Sykt normal

Tittel: Sykt normal

Forfatter: Martine Halvorsen

Noen ganger leser jeg bøker av nysgjerrighet (og fordi jeg jobber som skolebibliotekar) og dette er en av dem.

En bok som burde leses både av tenåringer og foreldrene deres. Jeg føler at boka definitivt er mest rettet mot jenter, men en del av tingene passer også for gutter. Foreldrene til tenåringene burde lese boka for å forstå litt mer av hvordan det er å være tenåring i dagens samfunn – fordi det er på mange måter helt ulikt sånn det var for 20 år siden!

Presset om å prestere og være perfekt på alle mulig områder kommer fra alle kanter; en selv, foreldre, skole, fritidsaktiviteter, venner og ikke minst, samfunnet rundt oss. Dette er det stadig flere som blir utslitt av og jeg syns forfatteren tok det opp på en veldig god måte i denne boken.

Selv om boken tar opp mange temaer, er den lettlest og enkel.

Reklamer

The winter of the witch

Tittel: The winter of the witch (Winternight trilogy #3)

Forfatter: Katherine Arden

For en avslutning på en trilogi!

Les hva jeg mente om første bok her og andre bok her.

Nok en bok med magi, vennskap, familie og samfunnet rundt. En bok jeg leste litt saktere enn vanlig fordi jeg ville nyte den mens jeg leste. En bok som gav meg en «warm and fuzzy feeling». Rett og slett en bok jeg koste meg masse med selv om den hadde en del brutale partier på ulike måter.

Vasya gjør stadig ting hun kanskje ikke burde, men hun jobber også hardt for å rette opp ting som har skjedd som ikke gikk helt bra.

Stemningen i boka er magisk og forførende. Plotet er rett frem, men fullt av krumspring. En nydelig perle av en avslutning på en trilogi.

En historie som er så godt beskrevet at jeg lett kan se det for meg uten at beskrivelsene blir påtrengende og slitsomme. Forfatteren maler et bilde som føles så levende at det nesten er litt rart at det begynner å bli varmt i været ute fordi mye av boken foregår på vinterstid. En bok som får meg til å tenke på å sitte foran en åpen peis, inntullet i et pledd og drikke te mens snøstormen raser ute – den gode, varme følelsen jeg får når boken bare passer perfekt.

I skyggen av stråleglansen

Tittel: I skyggen av stråleglansen

Forfatter: Jan-Erik James Knudsen

*Leseeksemplar fra Liv forlag*

Jeg har endelig begynt å lese litt krim igjen, men en murstein på hele 587 sider var kanskje litt ambisiøst? Ikke egentlig. Språket i boken hadde en god flyt, selv om jeg enkelte ganger kanskje syns det blitt mye beskrivelser.

Hvilke veier i Belfast karakteren kjørte var kanskje ikke så interessant for meg; men i det tilfelle ville mye vært gjort ved å ha et kart så jeg kunne følge kjøreruten.

Kapitlene var ofte korte, noe jeg fant ut at jeg likte siden boken var så tykk. Det var også flere karakterer jeg ville kalt for hovedpersoner, men det var utrolig enkelt å følge med på hvem som hadde synsvinkelen. I mange bøker sliter jeg med å vite hvem fortelleren er til enhver tid, men i denne boken var det noe med stilen som gjorde det lett å holde det på det rene.

En fascinerende historie som stort sett hold til i Irland etter en liten start i Oslo. Noen steder ble det litt mange tråder for meg og litt stort persongalleri, men heldigvis var det en oversikt bakerst i boka over karakterene og noen ordforklaringer. Så det var bare akkurat i starten jeg tenkte på det (før jeg så oversikten bakerst i boka).

I starten av boken ønsket jeg at det hadde gått litt raskere med litt mindre forklaringer, men det kan ha å gjøre med at jeg fort blir utålmodig i starten av bøker.

Historien var godt bygd opp, men jeg savnet litt i slutten av boken. Noe mer utfyllende i forhold til løsningen kunne jeg satt pris på.

Selv om jeg likte de korte kapitlene gjorde det også at historien enkelte steder føltes litt oppkuttet. På den annen side gjorde det at vi hele tiden fulgte samme tidslinje hele veien, noe som i alle fall gjør det lettere for min del å følge historien.

