Jeg håper noen kan høre meg

Tittel: Jeg håper noen kan høre meg *(org. Radio Silence)

Forfatter: Alice Oseman; oversatt av Tonje Røed

ISBN: 978-82-8238-158-1

Kilde: leseeksemplar fått av Mangschou forlag

Følelsen av å høre hjemme i en bok, det er følelsen jeg har nå som jeg nettopp har lest ut boken. Nei, karakterene var ikke perfekte og feilfrie – noe som gjorde dem så realistiske. De var seg selv med alt det som det innebærer. Jeg følte meg knyttet til dem på en måte jeg sjelden gjør med karakterer i en bok.

Det var tittelen jeg først hengte meg opp i når jeg ble oppmerksom på boken. Vanligvis tenker jeg ikke så mye over den før jeg har lest baksideteksten. Denne gangen derimot, tittelen slo mot meg og slapp ikke taket. Det gjorde for så vidt ikke boken heller når jeg begynte å lese i den.

Jeg kunne kjenne meg igjen i Frances, i Aled og i Raine. De hadde alle karaktertrekk jeg tror mange andre også kan kjenne seg igjen i. Jeg likte at moren til Frances var til stede, at det ikke var nok en ungdomsbok hvor foreldrene er fraværende. Jeg likte hvordan beskrivelsene av personene ble gjort, at det føltes så naturlig.

Ofte blir hvite og fargede personer karakterisert ut i fra hvordan vi i den vestlige hvite verden ser på det «typiske», og dette gjenspeiles ofte i bøker. Det tok meg dermed litt tid å finne ut av at alle karakterene i denne boken ikke var den typiske slank, hvit og pen person. Rett og slett fordi det ikke var viktig, og det var en god følelse. At de så forbi det ytre, og forholdt seg til det som var, at det var helt naturlig at folk så forskjellig ut.

Hvordan boken også tok opp temaet seksualitet ble gjort på, etter min mening, en helt fantastisk måte. Det ble ikke laget en stor greie av det. De var den de var, og så enkelt var det. Noe som er nettopp sånn det burde være, men det er sjeldent jeg ser det så naturlig som det var i denne boken.

Karakterene, historien, temaene; alt var så realistisk og gjenkjennbart. Jeg vil leve i denne boken; kan jeg få lov til det? Jeg har nettopp lest den ut, og som dere skjønner, likt den veldig godt. Finner dermed ingen feil med den for øyeblikket. Mine følelser ovenfor bøker jeg liker pleier sjelden å endre seg, så denne boken tror jeg at jeg kan være trygg på å anbefale til mange.

(*om du kjøper boken via denne linken får jeg en liten prosent, ingen ekstra kostnad for deg)

Kjære søndag

Smakebit på søndag er et meme opprettet av Mari fra bloggen Flukten fra virkeligheten. Dagens smakebit kommer fra Om forlatelse * av Ian McEwan.

Seks tiår senere skulle hun komme til å berette hvordan hun i en alder av tretten hadde skrevet seg gjennom en hel litteraturhistorie, fra fortellinger avledet av den europeiske folkeeventyrtradisjonen, via skuespill med enkle moralske budskap, til en objektiv psykologisk realisme som hun hadde oppdaget på egen hånd en spesiell morgen under en hetebølge i 1935.

Dette er ikke en vanlig bok for meg å lese, men for en stund tilbake begynte jeg på et prosjekt. Prosjektet er et langtidsprosjekt – jeg vil lese flest mulig av bøkene som er ramset opp i boken 1001 bøker du må lese før du dør. Siden jeg hadde Om forlatelse i bokhyllen, var det et passende sted å forsette prosjektet.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Tusen strålende soler

Tittel: Tusen strålende soler

Forfatter: Khaled Hosseini; oversetter: Elisabet W. Middelthon

ISBN: 978-82-516-2338-4 (Schibsted forlag)

For en del år tilbake, når denne boken først kom ut, var det mye snakk om den. Det ble lange ventelister på bibliotekene og den solgte godt i butikkene. Den gangen var det ikke en type bok jeg kunne tenke meg å lese. Heller ikke i dag er det en bok jeg vanligvis ville plukket opp, men siden det var et valg til lesesirkelen jeg er med i, leste jeg den. Riktignok var jeg ikke ferdig med å lese den da jeg burde vært det, men jeg leste den ut i etterkant.

