Scarlett

Tittel: Scarlett

Forfatter: Alexandra Ripley

Jeg har nettopp lest, og likt, Tatt av vinden av Margaret Mitchell. Dermed var jeg veldig spent på om jeg kom til å like oppfølgeren som er skrevet av en helt annen forfatter.

Scarlett er omtrent like lang som Tatt av vinden og det var helt greit for min del. Jeg koste meg masse med denne boken også. For min del følte jeg at skrivestilen passet godt og jeg tenkte ikke nevneverdig over at det var en annen forfatter. Heldigvis.

Denne boken starter der forrige bok slutter. Scarlett har mye som skjer og selv om hun er nå en viljesterk ung dame, er hun likevel også fremdeles bortskjemt. Hun har en egen evne til å få ting som hun ønsker og innser etterhvert at hun kan ta vare på seg selv. Hun jager hele tiden etter penger og tilhørighet, men står likevel alene og på egne ben.

Noen ganger lurer jeg på om hun har utviklet seg i det hele tatt, mens andre ganger er det ingen tvil om at hun har vokst som person. Hun er en levende selvmotsigelse og etterhvert får folk respekt for henne.

Til tross for alle de ulike hindrene og vanskelighetene hun går gjennom, er hun seg selv lik. Noen ganger føles det som om utviklingen hennes er et steg frem og to tilbake. Hun har uansett noen konstanter ved seg som gjør henne til en karakter jeg kan respektere selv om hun er både irriterende og frustrerende veldig ofte. Hun er ikke redd for å jobbe hardt eller mye og forventer det samme av andre. Hun har ikke noe til overs for de som forventer at andre skal ta vare på dem, men likevel tar hun automatisk vare på de nærmeste der hun kan og tar det for gitt at det bare er sånt en gjør.

Totalt sett likte jeg denne boken veldig godt og flere ganger lo jeg godt. Er ikke sikker på om det var meningen at den skulle være så humoristisk, men for meg så var det en god del humor i boken som kom fra Scarlett.

Både denne boken og Tatt av vinden er bøker jeg absolutt vil lese igjen!

Reklamer

Den vidunderlige følelsen av frykt

Tittel: Den vidunderlige følelsen av frykt

Forfatter: Karina Hollekim og Odd Harald Hauge

Å gjøre noe til tross for frykt fascinerer meg.

Aner ikke hvordan jeg skal klare å si noe vettugt om denne boka, men at det er en halsbrekkende og inspirerende historie er det ingen tvil om.

Jeg kommer nok aldri til å forstå de som driver med basehopping og annen ekstremsport, men det å gjøre noe som trosser frykten står det likevel respekt av (selv om jeg ikke nødvendigvis syns alt er like smart).

For min del var det et par ganger det ble litt mange navn, men det var uansett ikke poenget med boka. At noen som har vært i en ganske stor ulykke ikke gir opp håpet, men fortsetter å kjempe føles mer som poenget her.

Livet er som en berg- og dalbane hvor det går opp og ned og noen ganger må du bare holde deg fast for harde livet for å ikke bli slengt av. Karina ble slengt av det vanlige livet sitt og kjempet en innbitt kamp for å komme tilbake. Hun kommer aldri tilbake til der hun var før, men hun utvikler seg og havner uansett på et nytt sted.

En lettlest og inspirerende bok som trygt kan anbefales til de som vil lese om action uten å måtte teste det ut selv.

Lord of the flies

Tittel: Lord of the flies

Forfatter: William Golding

En klassiker jeg aldri leste på skolen, men den er også på 1001-listen så nå er den lest. Eller, egentlig leste jeg den fordi jeg har hørt at Beauty Queens av Libba Bray var en lettere parodi på den så jeg var nysgjerrig.

Nå er jeg mer usikker på om jeg kommer til å like Beauty Queens…

Det var en del brutalitet og gjengmentalitet gjennom boka, men jeg er tydeligvis litt for blasert til at den traff meg?

