23 ting de ikke forteller deg om kapitalismen

Tittel: 23 ting de ikke forteller deg om kapitalismen* (org. 23 things they don’t tell you about capitalism)

Forfatter: Ha-Joon Chang; oversatt av Roman Linneberg Eliassen

ISBN: 978-82-560-1947-2

Den siste tiden har jeg fått stadig mer sansen for å lese bøker som omhandler økonomi på ulike vis, og dermed ble det til at jeg leste denne boka.

Den er skrevet i et greit språk som gjør det litt interessant, men ikke så mye at jeg ikke klarte å legge den fra meg for å si det sånn. Det var logisk, men litt tørt og jeg kan vel innrømme at det ikke var så fascinerende som jeg hadde håpet på.

Boka var grei nok, men ikke akkurat en ny favoritt for å si det sånn. Den hadde et par gode poeng jeg ikke visste om fra før, så det var jo bra at jeg fikk lært noe av den.

(*Reklamelink)
Reklamer

Sirkus Stordalen

Tittel: Sirkus Stordalen*

Forfatter: Gunnar Stavrum

ISBN: 978-82-489-1539-3

Kjøpmannssønnen Petter Stordalen begynte på lageret til faren i Porsgrunn. 40 år senere er han Nordens hotellkonge. Sirkus Stordalen gir et sjeldent innsyn i hvordan Norges rikeste menn behandler hverandre, og i de personlige konfliktene Stordalen har hatt – og har – med milliardærene Christian Ringnes, Christen Sveaas, Stein Erik Hagen og Arthur Buchardt. Den handler også om gutten med bolleklipp som ble ertet, og som den dag i dag bærer med seg sorgen over farens for tidlige død.

Den siste tiden har jeg stadig blitt fascinert av bøker som omhandler økonomi og suksess og personligheter som har fått til dette i stor skala. Stordalen er definitivt en av disse som har gjort det i stor skala i Norge.

Ikke det at jeg regnet med at alt hadde vært fryd og gammen og hyggelige møter hele veien til toppen, men jeg må si at noen av avtale de virker til å gjøre er å kommer hverandre i forkjøpet – gjerne uten noe forvarsel. Jeg ville nok ikke egnet meg i toppen der de gutta holder på. Ja, for det er stort sett mannfolk som er på toppen av de ulike stedene som nevnes i denne boka. Kvinnene virker i starten til å være mest sekretærer og lavere ansatte. Misforstå meg rett, de er viktige for uten dem er det nok mye som ikke ville fungert. Heldigvis ser det ut til at etterhvert som historien utspiller seg i løpet av boka blir det stadig fler kvinner i høyere stillinger, og det hjelper jo selvfølgelig at Gunhild etterhvert blir en del av livet til Stordalen.

Likevel, boka viser også tydelig at «gutteklubben grei» er det en fordel å være medlem av. Det å ha de rette kontaktene og ikke være redd for å innimellom ta upopulære avgjørelser er en del av spillet. Ja, for det virker veldig til å være et spill mange ganger i løpet av boka, et spill hvor det er uhorvelige mengder med penger i omløp.

Totalt sett likte jeg boka, joda, det er et sirkus til tider, men det er også en fortelling om en som startet på gulvet og nektet å gi seg. Ikke nødvendigvis en «underdog», men en som visste hva han ville og jobbet hardt for å få til det han ønsket. Det er noe som kan inspirere og fascinere; om en kan klare det, hvorfor skulle ikke andre få det til?

(*Reklamelink)

Oppdageren

Tittel: Oppdageren* (org. Found) (Mickey Bolitar #3)

Forfatter: Harlan Coben; oversatt av Ina V. Steinman

ISBN: 978-82-03-25829-9

Når faren dør, mister 15 år gamle Mickey alt. I sin jakt etter å finne ut av hva som skjedde med faren, vikles han inn i et farlig nettverk av løgner og mørke hemmeligheter. Mickey må hjelpe Ema å lete etter kjæresten som er forsvunnet, og han dras stadig dypere inn i et mysterium med tråder helt tilbake til andre verdenskrig. Mickey risikerer livet for å finne svarene.

