Endelig skal vi le

Tittel: Endelig skal vi le *

Forfatter: Birgit Alm

ISBN: 978-82-10-05543-0

Denne boken lånte jeg med meg hjem fra biblioteket ene og alene fordi en låner jeg stoler på boksmaken til sa til meg at denne burde nesten alle lese. I løpet av en arbeidsdag får jeg stort sett mange av denne typen boktips, og det er ikke alle bøkene jeg leser for å si det på den måten. Nå er det en god stund siden jeg fikk anbefalingen av låneren og jeg husker ikke hva hun sa, men jeg husker følelsen av stemningen når hun snakket om boken. Det var noe ekstra der som gjorde at jeg ikke klarte å la være å låne med meg boken hjem.

Elinor Nor er alenemor, student og fattig. Det siste prøver hun å unngå til enhver tid, så hun innrømmer det ikke for andre. Nesten ikke for seg selv stort sett heller.

Spesielt rundt høytider er det ofte artikler i mediene om de fattige i landet; de som klager sin nød og de som prøver å late som alt er helt fint. De som akkurat klarer seg på de pengene de får og de som akkurat ikke klarer seg på de pengene de får. De fleste av oss vil jeg tro tenker på disse når det omtales i mediene, men tenker vi på dem ellers? Jeg gjør ikke det. Jeg har så jeg klarer meg. Jeg har så jeg kan kjøpe ting om jeg trenger det og jeg kan spare litt hver måned så jeg har til uforutsette utgifter. Elinor i denne boken har ikke det. Hun har ikke en krone ekstra, faktum er at hun ofte er mange kroner for lite hver måned. Hun er glad de dagene og helgene ungen er hos faren for da tror hun at ungen får god og næringsrik mat.

Elinor gjør så godt hun kan for seg selv og sønnen, men det er tydelig gjennom hele boken at livet og økonomien (eller, fraværet av økonomi) tærer på henne. Desperasjonen hennes skinner så tydelig gjennom at det er ubehagelig lesning til tider. Det er ubehagelig fordi situasjonen til Elinor er ikke enestående, det er noe som gjelder for mange. De færreste snakker om det fordi de skammer seg.

Låneren som snakket til meg om denne boken hadde lest ut boken kvelden i forveien så vidt jeg husker, kanskje det var derfor hun var så insisterende på at andre måtte lese denne boken? Den følelsen av at dette skjer, det er her og nå, det er en fattigdom som sjelden snakkes om, som gjemmes, som er forbundet med skam, som burde frem i lyset. Derfor er dette en bok mange burde lese og snakke om. Fattigdom. For meg er en hundrelapp ikke en stor sum, men for en fattig person kan det være forskjellen mellom å være mett i flere dager eller å sulte.

Jeg skulle ønske at folk kunne være mer åpne om temaet økonomi; om du ikke har penger å sløse bort på en kafetur, vær ærlig. Jeg lærte når jeg var liten at ærlighet varer lengst; dessuten: sannheten kommer alltid frem enten du vil eller ikke, så hvorfor ikke bare være ærlig med en gang selv om det er skummelt? For det er skummelt, det gir en følelse av utilstrekkelighet, at en ikke har kontroll, at en ikke har nok, at en er fattig. Vær åpne med de rundt; les boken og snakk om temaet.

(*om du kjøper boken via denne linken får jeg en liten prosent, ingen ekstra kostnad for deg)

Kjære søndag

I dag er verdens bokdag, så kos dere litt ekstra med bøkene i dag (og del bøkene dere leser med andre på alle mulige måter).

I går var det dugnad i borettslaget jeg bor i. Det var hyggelig og sosialt og vi fikk gjort mye, resultatet for meg i dag er at jeg er støl. Er vant til å gjøre ting, men å gjøre så mye på en gang er det en stund siden jeg har gjort. Planen i dag var å fortsette i min egen hage, men mulig det blir lite av det, heller sitte å lese litt i solveggen kanskje. Dagens smakebit kommer fra Wildefire (#1) * av Karsten Knight.