Jeg klarte aldri å føle på spenningen i boka. Kanskje fordi hovedpersonene var veldig unge. De var barn og oppførte seg som barn og jeg syns det ble litt kjedelig i lengden.

Hadde jeg likt boka bedre når jeg var liten? Godt mulig, men sikker kan jeg jo ikke være.

De forsøkte å lage et hierarki, men for barn til å lede andre barn er det nok ikke det enkleste.

Nok en gang lurer jeg på hvorfor klassikere er klassikere og hvorfor de sjeldent virker til å treffe meg. For heller ikke denne ble en stor hit for min del, men nå kan jeg i det minste si at jeg har lest den.

Den fremmede

Tittel: Den fremmede (org. L’étranger)

Forfatter: Albert Camus. Oversatt av: Leif Tufte

Denne boken er en av bøkene som har gjort et stort inntrykk på en av kolleagene mine, så dermed leste jeg den fordi jeg er nysgjerrig. Dessuten er den en av de «1001 bøkene…», så det var et overraskende pluss.

Historien i seg selv syns jeg var ganske kjedelig. Hovedpersonen er veldig flat uten særlig emosjoner i det hele tatt. Dette gjør at samfunnet rundt ham ikke klarer å forholde seg til han på vanlig måte.

Første delen av boken hadde liten interesse for min del, mens andre del var noe bedre etter min mening. Det er der det virkelig kommer frem at samfunnet rundt hovedpersonen ikke liker at han ikke viser følelser på samme måte som de fleste andre. Spesielt det at han ikke har grått i morens begravelse er noe ingen av dem ser ut til å forstå; for alle gråter da i en forelders begravelse?

På en måte skulle jeg også ønske at jeg fikk vite mer om forhistorien til hovedpersonen; hvorfor er han blitt som han er blitt? Har det skjedd noe i barndommen eller oppveksten som har gjort at han virker til å være nummen for følelser og ikke ser ut til å klare å forholde seg til dem (eller føle dem i det hele tatt)?

For en lesesirkel kan dette være en interessant bok å diskutere, bare husk å ha et åpent sinn for jeg tror at det kanskje kan komme frem overraskende uttalelser. Det er i alle fall min teori.

Vundersmed: Morrigans kall

Tittel: Vundersmed: Morrigans kall (org. Wundersmith – the calling of Morrigan Crow) (Nevermoor #2)

Forfatter: Jessica Townsend; oversatt av Kirsti Vogt

Morrigan Kråkh er fremdeles vundersmed og selv om en del vet om det, får hun ikke lov å snakke om det med andre. Det er en stor hemmelighet fordi alle andre vundersmeder har vært farlige, onde og slemme.

Morrigan føler seg derfor stadig litt utenfor; som hun egentlig har gjort hele livet.

Heldigvis har hun bestevennen Hagbert. Det er et vennskap jeg setter pris på i denne boken fordi det er så uanstrengt. De andre vennskapene det blir noe ut av tar lenger tid og det er også helt naturlig i denne settingen. Det og samholdet i kull 919 har en interessant dynamikk gjennom hele boken.

Det er en stund siden jeg leste første bok, så jeg husket selvfølgelig ikke alt som skjedde i den boken… Likevel kom jeg fort inn i historien igjen, noe jeg ser på som et pluss.

Jupiter Nord er et kapittel for seg selv og jeg er ikke videre imponert over ansvarsfølelsen hans ovenfor Morrigan. Joda, han gjør sikkert så godt han kan, men han er tross alt den ansvarlige voksenpersonen der som burde være litt mer på.

Fantasien som må til for å skrive en så artig bok som denne er et under :p

Alle de mulige (og umulige) tingene som skjer er imponerende å lese fordi jeg aldri helt hva som kommer. Mye av dette har å gjøre med at verdenen har en type magi jeg ikke er vant med og dermed er det stadig ny informasjon som spretter ut på steder jeg ikke var klar over.