Dette er tredje boka om Mickey. Ema har noen utfordringer, men Mickey tenker innimellom at Spoon har det værst; han havnet tross alt på sykehuset. Noe av det jeg liker med denne boka er at karakterene utfyller hverandre så godt, og de er ikke endimensjonale. Det er flere av karakterene som viser at de har en større dybde enn det førsteinntrykket skulle tilsi.

Jeg vet det er Mickey som er hovedpersonen i boka, men jeg føler at både Ema og Spoon klarer seg godt som tidvise midtpunkt – de er på en måte litt av sjelen i all spenningen som Mickey opplever. Grunnen til det er jo at de er der for hverandre; de støtter hverandre selv om de kanskje ikke alltid er like enige om alt. De har et vennskap som holder i tykt og tynt, og som jeg syns er forfriskende å se (lese?).

En forrykende avslutning på en trilogi der siste bok starter med at de åpner graven til faren til Mickey.

(*Reklamelink)

Endgame

Tittel: Endgame* (Night school #5)

Forfatter: C. J. Daugherty

ISBN: 978-0-349-00172-2

Endelig har jeg fått lest ut denne serien (sagt på en etterlengtende og positiv måte – jeg er ikke alltid like flink til å lese ut serier selv om jeg syns de er veldig bra). Med tanke på at det er over et år siden jeg leste forrige bok i serien (Resistance), kan jeg med glede melde at jeg fortsatt likte serien godt.

Som vanlig var jeg forvirret i starten av boka når jeg leste fordi jeg ikke husket slutten av forrige bok. Heldigvis hadde mange av karakterene tydeligvis festet seg i minnet og kom tittende frem igjen bare jeg leste (Allie, Sylvain, Rachel, Zoe, Katie, Carter og mange fler). Det var litt som å møte igjen noen jeg ikke hadde sett på lenge, men som fremdeles hadde utrolige action-fylte liv.

Nathaniel er fremdeles den store skurken, og Gabe er fremdeles gal. Jeg skulle ønske at vi hadde blitt noe bedre kjent med Nathaniel, men skjønner at det ville blitt rart. Grunnen til det ønsket er jo fordi jeg ville forstå hvorfor han handlet som han gjorde.

Det er nok en gang de voksne som prøver å fikse alt uten å ta med ungdommene på råd. Det ville bli for farlig, men de glemmer stadig å tenke på at det også går ut over ungdommene og at det faktisk kan være at de også har noen gode ideer. Tross alt driver jo skolen og lærer de opp til å kunne ta vare på seg selv på flest mulige måter, også i kamp. Heldigvis blir det bedre i løpet av boka; de voksne innser at de ikke alltid har rett, men at også ungdommene har gode ideer noen ganger (men ikke alltid…).

Totalt sett likte jeg denne boka utrolig godt, og jeg føler at den hadde en god avslutning som satte en bra punktum for serien.

(*Reklamelink)

Gå!

Tittel: Gå!*

Forfatter: Johan Kaggestad

ISBN: 978-82-489-1645-1

Nok en gang har jeg lest om bevegelse, mosjon og denne gangen: gåing. Kan like godt innrømme det med en gang, jeg trodde det skulle være en noe mer praktisk bok. Likevel, det var mange anekdoter om turer forfatteren hadde vært på; både om steder og om selve gåturene han hadde vært på.

Jeg syns ikke all historien var like spennende hele veien, men leste meg gjennom boka. Mye fordi jeg trodde som sagt den ville være litt mer praktisk rettet. Men; kan ikke alltid få det en ønsker (eller forventer seg).

Kort fortalt ville jeg sagt at boka handlet om forfatteren, turer han har vært på og litt om hans tanker omkring det å gå som mosjon. Alt vel og bra med det, men da ville jeg kanskje ønske at det hadde vært noen flere fine naturbilder inniblant all teksten.

