Angels and demons

Tittel: Angels and demons (Robert Langdon #1)

Forfatter: Dan Brown

ISBN: 0-552-15073-8

Jeg visste jeg hadde lest boken en gang før, men siden jeg ikke husket noe av den og vi skulle diskutere den i lesesirkelen jeg er med i ble det til at jeg leste boken på nytt. Noe som var helt greit fordi jeg ikke husket noe som skjedde så jeg kunne dermed heller ikke røpe noe for meg selv.

Det handler om et mord og det å finne ut hvem som gjorde det. Det handler om Harvard-professoren Robert Langdon, om CERN, om Vatikanet, om den dreptes datter og ikke minst, om en ny type bombe som kan få katastrofale konsekvenser om klokken tikker helt ned til 0…

Action, konspirasjonsteorier, Illuminati og katt og mus lek. Alle ting jeg finner fascinerende og gøy å lese om. Boka er på rett over 600 sider, men jeg brukte likevel ikke så lang tid på å lese den fordi historien bare ruller avgårde. Det er ikke så mange dødpunkter, men det er desto større fallhøyde enkelte steder (bokstavelig talt…). Det er noen frampek jeg ikke ville lagt merke til om vi ikke hadde diskutert boka før jeg var ferdig med å lese. Noe som jeg i dette tilfellet faktisk syns var interessant fordi det gjorde at jeg fikk med meg disse frampekene og gav meg mer i historien.

Totalt sett fornøyd med å ha lest boka en gang til, men lurer jo på om jeg kommer til å huske noe fra denne gangen…

Reklamer

Under ørnens tegn

Tittel: Under ørnens tegn (Eagle #1)

Forfatter: Simon Scarrow

ISBN: 978-82-82600613

Actionfylt historisk roman, ja takk, det var en stund siden forrige gang. Om den er historisk riktig? Ingen anelse, men jeg koste meg masse så det spiller ingen rolle for min del.

Om jeg var forvirret til tider mens jeg leste? Ja, absolutt. I starten av boka er det en liten oversikt som forklarer inndelingen av en legion i den romerske hæren, men jeg glemte at den var der… Ups? Det ville gjort forvirringen min mye mindre. Jeg syns nemlig det var vanskelig å huske hvor karakterene sto i forhold til hverandre når det gjaldt rang.

Boka var mindre brutal og mindre politisk enn jeg forventet, men den var veldig lettlest og spennende hele veien. Dermed koste jeg meg og syns boka tok slutt alt for fort. Nå starter den sedvanlige jakten med å få tak i neste bok i serien. Det er allerede utkommet hele 16 bøker i denne serien og den 17. er forventet å komme ut i 2019. Så jeg har litt lesing foran meg 🙂

Dronningens løfte

Tittel: Dronningens løfte

Forfatter: Margit Walsø

ISBN: 978-82-516-8034-9

En historisk roman med to sterke kvinneskikkelser i hver sin tid: Dronning Marie Antoinette i Frankrike og finske Alma Söderhjelm.

Dette er ikke en spenningsroman hvor mye action driver historien fremover, men en mer stillferdig bok med sterke følelser. En bok med undertoner som dirrer av styrke og spenning og, i mange tilfeller, stahet. Om to kvinner som tar valg og står på egne bein på den måten de har mulighet til det i landskapet de lever livene sine.

Historien er basert på ytre hendelser som har skjedd, mens tanker, følelser og lignende er oppdiktet. Jeg kan ikke mye om Marie Antoinette og hadde aldri hørt om Alma Söderhjelm, så her var det mye nytt for min del. De levde på ulike tider og hadde ulike utfordringer. Likevel var det utrolig mange likheter mellom dem; de var kvinner som ofte ikke kunne velge så mye selv, men som heller fikk omtrent ordre om hva de skulle gjøre.

Selv om det på mange måter var sterke følelser i sving, ble ikke jeg følelselsmessig engasjert i boka. Jeg kunne fint legge den fra meg, men det var også hele tiden noe som dro meg tilbake til den og ikke lot den slippe tak i meg mens jeg leste den.

