Ash and quill

Tittel: Ash and quill* (The great library* #3)

Forfatter: Rachel Caine

ISBN: 978-0-451-47241-0

Dette skulle i utgangspunktet være en trilogi, så jeg ventet med å lese til alle tre bøkene var ute. Så fant jeg ut at det skal bli en fem-bok-serie. Noe som gjør meg veldig fornøyd, for dette er en verden jeg ikke vil forlate med det første (og siden denne boken kom i 2017, kommer sikkert ikke neste bok før i 2018…).

By all means, let these two giants clash. Zenobia, we have heard, has a rare libary of hoarded manuscripts, and Rome still hides their rarest and choicest works. Once both empires are one their knees, we will broker peace, at a price.

I intend for the Great Library to become more than mere knowledge.

I intend for it to use both pen and sword.

Jess er fremdeles hovedpersonen. På mange måter er han den han alltid har vært; tidvis litt tankeløs planlegger og småkriminell som vil sine venner godt. Han gjør så godt han kan med det han har, men det er ikke så lett når det er mange som enten utnytte Jess og vennene hans eller å kvitte seg med dem alle.

Grunnen til at noen vil kvitte seg med dem alle er jo fordi de er blitt uromomenter Biblioteket ikke klarer å styre helt lenger. Med tanke på hvor mye Biblioteket er vant til å styre og å få viljen sin, er det ikke rart at de ønsker å bli kvitt Jess og hans venner. Etter min mening er Biblioteket blitt litt for høye på seg selv, og bestemmer litt for mye med kunnskapen de har kontrollen over. De driver med regelrett sensur, men de fleste er ikke klar over det.

Enkelte passasjer i denne boken traff meg hardere/bedre enn andre. Den som styrer biblioteket kalles «the Archivist», og ikke alle virker til å ha vært like stormanns- og kontrollgale:

…I warn you, my successors: even now, in such a short space as my single lifetime, I come to understand that knowledge is like any other treasure: it can be hoarded. It can be stolen. It can be scattered to the winds. And worst of all, it can inspire greed of a particularly poisonous kind.

For who am I to say who should know a thing? Who am I to say to you, a farmer, that you may not read of a mason’s work, or to you, a mason, that you may not read of a priest’s duties? Who am I to say this is too dangerous, and that is not? Some say that women should not read, for they may be led astray into impurity, as if our women are not fit guardians of their own worthiness. Some of my fellow Scholars, to my eternal shame, say those of different skins and faces and nations are too backward to learn, and when that false belief is proven wrong, they claim such examples as prodigies, as exemptions, instead of realizing their own grave errors of evil pride.

It is a terrible arrogance to think that there are any of humankind who are better or worse, or worthy or not. It comes of a pitiful need to believe in one’s own worth when one is hollow within. We are all worthy. And none of us are, all at once. Once that is acknowledged, that hollow, howling space may be filled with understanding.

But so many cling to their emptiness, and I fear that they may yet prevail.

I worry, you who come after me, that we will stray from this barely begun path of truth, and instead set our stones toward… more. More wealth. More power. More authority. Away from a path up, and toward one that seems easier, and leads down.

Never forget that we, too, are mortal. And the greed that the Library has already felt to possess, to control, to judge…and if it continues, all will end in fire.

Dette, akkurat dette sitatet (som, ja, er langt) viser hvor fort det kan gå galt og hvor galt det kan gå.

Denne tredje boka i serien er fremdeles full av action, men likevel noe mer langsom enn de to første. Det betyr ikke at det er noen pustepauser i løpet av boka, den er bare mer intens hele veien. Intensiteten holder seg oppe hele veien gjennom, med enkelte steder hvor jeg satt med hjertet i halsen og nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg…

En bok som jeg gleder meg til å lese igjen med resten av serien når neste bok kommer ut. Når det skjer aner jeg ikke fordi jeg ikke klarer å finne noe informasjon om det. Med tanke på intervallene mellom de tre første bøkene, vil jeg gjette at bok fire kommer ut i 2018, og bok nummer fem i 2019, men det er vill gjetting fra min side…

(*Reklamelink)
Advertisements

Kjære søndag

Nok en søndag, nok en smakebit. Jeg leser fremdeles på boken Freakonomics av Levitt og Dubner, og Stallo av Spjut (denne er lang og merkelig…).

Ingen er mer mottagelig for en eksperts skremsler enn foreldre. Frykt er i realiteten en viktig side ved det å være foreldre. Foreldre er jo de som rår over en annen skapnings eksistens, en skapning som i begynnelsen er mer hjelpeløs enn nyfødte hos nær sagt noen annen art. Det gjør at mange foreldre bryker mye av sin energi som foreldre på å være engstelige.

