonomi, så når jeg så denne boka måtte jeg bare finne ut av hva jeg syntes om den.

Det første som slo meg var at jeg likte inndelingen av kapitlene. Noe annet som var uvant fra andre bøker jeg har lest som har vært økonomirettet var historiene som var sist i hvert kapittel. De var realistiske scenarioer som jeg tenker mange kan ha nytt av som små aha-opplevelser.

Totalt sett likte jeg boka godt; den var godt skrevet, enkel å forstå og masse nyttig informasjon. For min egen del ble dette likevel for tynt – jeg følte jeg visste om/kunne det som var. Det at siste kapittelet nevner investering og sparing syns jeg var veldig bra, men det fortalte meg likevel ikke noe nytt.

Nå er jeg nok over gjennomsnittet opptatt av egen økonomi, så det har gjort at jeg stadig skaffer meg ny og mer informasjon om temaet. For de som derimot ikke er så fokuserte på det som jeg er, de kan ha mye god nytte av denne boka.

Så jeg innser at jeg ønsker meg bøker som er hakket mer avansert enn denne, men likevel holder seg på et nivå jeg kan forstå.

Boka er for de som ønsker mer ut av økonomien sin, men som ikke har lyst til å sette seg inn i innviklede ting. Den kan passe for de som bare vil ha litt mer oversikt og som ønsker å velge ut noen ting å fokusere på for å gjøre den økonomiske hverdagen sin litt enklere. Noe som absolutt er et bra mål, og som for de fleste ikke burde være for vanskelig å oppnå.

En bok jeg trygt kan anbefale.

Har du lest noen bøker om økonomi i det siste? Del de gjerne i kommentarfeltet – jeg er alltid på utkikk etter ny informajson.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Sanne løgner

Tittel: Sanne løgner* (org. Genuine Fraud)

Forfatter: E. Lockhart; oversatt av Hege Mehren

ISBN: 978-82-83730-04-3

Forrige gang jeg leste en bok av denne forfatteren leste jeg We were liars. Så vidt jeg kan huske likte jeg den veldig godt.

Derfor gledet jeg meg til å lese denne boken i håp om at jeg likte den like godt.

En jente på rømmen (eller er det kanskje to?).

Et drap (eller er det kanskje flere?).

Håpløs kjærlighet og farlig vennskap.

Boken starter med slutten og gjør hopp for å fortelle lenger og lenger bakover i fortellingen. Dette syns jeg ble veldig forvirrende, og jeg bladde stadig tilbake for å finne ut av dette med tidsperspektivet. Så det var noe jeg ikke helt kom overens med for å si det sånn. Jeg har en følelse av at på en måte jeg hadde likt boken bedre om den ble fortalt kronologisk, på den annen side ville da ikke historien vært den samme for å si det sånn.

Det står også bak på boken at det er en «thriller du får gåsehud av», men jeg fikk ikke det. Litt underveldende kanskje? I alle fall for meg. Jeg likte mange av vendingene i boken, men jeg kunne også gjette meg frem til mesteparten av dem følte jeg; eller så ble jeg bare ikke overrasket. Har jeg blitt for kynisk til den typen bøker; at de ikke klarer å overraske meg lenger? Jeg tror og håper ikke det, men akkurat denne gangen fungerte ikke denne boken så godt for meg (selv om jeg virkelig ønsket det).

Hovedpersonen, Jule, var uansett veldig interessant og spennende. Så for meg var det hun som gjorde boken. Historien var grei nok, men det var tankene og handlingene til Jule som gjorde at jeg fortsatte å lese.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Smakebit – Fandom

Strålende sol, sommervarme og smakebiter på bøker – kan det bli bedre på en søndag?

Selv om det nok også blir litt hagearbeid på meg i dag, har jeg tenkt til å nyte dagen til det fulle.

Dagens smakebit kommer fra en av bøkene jeg var spent på i vår: Fandom av Anna Day. Den er oversatt av Eli-Ann Tandberg og høres ut til å være en dystopisk portalfantasy (det er i alle fall sånn jeg tolker det. Ifølge Goodreads er jeg i skrivende stund 29% inn i boka og jeg finner den fascinerende.

Om nøyaktig en uke skal jeg henges.