Totalt sett: helt grei bok, men dessverre ikke den store høydaren for min del.

(*Reklamelink)

Kjære søndag

Tredje søndag i advent; neste søndag er faktisk julaften!

Gåturen ute i det kalde været var fantastisk fordi sola var på vei opp og lyste så godt den klarte. Dagens smakebit er fra Misery av Stephen King. Den handler om en forfatter som havner i en bilulykke. Han blir funnet av sin største fan og hun tar hånd om han. Høres veldig hyggelig ut, men det er tross alt Stephen King så alt er ikke akkurat fryd og gammen…

Fifty-one hours.

He knew just how long because of the pen, the Flair FineLiner he had been carrying in his pocket at the time of the crash. He had been able to reach down and snag it. Every time the clock chimed he made a mark on his arm – four vertical marks and then a diagonal slash to seal the quintet. When she came back there were then groups of fie and one extra. The little groups, neat at first, grew increasingly jagged as his hands began to tremble. He didn’t believe he had missed a single hour. He had dozed, but never really slept. The chiming of the clock woke him each time the hour came around.

After awhile he began to feel hunger and thirst – even through the pain. It became something like a horse race. At first King of Pain was far in the lead an I Got the Hungries was some twelve furlongs back. Pretty Thirsty was nearly lost in the dust. Then, around sun-up on the day after she had left, I Got the Hungries actually gave King of Pain a brief run for his money.

Har du lest noen bøker av Stephen King? Hvilke vil du i så fall anbefale?

Kirkegårdsboken

Tittel: Kirkegårdsboken (org. The graveyard book)

Forfatter: Neil Gaiman; oversatt av Stian Omland; illustrert av Chris Riddell

ISBN: 978-82-516-3508-0

Hovedgrunnen til at jeg ville lese denne boken var fordi den er skrevet av Neil Gaiman, og fordi baksideteksten gjorde at den hørtes ut som en bok jeg kom til å like. Jeg hadde (nok en gang) rett. Boken startet på et vis som gjør at den høres litt mer brutal ut enn det jeg føler den er:

I mørket var det en hånd, og hånden holdt en kniv. Kniven hadde et skjefte av polert svart bein, og et blad som var bedre og hvassere enn noen barberkniv. Ble du skåret av det, ville du kanskje ikke merke at du hadde fått et kutt, ikke med en gang.

Kniven hadde gjort nesten alt den var tatt med til huset for å gjøre, og både bladet og skjeftet var vått.

Det høres jo ut som en utrolig brutal bok, men for de som ønsket seg det blir det faktisk kanskje litt skuffende. Misforstå meg rett, det er mye action og spenning og flere alvorlige og livsfarlige situasjoner, men ikke like blodige som starten av boka.

Hovedpersonen, Nobody Owen, med kallenavnet Bod, er en meget spesiell gutt. Han lever på en kirkegård og blir tatt hånd om av gjenferd og spøkelser. Alle har noe å bidra med på hvert sitt vis.

Boka hadde også noen illustrasjoner av Chris Riddell, og de var som vanlig helt fantastisk.

Bod er en karakter jeg ikke helt klarer å forklare hvor godt jeg egentlig likte, rett og slett fordi jeg akkurat nå ikke er så god med ord fordi historiene er inni i meg og vil ikke slippe taket. Det er sånn de beste historiene gjør etter min mening. Historier som bare sniker seg inn uten at du helt får det med deg, du bare vet at det er noe magisk som skjer. Det er jo det som er med magi; uforklarlig og fantastisk – akkurat som denne boka.

Som så ofte eller lånte jeg denne boka på bibliotek, men har innsett at jeg vil kjøpe den så jeg kan lese den på nytt akkurat når jeg ønsker.

Kjære søndag

Andre søndag i advent og jeg gjør nok en gang nye ting. Denne gangen er smakebiten på engelsk, fordi jeg leser den engelske utgaven av Norse mythology av Neil Gaiman. Jeg tar meg tid med denne boken, leser bare en historie av gangen. På denne måten føler jeg at jeg kan nyte boka litt lenger.

