Smakebit – Hun ba om det

Noen ganger kommer jeg over bøker jeg ikke har lyst til å lese på grunn av temaet, men som jeg også har lyst til å lese på grunn av temaet. Hun ba om det av Louise O’Neill er en sånn bok. Den er oversatt av Line Almhjell.

Ungdomsromanen omhandler voldtekt, så den passer ikke for alle. Ifølge Goodreads har jeg nå lest 36% av boken, og jeg liker måten den er skrevet på. Temaet er ubehagelig – akkurat sånn jeg tenker det burde være, kanskje spesielt fordi så langt inn i boken føles det også veldig troverdig.

Han drar meg med seg, men jeg vil ikke gå. Jeg vil bare finne et rolig sted å legge meg ned alene og kjenne på bruspulveret som løser seg opp i blodårene mine. I spisestua gjemmer jeg ansiktet mot skulderen hans mens han åpner en ølboks, men så slynger musikken seg rundt meg, trekker meg ut på gulvet i midten av rommet. Jeg kjenner at den invaderer meg, tar over, fyller de porøse beina i kroppen min.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)
Reklamer

The handmaid’s tale

 Tittel: The handmaid’s tale*

Forfatter: Margaret Atwood

ISBN:978-0-435124-09-0

Jeg vet at dette er andre gangen jeg leser denne boken, men jeg kan rett og slett ikke huske når jeg leste den første gang. Det jeg husker var at jeg ble satt ut av hvordan samfunnet i boken fungerte.

Samfunnsformen i boken liker jeg fremdeles ikke og kommer nok aldri til å gjøre det. At kvinnene er så langt under menn på rangstigen. At hovedpersonen i boken blir brukt som verpefabrikk så lenge hun kan bli gravid er heller ikke noe en kan sette pris på. Hvordan hovedpersonen og det meste av samfunnet hun lever i er blitt så hjernevasket på så kort tid – det virker i alle fall som det ikke har gått så ekstremt mange år. At ting kan bli så styrt. At det ikke ble protestert og gjort opprør mot mer og tidligere. Hvordan kan det gå så ille med et samfunn – det er mange av spørsmålene jeg stiller meg når jeg leser denne boken.

Det er nå også laget tv-serie av boken og jeg skulle gjerne sett den så jeg kunne sammenlignet dem. Hvordan historien blir fortalt. Hvilke endringer som er gjort. Så vidt jeg vet er det HBO som har serien, og den tjenesten har ikke jeg. Om noen har lest boken og sett serien – fortell meg gjerne om ulikheter og hva dere syns om dem (og boken generelt selvfølgelig).

Selv om mye av fortellingen er ganske så følelsesløs ligger det så mange følelser overalt hos alle karakterene. Enkelte steder blir fortellingen nesten litt klinisk i stilen noe som for meg gjør den enda sterkere, enda tydeligere. At karakterene «lar» ting skje fordi de har forstått at det ikke hjelper å kjempe. At de virker likegyldige til så mange ting. Jeg leser en styrke i de bitene nettopp fordi hovedkarakteren klarer å lure frem mye opprørskhet på et indre plan. Likegyldighet på utsiden, men så mye indre liv som blir fascinerende å lese fordi det er så rikt.

For meg blir dette en bok jeg har lyst til å gi til de som ikke mener det er så farlig om samfunnet strammes inn og det stadig kommer nye regler som utfordrer mye av det vi er vant med. Misforstå meg rett; vi trenger regler å leve etter, men det er urimelige regler som binder friheten på en ugrei måte jeg ikke ønsker. Jeg liker å kunne bestemme over meg selv, mitt liv, min økonomi og min kropp. Det er ting jeg tenker er viktig å beholde.

Noe sier meg at denne boken kan være interessant å diskutere; blant annet på grunn av dette sitatet:

There is more than one kind of freedom, said Aunt Lydia. Freedom to and freedom from. In the days of anarchy, it was freedom to. Now you are being given freedom from. Don’t underrate it.

