Smakebit | Ivanhoe

Denne uken har for meg vært første uke på ny jobb; spennende og nervepirrende, men veldig hyggelig. Jeg skal jobbe som bibliotekar på en videregående skole og til uka kommer elevene. Nok et tegn på  at høsten har kommet, men sola titter frem i dag og gjør sitt beste for å gjøre dagen til en herlig dag. Snart skal jeg gå meg en tur i sola og skogen for å plukke litt kongler (jeg tørker dem og bruker dem som opptenningsved – funker genialt etter mitt syn). Først en smakebit.

Dagens smakebit kommer fra en bok som er litt uvant for meg fordi det er lenge siden den ble skrevet og utgitt første gang. Noe som gjør at skrivestilen og alle beskrivelsene føles litt fremmed for min del.

Da de kom til et lite forværelse med flere dører, ble de stanset igjen. Det var kammerternen til lady Rowena som med myndig røst meldte at frøknen ønsket å tale med pilegrimen. Han så litt forbauset ut, men fulgte uten innvending.

Gjennom en kort gang og opp en trapp av solide eikebjelker kom de til lady Rowenas værelse, som var så staselig en kunne vente seg etter den respekten som husherren viste henne. Tepper, utbrodert med silke og gull, dekket veggene og leiet. Benkene var også dekket av fargerike trekk, og foran høysetet stod en liten skammel av elfenben med kunstferdige utskjæring. Ikke mindre enn fire sølvkandelabre med svære vokskjerter tjente til opplysning i rommet. Det gav i det hele tatt et praktfullt inntrykk, men hygge og bekvemhet var det lite av.

Lady Rowena satt i høysetet, og bak henne stod det tre terner som holdt på å ordne håret hennes til natten. Hun så ut som hun var født til å ta imot hyllest av alle, og pilegrimen erkjente det ved ærbødig å bøye kne for henne.

Reklamer

Isla og den store kjærligheten

Tittel: Isla og den store kjærligheten (org. Isla and the Happily Ever After)

Forfatter: Stephanie Perkins; oversatt av Ina V. Steinman

ISBN: 978-82-03-25917-3

Dette er tredje boka i en sukkersøt og klissete serie som kan leses uavhengig av hverandre. Jeg vil likevel anbefale å lese dem i riktig rekkefølge fordi personene fra bok en og to dukker også opp i denne boka. Bok en er Anna og det franske kysset og bok to er Lola og gutten i nabohuset. Grunnen til at jeg anbefaler å lese dem i riktig rekkefølge var at jeg leste Lola først, så jeg hadde en del øyeblikk hvor jeg var ganske forvirret fordi jeg skjønte at det var noe som hadde skjedd før uten at det ble forklart i den boka.

Isla er en pliktoppfyllende jente som nesten alltid gjør som hun skal. Hun har en bestekompis, Kurt, som ikke alltid går like godt overens med alle andre – mest fordi de ikke forstår og aksepterer ham. Isla har vært avstandsforelsket i Josh de siste tre årene de har gått på skole sammen. Så når Isla innser at Josh har slått opp med kjæresten og han faktisk vet hvem hun er, vet hun ikke helt hva hun skal gjøre.

Siden dette er en sukkersøt bok på alle måter (og tittelen gir en god indikasjon…), er det ikke til å unngå å vite at det skjer noe mellom Isla og Josh. Alle komplikasjonene som følger med romansen derimot, de er ikke like lett å gjette seg frem til hele veien – noe som gjør boka til en underholdende opplevelse.

Smakebit | Libriomancer

De siste dagene har det vært mye vind. Å sitte inne og lese og høre på alle lydene ute er definitivt høstfølelse for min del, så høsten kom fort i disse dager. Spørsmålet nå er jo om det er høsten som vinner allerede, eller om sommer kommer tilbake for en liten stund til. Der i alle fall sånn jeg tenker. Skjønt, regnet var godt for jorda å få!

Dagens smakebit kommer fra første bok i en serie: Libriomancer av Jim C. Hines. Magi, action, bøker, Gutenberg og hemmelige organisasjoner er noen av ingrediensene.