Det var noe med disse to kvinnene som gjorde så godt de kunne, som nektet å bøye seg for andre og som bevarte sin ære til siste slutt. De var høyreiste og ærværdige og mange kunne nok hatt disse som et godt eksempel. Ja, bortsett fra et forhold her og der. På den annen side, livet var annerledes da enn det det er nå.

Totalt sett en rolig, men interessant bok som jeg koste meg med da jeg leste den.

Der ingen finn oss

Tittel: Der ingen finn oss

Forfatter: Mathias Nyhagen Asplund

ISBN: 978-82-02-57033-0

Ekstra info: Fikk tilsendt boka fra forfatteren noe som gjør det lettere for meg å få lest den, men det har ingen innvirkning på mine meninger om den.

En fantasifull full, og jeg liker fantasi. Det som for meg gjorde at jeg ikke falt helt for den var at jeg noen ganger slet litt med å følge overgangen fra virkelighet til fantasi og tilbake igjen.

For å være en såpass kort bok (120 sider) syns jeg også at kapitlene var litt lange.

Noe jeg derimot likte veldig godt var forholdet mellom gutten og jenta og hvordan det utviklet seg gjennom boka.

Jeg følte hele tiden uhyggen med at det var noe som ikke burde være for begge, jeg ble nysgjerrig og ville gjerne vite mer. At vi stadig hørte om foreldrene til gutten var også en ting jeg satte pris på (altfor ofte er foreldre i bøker totalt fraværende). Når det gjelder jenta kunne jeg godt fått enda mer i forhold til livet hennes, men så var det vel kanskje ikke det som var meningen.

Jenta hadde noen scener utover i boka som fikk meg til å rette meg opp i ryggen og heie på henne litt ekstra. Så det var det (og utvikligen i slutten av boka) som gjorde at jeg likte den så godt som jeg gjorde.

Bouvetøya 2052

Tittel: Bouvetøya 2052

Forfatter: Lars Mæhle

ISBN: 978-82-521-8712-0

Klima, miljø, ungdommer, konkurranse på liv og død, fremtiden.

Boka var lett å lese, spesielt fordi kapitlene var så korte – noe som gjorde at det var veldig godt driv i fortellingen.

Det er en viss grad av klisjeer ute å går. Spesielt med tanke på at de fem hovedpersonene i klimakonkurransen omtales som: Hjernen, Goliat, Strategen, «Auget» og Jokeren. (boka er på nynorsk og plutselig stod det helt stille for meg hva ordet Auget var på bokmål, ups) Både styrke, IQ og EQ er veldig generalistisk og dermed på mange måter litt forutsigbart.

Siden boka foregår i 2052 har den teknologiske utviklingen kommet lenger enn i dagens samfunn. De har dermed andre varianter av ting og klimaet er gått nedenom og hjem for å si det pent. Dette er også utgangspunktet – ungdommene skal komme opp med løsninger på de store problemene når det gjelder klimaspørsmål. De hadde en del interessante og logiske slutninger. Mye av det burde for så vidt vært startet på nå…

Korrupsjon og rigging av konkurranser er tydeligvis ikke ukjent i den verden boka foregår.

Selv om jeg likte boka veldig godt, var den kanskje litt i overkant moralistisk, og det var spesielt på slutten det kom veldig tydelig frem. Jeg forstår at moralismen på mange måter er nødvendig, men det kunne vært gjort på en litt mer subtil måte. Likevel, dette er absolutt en bok jeg kan anbefale å lese om temaet.

Blå

Tittel: Blå (Klimakvartetten #2)

Forfatter: Maja Lunde

ISBN: 9788203361838

Nåtid og nær fremtid, to skjebner som er knyttet sammen på uvanlig vis, menneskelig fremgang og manglende vann. Det meste har en sammenheng.

En bok som nører opp under frykt for at menneskene kanskje går for langt når det gjelder å legge under seg jorden og utnytte den. En bok som viser en skremmende potensiell fremtid. En bok om det livsviktige vannet. En bok som fikk meg til å tenke meg om enda mer enn det jeg mange ganger gjør.

Signe er symbolet på nåtiden og den som kjempet mot utbygging og utnytting av naturressurser. Hun kjempet en kamp som var viktig, men hvor mennesket fremgang og økonomisk vekst var viktigere for mange av de rundt henne. Hun tenker mye tilbake på den tiden mens hun seiler avgårde i båten Blå for sitt eget oppdrag.