Problemet er at de ofte er redde for de gale tingene. Det er ikke egentlig deres skyld. Å skille fakta fra fantasi er alltid vanskelig, særlig for travle foreldre. Og all bakgrunnsstøyen som skapes av eksperter – for ikke å snakke om presset fra andre foreldre – er så overveldende at de knapt greier å tenke selv. De opplysningene de greier å snappe opp, er som regel blitt pyntet på eller overdrevet eller tatt ut av sin sammenheng for å tjene en agenda som ikke er deres.

Ifølge forfatterne er mange foreldre i USA bekymret for våpenulykker i hjem, mens statistikken viser at sannsynligheten for å drukne i et svømmebasseng er mye større. Så det å skille statstikk og frykt fra hverandre er ikke alltid like enkelt. Selv har jeg hverken våpen eller svømmebasseng, så jeg føler meg ganske trygg (selv om jeg gjerne skulle hatt et svømmebasseng – tenk så digg!).

Har du noen gang fått en aha-opplevelse etter å ha lest litt statistikk?

Blodets hevnere

Tittel: Blodets hevnere (Nattjegerne #2)

Forfatter: Elisabeth Øvreberg

ISBN: 978-82-8297-026-6

Jeg leste første bok i serien, Blodets galskap, på slutten av 2015, så denne boka har jeg ventet på en god stund for å si det sånn. Jeg var spent på hvor ferden kom til å gå videre. En ting er sikkert, om jeg hadde prøvd å gjette ville jeg hatt feil, hele tiden – med andre ord en fantasirik bok jeg kan anbefale!

Det er blodig, rått, brutalt og kaldt. Det er en råskap, en brutalitet og voldsomhet som brer om seg. Det er kjemp for livet. Det er et glimt av følelser, varme, kjærlighet og liv. Det er et naturlig forhold som viste noe av det mest fantastiske som er. Det var livet og døden og alt som er. Det var å sitte med hjertet i halsen av spenning og bekymring når jeg leste boka.

Den fanget meg inn og nektet å slippe taket før jeg hadde lest den ut. Den var ikke redd for å være det den var. Det var sinne, det var sorg, det var livet.

Med andre ord; jeg likte denne boken veldig, veldig godt. Like godt som jeg likte første boka – noe som er forholdsvis uvanlig. Første bok pleier å være best, for så at bok to taper seg, men det skjedde ikke. Bok to var like bra som bok en! Eneste ulempen jeg kan se med å ha lest denne boka er at neste bok i serien er ikke utgitt enda, og jeg vil lese den nå!

Kjære søndag

Den siste uka har jeg lest veldig lite. Jeg har puslet puslespill og hørt på podcast i stedefor. Tross alt viktig med litt avveksling. Ved siden av jobb studerer jeg litt (når jeg føler for det), og faget organisasjonsforståelse er interessant. Planen denne helgen var å være på studiesamling, men jeg var så langt etter med pensum at det droppet jeg. Kan ikke få til alt. Her kommer uansett en liten smakebit fra pensumboka (Hvordan organisasjoner fungerer).

Generelt kan vi si at et mål er en beskrivelse av en ønsket fremtidig tilstand. Mål kan ha ulikt tidsperspektiv, inneholde ulike grader av realisme (om man tror det kan oppnås eller ikke) og ha ulik konkretisering.

Mens mål er en beskrivele av en ønsket fremtidig tilstand, er strategi en beskrivelse av hva man tenker å gjøre for å realisere målene. Strategien beskriver med andre ord «veien mot målet».

Jeg er en av dem som liker å sette meg mål, men jeg ser jo nå at jeg mangler en del på strategien min når det gjelder måloppnåelse. Kan jeg skylde på det for at jeg mange ganger ikke når målene mine?

Uansett, jeg håper du har en fantastisk søndag og nyter det du gjør denne dagen!

Barn av England

Tittel: Barn av England (org. England made me)

Forfatter: Graham Greene; oversatt av Kari Risvik

ISBN: 82-02-03921-5

Jeg er ganske sikker på at dette er min første Greene. Grunnen til at den ble valgt var fordi jeg trakk blant bøkene på 1001-listen jeg har utfordret meg selv med.

I starten ante jeg ikke hva jeg skulle tenke om den; og nå som jeg har lest den ut, er jeg fremdeles ikke helt sikker. Det var en rolig og stille bok med mye snakk mellom Anthony og Kate. Tvillinger som kjente hverandre ut og inn, men likevel var veldig ulike med forskjellige syn på livet og hvordan håndtere det.

De elsket hverandre høyt, men virket ofte til å ikke forstå hverandre selv om de mange ganger trodde de gjorde det. Jeg følte stadig at det var lite som skjedde, men likevel gikk historien fremover. Hvordan det har seg vet jeg ikke.