Jeg skulle gjerne sett enda litt strammere regi, spesielt med alle beskrivelsene i starten av boka som jeg syns det ble litt mye av.

Totalt sett var det en god thriller etter min mening.

Falle til jorden

Tittel: Falle til jorden (org. Falling to earth)

Forfatter: Kate Southwood. Oversatt av Pål F. Breivik.

En historisk roman fra 1925 om en tornado og hvordan livet endrer seg for en familie i byen Marah i USA.

Tornadoen i denne boken var virkelig; det var en av de verste tornadoene i USA’s historie. Selv om tornadoen spiller en stor rolle, er det menneskene som er viktige. Alt de mister og hvordan de håndterer det.

Familien vi følger i boka er familien Graves. Far, mor, tre barn og moren til far i familien. Han driver en trelasthandel og lagde stormkjeller til huset de bor i når det ble bygd. I den lille byen mister alle noen når tornadoen feier gjennom byen, alle bortsett fra familien Graves.

Tornadoen feide over byen de bor i, men huset til familien Graves, alle familiemedlemmene og trelasthandelen de eier unnslapp vindens herjinger.

Skylden familien føler over å ikke ha mistet noe, misunnelsen til alle de andre som har mistet noe; begge delene er til å ta og føle på gjennom hele boken. En skulle kanskje tro at folk ville klare å oppføre seg, men de står sammen i sorgen over alt de har mistet og familien Graves kan ikke være en del av resten av samfunnet lenger fordi de har fremdeles alt.

Sympatien og medfølelsen jeg fikk med familien mens jeg leste boka, fortvilelsen deres når de gjorde så godt de kunne, men likevel ble utstøtt, sitter i meg lenge etter jeg har lest den ut. Forståelse for hvorfor de til slutt tok valget de gjorde er fullt tilstede, om enn med en bitter undertone. En kan lett bli forbauset og irritert på de andre menneskene i Marah, men på sett og vis så underlig forståelig at det blir som det blir.

En godt skrevet bok, men jeg skulle ønske de hadde korrekturlest litt mer før de gav den ut fordi det var en del tegnsettingsfeil som dro meg ut fra historien.

The girl in the tower

Tittel: The girl in the tower (Winternight trilogy #2)

Forfatter: Katherine Arden

Wow, jeg har endelig lest bok to i en trilogi. Det i seg selv er ganske imponerende med tanke på hvor ofte jeg bare kommer til bok en i serier.

Denne boka var også wow fordi den hadde en intensitet som gjorde at jeg ikke klarte å legge den fra meg.

Siden det ikke var så lenge siden jeg leste første bok i trilogien (les om det her), husket jeg mange av karakterene. I starten av denne boka savnet jeg Vasya fordi vi startet med broren hennes. Noe som nesten gjorde meg litt forvirret i starten fordi jeg hadde gledet meg til å lese mer av Vasyas reise.

For min del startet denne boka litt sakte, men det var mest fordi jeg forventet en litt annen start enn det jeg fikk. Det ble fort mye spenning, noe av det heseblesende, men på en utrolig god måte. Det var forventninger fra samfunnet og det var familie og magi. Alt iblandet gammel russisk folklore. En folklore jeg ikke kjenner til, men som jeg absolutt blir veldig nysgjerrig på og får lyst til å lære mer om.

Gjennom hele boka er det et underliggende element om at det er noe som ikke blir sagt, noe som gjør at jeg ikke stoler på alle karakterene og som etterhvert også begynner å gjøre noen av hovedpersonene mistenkelige. Den underliggende informasjonen som ikke uttales utgjør mye av intensiteten for min del.

Jeg blir hele tiden sittende å tenke over spådommen fra første bok, og ikke minst hva alle domovoi, chyerti, dvorovoi og andre mener når de sier en del ting. Måten de ble spunnet inn i historien på, og hvordan alle folkene forholdt seg til den typen ting var veldig fascinerende.

Rett og slett elsket jeg denne boken også! Ofte syns jeg bok to i en trilogi har «midtboksyndromet», men det merket jeg ikke noe til her.

A very large expanse of sea

Tittel: A very large expanse of sea

Forfatter: Tahereh Mafi

Historien gjorde meg trist, sint, frustrert, men også håpefull.