Ash raised her hand and touched the skin over her cheek, at once painfully self-conscious of how her skin, the hue of earthen clay, clashed against the backdrop of her predominantly white school. She spent the better part of each day feeling like a grizzly in the polar bear cage, and now Lizzie Jacobs was poking her with a stick through the bars.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Bienes hemmelige liv

Tittel: Bienes hemmelige liv

Forfatter: Sue Monk Kidd

ISBN: 82-02-24683-0

Det er flere år siden boken var veldig populær og mye omtalt, og den har stått i bokhyllen min i mange år. Jeg fikk den via en bokklubb jeg var med i en gang for haugevis av år siden (med andre ord: jeg husker ikke når, men det er veldig lenge siden). Om jeg skal gjette så var den sikkert et sånt innmeldingstilbud, for jeg har aldri vært så veldig nysgjerrig på den. Grunnen til at jeg nå har lest den er fordi den ble valgt til boken vi skulle lese i lesesirkelen jeg er med i.

Boken handler om hvite Lily Owens, litt om hennes far T. Ray og mange fargede damer (og noen fargede menn). Det føles både litt rart og litt riktig å fokusere på hudfargene deres. Riktig fordi handlingen er satt i sørstatene i USA på 60-tallet. Rart fordi de er så veldig fokuserte på det. Jeg tenker vanligvis ikke på det, men innser at jeg ofte bare tenker at de jeg leser om er hvite. Mest sannsynlig fordi jeg selv er hvit og jeg ser verden fra det stedet jeg er. Burde jeg fokusere mer på å lese mer bredt i forhold til karakterens hudfarge?

Rasisme er en stor del av boken, men familie og det å savne noe som ikke er der er like tydelig. Å slite med å stole på andre, men likevel ville betro seg til dem i tilfelle de vet noe som kan forklare ting som har skjedd i fortiden. Det er også litt om bier og høsting av honning i boken, men med tanke på at tittelen er Bienes hemmelige liv, forventet jeg nok kanskje mer om bier enn det jeg fikk.

Etter min mening var det en helt grei historie, men ikke noe jeg kommer til å huske over lang tid tror jeg. Det finner jeg nok mer ut av når vi har lesesirkelen og diskuterer boken. Skal innrømme at det er en diskusjon jeg er nysgjerrig på.

Kjære søndag

Dagens smakebit kommer fra Endelig skal vi le * av Birgit Alm. Boken fikk jeg anbefalt av en låner på biblioteket jeg jobber. Selv om jeg ofte ikke leser bøker lånere anbefaler meg (bare anbefaler de videre til andre lånere igjen), så var det noe med måten lånere snakket om boken på. Hun var veldig insisterende og tydelig påvirket av boken, så da ble jeg veldig nysgjerrig. Så langt er boken alminnelig, men også ubehagelig, vond og sår – på en utmerket måte.

Jeg er blitt flink til å klare meg med lite, men jo lenger man klarer seg med lite, desto større blir det svarte suget i magen, et sug av mangler. Av savn. Av sult. Og det har satt sine spor, jeg kjenner det. Den gjerrige måten jeg forholder meg til alt på. Å måtte tenke gjennom ethvert innkjøp og alltid vurdere om det finnes rimeligere alternativer. Det er en egen form for mentalitet, å overleve på lite og samtidig gi inntrykk av at man har alt man trenger. Men samme hvor gnien og forsiktig jeg er, er det nesten bestandig tomt noen dager før arbeidsavklaringspengene kommer, to ganger i måneden. Det samme beløpet hver gang. I tillegg får jeg barnetrygd og barnebidrag. Fire ulike utbetalinger per måned, som likevel ikke utgjør noe i nærheten av en alminnelig inntekt.

Jeg merker at boken påvirker meg, og selv om jeg ikke har lest den ferdig, vil jeg sterkt anbefale den.

Ønsker alle en fortsatt fin påske!

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Mortal heart

Tittel: Mortal heart* (His fair assassins #3)

Forfatter: Robin LaFevers

ISBN: 978-1-78344-178-5

Endelig har jeg lest tredje og siste bok i denne serien. Den har stått lenge i bokhyllen min og pekt nese til meg føler jeg. Heldigvis for meg er dette en type serie hvor det går greit om en ikke husker så mye fra de forrige bøkene i serien.

Hovedpersonen i denne boken er Annith, hun har levd hele livet i et kloster hvor hun har trent for å bli en leiemorder for den guden hun tilber. Det høres kanskje litt banalt ut, men det er så mye mer enn det. Å bli fortalt hvordan alt er, og ikke kunne gjøre noe med det enten en ønsker eller ikke fordi en ikke kjenner til resten av verden, er ikke så lett. I alle fall ikke når de hun har stolt på hele livet har gjort det rette begynner å gjøre ting hun stiller spørsmål ved. Hvem skal hun stole på? Hvem skal hun tro på?