(*denne posten kan inneholde reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Smakebit – Hazel Wood

Jeg satser på at jeg kommer til å like innsiden av boken like godt som jeg liker utsiden. Coveret på Hazel Wood* av Melissa Albert er etter min mening vakkert, og så liker jeg alle de små detaljene det har.

Nok en gang kommer det en smakebit fra starten av en bok fordi jeg er i ferd med å starte på den i dag.

Moren min vokste opp med eventyr, men jeg vokste opp på motorveier. Mitt første minne er lukta av varm asfalt og synet av himmelen gjennom soltaket, der den flyr fordi i en elv av blått. Moren min sier at det kan umulig stemme – bilen vår har ikke soltak. Men jeg kan fortsatt se det for meg når jeg lukker øynene, så jeg holder fast ved det minnet.

Vi har kjørt på tvers av landet hundrevis av ganger, i den gamle, skrøpelige bilen vår som lukter pommes frites og gammel kaffe og kunstige jordbær, fra den gangen jeg stappet Tingeling-leppestiften min inn i sprekkene på lufteanlegget. Vi har bodd på så mange steder, og med så mange folk, at jeg aldri helt har fått taket på den greia med å passe seg for fremmede.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Den siste revejakta

 Tittel: Den siste revejakta*

Forfatter: Ingvar Ambjørnsen

ISBN:978-82-02-41916-5

Dette er ikke den første boken jeg har lest av Ambjørnsen, men tror det er den jeg liker minst. Jeg elsket serien om Pelle og Proffen når jeg var yngre, men dette var ikke helt min stil.

Hadde jeg for store forhåpninger? Det står tross alt bak på boken jeg leste av det var gjennombruddsromanen til Ambjørnsen, og at det også var blitt en kultklassiker på tvers av generasjoner. Er jeg på feil generasjons-tvers? Det er mye dop, alkohol og generelt drittliv i boken. Det kan jeg gå med på i bøker, ingen problem, men i denne boken syns jeg det rett og slett ble litt kjedelig.

Grunnen til at jeg leste denne boken var fordi jeg er med i en lesesirkel hvor dette er boken vi bestemte at vi skulle lese til neste gang for å diskutere. Det fleste gangene har jeg fått et noe endret syn på bøkene vi har lest (det er noen hederlige unntak vi alle ønsket at vi hadde unngått og lest), så jeg er spent på hva som kommer til å komme ut av diskusjonene om denne boken. Kommer jeg til å være vennligere innstilt etterpå?

Noe av grunnen til at jeg ikke likte den så godt var fordi jeg ofte var forvirret. Det i seg selv er ikke noe nytt, men i dette tilfellet var jeg stadig forvirret fordi hovedpersonen er et sted, men tenker seg ofte tilbake til andre hendelser i livet og det gies ingen indikasjon på når tiden i fortelligen skifter. På en måte var litt som en tidvis tankestrøm som jeg ikke helt klarte å følge med på. Jeg fikk aldri helt tak på hovedpersonen, han levde litt for mye i en boble jeg ikke er familiær med noe som gjorde forståelsen min vanskelig.

Totalt sett var ikke dette boken for meg, men jeg er likevel spent på diskusjonen.

(*denne posten kan inneholde reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

4.klassebøker [del 2]

Jeg jobber på et bibliotek og da får vi innimellom forespørsler om å bokprate i klasser. Denne gangen fikk jeg spørsmål fra en lærer som har en 4.klasse. Greit nok, bortsett fra at jeg sjelden leser bøker for den aldersgruppen. Så  jeg lest meg opp på mange bøker jeg håper vil passe godt for elevene. Dermed kommer det også en liten oppsummering av hva jeg har lest her – da gjør jeg det enklere for meg selv å prate om bøkene for da har jeg allerede fått sortert noen tanker. Dette er del to av oppsummeringen; hvis ikke ville posten blitt litt i lengste laget for hva jeg liker.