Det er vel en av de få negative ting ved boken også, det er så mye magi som ikke forklares og da blir nysgjerrigheten min frustrert fordi jeg føler jeg ønsker mer informasjon.

Totalt sett en bok jeg likte godt, og det er godt mulig jeg leser bok tre når den kommer ut en gang.

Wrecked

Tittel: Wrecked

Forfatter: Anna Davies

Hva leser man ikke om det står i bokhylla? (selv om jeg ikke aner hvor den kommer fra…) Noen ganger blir jeg forundret over hva jeg har i hyllene, men jeg har ryddet en del i det siste så det er ikke så overraskende lenger.

Ifølge GoodReads er dette en gjenfortelling av Den lille havfruen. Det er godt mulig, men det er så lenge siden jeg leste den historien så vet ikke hvor mye det stemmer.

Uansett, boka var veldig lettlest og den kommer til å bli fort glemt.

En skimrende havmann redder hovedpersonen Miranda da hun etter en båtulykke er i ferd med å drukne. Han forelsker seg umiddelbart i henne, så #instalove skjer så raskt at jeg nesten ikke får det med meg.

Båtulykken Miranda overlevde gikk ikke like bra for alle involverte og tilnærmet alle på den lille øya skygger unna Miranda. Den eneste hun føler seg vel med er Christian, en nykommer på stranda på øya hvor Miranda overlevde…

Fortellingen er gjennomsiktig, de få tvistene som prøver seg er lett å gjennomskue og alle karakterene er litt som endimensjonale pappfigurer føles det som.

Så hvorfor jeg leste ut boka er jeg litt usikker på, men det gikk i alle fall fort så brukte i det minste ikke så mye tid på den.

Tatt av vinden

Tittel: Tatt av vinden (org. Gone with the wind)

Forfatter: Margaret Mitchell.

En tykk bok jeg leste fordi vi skal diskutere den i lesesirkelen jeg er med i. Jeg forventet ikke nødvendigvis å like den veldig godt, men håpte at den ville ha temaer som kunne være interessante å diskutere.

Etter min mening en nydelig kjærlighetshistorie med et fascinerende persongalleri.

Joda, det ble litt mange beskrivelser av personer, steder, familier og klær, men det er ofte sånn noen bøker er. Med «sånne bøker» mener jeg bøker fra tiden den er både skrevet og satt i. Gamle familier og familienavn var viktige, mens de i dagens samfunn ikke har betydning på samme måte.

Scarlett O’Hara var det vi i dag ville kalt en tenåring, mens i Tatt av vinden var en ung kvinne på jakt etter noen å gifte seg med. Hun var selvopptatt, egenrådig, sta, flørtete, nydelig (og viste det), til tider sutrete, men klarte å ta tak i eget liv når det kom til stykket. Hun var ikke en som lot seg pille på nesen, men oppførte seg så godt hun kunne, men klarte aldri helt å forene seg med datidens standarder for en del ting.

Hun tok mer og mer etter sin irske far utover i boken på en god mengde ting, men hun jobbet også hardt for å bli sett på som den attraktiv kvinnen hun var.

Rhett Butler var mange kapitler for seg selv. Han var bestemt, brø seg lite om hva andre syntes og gikk sine egne veier. Det var ikke alltid like akspetabelt, men han hadde en helt egen sjarme som alle falt for når han brukte den.

I løpet av boken irriterte Scarlett meg grenseløs noen ganger, men ofte var likevel mye av det hun gjorde forståelig. At hun aldri helt skjønte seg selv er vel dessuten kanskje bare sånn det er for noen.

Rhett er og blir en gentleman. En mann som vet hva han vil og er ikke redd for å jobbe for det (eller vente på det), men som likevel tar hensyn så godt han kan.

Verden var et annet sted på tiden boken forteller om. Krigen ville jeg ikke hatt, men noe av høfligheten ville ikke vært å forakte.

