Coraline

Tittel: Coraline* (org. Coraline)

Forfatter: Neil Gaiman; oversatt av Elin Brodin og Henning Hagerup

ISBN: 82-525-3424-4

Jeg forventer å like boka når jeg vet den er skrevet av Neil Gaiman – heldigvis stemte det denne gangen også. Han har en fantasi som mange kan være sjalu på.

Coraline er navnet på hovedpersonen, hun og foreldrene har nettopp flyttet til et nytt sted. En dag når Coraline kjeder seg bestemmer hun seg for å utforske huset og hagen. Hun finner en lukket og låst dør og spør moren hva som er på andre siden. Moren låser opp døren og viser Coraline at det bare er en vegg fordi det er en leilighet på andre siden. Coraline gjør flere undersøkelser på egenhånd, og det viser seg at ikke alt er som en skulle tro ved første øyekast.

Når Coraline går gjennom den spesielle døren, møter hun på et sted som er det samme stedet, men menneskene er litt ulike. I den andre verden har for eksempel moren til Coraline øyne av sorte knapper.

Det er laget en film av boka, men den har jeg ikke sett. Jeg likte boka veldig godt, men må si jeg syns at knappeøyne ble litt creepy. Hjernen min har en tendens til å lage creepy bilder veldig livaktige, så jeg føler ikke at jeg trenger å se filmen, boka ble forstyrrende nok for meg. Tenke seg til at dette regnes som en barne/ungdomsbok.

Med andre ord var dette nok en bok av Gaiman som jeg likte, så jeg skal absolutt lese mer av det den mannen har skrevet!

(*Reklamelink)
Advertisements

Kjære søndag

Dagens smakebit kommer i to former, så da kan du velge selv hva du ønsker. Jeg har nemlig i over to år hatt lyst til å lage en youtube-kanal hvor jeg snakker om bøker på norsk. Bedre sent enn aldri er det noe som heter, så nå har det endelig skjedd.

Uansett, dagens smakebit kommer fra Isilds vrede av John Olav Oldertrøen. En bok jeg ønsket å lese når den kom ut, men aldri fikk tid til. Grunnen til at jeg plukket den opp nå var fordi jeg fikk bok nummer to (Belials inferno) i posten, og selv om det står at jeg ikke må lese begge, klarer jeg ikke la være å lese bøkene i riktig rekkefølge.

Skogbunnen endret seg etterhvert som han gikk videre, det ble mer og mer bregner og urter. Han stoppet foran to gamle grantrær. Nederst på stammen vokste det en masse sopp, og noen grønne, rare tråder hang ned fra de spinkle grenene. Det så nesten ut som en slags julepynt. Noe slikt hadde han aldri sett før. Trym holdt hånden under en av trådene. De var lette, myke og fine. Så lukket han neven rundt tråden og forsøkte å rive den løs.

– Hei!

Trym stanset i bevegelsen og frøs til som en istapp. Knappe ti meter unna ham stod ei jente!

Hun måtte være på hans alder. Kanskje ett år i forskjell, pluss eller minus, det var vanskelig å si sikkert. Hun hadde lyst, langt og bustete hår, og hun var kledd i en gammeldags, blågrå kjole. Det så ut som hun bet i neglen på pekefingeren mens hun kikket skrått mot ham. Hvor kom hun fra, og hvordan kunne han ha unngått å legge merke til henne?

– Hei? sa Trym og kremtet.

Hun tok noen skritt mot ham. Bevegelsene hennes var lette, det var som om hun svevde over terrenget. Men det som virkelig fanget oppmerksomheten hans, var at hun gikk barbent. Det måtte da være både vondt og ekkelt i skogen?

Jenta, som var like høy som ham, stoppet et par meter fra ham. Hun hadde et hjerteformet ansikt med grønne øyne som målte ham på tvers og på langs. Trym flakket med blikket, men kunne ikke unngå å legge merke til hvor skitten hun var i fjeset, på armene og på leggene. Hun smilte lurt og kniste.

– Hva gjør du her da, lille venn? spurte hun og beveget seg i en halvsirkel rundt ham. Trym snudde seg etter henne. Lille venn?

(lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Nå skjer det

Tittel: Nå skjer det* (org. Det händer nu)

Forfatter: Sofia Nordin; oversatt av Lene Stokseth

ISBN: 978-82-8238-172-2

Boken er mottat fra Mangschou forlag, men det har ingen innvirkning på min mening om den.

Jaha, tenker jeg. Konsentrer deg nå, Stella. Leppestift, søt gutt. Du vet at du kan dette her. Det er spesialiteten din. Du vet at de tror det er viktig.

Jeg ser på dem, alle sammen, og klarer ikke la være å lure på om de også sitter og ønsker at de torde skrike rett ut. Om de sitter der og tenker at vi er latterlig små, og at vi må slutte å late som.

Stella er boken hovedperson, og en komplisert, men likevel enkel karakter. En tenåring som er ordentlig forelsket for første gang. Hun er riktignok usikker på hvordan hun skal gå frem, for dette er noe annet enn bare tulling som de stadig vekk gjør – dette er på ordentlig.

Den altoppslukende kjærligheten Stella ikke vet hvordan hun skal takle, er så forståelig og gjenkjennelig. Hun vet ikke hvor hun skal gjøre av seg, eller hvordan hun skal oppføre seg i forhold til den hun er forelsket i. Hvorfor kan ikke ting bare være enkelt?