Tittel: Motemysteriet* (LasseMajas Detektivbyrå)

Forfatter: Martin Widmark og Helena Willis; oversatt av Tor Fretheim

ISBN: 978-82-02-53727-2

Dette er første gang jeg har lest LasseMajas Detektivbyrå; jeg har hørt mye snakk om det for det blir lest og likt av mange. Ganske rett fram mysterie, men med en liten tvist jeg syns var underholdende. Dette er en bok som kommer til å være lett å snakke opp og fram, og da regner jeg med at det også gjelder de andre bøkene i denne serien.

Tittel: Nidstangen* (Pax #1)

Forfatter: Åsa Larsson & Ingela Korsell; illustrert av Henrik Johnsson; oversatt av Jørn Roeim

ISBN: 978-82-05-47564-9

Dette er første bok i en serie hvor diverse myter og mytologier er tatt med inn i dagens samfunn. Det er også et bibliotek som spiller en stor rolle; absolutt noe jeg liker. De to brødrene, Viggo og Alrik, er de som blir satt på prøve på ulike vis – både i hverdagslivet med mobbing og plaging av andre på samme alder, og i en litt mer overnaturlig setting hvor biblioteket og dets voktere spiller en stor rolle. Jeg hadde hørt denne serien var bra, og jeg liker ofte det som har med myter og mytologier å gjøre, likevel var jeg litt skeptisk – det er tross alt en barnebok. Nå er jeg ikke skeptisk lenger, jeg må bare få lånt resten av bøkene i serien så jeg kan lese mer fordi jeg syns de var veldig bra. Spennende, interessante og underholdende. Absolutt en serie å anbefale (jeg bare tar det for gitt at jeg kommer til å like resten av serien også),

Tittel: Las Vegas-mysteriet (Kunstdetektivene)

Forfatter: Bjørn Sortland; illustrert av Trond Bredesen

ISBN: 978-82-93323-1-5

Dette er siste boka i serien om Kunstdetektivene, men det er den første boka jeg leser. Stort sett gikk det helt greit, men jeg tror jeg hadde likt boka bedre om jeg kjente til litt mer av sammenhengen mellom noen av karakterene. Det var (tydeligvis) ikke så mange ekstra karakterer involvert, men gjentakende karakterer fra tidligere bøker. Noe som i og for seg er veldig bra, men som ble litt upraktisk for meg da jeg ikke kjente til dem. En ting jeg stusset på var hvor tillitsfulle karakterene var selv om de visste noe var i gjære; spesielt med tanke på at de hadde vært i situasjoner før som jeg tror hadde likhetstrekk med situasjonene i denne boken. Det gjorde det hele litt søkt for min del, men nå er jo ikke jeg målgruppen for denne boken heller. En bok med driv var det absolutt, og jeg forstår godt hvorfor mange barn liker dem.

Tittel: En ukjent verden* (Alvedronningens barn #1)

Forfatter: Peter Gotthardt; illustrert av Jan Kjær; oversatt av Linn Steier

ISBN: 9788282600606

Første bok i en serie om alver. Kan ikke si for mye om den, for da kan jeg risikere å fortelle hele boken. En fantasybok som er liten og søt, og historien er herlig. Selv på bare 64 sider klarer forfatteren å gi et godt inntrykk av de ulike karakterene med sine egenskaper og karakteristikker. Barna blir beskyttet og passet på, men de er også opptatt av å kunne stå opp for seg selv og kjempe kamper som kommer dems vei. Absolutt en bok jeg vil anbefale, og jeg tror faktisk at jeg kommer til å lese resten av denne serien!