Jeg skal henges for vennene mine, familien min og fremfor alt kjærligheten. En tanke som er til overraskende liten trøst når jeg forestiller meg løkken som strammer seg rundt halsen, føttene som leter etter fast grunn, beina som kaver…danser i løse luften.

I dag tidlig ante jeg ingenting. I dag tidlig var jeg på Comic-Con, pustet inn lukten av pølse i brød, svette og parfyme, tok inn de fargerike kostymene, lyset fra kamerablitsene, basstrommene og fiolinene. Og i går var jeg på skolen og stresset med en teit engelskpresentasjon og ønsket at jeg befant meg i en annen verden.

Vær forsiktig med hva du ønsker deg, for noen ganger suger det skikkelig.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Vidunderlige nye verden

 Tittel: Vidunderlige nye verden (org. Brave new world)

Forfatter: Aldous Huxley; oversatt av Georg Brochmann

ISBN: min utgave har ikke ISBN-nummer skrevet på seg; jeg tror jeg fant boken på et loppemarked en gang, men på tittelsiden står det: Forlagt av H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) Oslo 1952

Utgaven jeg har ser veldig kjedelig ut; og det eneste som står på den på utsiden er tittel og forfatter på ryggen av boken. Hadde jeg ikke hørt om den, og i tillegg hatt lyst til å lese den, så hadde den nok forsvunnet i det store dragsuget når jeg ryddet i bøkene mine for å kvitte meg med en del av dem.

Flaks at jeg beholdt den, for nå leste jeg den i forbindelse med at jeg er med i en lesesirkel – gleder meg til å diskutere boken. Jeg har forresten hørt at den er nyoversatt til norsk, men jeg har ikke hatt tid til å sjekke at det stemmer…

Det jeg har rukket er å lese ut boken. Jeg brukte lenger tid på den enn jeg forventet, men så var det litt uvant skrivemåte for min den.

Noe av det som var fascinerende med boken var hvor omhyggelig samfunnet ble beskrevet – og dermed også hvordan de levde. Det var en del ytterligheter for å si det sånn. Ikke akkurat kloning av mennesker, men det virket til å være begynnende tendenser til det.

Jeg ble utrolig lei av alt snakket om Soma hele tiden, men kondisjoneringen var merkelig interessant. Lurer på om den typen kondisjonering faktisk ville fungert i virkeligheten? Sånn jeg forstår det er det litt som hypnose og hjernevasking og alle syns det er helt greit.  Jeg for min del tenker at hjernevasking ikke er greit, og med Villmannen kommer det jo inn tanker som er litt ulike de andre.

Den ene sjefen som hadde et «hemmelig» bibliotek var også et merkverdig menneske. Han tenkte på et høyere nivå enn mange av de andre, og selv om han hadde andre tanker var det greit for ham å være der han var. Han likte ikke alt ved samfunnet, men virket til å mene at det var den beste versjonen de ville få, så da var det greit for ham.

Totalt sett syns jeg boken var helt ok, men jeg fikk ikke så mye ut av den at det gjorde noe. Likevel, jeg har en følelse av at jeg kommer til å endre litt mening når vi får diskutert boken i lesesirkelen; jeg tror dette kan bli en interessant diskusjon.

Smakebit – Sanne løgner

Håper alle har en fin pinse!

Pinsen min brukes til gåturer (som vanlig) og litt ekstra rydding og vasking inn, og så nyte fridagene ute i sola mens jeg leser bøker. Er ikke det de beste variantene av fridager? Med litt avslappende tid ute i friskluft med lommer av boklesing.

Dagens smakebit kommer fra Sanne løgner av E. Lockhart og er oversatt av Hege Mehren. Bak på boken står det at det er en thriller du får gåsehud av. Jeg syns det lover godt, også siden jeg likte forrige boken til forfatteren; Vi var løgnere (org. We were liars).

Jule hadde på seg en svart parykk da hun gikk ned til kontoret på Cabo Inn. Hun hadde tenkt ut strategien. Kontoret var stengt for kvelden, men hun ga resepsjonisten penger for å åpne. Hun bestilte en flybillett fra San José del Cabo til Los Angeles neste morgen. Hun brukte sitt eget navn og betalte med det vanlige kredittkortet, det samme hun hadde brukt på Playa Grande.