Det er religion og politikk i en eneste stor smørje hvor det til tider er vanskelig å skille det ene fra det andre. Det er også vanskelig å vite hvem som er på hvem sin side og om de snakker sant.

Det er action og spenning, det er kjærlighet, det er vennskap, det er tro, det er politikk, det er å lære seg å stole på seg selv, det er å stille de riktige spørsmålene, det er å ta ansvar, det er svik og troskap, det er patriotisme, det er hemmeligheter, det er krig.

Alle tre bøkene i serien er tykke, men etter min mening er de alle verdt å lese.

(*om du kjøper boken via denne linken får jeg en liten prosent, ingen ekstra kostnad for deg)

Kjære søndag

Dagens smakebit kommer fra boken jeg leser i forbindelse med lesesirkelen jeg er med i. En bok som sikkert mange allerede har lest fordi den var veldig populær når den kom. Ofte leser jeg ikke populære bøker når de er på sitt mest populære for da er de ofte utlånt fra biblioteket – som er stedet jeg finner flesteparten av bøkene jeg leser. Derfor var jeg overrasket når det viste seg at jeg hadde boken i min egen bokhylle, ulest. Boken smakebiten kommer fra er Bienes hemmelig liv av Sue Monk Kidd.

Biene dukket opp someren 1964, den sommeren jeg fylte fjorten og livet mitt spant inn i en helt ny bane, og jeg mener virkelig en helt ny bane. Når jeg ser tilbake på det nå, får jeg lyst til å si at biene var sendt til meg. Jeg får lyst til å si at de viste seg for meg slik engelen Gabriel viste seg for jomfru Maria, og satte igang begivenheter jeg aldri kunne ha forestilt meg. Jeg vet at det er drøyt å sammenligne mitt ubetydelige liv med hennes, men jeg har grunn til å tro at hun ikke har noen innsigelser, noe jeg skal komme tilbake til. For øyeblikket er det nok å si at jeg, til tross for alt som skjedde den sommeren, fortsatt er svak for bier.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

#Girlboss

Tittel: #Girlboss *

Forfatter: Sophia Amoruso

ISBN: 978-0-39916-927-4 (Portfolio/Penguin)

Jeg plukket opp denne boken fordi jeg liker å lese om sterke kvinner om har oppnådd noe. Forfatteren skriver om sitt liv, og hvordan hun har kommet dit hun er i dag. Eller, rettere sagt hvor hun var i 2014 når boken kom ut. #SelfMadeWoman

Denne typen bøker er for meg nesten alltid inspirerende, og denne boken er intet unntak. Hun gjorde litt av hvert, og endte tilslutt opp med et stort selskap som omsetter for mye penger og har mange ansatte. Det er fantastisk å lese om personer som får til det de ønsker. De som beviser at det viktigste er faktisk å gjøre noe, ikke bare sitte og vente på at noen skal gjøre noe for deg.

Kanskje er jeg ikke enig i alt i boken, men tanken bak det hele er en tanke jeg liker godt. Det er en tanke mange flere burde prøve på. Se sin egen verdi, skape sin egen arbeidsplass, jobbe hardt for å komme dit de ønsker og få en fantastisk utvikling på veien. Boken var lettlest og underholdende, og jeg skulle ønske at jeg hadde vært smart nok når jeg leste den til å merke av ting jeg likte god; setninger eller små avsnitt. Siden jeg ikke gjorde det har jeg en følelse av at jeg kommer til å lese denne boken om igjen om ikke så alt for lenge, så jeg kan da ta det smartere valget.

Forfatteren forteller om triste, tragiske, komiske, hektiske og morsomme episoder hun har opplevd gjennom livet. Det er en ting jeg blir litt usikker på hva jeg syns om; hun er et år yngre enn meg og har fått til så mye. Den litt kjipe følelsen med at jeg ikke har fått til så mye slo da selvfølgelig ut. Da er det viktig å huske på at jeg faktisk har gjort mye som hun ikke har gjort. Jeg har en utdanning (flere egentlig) og har holdt på jobber og ikke fått sparken. Selv om forfatteren og jeg omtrent er like gamle har vi hatt veldig ulike liv. Uansett er det inspirerende å lese om noen som har fått til så mye, og lært så mye på veien dit hun er i dag.