Tittel: Nedtelling* (Kepler62 #2)

Forfatter: Bjørn Sortland og Timo Parvela; illustrert av Pasi Pitkänen

ISBN: 978-82-93323-09-9

Kepler62 er en serie jeg har hørt mye positivt om, så tenkte at også denne boken kunne være passende å anbefale. Dette er bok to i serien, men jeg har heldigvis hørt at bok en og to kan leses i valgfri rekkefølge. Må si jeg er veldig nysgjerrig på hvem som er hovedpersonen i bok en; jeg antar i alle fall at det er det som er noe av forskjellen på de to bøkene? (svaret er ja ifølge GoodReads) I denne boken er det Marie som er hovedpersonen. Hun er smart og lar seg ikke plukke for mye på nesa; hun er klar for et eventyr, så når hun får muligheten tar hun den. En underholdende bok hvor jeg føler serien har et stort potensiale.

Tittel: Håndboka* (Håndbok for superhelter #1)

Forfatter: Elias og Agnes Våhlund, oversatt av Helene Heger Voldner

ISBN: 978-82-489-2140-0

Denne boken hadde jeg ingen planer om å ta med til 4.klassen, men så ble jeg sittende og bla litt i den på jobb. Noe som gjorde at jeg ble såpass fascinert at jeg ville lese den, og jeg tror den kan passe perfekt til 4.klasse (i alle fall håper jeg det). Lisa har flyttet og blir mobbet på skolen. Når hun så finner en bok på bibliotek om hvordan bli superhelt, vet en bare at dette burde bli bra. Dette er første boken i en serie (som jeg ikke aner hvor lang er planlagt å bli), men den legger absolutt et bra grunnlag for å fortsette tegneserien!

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Smakebit – Revejakt?

God påske!

Jeg har lest lite i påsken, så jeg leser fortsatt på boken til lesesirkelen jeg er med i. Den nærmer seg, så det er på tide å bli ferdig med boken, men det går litt trått. Hvorfor er jeg ikke sikker på, men sånn er det bare med noen bøker. Dagens smakebit kommer derfor nok en gang fra Den siste revejakta* av Ingvar Ambjørnsen.

Etter frokost i dag gikk jeg en lang tur. Alt dette tankespinnet gjorde meg helt ør, jeg måtte bruke andre deler av kroppen enn hjernen. Gå alt dette pisset av meg. Jeg gikk hardt og fort, og  jeg gikk langt. Bak hotellet snor veien seg som en brungrå slange opp gjennom de bratte olienlundene. Reine trollstigen. Veien fører opp på den høyeste toppen her på øya, nesten sekshundre meter over havflata. Øverst oppe ligger et gammelt, hvitkalka kapell. Dit gikk jeg. Jeg hadde blodsmak i kjeften da jeg kom fram, men samtidig en følelse av renselse i meg, av fornying. Plag kroppen, og sinnet blir skura reint! Du har ingen andre bekymringer enn hjertet, du er litt redd det vil sprenge seg vei ut gjennom kjøtt og hud. Eller stoppe brått. Og enkelte ganger kan det å være bekymra for kroppen sin være litt av en ferie.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

4.klassebøker [del 1]

Jeg jobber på et bibliotek og da får vi innimellom forespørsler om å bokprate i klasser. Denne gangen fikk jeg spørsmål fra en lærer som har en 4.klasse. Greit nok, bortsett fra at jeg sjelden leser bøker for den aldersgruppen. Så  jeg lest meg opp på mange bøker jeg håper vil passe godt for elevene. Dermed kommer det også en liten oppsummering av hva jeg har lest her – da gjør jeg det enklere for meg selv å prate om bøkene for da har jeg allerede fått sortert noen tanker. Dette er del en av oppsummeringen; hvis ikke ville posten blitt litt i lengste laget for hva jeg liker.

