En dag

Tittel: En dag (org. One day)

Forfatter: David Nicholls

Denne boken leste jeg av to grunner: lesesirkel og Buzzwordathon (numbers). Hadde jeg ikke hatt disse to grunnene tviler jeg på om jeg hadde lest den ferdig.

Det var ikke det at jeg ikke syns boka var bra, den var bare meh. Den gav meg ingenting og karakterene føltes flate hele veien.

Historien er om Dex og Em. Som leser møter vi dem 15. juli i omtrent 20 år. Små bruddstykker av livet dems mens det utfolder seg. Oppturer og nedturer. Jeg vil tro det var meningen at det skulle være romantisk eller noe, men det funket ikke for min del. For å kunne bry meg om karakterer i en bok må jeg bli kjent med dem og dessuten, siden det skulle være en kjærlighetshistorie burde det vært en viss grad av kjemi mellom de to karakterene, ikke bare hva som føltes som hovedsaklig irritasjon.

En stor omveltning finner sted mot slutten av historien og jeg følte at jeg burde brydd meg om det, men jeg bare trakk på skuldrene og tenkte «ja vel».

Med andre ord: dette var ikke akkurat en bok for meg, i alle fall ikke nå. Kanskje jeg kunne likt den for mange år siden eller at jeg kan komme til å like den en gang i fremtiden (men, jeg kommer nok aldri til å lese den igjen så hvem vet?).

Sceneskifte

Tittel: Sceneskifte (org. A special relationship)

Forfatter: Douglas Kennedy; oversatt av Ingegerd Norbye Tronslien

Jeg er litt delt om meningen min om denne boka. For det første: slutten av teksten på baksiden av boken hinter til noe som faktisk ikke skjer. For det andre: teksten på innsiden av «flappen» fra omslaget hinter til noe som skjer i historien – men det tok over halve boken før det skjedde, så jeg både satt og ventet på det og følte av mye av historien var røpet.

Omtrent litt over første halve delen av boka var egentlig litt kjedelig (og jeg satt som sagt og ventet på at det som allerede var røpet på omslaget faktisk skulle skje).

Den siste halvdelen av boka var spennende og interessant.

Likevel veide ikke siste halvdelen opp for den første delen. Helt ærlig ville jeg ikke lest ferdig denne boka om det ikke hadde vært for at jeg ventet på tvisten det allerede var fortalt om. For det første burde den ikke blitt røpet på omslaget – det gjorde at den ikke hadde noen effekt. For det andre – det burde vært enten flere mindre tvister eller boka burde vært kortere.

Grei nok bok å ha lest, men den var ikke så langt på nær så god som den kunne vært etter min mening. Grunnen til at jeg mener det har nok mest å gjøre med at tvisten ble røpet, men ikke skjedde før over halvveis i boka så det hele føltes på en måte litt meningsløst.

Historien var veldig forutsigbar og selv om slutten prøvde å være overraskende klarte den ikke å redde boka for min del.

Høyt fall er dødelig

Tittel: Høyt fall er dødelig (org. The sky is falling)

Forfatter: Sidney Sheldon; oversatt av: Kjersti Lundemo

Når jeg var tenåring leste jeg krimbøkene til Sheldon i hopetall, men nå hadde jeg ikke lest noe av han på mange år. Så selv om dette kanskje ikke er den største litteraturen, så er det utrolig gøy å lese.

Før pleide jeg alltid å bruke masse tid mens jeg leste på å prøve å gjette meg frem til hvem som har gjerningsmannen, men det gjorde jeg ikke denne gangen. Mens jeg leste denne boka nå fløyt jeg bare gjennom historien og koste meg masse mens jeg gjorde det.

En mann med et rykte

Tittel: En mann med et rykte (org. Rumour has it)

Forfatter: Jill Mansell; oversatt av Helene Nilsen

Jeg ville ha noe lett og romantisk og lese og dette var boka jeg først fant i bokhylla mi. Veldig fornøyd med dette.

Nei, det er ikke stor litteratur, men du så gøy det er å lese denne typen bøker innimellom. Søt musikk, dramatikk og problemer, men kjærligheten seirer jo (om enn på en litt uvant måte i denne boka).

Egentlig lite å si om den for det kommer ikke til å være noe jeg husker lenge, men det spiller ingen rolle fordi jeg koste meg masse mens jeg leste boka. Den var akkurat det jeg hadde behov for akkurat nå, så sånn sett var den helt perfekt!

Night-time is my time

Tittel: Night-time is my time

Forfatter: Mary Higgins Clark

Det er utrolig lenge siden forrige gang jeg leste en bok av Clark. Jeg husker nå hvorfor jeg leste så mange av bøkene hennes.

Gjennom hele boka blir det lagt små spor for å forvirre, men også gi små hint om hvem gjerningsmannen er. Jeg klarte ikke å gjette det, muligens også litt fordi jeg er helt ute av det å gjette hvem den skyldige er.

Uansett, en spennende bok jeg likte veldig godt.

Beauty queens

Tittel: Beauty Queens

Forfatter: Libba Bray

Jeg hadde hørt at denne var en slags parodi på Fluenes herre av William Golding, så jeg leste den boka først fordi jeg ikke hadde gjort det før. Hadde ikke trengt det for å si det sånn (dessuten likte jeg ikke Fluenes herre).

Alt dette gjorde meg litt nervøs for å lese denne boka fordi jeg fryktet at jeg ikke kom til å like den.

Vanligvis liker jeg ikke å ta feil, men denne gangen var jeg veldig glad for at jeg tok feil. Beauty queens var, for min del, en herlig bok hvor jeg lo høyt mange ganger mens jeg leste boka.

Why do girls always feel like they have to apologize for giving and opinion or taking up space in the world?