Some people would say it’s a bad idea to bring a fire-spider into a public library. Those people would probably be right, but it was better than leaving him alone in the house for nine hours straight. The one time I tried, Smudge had expressed his displeasure by burning through the screen that covered his tank, burrowing into my laundry basket, and setting two weeks’ worth of clothes ablaze.

The fire departement had arrived in time to keep the whole place from burning. I remembered digging through the drenched, dripping mess my bedroom had become until I found Smudge huddled in a corner. With steam rising from his body, he had raced onto my shoulder and clung there as if terrified I was going to abandon him again. And then he bit my ear.

Fyrvokterens døtre

Tittel: Fyrvokterens døtre (org. The Light Keeper’s Daughters)

Forfatter: Jean E. Pendziwol; oversatt av Ina Bakke Kickstat

ISBN: 978-82-02-56874-0

Morgan og Elizabeth er hovedpersonene; forteller hver sine kapitler. Morgan er en lettere rebelsk jente som sliter med å finne tilhørlighet i verden etter at bestefaren gikk bort og hun har vært i flere fosterhjem. Elizabeth er en gammel dame på et eldrehjem. Hun får greie på at broren er gått bort og at det er funnet noen loggbøker etter ham. Morgan tagget ned noe av eldrehjemmet og må bøte for sine synder ved å jobbe der. Noen bilder på veggen hos Elizabeth gjør at disse to møtes og Morgan får i oppgave å lese loggbøkene for Elizabeth.

Historien veksler mellom nåtid og fortid og har en gjenklang av brutte familier. En historie som spenner over tider jeg ikke kjenner til, men finner fascinerende. Historiene blander seg i hverandre og setter seg som etterdønninger i bakhodet når en tar pause fra boken.

Fortellingen er sørgmodig, trist, håpefull, modig, sta, bittersøt og herlig. Den får frem at ikke alt er som en skulle tro under overflaten. Den beveger seg på dypt vann med stille grunn når stormen truer. Det er ikke dermed sagt at det er en kjedelig bok, men det ligger så mye i alle kriker og kroker og under overflaten at du må følge med for å få med deg detaljene.

For min del var det en del av detaljene som gjorde boka; de detaljene jeg innså at jeg ikke helt hadde fått med meg så jeg måtte bla tilbake et par sider til der jeg ante det var skjedd noe jeg leste for fort forbi. Disse detaljene, Morgan, Elizabeth og Marty gjorde boka til en veldig god leseopplevelse for meg. Så jeg kan trygt anbefale boka videre til andre.

Smakebit | Isla og den store kjærligheten

Dagens smakebit kommer sent, men godt. Egentlig er den veldig passende denne helgen fordi det er en kjærlighetshistorie og jeg var i bryllup i går (så er en smule sliten i dag). Bryllupet var fantastisk og jeg koste meg masse.

Boken smakebiten er fra er Isla og den store kjærligheten av Stephanie Perkins. Det er en frittstående oppfølger av Anna og det franske kysset og Lola og gutten i nabohuset.

Jeg lukker øynene, og han kysser dem – ett forsiktig kyss på hvert øyelokk. Nesa hans følger konturen av min, og munnen hans stanser like over min. Jeg legger armene rundt halsen hans. Leppene våre møtes med mer hastverk denne gangen. Mer utforsking. Vi kysser helt til det ikke kan kalles kyssing lenger, det er helt klart klining, mens hendene hans smetter under jakka og rundt livet mitt.

Vi synker ned på pleddet.

Fingrene våre er i hverandres hår, og jeg kjenner pusten hans mot halsgropen min, og jeg skulle ønske at verden kunne sluke oss her, hele, i dette øyeblikket. Og det er da det slår meg, at det er dette – dette – det vil si å bli forelsket.

Leah on the offbeat

Tittel: Leah on the offbeat*

Forfatter: Becky Albertalli

ISBN: 978-0-241-33105-7

Det er flere år siden jeg leste Simon vs the homo sapiens agenda, så jeg husker ikke så mye av den bortsett fra at jeg likte den godt.

Så jeg var ganske forvirret i starten når jeg begynte på denne boken; jeg kunne ikke huske karakteren Leah i det hele tatt. Ups? Dermed tok det meg litt tid å komme inn i historien – hadde jeg ikke visst at det var en annen bok før tror jeg faktisk det ville skjedd raskere. Jeg satt i starten og ventet på at jeg skulle huske noe fra forrige bok, men jeg burde visst bedre – jeg mener, jeg har kjent meg selv hele livet mitt og burde vite nå at hodet mitt ikke fungerer på den måten.