Jeg likte det den gjorde med å forklare de ulike menneskene, og forholdene alle (spesielt kvinnene) levde under. Hvordan samfunnet forandret seg så totalt bare på kort stund. Hvordan kvinnene ikke hadde noen verdi med mindre de giftet seg og fikk barn, helst gutter. Hvordan de prøvde å ta vare på hverandre, men ofte ble hindret av fordommer på den ene eller andre måten.

Boken bidro til at jeg, nok en gang, er takknemlig for at jeg er født når jeg er født, på stedet jeg er født. At kvinnesaker er kjempet og jeg dermed kan nyte godt av det. At jeg har en stemme, at jeg har en mulighet til å påvirke, ikke bare mitt eget liv, men også andres liv om jeg ønsker det.

Da vi diskuterte boken kom selvfølgelig kvinnesynet i boken opp, og det ble mye snakk om det og sammenligninger med hvordan det har vært i Norge i tidligere tider, hvordan det er nå, og hvordan det fremdeles er mange steder i verden.

Alle valg en gjør har konsekvenser, og Mariam bærer med seg sine valg og konsekvenser hele livet. Det er en type kvinne som er inspirerende, en viljesterk kvinne som kan virke kuet, men likevel har en iboende styrke.

Det er ikke lystig lesning, men det er bra lesning.

Kjære søndag

Smakebit på søndag er et meme opprettet av Mari fra bloggen Flukten fra virkeligheten. Dagens smakebit kommer #GIRLBOSS * av Sophia Amoruso.

A #GIRLBOSS is someone who’s in charge of her own life. She gets what she wants because she works for it. As a #GIRLBOSS, you take control and accept responsibility. You’re a fighter – you know when to throw punches and when to roll with them. Sometimes you break the rules, sometimes you follow them, but always on your own terms. You know where you’re going, but can’t do it without having som fun along the way. You value honesty over perfection. You ask questions. You take your life seriously, but you don’t take yourself too seriously. You’re going to take over the world, and change it in the process. You’re a badass.

Jeg liker å lese om sterke kvinner som har kommet seg opp i verden på egne premisser. Boken er så langt lettlest og underholdende.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Skolen for det gode og det onde

skolen-for-det-gode-og-det-onde Tittel: Skolen for det gode og det onde *(#1)

Forfatter: Soman Chainani, illustrert av Iacopo Bruno; oversatt av Elene Marie Jordet Martinsen og Rune Sunnset Alexandersen

ISBN: 978-82-99160-8-0 (Origami forlag)

Grunnen til at jeg valgte å lese denne boken var for å ha noe å anbefale til 7.klassinger som kommer til biblioteket, for målgruppen for boken er 9-13 år. Det var en helt grei historie jeg ikke kommer til å ha noen problemer med å selge til målgruppen. For min egen del ble det litt mye som var forutsigbart og som jeg klarte å gjette meg til lenge før det skjedde – men; jeg er jo en god del eldre enn målgruppen for å si det sånn. Jeg tror jeg ville elsket denne boken når jeg var i målgruppen.

På mange måter er det klassisk historie om det gode mot det onde. Det er en eventyrverden med prinsesser, prinser og hekser. Prinsessene og prinsene er de gode, mens heksene er det onde. Oppgaven til prinsessene er å bli reddet av en utkåret prins, og så skal de leve lykkelige alle sine dager. En fremstilling jeg forstår, men ikke liker er at alle prinsessene er pene, mens alle heksene er stygge. Jeg klarer å se at det ligger mer bak det, men forstår virklig målgruppen det?