Tilnærmet alle karakterene var karikaturer av stereotypier, og det ble gjort narr av så mange forskjellige ting på en snedig måte.

Det var mange gode poenger som var gjemt i løpet av historien.

I love you for who you are, not for who the world thinks you should be.

Der krepsene synger

Tittel: Der krepsene synger (org. Where the crawdads sing)

Forfatter: Delia Owens; oversatt av: Dorthe Erichsen

En jente utenfor samfunnet, funnet av en død person i marsklandet, og en rettssak.

Dette er en bok med lite action, men så utrolig mye som skjer.

Historien til Kya starter når moren går sin vei; den andre del av historien starter med at byens store sønn blir funnet død.

Historiene veves sammen på en forunderlig måte fordi Kya’s historie starter mange år før den døde blir funnet. Etterforskningen av dødsfallet går sin gang, mens Kya’s historie kommer nærmere og nærmere resten av «nåtiden» i boken.

Jeg likte hvordan historien var bygd opp, kjærligheten til marsklandet og naturen og hvordan karakterene var bygd opp. Noe av det var på en måte litt klisjefylt; Kya som vokser opp utenfor samfunnet og dermed blir sett ned på av tilnærmet alle og ingen som egentlig vil hjelpe henne. Likevel føltes det ikke som en klisje.

Kya var en ensom jente som hadde et pågangsmot og en evne til å klare seg selv som få andre ville fått til. Hun var en karakter jeg likte, selv om hun noen ganger ble tidvis barnlig – men med den oppveksten er det helt naturlig.

Mennsker er flokkdyr og det var en god del steder i boken det ble vist frem på ulike måter. Også det at mennesker ikke egentlig er så ulikt annet dyreliv med hvordan vi trekker sammen og puffer oss opp i ulike sammenhenger var artig å se beskrevet på en veldig naturlig måte i boken.

Avslutningen var etter min mening også veldig tilfredsstillende med en liten snert som gjorde seg godt.

Beauty sleep

Tittel: Beauty sleep

Forfatter: Kathryn Evans

Bokas tittel gav meg Tornerose-følelse. At hovedpersonen Laura har vært nedfryst i 40 år og blir så vekket til live igjen, til en verden som er helt annerledes enn den hun forlot, gjør ikke Tornerose-følelsen mindre for å si det sånn.

A darkly twisted thriller plunging a pre-tech girl into a futuristic world.

Selv om noen hjelper deg, er det ikke sikkert at de forteller deg alt…

What would you give for the chance to live again?

Laura er #sleepingbeauty #girlofice. Hun må forholde seg til en helt ny verden etter at hun har vært nedfryst så lenge. Hun blir beskyttet av de på klinikken der hun hele tiden har vært. Det er tross alt mange som vil ha en bit av en kjendis.

Ikke alt er rosenrødt, noe som ikke er overraskende. Dette er tross alt en thriller. Å holde den nye nåtiden og fortiden hun kjenner best fra hverandre er ikke så lett for Laura. Hvem kan hun etterhvert stole på?

Hun har mange spørsmål, og ikke alle er like enkle å stille fordi de kan ha ubehagelig svar.

Jeg likte denne boken veldig godt selv om jeg klarte å gjette meg til de fleste av tvistene. Mange liker ikke å klare å gjette tvistene, men det gjør meg stort sett svært lite så lenge jeg klarer å kose meg med historien (selv om det var enkelte ting i denne boken som heller gjorde meg forfærdet…).

Snøen stryk ut alle spor

Tittel: Snøen stryk ut alle spor

Forfatter: Lars Ove Seljestad

En tynn, men treffende, trist, øm og sår bok.

Fortellingen utspiller seg via en mor og hennes eldste sønn.

Det er mye ensomhet og utenforskap og ingen som griper inn. Bryr ikke folk seg lenger? Ser de ikke lenger enn til sin egen nesetipp? Er det for «invaderende» å virkelig bry seg og stille spørsmål om det er bra med folk rundt seg? Hvor mye kan en guttunge bli påvirket av historier som flyter rundt i mediene?

To personer eksisterer i den samme virkeligheten, men det er likevel to ulike virkeligheter.

En bok jeg håper aldri er gjenkjennbar for noen, men som jeg vet vil være gjenkjennbar for så alt for mange.

Historien griper om hjertet med en kald klo som ikke vil slippe, men som sakte gjør deg nummen av kulde og ensomhet. En bok som gjør vondt fordi det skjer rundt om uten at det skjer noe mer.

En bok som må leses sakte, for leses den for fort blir det for mye vondt på en gang…

Falsk natur

Tittel: Falsk natur (org. Force of nature)

Forfatter: Jane Harper. Oversatt av Carina Westberg.

Fem kvinner drar motvillig ut på teambuilding i den australske villmarken. Bare fire kommer tilbake.

Boken forteller historien i to tidslinjer; den ene etter at de fire kvinnene kommer ut fra villmarken og den andre forteller om selve turen og hva som skjer i løpet av dagene kvinnene er i villmarken.

Krim, spenning, action og en god del hvor en lurer på hva slags mennesker dette egentlig er.

En bok jeg brukte kort tid på å lese fordi den er spennende og bygd opp på måten den er. Det var lett å følge begge historiene og de ble brettet ut litt etter litt.

I begge delen av historien er det underliggende plot som gjør seg gjeldende i større eller mindre grad.

Totalt sett likte jeg boken veldig godt, men innser at jeg ikke kommer til å huske den lenge. Til det ble den for gjennomsiktig på slutten uten (for meg) de store overraskelsene. Siden jeg leser mindre krim om dagen, var den likevel artig å lese fordi den gav meg et lite avbrekk blant andre bøker jeg liker.