Two can keep a secret

Tittel: Two can keep a secret

Forfatter: Karen M. McManus

Forfatterens forrige bok, One of us is lying, er en bok jeg stadig anbefaler fordi den er både lettlest og spennende. Sånn sett er denne i samme gaten for min del.

Jeg leste ut denne boka i løpet av en litt over en dag og det var fordi jeg ble så nysgjerrig at jeg ikke klarte å legge den fra meg.

Mysteriet både med hva som skjedde med tvillingsøsteren til den ene hovedpersonens mor og hva som egentlig skjedde for fem år siden når nok ungjente ble drept, er noe av utgangspunktet for boka.

Siden jeg leste den så fort gikk jeg sikkert glipp av noen hint i løpet av historien (og ett av dem hoppet jeg uelegant over uten å engang registrere det). Følelsen av at om jeg leser boka på nytt kommer jeg til å se en god del hint som ville gjort at jeg ville klart å gjette litt nærmere riktig.

Uansett, for meg var boka god underholdning og jeg kommer nok til å fortsette å lese bøker av denne forfatteren fordi hun både har en skrivestil jeg liker og jeg liker mysteriene.

Riktignok var det noen ting som føltes litt usannsynlig, men samtidig så finnes det mange gale mennesker i verden så alt ville kanskje ikke være så unaturlig som jeg først og fremst tenker.

Forfatteren klarte å holde spenningen oppe gjennom hele fortellingen og jeg likte den ekstremt sakte «romansen» som bygde seg opp. Heldigvis passet den lille søte delen godt inn i historien uten at det ble påtatt.

Totalt sett likte jeg boka godt og den hadde et par overraskelser jeg ikke klarte å forutse.

Reklamer

The Bear and the Nightingale

Tittel: The Bear and the Nightingale

Forfatter: Katherine Arden

Jeg kjøpte boka for over ett år siden fordi jeg ville lese den og siden har den stått i bokhylla – sånt skjer…

Gjett om jeg angrer på at jeg ventet så lenge, men nå har det endelig skjedd. Hadde for så vidt ikke kommet så innmari langt i boka før jeg bestilte de to andre bøkene i trilogien.

Historien har en følelse av eventyr gjennom hele boka og en av karakterene forteller gamle sagn for barna. Fortellingen er satt i Russland, så navnene var litt utfordrende til tider. Grunnen til det er at personene har ett navn som er deres gitt navn og et kallenavn. Stort sett brukes kallenavnet bortsett fra når de skal introdusere til nye personer eller er i mer formelle sammenhenger, noe som gjorde det bittelitt forvirrende innimellom.

Hvorfor jeg likte denne boken så godt klarer jeg ikke helt å sette fingeren på. Språket i historien fløyt godt, Vasya var definitivt en verdig hovedkarakter, stemningen i boka var bare noe helt eget. Hvordan det magiske ble flettet sammen med det hverdagslige på en merkverdig og sømløs måte gjorde at jeg ikke klarte å legge fra meg boka.

Det var en oppveksthistorie med magi, monstre, familie og en modig sammensetning av godt og ondt.

En liten kuriositet i boka jeg hadde var at på slutten var det «reading group questions», så sånn sett kan den passe perfekt til lesesirkler og i skolesammenheng for å reflektere over alt som foregikk i løpet av fortellingen.

Kan anbefale denne boka på det varmeste!

En helt vanlig familie

Tittel: En helt vanlig familie (org. En helt vanlig familj)

Forfatter: Mattias Edvardsson

Oversatt av Jørn Roeim

Den vanlige familien i denne krimboka består av en prestefar, juristmor og 19åringe Stella. Stella arresteres for mord og der slutter den familien å være en gjennomsnittsfamilie.

Historien skrider fremover i tre deler; først faren, så Stella og til slutt moren.

Faren er hele tiden preget av skyldfølelse og fundering på hvordan det kunne ende sånn det virker til å ha gjort, selv om hans lille jente aldri ville gjort en sånn ting. Dessuten lurer han på hva han gjorde galt, men fortsetter også å undersøke for å komme til bunns i saken.

Stella er preget både av følelsesløshet, psykologi, apati og minner fra fortiden og et veldig temperament.

Moren er den som avslutter historien og for en avslutning!

Riktignok er det lenge siden jeg har lest mye krim, men jeg hadde (som vanlig) noen teorier når jeg kom et stykke i boken. Den endelige løsningen ville jeg ikke klart å gjette meg frem til og jeg likte hvor fiffig den var.