David mistet sin kone og deres ettårige sønn når de flyktet fra flammene. Datteren Lou klarte han å holde på. De lever i nær framtid hvor alt tørker og vann er mangelvare de færreste får tak i. Dette er den delen av historien som skremmer mest. At verden er blitt et goldt, tørt og farefullt sted uten vann. Et sted hvor de en liten stund jobbet hardt for å utvinne ferskvann fra sjøvannet for å kunne overleve.

Jeg brukte en stund på denne boka, ikke fordi jeg ikke likte den, men noen ganger i sommer føltes det nesten litt for nært. Årets sommer har vært omtrent tre måneder med strålende sol uten nesten en eneste regnbyge hvor skogbrannfaren har blitt advart om flere ganger daglig og det dessuten har vært grillforbud. Eller, det har ikke vært forbud mot selve grillingen, men åpne flammer av alle slag har vært forbudt fordi det har vært så tørt og skogbrannfaren har vært så stor.

Naturen er en del av oss alle enten vi tenker over det eller ikke. Jeg har vært glad i naturen og gjort de små tingene jeg kan hele livet for å ikke lage et for stort avtrykk av dårlige ting i naturen. Denne boka gjør at jeg føler jeg burde enda mer. Ikke aner jeg om det har noen betydning, men i stedet for å la vannet renne lenge i springen for å få kaldt vann til å blande saft av har jeg nå en mugge stående med vann i kjøleskapet. Små ting kan bli store om alle gjør litt. Det igjen minner meg om en liten historie jeg fint kan relatere til denne boka:

En liten jente står på en strand og plukker opp sjøstjerner som ligger på tørt land og tørker. En forbipasserende sier at det ikke har noen betydning, hun kan jo ikke gjøre det for alle for at de skal overleve. Jenta ser på den forbipasserende når hun svarer: jeg kan ikke redde alle, men for de jeg redder betyr det forskjellen mellom liv og død.

En liten dråpe kan få begeret til å renne over, så selv små ting kan ha stor effekt. Så det jeg tar med meg fra denne boka og historien over er at alt hjelper, selv om det er lite.

Ivanhoe

Tittel: Ivanhoe

Forfatter: Walter Scott

ISBN: 82-03-11140-8

En historisk roman for ungdom og voksne.

Hm, hva skal jeg si? Det er jo ikke akkurat en ny bok, så skrivestilen er veldig ulik hva jeg er vant med. Noe som gjorde at jeg i starten slet veldig med å komme inn i historien. Fortsettelsen var heller ikke så enkel, men når jeg kom omtrent 3/4 inn i boka løsnet det endelig for meg.

Hvorfor jeg ikke la den fra meg? Jeg hadde bestemt meg for å lese en historisk ungdomsroman og denne hadde jeg av en eller annen grunn stående i bokhylla. (hvor jeg har fått tak i den aner jeg ikke, men det er ikke en ny utgave…)

Det var litt vel mange uvante navn for min del, så jeg slet med å huske hvem som var hvem. Når det i tillegg ble brukt et par forskjellige navn på noen av hovedpersonene gjorde det meg ikke akkurat mindre forvirret for å si det sånn…

Historien var for så vidt grei nok, men jeg ble ikke helt imponert. Likevel, den regnes (så vidt jeg vet) som en klassiker så nå kan jeg i det minste si at jeg har lest den 🙂

80/20 prinsippet

Tittel: 80/20 prinsippet: Bruk tiden på det som lønner seg (org. The 80/20 principle)

Forfatter: Richard Koch; oversatt av Arild Lillebø

ISBN: 82-590-1905-1

Dette er en bok jeg har hørt om flere ganger i flere ulike sammenhenger.

All tid er ikke brukt like effektivt påstår den og jeg må si meg helt enig i den påstanden. Boken gjentar (nesten til det kjedsommelige) at ubalansen ikke nødvendigvis har forholdstallene 80/20 til enhver tid, men at andre mulige kombinasjoner også er mulig (eks. 90/10, 70/30 osv.). Siden det meste er i en eller annen tilstand av ubalanse er det veldig unaturlig at noe konsekvent er balansert 50/50. Det gjelder input/output, effektivitet, økonomi, lykke osv.