Jeg elsker bøker som virkelige klarer å få meg til å føle andres tanker og meninger så jeg kan forstå dem bedre og jeg følte at denne boken gjorde en heidundrande god jobb med det. Mye av historien er basert på forfatterens egne opplevelser og det er godt mulig det er grunnen til at det kjentes så virkelig når jeg leste det.

Selv om jeg aldri helt kan forstå hovedpersonen Shirin, en muslimsk jente som bruker hijab, gir denne boken meg et innblikk i hennes liv. Jeg er hvit, så det er mye Shirin opplever, som jeg aldri kommer til å oppleve.

En oppvekstroman iblandet litt kjærlighet som klarte å få frem at selv om hovedpersonen ikke alltid tar de beste valgene, har hun grunner til hvorfor hun gjør som hun gjør. At å bære hijaben er hennes valg og at hun ikke har tenkt til å bøye seg for andre bare fordi det kan virke som det er enklere. At hun ønsker å ta egne valg, selv om hun bryr seg utrolig mye om hva andre mener om henne og de rundt seg. At å være annerledes gjør deg til en målskive og at du likevel har et valg.

Det enkle er ikke alltid det beste og folk er ikke alltid sånn en innbiller seg i første øyeblikk. Utsiden kan bedra.

For min del var dette en sterk historie å lese. En bok jeg absolutt vil anbefale.

Daisy Jones & The six

Tittel: Daisy Jones & The Six

Forfatter: Taylor Jenkins Reid

Daisy Jones and The Six handler om musikk og hvordan et band går fra startgropen til de store høyder for så å plutselig ikke være mer. Den er skrevet i intervju-format og høres kanskje ikke så spennende ut med den første forklaringen min.

Boken kjøpte jeg fordi jeg hadde hørt så mange positive omtaler om den, noe som ofte gjør meg litt nervøs for tenk om jeg ikke syns den er like god som de fleste andre syns den er?

Det tok meg kun tre dager og lese ut boka og jeg angrer på at jeg ikke lot meg selv nyte den lenger. På den annen side, det er jo bare å lese den om igjen!

Alle karakterene hadde sine distinkte egenskaper og de var lett å skille fra hverandre. De var sin egen person, men de passet også uvanlig godt sammen som et band (innimellom). Noen ting, som «sex, drugs & rock’n’roll» var veldig typisk for tiden boken er satt i (60-70-tallet), mens andre er mer evigvarende. Jeg ble ikke like glad i alle karakterene, men alle hadde noe ved seg så det ville vært rart om de plutselig bare forsvant.

I den siste delen av boka var det en overraskelse jeg absolutt ikke så komme, men den passet perfekt inn.

Totalt sett en bok jeg nesten ikke merket at jeg leste fordi jeg ble så oppslukt av historien på best mulig måte. Eneste minuset med boka jeg kan se er at musikken ikke er spilt inn så jeg kan ikke høre på den mens jeg leser. Joda, tekstene til sangene er bak i boka, men siden dette er oppdiktet finnes det jo ikke innspillinger av disse sangene og det ville jeg veldig gjerne hørt.

Jeg følte med karakterene på både opp og nedturene deres. For en spennende tid å leve et slikt liv! En ekstremt fascinerende bok etter min mening som jeg gleder meg til å lese igjen.

Two can keep a secret

Tittel: Two can keep a secret

Forfatter: Karen M. McManus

Forfatterens forrige bok, One of us is lying, er en bok jeg stadig anbefaler fordi den er både lettlest og spennende. Sånn sett er denne i samme gaten for min del.

Jeg leste ut denne boka i løpet av en litt over en dag og det var fordi jeg ble så nysgjerrig at jeg ikke klarte å legge den fra meg.

Mysteriet både med hva som skjedde med tvillingsøsteren til den ene hovedpersonens mor og hva som egentlig skjedde for fem år siden når nok ungjente ble drept, er noe av utgangspunktet for boka.

Siden jeg leste den så fort gikk jeg sikkert glipp av noen hint i løpet av historien (og ett av dem hoppet jeg uelegant over uten å engang registrere det). Følelsen av at om jeg leser boka på nytt kommer jeg til å se en god del hint som ville gjort at jeg ville klart å gjette litt nærmere riktig.