I starten gikk det litt for sakte for min del fordi jeg klarte aldri helt å få tak på faren; for meg ble han litt for ensidig. Stella derimot hadde flere lag. Likevel var det moren som tok kaka for min del i forhold til hvordan hun forholdt seg til hele saken på ulike tidspunkter. Selv om moren føltes litt i overkant flat, fikk hun visst frem dybden sin til slutt.

Stella og faren får omtrent like mye sidetid i boka, mens moren får minst på slutten. Mine favoritter var uansett Stella og moren. På slutten klarte jeg ikke å legge boka fra meg fordi jeg bare måtte vite hva som skjedde til slutt; hvordan historien kom til å ende og hva løsningene var.

Sadie

Tittel: Sadie

Forfatter: Courtney Summers

Jeg hadde hørt mye om denne boken og etter å ha lest den tror jeg på de som sier at lydboken har en ekstra dimensjon på grunn av måten historien er bygd opp. Som vanlig leste jeg papirboken fordi det er favorittformatet mitt når jeg leser bøker.

Tittelen på boken er også navnet på hovedpersonen i fortellingen. Sadie har alltid følt seg litt som en mor for sin lillesøster Mattie. Moren deres, Claire, var ikke alltid det beste forbildet og når hun en dag bare virker til å forsvinne, er Mattie utrøstelig. Alt dette, og at Mattie blir funnet drept og at Sadie forsvinner er starten av boken.

Vi følger historien fra to perspektiver; Sadies egen historie og radioreporteren West McCray som lager en podcast for å følge i fotsporene til Sadie for å prøve å spore henne opp. Jenter forsvinner fra små steder i USA hele tiden og ikke alle dukker opp igjen.

Det er en uhyggelig historie som utspiller seg på sidene i boken, og det å vite at podcasten foregår en god stund etter at Sadie forsvinner gjøre det hele nesten værre. På en god måte; fortellingen er godt fortalt i en medrivende stil.

Selv brukte jeg litt tid å på komme inn i historien (sannsynligvis også fordi jeg samtidig leste en annen bok…), men når jeg begynte å få noen mistanker leste jeg ut resten av boken i et jafs. Med tanke på at resten av boken var omtrent 70% av boken… sier det kanskje sitt.

En godt skrevet bok hvor historien flyter godt selv om den er skrevet i to perspektiver hvorav det ene er i intervjuform. Innholdet i historien gjør etterhvert at jeg krøller meg litt sammen fordi jeg aner hva greia er og jeg liker det ikke, men klarer ikke la være å lese videre.

Forfatteren gjør en god jobb med å holde seg til temaet uten å nesten nevne det, men du vet at det er der på en måte som gjør at det ikke er noen tvil. Jeg har bare lest en annen bok av Summers; All the rage, og så vidt jeg husker hadde den litt samme greien med seg; du vet hva greia er, men det nevnes sjeldent eksplisitt. En annen bok jeg har veldig lyst til å lese av denne forfatteren er «Some girls are», og gjerne også andre bøker av Summers fordi jeg liker skrivestilen hennes.

Kjære Evan Hansen

Tittel: Kjære Evan Hansen (org. Dear Evan Hansen: the novel)

Forfatter: Val Emmich, Steven Levenson, Benj Pasek og Justin Paul

Oversatt av: Torleif Sjøgren-Erichsen

Jeg tror aldri jeg har lest en bok som er basert på en musikal før, men en gang må være den første. Riktignok hadde det ingen betydning for hverken historien i boken eller for hvordan den var skrevet, så litt usikker på hva poenget med å poengtere at det hadde vært en musikal var.

Hovedpersonen Evan Hansen sliter med sin mentale helse, angst for å være spesifikk. Av terapauten sin har han fått beskjed om å skrive oppmuntrende brev til seg selv. Et av disse kommer på avveie og havner i lommen til en gutt på skolen hans som tar selvmord. Dette fører selvfølgelig til masse forviklinger fordi Evan vil bare prøve å få foreldrene hans til å føle seg bedre.

Noen ting jeg liker med boken er hvordan angsten til Evan blir beskrevet; det er troverdig og en kan nesten ta og føle på de vonde tankespiralene. At han også går til terapaut for å få hjelp og går på medisiner er absolutt positive sider ved historien. Det viser en positiv side ved det å få hjelp til mental helse. Evan gjør bare så godt han kan, men klarer likevel å rote seg langt bort og ikke ane hvordan han skal fikse ting igjen.