Den tok meg noe tid å lese da den var litt tørrere enn jeg forventet. Noe som nok var grunnen til at jeg ikke likte den så godt som jeg forventet. Jeg forventet mye teori, men også noen smuler med praktiske råd. De praktiske rådene som var nevnt fikk jeg lite ut av så dette var nok ikke helt boken for meg.

Utgangspunktet for boka er jeg enig i og forstår godt, å finne ut av hva som gjør de bra tingene bra og gjøre mer av det. Det var lite fokus på de dårlige tingene, bortsett fra at de burde kuttes ut (eller eventuelt effektiviseres slik at de også kom på et høyere nivå).

Det er vel egentlig det jeg sitter igjen med fra denne boka, og jeg føler at det på mange måter er selvsagte ting. At om en prøver å strekke seg for å gjøre alt ender det med at alt blir dårligere. Om en velger å fokusere på det en gjør godt slik at en kan gjøre det stadig bedre. Alt dette er ganske naturlige ting etter min mening, men så kan det jo være at det var noe jeg gikk glipp av og rett og slett ikke forstod?

Totalt sett var det en helt ok bok, men jeg kommer nok ikke til å lese den om igjen.

Vanens makt

Tittel: Vanens makt (org. The power of habit)

Forfatter: Charles Duhigg

ISBN: 978-82-7201-615-8

Hvor jeg hørte om denne boken først er jeg ikke sikker på, men at jeg ville lese den var det ingen tvil om. Derfor tok jeg like godt å kjøpte boka.

Innholdet var definitivt mye informasjon, men det var krydret med mange historier for å understreke poengene som ble lagt fram. Så selv om det var mye informasjon var boka lettlest fordi historiene gjorde det lettere å følge tankegangen og forstå hva som ble ment. Det er en bok jeg tror jeg vil ha mye nytte av, både fordi den sier noe om hva vaner er, hvorfor de er det og hvordan de kan endres.

Den vanen jeg først tenker å endre er det å faktisk notere ned ting i bøker jeg eier når jeg leser og dermed får ny innsikt jeg ønsker å huske. Så neste gang jeg leser denne boka (som jeg regner med ikke blir alt for lenge til), så skal jeg ha en blyant eller penn i nærheten så jeg kan skrible ned det jeg ønsker langs permen når jeg får aha-opplevelser og nye tanker. Da tror jeg det blir en enda bedre bok neste gang jeg leser den og blir minnet om innsikt jeg har fått og hva jeg har lært siden forrige gang jeg leste den.

Hunden frå Baskerville

Tittel: Hunden frå Baskerville (org. The hound of the Baskervilles)

Forfatter: Sir Arthur Conan Doyle; oversatt av Ragnar Hovland

ISBN: 978-82-8187-007-9

Jeg lette egentlig etter historiske ungdomsbøker, og min kollega anbefalte meg denne. Selvfølgelig visste jeg at den også var en kriminalroman, men jeg tenkte at den godt kunne være begge deler. Det var den ikke, men nå har jeg i det minste lest en av de meste kjente bøkene til Doyle.

Den ble første gang utgitt i 1902, så formen var for meg litt uvant (noe jeg ikke syns er så rart). Mest sannsynlig var det nok også derfor jeg ikke syns den var så skummel eller ekkel fordi dagens standard er ganske ulike den standarden som var for dette var ulikt på starten av 1900-tallet.

Jeg likte historien, det var tross alt en god historie. Likevel følte jeg meg også litt snytt fordi det var ikke bare som var skrevet mellom linjene (det kan jeg ofte gjette meg fram til), men fordi jeg følte at informasjonen for å kunne komme til løsningen på alle mysteriene rett og slett ikke var i boka. At mye av informasjonen bare var i hodet på forfatteren. Selvfølgelig kan det være at jeg er for vant til dagens krimbøker hvor forfatteren faktisk gir fra seg all informasjonen, men det var uansett følelsen jeg satt igjen med.

Selv om historien var god, er jeg likevel ikke helt overbevist og jeg kommer dermed ikke til å lese Doyle igjen med det første.