Boken var lettlest, selv om den var på nesten 900 sider. Jeg koste meg jevnt over med hele boka og har nå fått skikkelig lyst til å se filmen (selv om den er på omtrent fire timer!).

Juli var en lesemåned…

Siden jeg begynte ferien min 1. juli og jeg liker å lese, var det helt naturlig at jeg gjorde en del av det i ferien min. Hele 15 bøker ble det! Utrolig, men sant.

Bøker jeg leste i juli var:

Aveyard: Glass sword (Red Queen #2) ♥♥♥

Aveyard: Cruel crown (Red Queen #0.1-0.2) ♥♥

Aveyard: King’s cage (Red Queen #3) ♥♥♥

Aveyard: War storm (Red Queen #4) ♥♥♥

Carriger: Etiquette & espionage (Finishing school #1) ♥♥♥♥♥

Carriger: Curtisies & conspiracies (Finishing school #2) ♥♥♥♥♥

Carriger: Waistcoats & weaponry (Finishing school #3) ♥♥♥♥♥

Carriger: Manners & mutiny (Finishing school #4) ♥♥♥♥♥

Keplinger: Run ♥♥♥♥

White: And I darken (The Conqueror’s saga #1) ♥♥♥

White: Now I rise (The Conqueror’s saga #2) ♥♥♥

White: Bright we burn (The Conqueror’s saga #3) ♥♥♥♥

Honeyman: Eleanor Oliphant har det helt fint ♥♥♥♥

O’Brien: Z for Zachariah ♥♥♥♥

Chase: Black Rabbit Hall ♥♥♥♥

Sykt normal

Tittel: Sykt normal

Forfatter: Martine Halvorsen

Noen ganger leser jeg bøker av nysgjerrighet (og fordi jeg jobber som skolebibliotekar) og dette er en av dem.

En bok som burde leses både av tenåringer og foreldrene deres. Jeg føler at boka definitivt er mest rettet mot jenter, men en del av tingene passer også for gutter. Foreldrene til tenåringene burde lese boka for å forstå litt mer av hvordan det er å være tenåring i dagens samfunn – fordi det er på mange måter helt ulikt sånn det var for 20 år siden!

Presset om å prestere og være perfekt på alle mulig områder kommer fra alle kanter; en selv, foreldre, skole, fritidsaktiviteter, venner og ikke minst, samfunnet rundt oss. Dette er det stadig flere som blir utslitt av og jeg syns forfatteren tok det opp på en veldig god måte i denne boken.

Selv om boken tar opp mange temaer, er den lettlest og enkel.

The winter of the witch

Tittel: The winter of the witch (Winternight trilogy #3)

Forfatter: Katherine Arden

For en avslutning på en trilogi!

Les hva jeg mente om første bok her og andre bok her.

Nok en bok med magi, vennskap, familie og samfunnet rundt. En bok jeg leste litt saktere enn vanlig fordi jeg ville nyte den mens jeg leste. En bok som gav meg en «warm and fuzzy feeling». Rett og slett en bok jeg koste meg masse med selv om den hadde en del brutale partier på ulike måter.

Vasya gjør stadig ting hun kanskje ikke burde, men hun jobber også hardt for å rette opp ting som har skjedd som ikke gikk helt bra.

Stemningen i boka er magisk og forførende. Plotet er rett frem, men fullt av krumspring. En nydelig perle av en avslutning på en trilogi.

En historie som er så godt beskrevet at jeg lett kan se det for meg uten at beskrivelsene blir påtrengende og slitsomme. Forfatteren maler et bilde som føles så levende at det nesten er litt rart at det begynner å bli varmt i været ute fordi mye av boken foregår på vinterstid. En bok som får meg til å tenke på å sitte foran en åpen peis, inntullet i et pledd og drikke te mens snøstormen raser ute – den gode, varme følelsen jeg får når boken bare passer perfekt.