Det er vel kanskje noe av det som gjør at jeg ikke var så fan av boken. Handlingene til Evan får liksom aldri helt konsekvenser bortsett fra at angsten hans tar seg opp igjen. For det er også en greie; Evan har stort sett vært «usynlig» på skolen, men når han da blir kjent som den eneste vennen til han som tok selvmord blir han endelig sett av andre og han får også en kjæreste en liten stund – dette igjen gjør angsten hans mindre og han slutter å ta medisinene. Dette gjorde meg skuffet; jeg hadde håpet at bildet på mental helse ikke skulle bli «magisk» kurert en stund fordi folk så han og han fikk seg kjæreste.

Var det ensomheten som gav Evan angst, men at den gikk over når han ikke var ensom lenger? I så fall er det kanskje enkelte ting som burde vært tatt opp på andre måter i boken etter min mening.

Selv om jeg hadde en del ting jeg ikke var så fornøyd med i boken, har jeg et positivt inntrykk av boken. Spesielt hvordan den tar opp ensomhet, angst og mental helse.

Heather, hele historien

Tittel: Heather, hele historien (org. Heather, to totality)

Forfatter: Matthew Weiner

Oversatt av: John Erik Bøe Lindgren

Boken påstår at den er en roman, men det føltes mer som en lang novelle (boken er på 126 sider). Jeg hadde forventninger til boken fordi baksideteksten gjorde meg nysgjerrig. Nå som jeg har lest den ut, ikke så veldig imponert dessverre.

Joda, det var karakterutvikling til en viss grad, men det hele var veldig oppstykket og jeg fikk ingen følelse for noen av karakterene. Litt som å lese utviklende papp?

Heldigvis var historien i seg selv veldig enkel å følge, det var ingen dikkedarier – alt var skrevet rett frem uten å skjule noe.

Siden boken var kort gikk det veldig raskt å lese den og den passer kanskje best for de som må lese en bok, men helst vil ha en tynn en…

Gode varsler

Tittel: Gode varsler: heksen Agnes Nutters fine og korrekte profetier (org. Good omens: The Nice and Accurate Prophecies of Agnes Nutter, Witch)

Forfattere: Terry Pratchett og Neil Gaiman

Oversetter: Stian Omland

En herlig, merkelig og forvirrende bok som jeg likte veldig godt uten at jeg klarer å forklare det.

Karakterene var levende. Steder og andre ting forholdsvis lette å se for seg. Nok rariteter til at jeg elsket det uten å helt vite hvorfor. En ny variant av forståelsen for balansen mellom godt og ondt. En fascinasjon for merkverdighetene som føltes helt naturlige i historien.

Rett og slett en uforklarlig, men bra bok.

Ikke forvent mer av meg her, jeg lurer fremdeles på hvordan jeg skal få tak i boken med Agnes Nutters profetier – og ikke minst hvordan i verdensbalansen skal jeg klare å lese og tolke dem?

That’s not what happened

Tittel: That’s not what happened

Forfatter: Kody Keplinger

Dette er andre boken om skoleskyting jeg leser på kort tid, så jeg blir jo litt usikker på hvordan det går med verden…

Mesteparten av boken fortelles av Lee; den ene av de seks som var vitne til og overlevde skoleskytingen. Hun og fire av de andre holder fremdeles kontakten tre år etter hendelsen, mens den siste personen er flyttet vekk (med god grunn). Etter tre år er nå Lee endelig klar til å fortelle sannheten om den dagen, men hun lurer veldig på hvordan hun skal gjøre det, og ikke minst: hvordan det vil bli mottatt av alle rundt.

Selve skoleskytingen er for meg en helt ufattelig ting; det er ikke som om det er dagligdags kost her til lands. Traumet etter hendelsen er heller ikke noe jeg har noen forutsetning for å forstå, men jeg syns likevel Keplinger får frem følelsen av alle de forskjellige følelsene i de ulike karakterene. Alle har sitt syn på hva som skjedde og noen er mer ivrige på å fortelle enn andre.

Til å ha et så alvorlig tema var boken overraskende lettlest etter min mening. En annen ting jeg satte pris på var mangfoldet blant personene i boka; en var aseksuell, en var farget og blind, en var lesbisk og en var blitt skadet under skytingen og endte opp i en rullestol. Det er sjeldent jeg har kommet over aseksuelle karakterer så det er alltid interessant; og i denne sammenhengen ble det bare problematisert ved at kompisen hennes spør henne om å bli med på skoleballet og hvordan de skal løse det. At mangfoldet bare var der og ikke var hovedpoenget i historien likte jeg veldig godt – folk er forskjellige og det burde aksepteres.