Boken er en bok veldig ulik bøkene jeg ofte leser. Den utkom første gang i 1935, og det er godt mulig at noe av grunnen jeg sliter med innsikten i den er at jeg ikke kjenner så godt til den tidsperioden. Det er i alle fall en mulig forklaring.

Totalt sett var det en helt grei bok å lese, men Greene blir nok ikke forfatteren jeg setter øverst på listen for å lese flere bøker av.

Kjære søndag

Dagens smakebit kommer fra en bok som kom ut for noen år siden. Stallo av Stefan Spjut var en bok jeg fikk lyst til å lese med en gang jeg hørte om den, men siden dette gjelder mange bøker får jeg ikke lest alle på en gang. Heldigvis må man ikke lese bøker med en gang, men kan vente til det er tid til å lese dem.

Rotvelta er så ulik alt annet i skogen. Bred og uformelig, urokkelig og mørk. Etter å ha ventet et stund våger han seg frem. Den oppbrutte baksiden er overstrødd av trådlignende røtter, og ved bakken åpner det seg et hull som er dekket av bregneblader. Det er så svart mellom flikene. Usikkert og veldig dypt. Der nede bor det noen, det er han sikker på. Kanskje en grevling har tunnelen sin der. Grevlinger bor under bakken. Småøyde og gretne. Er bare ute om natte og roter og graver. Som han står der og kikker ned i gryta under rotvelta, høres et knepp. Det hørtes ut som et lite, listende fottrinn like ved. Raskt retter han på hetta for å kunne se ordentlig. Blikket flakker mellom gransøylene som er skjellete og ru. Noe var det, det er han sikker på.

Hvilken bok har du hatt lyst til å lese lenge og endelig tatt deg tid til å lese nå?

(reklamelink)

Paper and fire

Tittel: Paper and fire (The great library #2)

Forfatter: Rachel Caine

ISBN: 978-0-451-47240-3

Når tag’linen på boka er: Let the world burn, så vet du at det blir action. Heldigvis har karakterene i denne boka, med Jess i spissen, hver sine felt de er gode på – det kommer godt med.

Karakterene er vilt forskjellige, på alle mulige måter. De har sine styrker og svakheter, men de passer likevel godt sammen. De kommer fra mange ulike steder i verden, med sine ulike kulturer og væremåter. Alle får være den de er, uten å dømmes av andre (selv om noen ser litt skjevt på Jess fordi han kommer fra en kriminell familie). Det er fascinerende å se alle ulike konstellasjoner av familie og venner (og fiender) som hele veien er bundet sammen av Jess og de nær ham.

Det blir stadig tydeligere at ikke alt Biblioteket driver med holder til i lyset hvor alle kan se hva de holder på med. Biblioteket har all kunnskapen, og den har de bestemt seg for å ha kontroll over – med alle tenkelige midler. Det sies at målet helliger midlet, men det blir tydeligere jo mer Jess undersøker at ikke alt er like bra hele veien.

Planen min med denne boken var å lese den sakte for å kunne nyte den, men det klarte jeg ikke helt. Jeg for gjennom den fordi jeg ikke klarte å legge den fra meg (eller lese sakte) – Caine skriver på en måte som gjør at jeg blir bekymret for de ulike karakterene til stadighet – og verden de lever i.

For verden under Biblioteket er ikke bare en god verden; det er en verden med litt for mye kontroll etter min mening. Sensur og kontroll over både bøker, kunnskap og folk er en farlig verden fordi den forventer at folk ikke skal tenke for mye selv. Jeg liker en verden hvor folk har lov til å tenke selv, og ytre sine meninger. Jeg er absolutt ikke enig i alt som er, men jeg verdsetter friheten vi har.

Tredje bok i serien, Ash and quill, står klar i bokhylla mi, så gjett en gang hvilken bok som er den neste jeg leser…

Kjære søndag

Grått og trist vær ute, så perfekt vær for inneting: lesing, tekopp, husvask, studier, blogging osv.

Forrige helg var lørdagen perfekt med sol og fint vær, noe som passet ypperlig da det var bryllupet til ei venninne av meg. Derfor la jeg ikke ut noe her på søndagen fordi bryllupsfesten – som var helt fantastisk – varte lenge og jeg ble litt sliten 🙂

Dagens smakebit herfra handler (nok en gang) om økonomi, nærmere bestemt kapitalismen. Vi kjenner vel alle til hva kapitalisme er, men 23 ting de ikke forteller deg om kapitalismen av Ha-Joon Chang tar opp ting på en uvant måte (i alle fall for meg).