Uansett, for meg var boka god underholdning og jeg kommer nok til å fortsette å lese bøker av denne forfatteren fordi hun både har en skrivestil jeg liker og jeg liker mysteriene.

Riktignok var det noen ting som føltes litt usannsynlig, men samtidig så finnes det mange gale mennesker i verden så alt ville kanskje ikke være så unaturlig som jeg først og fremst tenker.

Forfatteren klarte å holde spenningen oppe gjennom hele fortellingen og jeg likte den ekstremt sakte «romansen» som bygde seg opp. Heldigvis passet den lille søte delen godt inn i historien uten at det ble påtatt.

Totalt sett likte jeg boka godt og den hadde et par overraskelser jeg ikke klarte å forutse.

The Bear and the Nightingale

Tittel: The Bear and the Nightingale (Winternight trilogy #1)

Forfatter: Katherine Arden

Jeg kjøpte boka for over ett år siden fordi jeg ville lese den og siden har den stått i bokhylla – sånt skjer…

Gjett om jeg angrer på at jeg ventet så lenge, men nå har det endelig skjedd. Hadde for så vidt ikke kommet så innmari langt i boka før jeg bestilte de to andre bøkene i trilogien.

Historien har en følelse av eventyr gjennom hele boka og en av karakterene forteller gamle sagn for barna. Fortellingen er satt i Russland, så navnene var litt utfordrende til tider. Grunnen til det er at personene har ett navn som er deres gitt navn og et kallenavn. Stort sett brukes kallenavnet bortsett fra når de skal introdusere til nye personer eller er i mer formelle sammenhenger, noe som gjorde det bittelitt forvirrende innimellom.

Hvorfor jeg likte denne boken så godt klarer jeg ikke helt å sette fingeren på. Språket i historien fløyt godt, Vasya var definitivt en verdig hovedkarakter, stemningen i boka var bare noe helt eget. Hvordan det magiske ble flettet sammen med det hverdagslige på en merkverdig og sømløs måte gjorde at jeg ikke klarte å legge fra meg boka.

Det var en oppveksthistorie med magi, monstre, familie og en modig sammensetning av godt og ondt.

En liten kuriositet i boka jeg hadde var at på slutten var det «reading group questions», så sånn sett kan den passe perfekt til lesesirkler og i skolesammenheng for å reflektere over alt som foregikk i løpet av fortellingen.

Kan anbefale denne boka på det varmeste!

En helt vanlig familie

Tittel: En helt vanlig familie (org. En helt vanlig familj)

Forfatter: Mattias Edvardsson

Oversatt av Jørn Roeim

Den vanlige familien i denne krimboka består av en prestefar, juristmor og 19åringe Stella. Stella arresteres for mord og der slutter den familien å være en gjennomsnittsfamilie.

Historien skrider fremover i tre deler; først faren, så Stella og til slutt moren.

Faren er hele tiden preget av skyldfølelse og fundering på hvordan det kunne ende sånn det virker til å ha gjort, selv om hans lille jente aldri ville gjort en sånn ting. Dessuten lurer han på hva han gjorde galt, men fortsetter også å undersøke for å komme til bunns i saken.

Stella er preget både av følelsesløshet, psykologi, apati og minner fra fortiden og et veldig temperament.

Moren er den som avslutter historien og for en avslutning!

Riktignok er det lenge siden jeg har lest mye krim, men jeg hadde (som vanlig) noen teorier når jeg kom et stykke i boken. Den endelige løsningen ville jeg ikke klart å gjette meg frem til og jeg likte hvor fiffig den var.

I starten gikk det litt for sakte for min del fordi jeg klarte aldri helt å få tak på faren; for meg ble han litt for ensidig. Stella derimot hadde flere lag. Likevel var det moren som tok kaka for min del i forhold til hvordan hun forholdt seg til hele saken på ulike tidspunkter. Selv om moren føltes litt i overkant flat, fikk hun visst frem dybden sin til slutt.

Stella og faren får omtrent like mye sidetid i boka, mens moren får minst på slutten. Mine favoritter var uansett Stella og moren. På slutten klarte jeg ikke å legge boka fra meg fordi jeg bare måtte vite hva som skjedde til slutt; hvordan historien kom til å ende og hva løsningene var.