Tittel: Espen Askeladd og Sydenkongen * (Svingens gale verden)

Forfatter: Arne Svingen; illustrert av Henry Bronken

ISBN: 978-82-05-49579-1

Dette er en ny variant av Espen Askeladd som kappåt med trollet. Det var artig å kjenne igjen en fortelling jeg koste meg masse med når jeg var liten. Svingen har definitivt oppdatert historien til å passe med dagens samfunn og det kan gjøre det lettere for barn å følge historien vil jeg tro. Rett fram og greit fortalt; gav ikke meg så mye, men jeg har en følelse av at 4.klassingene kommer til å like den.

Tittel: Gravplyndrere* (Verdens farligste gjeng #2)

Forfatter: Arne Svingen; illustrert av Ida Larmo

ISBN: 978-82-02-47300-6

Jeg har ikke lest første bok i denne serien, men det gikk helt fint å lese bok to likevel. Det var et pluss denne gangen (spesielt siden jeg ikke hadde noen planer om å lese første bok). Det er tre gutter og en jente som kaller seg Verdens Farligste Gjeng som har tilholdssted i en borg i en skog. De er helt harmløse, men de liker å finne på sprell og ha det gøy – noe som er helt naturlig. Passer nok kanskje best for gutter og jenter som vil ha litt røffere action; det snakkes om banning flere ganger, men det er ingen faktiske banneord i fortellingen.

Tittel: Vintertrøbbel

Forfatter: Måns Gahrton og Johan Unenge; oversatt av Tone Aasen

ISBN: 978-82-05-45873-4

Det er utfordringer, det er hotell-liv, det er konkurranse, det er om å gjøre å bli best, det er Ingo og en gris som lyder navnet Puslingen, det er forviklinger og humor. Hotellet Ingo bor på med familien sin ønsker å vinne en snøstjerne – det er en utmerkelse for beste hotell, men alt går ikke akkurat helt som de planlegger. En bok med små illustrasjoner strødd rundt om i boka. En bok som er god underholdning, og som kan passe like godt til høytlesning som til egenlesing for de på passende nivå. Jeg kommer til å anbefale denne boka også til 4.klassen jeg skal besøke.

Tittel: Omar, Filip og Moa gjør alle glade (unntatt mannen i dyrebutikken)*

Forfatter: Kristina Aamand og Elisabeth Kiertzner; illustrert av Charlotte Pardi; oversatt av Jan Chr. Næss

ISBN: 978-82-05-47674-5

Kan like godt innrømme det med en gang; dette var ikke helt en bok for meg. Historien var grei nok; litt trist med en død kanin iblandet litt humor for hvordan få tak i ny kanin så eieren ikke skulle bli for lei seg. Karakterene derimot, de ble litt for pappfigur-aktige for min smak. Et par ord som ble brukt; «pakkisbryllup» og «muslimkanin», strøyk meg mot håra for å si det sånn – så det var også et minus i min bok.  Det jeg likte med boka var at det ikke ellers ble gjort en stor greie ut av at karakterene hadde ulik bakgrunn. Totalt midt på treet for min del, men jeg har en følelse at en gjeng med 4.klassinger godt kan like boka fordi det er action, litt spenning og litt følelser.

Tittel: Sort enke – Mustangen*

Forfatter: Widar Aspeli

ISBN: 978-82-05-48533-4

Av de fem bøkene jeg har lest så langt, er nok dette favoritten. Det er humor, sprø ting og sorg og savn mikset sammen på er herlig måte. Det er spenning og action, men også livsforståelse og herlige øyeblikk. Det er foreldre som ikke og forstår alt, og det er en bestemor og hovedpersonen Nora som både forstår mer og mindre enn mange tror. Det er det onde mot det gode og hvordan folk forstår livet på ulike måter. Tenk å klare å pakke sammen så mye i en så liten bok; den er på bare 89 sider! En bok jeg trygt kan anbefale både til barn og voksne.

(lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Smakebit – handmaid…

Palmesøndag og starten på påsken.