*Reklamelink

Kjære søndag

Smakebit på søndag er et meme opprettet av Mari fra bloggen Flukten fra virkeligheten. Dagens smakebit kommer fra siste bok i trilogien His fair assassins * jeg begynte på for flere år siden. Bøkene følger hver sin karakter, og i denne er det Annith som er hovedpersonen.

At her words, my smile wobbles and it is all I can do to keep from throwing my knife down in defeat. Even this child thinks I’m no longer a match for her. I carefully avoid looking out at the ocean, just beyond the threes. It is too painful a reminder that both Ismae and Sybella have been sent to places I have not, have begun to fulfill their destinies while I am stuck here playing nursemaid to a gaggle of budding assassins.


I slip the journal into the pocket of my apron and turn to the cabinet directly behind the abbess’s desk. It is nearly morning, and I am out of time. My heart hammering in my chest, I return the convent ledger to the drawer. I lift the box to return it as well, then pause, weighing its heft in my hands. To someone who collects secrets, the box is too great a temptation to leave behind. Besides, perhaps whatever it holds is important enough that I can use it as some form of leverage.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Om forlatelse

 Tittel: Om forlatelse

Forfatter: Ian McEwan, oversatt av Knut Ofstad

ISBN: 82-05-30030-5

Grunnen til at jeg plukket ut denne boken fra bokhyllen min var på grunn av 1001-prosjektet mitt. Jeg har mange bøker i bokhyllene som jeg ikke har lest; noen har jeg kjøpt, noen har jeg fått, noen kommer fra et loppemarked jeg hjalp til på. Hvor denne boken kommer fra er jeg usikker på, men den stod i bokhyllen.

Jeg vet ikke helt hva det var med denne boken, jeg syns mange ganger den var kjedelig, men likevel fortsatte jeg å lese. Det var vel nysgjerrigheten i meg som fikk meg til å fortsette, i tillegg til måten den var skrevet på.

Selv om jeg følte at historien og fortellermåten gjorde at jeg ikke ble ordentlig kjent med personene. Jeg følte meg hele tiden distansert fra Briony, og dermed også de andre karakterene. Selv om Briony stort sett er fortelleren og vi følger mye av tankene hennes, føles hun likevel hele tiden fremmed for meg. Boken er tredelt; først forteller Briony hva som skjedde den skjebnesvangre sommeren. Så forteller Robbie andre delen, den var brutal og rå, men hadde likevel en distanse til det hele som fascinerte meg. Den tredje og siste delen av boken er det igjen Briony som har fortellerstemmen.

Hele veien visste jeg hva det var, men skjønte også hvorfor ikke alle karakterene i boken hadde tenkt det ut. Det frustrerte meg, men var også forståelig. De fleste karakterene ble for meg, desverre, litt endimensjonale. Likevel, måten historien ble fortalt på gjorde at jeg fortsatte å lese.

Noe jeg mislikte med utgaven jeg leste var at kapitlene var så lange. Jeg liker ikke å stoppe å lese midt i et kapittel, men å ta pauser når kapitlet er lest ut. Det ble vanskelig med denne boken.

Avslutningen på boken gjorde det hele verdt det. Dette er en bok jeg kan anbefale til mange, og jeg forstår hvordan den kunne havne på 1001-listen.

Kjære søndag

Smakebit på søndag er et meme opprettet av Mari fra bloggen Flukten fra virkeligheten. Dagens smakebit kommer fra en bok jeg leste ut på en dag, og som jeg allerede har skrevet om her. Grunnen til at det kommer en smakebit likevel, er fordi den traff meg på en måte som gjør at jeg ikke klarer å holde den for meg selv. Boken er Jeg håper noen kan høre meg * av Alice Oseman.

Jeg hadde greid å bli jenteprefekt året før med en plakat av meg selv med dobbelthake. Dessuten hadde jeg brukt ordet «meme» i valgkamptalen. Jeg ga inntrykk av at jeg overhodet ikke brydde meg om hvem som ble valgt, selv om det var helt omvendt, og det gjorde at folk fikk lyst til å stemme på meg. Ikke si at jeg ikke kjenner mitt publikum.


Det slo meg plutselig at jeg ikke på noen måte kunne fortelle dette til noen. De visste ikke engang hva University City var, og fankunst var uansett en ganske rar hobby, og de kom kanskje til å tro at jeg tegnet porno eller noe, og så ville de søke seg fram til Tumblr og lese alle de personlige postene mine, og det ville bli helt forferdelig. Skolens smarting og jenteprefekt Frances Janvier avslørt som fangærning. 

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)