Venninnene Agatha og Sophie kommer til skolen og er begge ganske overbevist at de har havnet på feil sted. Agatha er jo den som kler seg i sort, mens Sophie er vakker, elsker rosa og vil være prinsesse. Når Agatha havner på skolen for det gode mens Sophie havner på skolen for det onde er alle overbevist om at det må være noe feil. Sohpie vil til skolen for det gode og være prinsesse, mens Agatha aller helst vil hjem igjen, men det går ikke uten Sophie. Vennskapet får gjennomgå mange prøvelser, og etterhvert stilles spørsmålet: hva er egentlig godt, og hva er egentlig ondt?

Dette er første boken i en trilogi. Vanligvis liker jeg å lese hele serier (selv om det ofte ikke skjer), men når det gjelder denne hadde denne en slutt som gav mening til meg og jeg er dermed usikker på om jeg kommer til å fortsette på serien. På den annen side, jeg ser at det er mye igjen av historien som kan bli fortalt, og jeg må jo også innrømme at jeg er nysgjerrig på hvor forfatteren har tenkt til å ta Agatha og Sophie videre.

(*Reklamelink)

Kjære søndag

En smakebit på søndagSmakebit på søndag er et meme opprettet av Mari fra bloggen Flukten fra virkeligheten. Dagens smakebit kommer nok en gang fra Tusen strålende soler av Khaled Hosseini.

tusen-stralende-solerFor å få tiden til å gå, reparerte Laila nettingdøren som Babi enda ikke hadde fått seg til å fikse. Hun tok ned bøkene til Babi, tørket støv av dem og alfabetiserte dem. Hun dro til Kyllinggata sammen med Hasina, Giti og Gitis mor, Nila, som var syerske og som noen ganger sydde sammen med Mammi. Den uken ble Laila overbevist om at av alle prøvelser et menneske måtte tåle, så var det ingen som var enklere, men likevel mer krevende, enn det å vente.

Vi diskuterte denne boken på fredagen som var i lesesirkelen, men det var litt mye forrige uke og jeg hadde ikke rukket å lese ferdig boken. Planen er fremdeles å lese den ferdig, men har nå også en ny bok til lesesirkelen jeg vil lese: Bienes hemmelige liv av Sue Monk Kidd.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Kjære søndag

En smakebit på søndagSmakebit på søndag er et meme opprettet av Mari fra bloggen Flukten fra virkeligheten. Dagens smakebit kommer fra Tusen strålende soler av Khaled Hosseini.

tusen-stralende-solerSenere, da hun var eldre, skjønte Mariam det. Det var måten Nana sa det på – hun sa det egentlig ikke, det var mer som om hun spyttet det på henne – som fikk Mariam til å fatte hvor dypt det stakk. Det var da hun forsto hva Nana mendte, at en harami var noe uønsket; at hun, Mariam, var en uekte person som aldri ville ha de samme rettmessige krav som andre mennesker, hun ville ikke ha krav på kjærlighet, familie, et hjem, anerkjennelse.

Denne boken har jeg bare så vidt startet på, for jeg rekker ikke å lese så mye hjemme. Jeg leser denne boken til en lesesirkel jeg er med i. Der har vi begynt å velge bøker som noen av oss har likt, så er spent på hva jeg kommer til å syns om den.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Den mekaniske engelen

34185035-_sy180_Tittel: Den mekaniske engelen * (Skyggejegerne – begynnelsen #1 *)

Forfatter: Cassandra Clare; oversatt av Eli-Ann Tandberg

ISBN: 978-82-516-8658-7

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Første bok i serien om Skyggejegerne, trilogien som kommer før Skyggejegerne (og serien Shadowhunters som går på Netflix). Tessa Gray er en uskyldig jente som kommer fra New York til London for å finne broren sin. Omtrent i det hun går i land i London, endres livet hennes på en måte hun aldri ville forestilt seg. Hun blir kjent med nye personer (det blir feil å kalle dem alle for mennesker, for det er ikke alle av dem som er det), og hun lærer nye ting om seg selv. Ting hun finner ut at hun ikke nødvendigvis egentlig ønsker å vite. Hun blir misbrukt av personer som ønsker å fremme egne interesser. Hun blir hjulpet av andre personer, hvor noen av dem også ønsker å fremme egne interesser.