Med tanke på at det var en skoleskyting som var bakgrunnen til historien var det litt uvant at skyteren ikke ble nevnt ved navn, men likevel et effektfullt grep. Det var ikke han som skøyt sin historie, det var historien til de som overlevde.

Totalt sett en bok jeg likte godt til tross for temaet. En bok som kan være viktig å lese for å innse et par ting; ting som skjer kan påvirke i lang tid etterpå selv om det kanskje ikke ser sånn ut på utsiden; folk er ulike og burde respekteres for den de er; noen ganger kan det være vanskelig å fortelle sannheten fordi ikke alle er like villige til å faktisk høre etter.

On the come up

Tittel: On the come up

Forfatter: Angie Thomas

ISBN: 978-1-4063-7216-8

Jeg lånte denne boken fra biblioteket jeg jobber på fordi jeg ønsket å lese den. Tross alt elsket jeg forfatterens forrige bok, The Hate U Give. Dette er en bok jeg ikke kan la være å ha, så neste gang jeg er i en bokhandel kommer jeg til å kjøpe den. Noe som for meg er ganske uvanlig; jeg kjøper ikke mest bøker, og i alle fall ikke bøker jeg allerede har lest.

Denne boken derimot, den må jeg kjøpe så jeg kan lese den igjen, og igjen. The Hate U Give har jeg allerede i bokhylla og den blir veldig snart lest igjen for å si det sånn (vil bare se filmen en gang først).

Vet egentlig ikke helt hva jeg skal si om denne bortsett fra at jeg elsket den!

Hovedpersonen Bri har en ikke helt enkelt familieforhold, men de holder seg stort sett flytende – sort sett er viktige ord her. For Bri er det rapping som er det store og som hun håper skal både hjelpe dem, men også la henne få leve ut drømmen. Både Bri og de andre karakterene føles som virkelig personer og jeg brukte ikke lange tiden på å lese ferdig boka fordi jeg klarte ikke å legge den fra meg.

Jeg er hverken mørk i huden eller kan noe om rap, men likevel traff denne boka noe i meg som jeg ikke helt kan beskrive. En følelse av at verden er urettferdig, men også at folk står sammen og passer på hverandre. En verden full av dritt, men som også har så mye håp at den nesten revner i sømmene. En sterk, svart ung jente som står opp for seg selv så godt hun kan og vil være der for både venner og familie, men som er preget av hvordan verden har behandlet hele gjennom livet.

En bok som påvirker og jeg gleder meg til  at den blir laget til en film så jeg kan få se Bri rappe gjennom hele historien for jeg klarer ikke få riktig flow når jeg leser dem for meg selv. Både denne og The Hate U Give vil jeg se på kino (noe som for meg er ganske unaturlig fordi jeg tilnærmet aldri går på kino…).

Hva enn neste boken til Angie Thomas er, vil jeg lese den når den kommer ut!

Angels and demons

Tittel: Angels and demons (Robert Langdon #1)

Forfatter: Dan Brown

ISBN: 0-552-15073-8

Jeg visste jeg hadde lest boken en gang før, men siden jeg ikke husket noe av den og vi skulle diskutere den i lesesirkelen jeg er med i ble det til at jeg leste boken på nytt. Noe som var helt greit fordi jeg ikke husket noe som skjedde så jeg kunne dermed heller ikke røpe noe for meg selv.

Det handler om et mord og det å finne ut hvem som gjorde det. Det handler om Harvard-professoren Robert Langdon, om CERN, om Vatikanet, om den dreptes datter og ikke minst, om en ny type bombe som kan få katastrofale konsekvenser om klokken tikker helt ned til 0…

Action, konspirasjonsteorier, Illuminati og katt og mus lek. Alle ting jeg finner fascinerende og gøy å lese om. Boka er på rett over 600 sider, men jeg brukte likevel ikke så lang tid på å lese den fordi historien bare ruller avgårde. Det er ikke så mange dødpunkter, men det er desto større fallhøyde enkelte steder (bokstavelig talt…). Det er noen frampek jeg ikke ville lagt merke til om vi ikke hadde diskutert boka før jeg var ferdig med å lese. Noe som jeg i dette tilfellet faktisk syns var interessant fordi det gjorde at jeg fikk med meg disse frampekene og gav meg mer i historien.

Totalt sett fornøyd med å ha lest boka en gang til, men lurer jo på om jeg kommer til å huske noe fra denne gangen…