Så spurte hun resepsjonisten hvor hun kjøpe en bruktbil kontant. Han fortalte om en bakgårdsselger som kunne ordne det raskt for amerikanske dollar. Han skrev ned en adresse, ved Ortiz, rett ved Ejido.

Noa hadde sporet kredittkortet. Garantert, ellers hadde hun aldri funnet Jule. Nå ville etterforskeren se den nye belastningen og dra til LA. Selv skulle Jule i virkeligheten kjøpe en bil kontant og kjøre i retning Cancún. Derfra kunne hun komme seg over til Culebra-øya i Puerto Rico, hvor det var massevis av amerikanere. Der ar det lett å forsvinne.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

The Belles

 Tittel: The Belles* (The Belles #1)

Forfatter: Dhonielle Clayton

ISBN:978-1-473-22396-7

I am a Belle. I control Beauty.

Denne boka hadde jeg hørt mye om, eller jeg hadde ikke hørt særlig om innholdet – bare at det var en ny bok som fikk mye buzz. Forsiden, sammen med et par taglines, gjorde meg nysgjerrig nok til å ville lese den.

Beauty can be deadly.

Det tok meg litt tid å komme inn i denne boka, sikkert fordi det ble litt i overkant mange beskrivelser for meg. Alle kjoler, alle utseender, hårstiler og hårfarger, hudfarger og utseende til alt ble beskrevet – ned til minste detalj føltes det som. Jeg liker beskrivelser som gjør at jeg kan se ting for meg, men her ble det litt for mye av det gode på en måte. På den annen side, det var viktig for plottet, så det er veldig forståelig at det var gjort på den måten.

In the opulent world of Orléans, the people are born grey and damned, and only a Belle’s powers can make them beautiful.

Camellia Beauregard wants to be the favourite Belle – the one chosen by the queen to tend to the royal family.

But once Camellia and her Belle sisters arrive at court, it becomes clear that being the favourite is not everything she always dreamed it would be. Behind the gilded palace walls live dark secrets, and Camellia soon learns that her powers may be far greater – and far darker – than she ever imagined.

When the queen asks Camellia to break the rules she lives by to save the ailing princess, she faces an impossible decision: protect herself and the way of the Belles, or risk her own life, and change the world forever.

En del av meg leser denne boka som ren underholdning hvor det hele tiden er et underliggende maktspill mellom The Belles, dronningen og prinsessen.

En annen del av meg leser boka som en sterk kritikk av dagens samfunn når det gjelder skjønnhetsstandarder og hva enkelte er villige til å gjøre for å oppnå disse. Hvor langt kan en strekke seg før det er for langt?

Hovedpersonen, Camellia, føltes som en god hovedperson. Hun var ikke perfekt, hun gjorde ikke alt hun fikk beskjed om, men hun gjorde hele tiden så godt hun kunne med de forutsetningen hun hadde. Hun turte å stille spørsmål (selv om det virkelig ikke var lurt). På den annen side var hun noen ganger litt for ivrig etter å gjøre alt andre ønsket av henne uten å ta hensyn til det hun hadde lært.

Prinsessen Sophia var en karakter jeg er glad jeg aldri kommer til å møte i levende live. Jeg er litt usikker på akkurat hvor gammel hun skulle være, men det spiller egentlig ingen rolle. Faktum var at hun var ung, fikk det alltid som hun ville og hun hadde til tider en ond sky rundt seg som hun koste seg med. Jeg forstår hvorfor folk generelt gjorde som hun sa – alt annet ville vært tendens til selvmordønsker.

Hvorfor ingen forsto hva som hadde skjedd med prinsesse Charlotte, er et lite mysterie for meg. Det begynte nemlig å ane meg hva som var skjedd når vi bare ble litt bedre kjent med prinsesse Sophia.