Do you wonder where poetry comes from? Where we get the songs we sing and the tales we tell? Do you ever ask yourself how it is that some people can dream great, wise, beautiful dreams and pass those dreams on as poetry to the world, to be sung and retold as long as the sun rises and sets, as long as the moon will wax and wane? Have you ever wondered why some people make beautiful songs and poems and tales, and some of us do not?

It is a long story, and it does no credit to anyone: there is murder in it, and trickery, lies and foolishness, seduction and pursuit. Listen.

*affiliate-lenke – ingen ekstra kostnad for deg!

Freakonomics

Tittel: Freakonomics: En uskikkelig økonom utforsker alle tings skjulte sider* (org. Freakonomics: A rogue economist explores the hidden side of everything)

Forfatter: Steven D. Levitt og Stephen J. Dubner; oversatt av Gunnar Nyquist

ISBN: 978-82-05-34723-6

En underholdende bok om økonomi; er det egentlig mulig? Med denne boka syns jeg svaret blir ja (skjønt, navne-remsene på slutten ble litt ensformige selv om det var mange ulike navn…).

Forfatterne sammenligner lettere usannsynlige ting; en lærer og en sumobryter; Ku Klux Klan og eiendomsmeglere. Tydeligvis kan en finne sammenhenger på de merkeligste plasser bare en leter.

For meg var dette en bok jeg kunne lese litt i av gangen uten å miste tråden, så det syns jeg var veldig positivt. Den var selvfølgelig skrevet med tanke på USA, men det var likevel fascinerende å lese mange av utforskningene denne økonomen hadde gjort.

Dette er dessverre ikke en bok jeg kommer til å huske lenge, selv om jeg likte den veldig godt.

Kjære søndag

Smakebit i (nok en gang) to former. I dag er det første søndag i advent, så hva passer bedre enn litt julefølelse? Dagens smakebit kommer fra en bok jeg leste flere ganger og som jeg nå leser nok en gang. Det er noe med de kalenderbøkene jeg liker veldig godt. Boken er Julemysteriet* av Jostein Gaarder.

Joakim våknet tidlig på morgenen den 3. desember. Han kastet et blikk på Donald-klokken som hang over skrivebordet. Den viste kvart på sju. Da var det ennå en halv time til mamma og pappa pleide å våkne.

Han husket at han hadde drømt noe rart, men han var ikke helt sikker på hva. Det hadde vært noe om engelen Efiriel og bjellelammet…

Igjen heise han seg opp i sengen og kikket opp på den magiske julekalenderen som han hadde fått av den hvithårete bokhandleren. Øverst på bildet var det tegnet flere engler som dalte ned gjennom skyene på himmelen. En av dem blåste i en trompet. Det var sikkert for å vekke alle sauene og gjeterne.

Joakim tenkte seg at engelen helt til høyre på bildet måtte være engelen Efiriel som hadde trøstet Elisabet da hun snublet i en fururot og falt så lang hun var. Det var iallefall akkurat sånn han hadde forestilt seg Efiriel mens han leste det som stod på det tynne papiret.

Plutselig la han merke til at nettopp denne engelen smilte til ham og løftet den ene armen som om han prøvde å vinke ned til Joakim. Det var som om engelen på bildet var blitt tydeligere siden i går.

Nå reiste han seg helt opp i sengen og åpnet luken med tre-tallet på. Han så et bitte lite bilde av en veteranbil. Det var en sånn gammel bil som han en gang hadde sett sammen med morfaren på Teknisk museum.

Joakim forstod ikke hva en veteranbil kunne ha med julen å gjøre, men så plukket han opp det tynne papiret som hadde falt ut av kalenderen og ned på puten i sengen. Han satte seg godt til rette under dynen og leste det som stod på arket.

*affiliate-lenke – ingen ekstra kostnad for deg!