Livet er ikke svart – hvitt, men har mange nyanser av grått. Tessa lærer stadig mer om livets ulike grå sider. Siden historien foregår på slutten av 1800-tallet, gjelder datidens etikette for oppførsel, eller, stort sett gjør den det. Også her er det gråsoner, spesielt blant skyggejegerne. Det er spennende å se hvordan Tessa forholder seg til alt det nye og all kunnskapen hun får og hvordan hun håndterer ting som kommer hennes vei.

Det foregikk alltid på samme måte: Først var det ingenting, så et slags glimt av noe i dypet av bevisstheten, som når noen tenner et stearinlys i et mørkt rom. Hun følte seg frem mot det, slik Mørkets søstre hadde lært henne.

Boka er tykk, over 450 sider, men jeg syns den var veldig lettlest. Den var også lettere avhengighetsskapende for meg. Jeg leser når jeg tar buss til og fra jobb, og jeg holdt på å glemme å gå av bussen flere ganger – det tar jeg som et tegn på at boka er en smule avhengighetsskapende. Veldig glad i bøker som gjør at jeg glemmer verden rundt meg, så gleder meg veldig til fortsettelsen 🙂

Kjære søndag

En smakebit på søndagSmakebit på søndag er et meme opprettet av Mari fra bloggen Flukten fra virkeligheten. Dagens smakebit kommer fra fantasyboken Skolen for det gode og det onde* av Soman Chainani.

skolen-for-det-gode-og-det-ondeSophies bestevenninne bodde på en kirkegård. Siden Sophie hatet alt som var uhyggelig, grått og dystert, ville man kanskje forvente av hun inviterte henne hjem til seg eller prøvde å finne ei ny bestevenninne. Men i stedet hadde hun gått opp til huset på toppen av Gravbakken hver eneste dag denne uka med et smil om munnen, det var jo tross alt hele poenget med en god gjerning.

Agatha sluttet å le. Blikket hennes beveget seg forbi Sophie og inn mot torget. Innbyggerne i landsbyen stirret på dem som om de var løsningen på et mysterium. Den gode i rosa, den onde i svart. Skolemesterens perfekte par.

Dette er min nye «bussbok», men jeg har foreløpig ikke rukket å lese så mye. Boka er på nesten 550 sider, så det kommer til å ta litt tid tror jeg. Boken er beregnet for aldersgruppen 9-13 år, men jeg syns den passer for meg også (og jeg er et stykke unna den målgruppen). Kanskje jeg skal anbefale den for 7.klasse når de kommer til jobben min?

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Nye bøker vår 2017 jeg er spent på

Det er nok en gang den tiden på året, når jeg endelig får suset meg til å se litt i vårkatalogene til ulike forlag. Som vanlig er det noen bøker jeg er mer spent på enn andre. Jeg har samlet et lite knippe av dem her.

Basic CMYKGyldendal forlag; forventes 17. april

9788203262395 Aschehoug forlag; forventes 15. mars

9788251684828 Vigmostad & Bjørke; kom 2. februar

9788202527662 Cappelen Damm; utgitt 2017

9788203261770 Aschehoug forlag; forventes 13. mars

9788202531058 Cappelen Damm; utgitt 2017

9788241913877 Vigmostad & Bjørke; utgitt 2017

guttene_small Gyldendal forlag; forventes 8. mars

image_preview Mangschou forlag; forventes 22. februar

kjemiske-hjerter_small Gyldendal forlag; forventes 19. mai

9788203262487 Aschehoug forlag; forventes 20. februar

silber-droemmenes-tredje-bok_productimage Gyldendal forlag; forventes 1. mars

Aschehoug forlag hadde også to andre bøker som er forventet utgitt våren 2017, men de fant jeg ikke noe omslagsbilde på enda. Det gjelder McGee: Tusen etasjer høy – forventes 15. april, og Craft & Olsen: Jenta i blomsterbutikken – forventes i mai.

Det kommer garantert til å bli gitt ut mange andre spennende bøker denne våren også, men disse var de jeg kom over på første sjekk gjennom forlagenes nettsider.