Totalt sett likte jeg boka, selv om jeg syns den startet litt omstendelig og tregt. Heldigvis tok den seg opp. Ulempen nå er at jeg ikke aner når neste bok i serien kommer. Kanskje litt ekstra frustrerende fordi jeg trodde det skulle være en enkeltstående bok, ikke første bok i en serie. Likevel, nå er det bare å vente på neste bok, når enn den kommer.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Smakebit – Vidunderlige nye verden

Lesesirkler og leseprosjekter gjør at jeg innimellom leser bøker jeg kanskje ikke vanligvis ville lest, selv om mange av dem høres interessante ut. Grunnen til det er jo at det hele tiden kommer nye spennende bøker jeg ønsker å lese.

Dagens smakebit kommer fra boken Vidunderlige nye verden av Aldous Huxley. Det er en dystopi som første gang ble utgitt i 1932!

Ett egg, ett foster, ett menneske, det var det normale. Men et bokanowskyfisert egg vil skyte knopper, vil yngle og dele seg. Fra åtte til seks og nitti skudd, og hvert ett av dem vil utvikles seg til et fullkomment foster, hvert foster til et menneske av normal størrelse. Få seks og nitti menneskelige vesener til å vokse hvor det bare vokste ett før. Fremskritt.

Et lite OBS til dere som har blogspot-blogger og er med på smakebitene; jeg sliter med å få lagt igjen kommentarer hos noen av dere – hvorfor aner jeg ikke, men vit at jeg leser 🙂

Nå er alt

 Tittel: Nå er alt* (org. Now is everything*)

Forfatter: Amy Giles; oversatt av Fartein Døvle Jonassen

ISBN:978-82-05-49671-2

Selv om i historien i akkurat denne boka er oppdiktet, skjer slike hendelser i hele verden stadig vekk. De skjer i et hjem i nærheten av der du bor, du bare ser det ikke fordi de er så gode til å skjule det.

Fasaden til familien McCauley er perfekt, men bak kulissene skjuler de en mørk hemmelighet. Hadley vet hvordan man overlever i familien sin, men det viktigste er alltid å sørge for at faren holder seg unna lillesøsteren, Lila.

Da hun i all hemmelighet begynner å date Charlie Simmons, endrer alt seg. Etter hvert som forholdet deres blir mer alvorlig, blir forholdene hjemme verre – anspentheten, usikkerheten og volden eskalerer. Før alt skal kulminere i en eksplosiv ulykke som vil forandre livene deres for alltid.

Da Hadley ankommer sykehuset etter ulykken og prøver å ta sitt eget liv, vil alle – vennene, legene, etterforskerne – vite hvorfor. Bare Hadley vet hva som skjedde, og hun har ingen planer om å fortelle.

Historien blir fortalt i i to tidsperspektiver; da og nå. Da-kapitlene er definitivt de mest brutale, de mest voldelige, de en ikke har lyst til å tro på fordi det er forferdelig. Nå-kapitlene er mer angstfyllte, men forferdelige på sin måte.

Heldigvis for Hadley har hun et par gode venner. Selv om hun ikke forteller dem om hjemlivet sitt, har de anelser og er der for henne så godt de kan. Det er også Charlie – han som etterhvert blir kjæresten til Hadley (selv om hun ikke har lov til å date). Alle disse tre karakterene har ting ved seg som gjør at de passer godt inn i historien. Det er noen sammenfallende temaer mellom karakterene som kommer til syne litt etter litt på en god måte.

Vær smartest. Vær best. Og vær usynlig når det trengs.

Det er rystende og ekkel lesning å få vite hvor langt det går i enkelte tilfeller. At ingen tar tak og gjør noe. Hvor mye penger kan hjelpe til med å skjule ting. At selv de som kanskje kunne gjort noe faktisk ikke gjør det. En annen ting er hvor mye som faktisk kan leses mellom linjene i fortellingen. Det er mye som ikke sies direkte, men fordi det hintes til det blir det nesten enda værre.

Dette er en bok jeg håper mange leser og snakker om. At ungdommer og voksne tar opp temaet; ufarliggjør det vet å snakke det i hjelp. Ved å informere hverandre om hva en skal gjøre i slike situasjoner; hvem en kan snakke med, spørre om hjelp fra, si ifra til om en mistenker noe. Det er et tema som ofte er tabu og som skjules – kanskje spesielt av de som utsettes for det. Vi må alle bli bedre til å spørre hva som virkelig skjer, vi må rett og slett bry oss om hverandre!

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)