Når jeg endelig kom så langt i historien at jeg klarte å legge fokuset på forrige bok vekk, klarte jeg ikke å legge boken fra meg igjen. Å være i hodet på hovedpersonen Leah var underholdende til tusen. Veldig relaterbart og utrolig morsomt.

At jeg ikke husker særlig fra boken om Simon gjør ingenting, denne boken er fantastisk helt på egenhånd. Det er et par ting som nok gir bedre mening om du husker mer fra boken til Simon, men ingen grunn til panikk – tilnærmet alt er forståelig – jeg tror som sagt bare hjernen min var litt for opptatt av å prøve å huske noe for å komme raskere inn i historien. Noe som gjorde alt værre fordi da var det det jeg fokuserte på og ikke å bare nyte den utrolige historien.

Det er forviklinger, kjærlighet, ungdomsliv, oppvåkning og oppvekst. Alt mikset godt sammen i et sammensurium som de fleste burde klare å kjenne seg igjen i og ha et forhold til på en eller annen måte. Det handler tross alt om å tørre å være seg selv, være ærlig og i tillegg bekymre seg for hva andre kommer til å håndtere sannheter som kommer ut.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Smakebit | Fyrvokterens døtre

Dagens smakebit kommer faktisk fra en skjønnlitterær bok for voksne; de er tross alt ikke så vanlige her så følte jeg ville bemerke det. Jeg plukket den opp litt tilfeldig på biblioteket fordi baksideteksten gjorde meg nysgjerrig. De to hovedpersonene Morgan og Elizabeth er veldig ulike, men de har likevel noe til felles.

Jeg liker ofte denne typen bøker som forteller en historie fra to sider fordi jeg alltid føler at jeg får mer historie på den måten.

«Jaha,» sier Ms. Campbell med et sukk og åpner mappen hun har i hånden. «Så du er altså Morgan Fletcher.» Hun tar av seg brillene og legger dem på skrivebordet. «Jeg forstår.»

Jeg vet hva hun forstår. Hun forstår det hun vil forstå. Hun ser det strie, svarte håret mitt, farget slik at det skinner som natten. Hun ser den svarte kajalen rundt de grå øynene, de stramme jeansene, de høye, svarte støvlettene og raden med øredobber i øreflippene. Hun ser det bleke ansiktet, som jeg har sminket enda blekere, og de knallrøde leppene. Men hun ser ikke at jeg kanskje er bitte litt redd. Det lar jeg henne ikke få se.

Jeg synker ned i stolen og legger beina i kors. Så det er slik det skal være. Ja vel.

Nørd

Tittel: Nørd*

Forfatter: Mina Lystad

ISBN: 978-82-03-26348-4

Dette var en av bøkene jeg var veldig spent på i våres (les om hvilke bøker det gjaldt her) og nå har jeg endelig fått suset meg til å lese den. Eller, jeg leste den nesten med en gang den kom til biblioteket, så jeg var sånn sett ikke så sent ute…

Boka er på nesten 200 sider, så den er ikke så lang. Det er også mye luft på sidene og korte kapitler, noe som gjorde at boka gikk enda raskere å lese enn jeg trodde. I tillegg var det en virkelighetsnær historie jeg lett kunne tro på.

Med utgangspunkt i at en lærer er kanskje litt i overkant ivrig på internett (ikke egentlig noe galt i det), men det går kanskje litt langt når han vil at en skoleoppgave er å gjøre noe på sosiale medier som helst går viralt… Er ikke det litt i meste press å legge på nye syvendeklassinger? Jeg syns det ble litt i overkant mye og tenkte i mitt stille sinn at den biten nok ville vært mer troverdig om karakterene var noe eldre.

Å lære seg sosiale koder, være litt utenfor, ønske seg ting, et ønske om popularitet, følelser en ikke helt kjenner og vet hva er – så mye som er pakket inn i en så kort bok. Moren til Marie (hovedpersonen) har et godt poeng som ofte kan være vanskelig å etterleve:

Be yourself, Marie, everyone else is taken.