Selv når vi ser bort fra den relative prisen på «folk» og «ting», ville ikke fallet i andelen mennesker som jobber som tjenestefolk vært så dramatisk som det hadde vært i de rike landene det siste århundret, om det ikke var for fremveksten av en rekke husholdningsteknologier, som jeg har valgt å være representert ved vaskemaskinen. Hvor dyrt det enn måtte være (relativt sett) å ansette folk som kan vaske klær, vaske huset, varme opp huset, lage mat og ta oppvasken, så måtte man fortsatt ha ansatt dem dersom disse oppgavene ikke kunne utføres av maskiner. Ellers måtte du brukt timevis på å gjøre disse tingene selv.

Når alt det er sagt, er det likevel sant at uten vaskemaskinen (og andre arbeidsbesparende teknologi) ville endringene i kvinners rolle i samfunnet og kjønnsrollemønsteret vært på langt nær så dramatisk i omfang.

(reklamelink)

Ink and bone

Tittel: Ink and bone* (The great library #1)

Forfatter: Rachel Caine

ISBN: 978-0-451-47239-7

Squeee (*innbiller seg at det lager riktig lyd når det leses*).

Aner ikke hvordan jeg kom over denne boken, men det gjør ikke noe. Jeg kjøpte første og andre bok i serien, innbundet (vanligvis kjøper jeg paperback fordi det er billigere), bare på grunn av omtrent en setning fra omtalen av hovedplotet: biblioteket i Alexandria brant aldri ned. Det var nok til at jeg ville lese serien, og jeg tok det litt for gitt at jeg kom til å like bøkene. Foreløpig har jeg bare lest første, men jeg kan allerede nå si at jeg hadde helt rett; jeg liker dem.

Tredje boka (som skulle være siste boka i trilogien) kom i våres, så når jeg fikk kjøpt den også var planen å lese dem etter hverandre. Det var også noe av grunnen til at jeg ventet så lenge med å lese de to første. Like etter at den tredje boka var kommet ut, fant jeg ut at det hadde endret seg til å skulle bli en fem-bok-serie. Ikke det at jeg har noe imot lengre serien, spesielt ikke med bøker jeg liker, men jeg hadde jo ventet for å kunne lese alle samtidig.

Endring i planene ble dermed å lese alle tre nå; for så å lese alle fem når de to siste også kommer ut. Noe sier meg at de kommer til å være verdt å vente på…

Litt om boka kanskje også? Hovedpersonen Jess er vokst opp i en familie hvor boksmugling er det de gjør. Han hadde en ubehagelig opplevelse når han var ti år som har gitt ham traumer; han så noen spise en bok. (jeg ser at dette kan virke rart, men det gir mening i den verden boka foregår) Boksmugling er forbudt og straffes hardt om det blir oppdaget, men det gjøres fordi det ikke er lov å eie originale bøker. Kun Biblioteket eier bøker; det alle kan lese i er blanke bøker som kan fylles med andre bøker (som Biblioteket bestemmer er lov å lese). Kunnskap er makt, og Biblioteket har all kunnskapen. – Det sier seg kanskje selv hvor dette går?

Skrivestilen i boken gjorde at jeg fløy gjennom boka i løpet av en dag, kanskje spesielt på grunn av temaet… Det er deler av boka som minner meg om andre bøker; Boktyven, Fahrenheit 451 og 1984. Det er boksmugling, bokbrenning og Biblioteket som har mye kontroll. Ting kan fort gå galt for de som tenker for mye selv, for oppfinnere, og for de som stiller for mye spørsmål.

(*Reklamelink)

Children of fire

Tittel: Children of fire* (The Chaos Born #1)

Forfatter: Drew Karpyshyn

ISBN: 978-0-091952-84-6

Nok en gang har jeg startet å lese på en ny serie hvor jeg ikke har de neste bøkene i serien i bokhyllen. Ups. Jeg får vel kjøpe de to andre bøkene etterhvert (tid til å få lest dem er nok vanskeligere å få til med det første).

Det er forholdsvis god størrelse på boken; 488 sider. Ikke så uvanlig med en fantasybok. Det som manglet var derimot et kart, og kanskje en personoversikt. Kartet ønsker jeg meg fordi det ville gjort det enklere å se for seg hvor de ulike personene var. Personoversikten fordi det var mange uvante navn for meg så de festet seg ikke akkurat med en gang for å si det sånn.

Noen av karakterene ble vi bedre kjent med enn andre, men selv de som ikke har så store roller er blitt utviklet til å bli noe mer en endimensjonale karikaturer.

Magien i verdenen var fascinerende, det lille vi fikk vite – jeg skulle (selvfølgelig) ønske at mer var blitt forklart. Kaosmagien og temaet var spennende, og jeg er spent på hvordan fortsettelsen blir. Det er spesielt enkelte karakterer jeg lurer veldig på; Cassandra, Scythe, Keegan, Norr og Vaaler.

(*Reklamelink)