Mange drar på påskefjellet og leser krim. Jeg har tenkt å pusse opp et rom og lese andre ting enn krim. Har nettopp startet å lese på The handmaid’s tale av Margaret Atwood. Det er en bok jeg leste for mange år siden, men siden det er kommet en tv-serie har jeg lyst til å lese boken om igjen før jeg ser serien.

Jeg håper du har en fin start på påsken!

I remember the rules, rules that were never spelled out but that every woman knew: don’t open your door to a stranger, even if he says he is the police. Make him slide his ID under the door. Don’t stop on the road to help a motorist pretending to be in trouble. Keep the locks on and keep going. If anyone whistles, don’t turn to look. Dont’ go into a laundromat, by yourself, at night.

I think about laundromats. What I wore to them: shorts, jeans, jogging pants. What I put into them: my own clothes, my own soap, my own money, money I had earned myself. I think about having such control.

Now we walk along the same street, in red pairs, and no man shouts obscenities at us, speaks to us, touches us. No one whistles.

There is more than one kind of freedom, said Aunt Lydia. Freedom to and freedom from. In the days of anarchy, it was freedom to. Now you are being given freedom from. Don’t underrate it.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

The Near Witch

Tittel: The Near witch

Forfatter: Victoria Schwab

ISBN: 978-1-4231-3787-0

Victoria Schwab er en forfatter som har skrevet mange bøker, og de virker til å være godt likt av mange. Derfor ble jeg både forundret og fornøyd når jeg fant debut-boka hennes i bokhyllen min. Hvordan den var kommet dit vet jeg faktisk ikke, men da fikk jeg endelig lest en av hennes bøker i alle fall. Dessuten var den om hekser, noe jeg har hatt lyst til å lese om lenge.

The Near Witch is only an old story told to frighten children.

If the wind calls at night, you must not listen. The wind is lonely, and always looking for company.

There are no strangers in the town of Near.

Utgangspunktet for boka gjorde meg nysgjerrig, så det er alltid en bra start. Når jeg leste fant jeg ut at jeg syns både fortsettelsen og slutten også var ting jeg likte. Jeg likte at jeg ikke hele tiden kunne forutse hva som kom til å skje. Eller, det var en ting som var tydelig hele veien, men resten var vanskelig å gjette seg fram til.

Fear is a strange thing. It has the power to make people close their eyes, turn away. Nothing good grows out of fear.

Hekser og kraften de har, har fascinert meg siden jeg var liten. Så jeg syns alltid det er interessant å lese historier om hekser; hvordan andre ser dem for seg og forstår dem på ulike vis. Det er tross alt mange ulike typer hekser. Likevel er det noen ting som ofte er det samme; hekser er ofte uglesett og folk er ofte redd for dem.

Redselen for hekser var absolutt til stede i denne boka også (om enn ikke hos alle karakterene). Når fremmede folk kommer til en by hvor det aldri er fremmede og så begynner plutselig barn å forsvinne – det er lett å se sammenhengen. Eller er det egentlig det; må to tilfeldigheter alltid henge sammen eller kan det være andre ting som spiller inn?

Totalt sett var dette en bok jeg likte godt, så jeg kommer forhåpentligvis til å få lest mer av denne forfatteren fordi hun skrev godt og klarte å holde interessen min gjennom hele boka.

Smakebit – Suksess?

Søndag, smakebit og suksess?

Smakebiten i dag kommer i alle fall fra The success principles* av Jack Canfield og Janet Switzer. Jeg hørte på en forkortet lydbok av denne sommeren 2017 og likte den så godt at jeg kjøpte den. Siden jeg er meg har jeg ikke startet å lese den før nå.

You only have control over three things in life – the thoughts you think, the images you visualize, and the actions you take (your behavior). How you use these three things determines everything you experience. If you don’t like what you are producing and experiencing, you have to change your responses. Change your negative thoughts to positive ones. Change what you daydream about. Change your habits. Change what you read. Change your friends. Change how you talk.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)