Moren i boken var også noe spesiell, hun var tilstede, men likevel ofte ikke – i og med at hun hadde en blogg hun måtte jobbe med. Bestevennen til Marie – Espen – fortjener også en liten replikk: «Marie, du må aldri bli sånn.»

Vennskapet til Marie og Espen er en herlig ting, en vanskelig ting, en naturlig ting og en spesiell ting – rett og slett litt av alt på en gang.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Smakebit – Leah on the offbeat

Denne boka er oppfølgeren til Simon vs the homo sapiens agenda, en bok jeg leste for flere år siden og syns var kjempesøt. Så når denne kom, måtte jeg jo bare lese den også for å se om den var like herlig. Derfor kommer dagens smakebit på søndag fra boken Leah on the offbeat av Becky Albertalli.

This kid. This blue-eyed boy who calls me by my last name and never shuts up. My prom date. That actually happened. I just asked a boy out. Or he asked me. I guess we asked each other.

Anyway, it’s done, and I did it, and I guess I’m going to prom. With a date. I’m an actual high school cliché. A part om me feels like I should announce this. In fact, people do announce this shit on the creeksecrets Tumblr. There’s even a list of prom couples, kept up to date in the notes section. I guess it’s to save people from those excruciating Harry-asking-Cho-to-the-Yule-Ball situations. Though, let’s be real: if Katie Leung sweety rejecting Daniel Radcliffe in a scottish accent wasn’t your sexual awakening, I don’t even want to know you.

I just wish I knew how to feel about Garrett. This shouldn’t be so complicated. It has to be easier for people with penises. Does this person get you hard? Yes? Done. I used to think boners literally pointed in the direction of the person you’re attracted to, like a compass. That would be helpful. Mortifying as fuck, but at least it would clarify things.

Kraften

Tittel: Kraften* (org. The power)

Forfatter: Naomi Alderman; oversatt av Knut Ofstad

ISBN: 978-82-328-0190-9

En eller annen gang skal jeg lære meg å lese alt som står på baksiden av boken (ikke bare synopsiset) før jeg leser boken… eller ikke…

En dag oppdager kvinner over hele kloden at de har kraften i seg.

Med et lite knips med fingrene kan de påføre andre fryktelig smerte – eller død.

Mennene må innse at de ikke lenger har kontroll.

Kvinnenes dag har endelig kommet. Men hva kommer etterpå?

En veldig feministisk bok (noe jeg ikke innså før jeg hadde kommet et godt stykke inn i boka; og en tidligere kollega fortalte meg det…). Likte spesielt godt brevene i starten og i slutten av boka – de gav historien en ramme som gjorde den mer virkningsfull etter min mening.

Hvordan historien utviklet seg og etterhvert som kvinnene fikk mer makt ble de også mer brutale var både forventet, men også litt trist. At de som har vært trykt ned over så lang tid ikke skjønner bedre når de endelig får makt er ganske urovekkende. At hele samfunnet har et stort behov for en ekstrem omveltning var det kanskje ikke så rart i, men det er likevel litt hårreisende at det går så langt.

Hva sier det om oss som mennesker og hvordan vi forholder oss til hverandre og hvilken påvirkning makt har på hva vi gjør? Mye som ikke nødvendigvis er hyggelig og som en kanskje ikke ønsker å tenke på og ta inn over seg. Sånn er det i alle fall for min del i mange tilfeller.

Hvorfor kan ikke alle bare være venner? Eller, ikke nødvendigvis venner, men i det minste ha respekt for hverandre og godta hverandre for den de er?

Det er en interessant historie med mange samfunnskritiske glefs til både høyre og venstre. Boka og historien (og brevene – spesielt de i slutten av boka) biter fra seg så godt den kan. Så da er det bare å stille spørsmålet: Er det noen som kommer til å tenke over det og hvordan makt brukes ofte på ikke de beste måter? Er det mulig å få til et samfunn som er mer harmonisk og ikke så styrt av makt på samme måte – at noen er på topp, noe som gjør at de fleste andre er på bunn og blir nesten bare dukker i et maktspill hvor bare få klarer å spille etter reglene de har lagd seg?

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)