Stella tar noen valg for å prøve å endre på ting, men det slår tilbake på henne. Hun er i en periode av livet hvor hun prøver å finne ut hvem hun er, og da er det ikke alltid lett å vite hva hun skal gjøre. Det er et famlende forsøk på å være den hun er, men det kan være lettere når de er flere om det.

Oppbygningen av historien gjør at Stella, hennes følelser og utfordringer føles virkelig og troverdig. En herlig kjærlighetshistorie godt blandet med å finne seg selv som tenåring. Det er sårt, ømt, vondt, kjærlig, godt, søtt og herlig.

Epostene Stella utveksler med den gamle damen Agnes, gav boken enda mer dybde som igjen gjorde historien mer troverdig. Om du ikke har forstått det enda; denne boken likte jeg veldig godt. Den var lettlest, men hadde samtidig en historie med en dybde.

(*Reklamelink)

Kjære søndag

Dagens smakebit kommer fra den nyeste boken til Sofia Nordin; Nå skjer det*. Jeg leste, og syns trilogien Ett sekund om gangen (tanker om bok to og bok tre), var veldig bra og ble dermed veldig spent når jeg fikk vite at hun nettopp hadde kommet ut med en ny bok.

Før var jeg ganske flink på skolen. Jeg var ikke noe geni, men jeg hang med. Nå hender det at jeg ikke har noen anelse om hva lærerne snakker om, fordi jeg har sittet og sett på nakken til Sigrid og fantasert om hvordan det ville kjennes å kjærtegne den, hvor varm den ville være mot hånden min. Eller noe annet dumt som har med Sigrid å gjøre. Utrolig dårlig timing nå som vi skal få avsluttende karakterer. De fleste av lærerne vet jo at jeg egentlig er smart, men hva skal de gjøre? De kan jo ikke gi meg karakterer etter hvordan jeg var før. Kanskje de tror jeg har fått en hjerneskade og burde gå i en spesialklasse. Av og til husker jeg knapt hvilket fag vi har når jeg blir spurt om noe.

Det er greit nok at Sigrid antagelig har den fineste nakken i verden, men jeg vet ikke om den er verdt det hvis jeg havner i en spesialklasse på grunn av den. Dessuten kommer jo hun også til å tro at jeg er dum hvis det fortsetter sånn, og det er verre enn all verdens dårlige karakterer.

Har du lest noen bøker av Sofia Nordin?

(*reklamelink)

Bad girls don’t die

Tittel: Bad girls don’t die* (Bad girls don’t die #1)

Forfatter: Katie Alender

ISBN: 978-1-4231-0877-1

Spøkelse? Besatt? En miks av disse to føler jeg blir det mest riktige.

Det er sjeldent jeg leser bøker jeg vil definere som «creepy», selv om jeg liker de godt. (ulempen er at de noen ganger setter fantasien litt for godt i sving så jeg skremmer meg selv…)

Alexis blir betraktet av de fleste som litt merkelig, men hun gjør så godt hun kan for å ikke bry seg noe særlig om det. Det hjelper nok ikke at hun og familien hennes bor i et hus som flere mener kunne vært tatt rett ut av en skrekkfilm.

Kasey, lillesøsteren til Alexis, har alltid vært litt merkelig hun også, men Alexis syns hun er blitt enda merkelige i det siste og begynner å lure på om det er noe galt. Med foreldre som er der, men like ofte er på jobb og ikke føles som de er mentalt tilstede i sine barns liv, er det få Alexis kan betro seg til.

Jeg syns boka var underholdende (kan en si det om creepy bøker?), og forholdsvis rask å lese gjennom. Det var ikke noe helt spesielt og eksepsjonelt med boka, men jeg er jo litt nysgjerrig siden dette var første boka i en trilogi.

(*Reklamelink)

Kjære søndag

Har du husket å stille klokka? (ps. alltid mot sommeren; «spring forward, fall back»)

Forrige ukes smakebit var Kirkegårdsboken * av Gaiman; for meg ble det kjærlighet ved første lesning. Dagens smakebit kommer fra en helt annen type bok: * av Johan Kaggestad. Jeg går en del tur, helst i skogen. Dagen i dag startet faktisk med strålende sol og en nydelig gåtur i lysløypa som ligger like ved der jeg bor.

Det er ikke så mye som skal til av fysisk aktivitet før det gir effekt. De lærde strides om mengde og intensitet. Mitt råd til deg er: Ikke tenk så mye på hva den ene eller andre har sagt. Ikke la deg styre av forståsegpåerne i for stor grad. Kom deg ut! Gjerne sammen med andre. Mer eller mindre organiserte grupper kan gjøre det lettere å komme seg ut på tur.

Når du så kjenner varmen sige på og hjertet slå raskere, kan du være trygg på at aktiviteten gir god treningseffekt. Start opp i tempoet du finner behagelig, og litt etter litt spiller kroppen på lag, og farten øker. Men du må gjøre det – det er deg det kommer an på.

Det er noe med den friske lufta jeg puster inn når jeg er ute å går tur som gir meg masse energi på den best mulige måten, tenker godt gjør jeg også.

Har du vært ute og gått tur denne helga?

(*reklamelink)

En av oss lyver

Tittel: En av oss lyver (org. One of us is lying)

Forfatter: Karen M. McManus; oversatt av Agnete Øye

ISBN: 978-82-02-55736-2

Når jeg første gang hørte om denne boka fikk jeg litt Breakfast club følelse; med en dash av mord selvfølgelig. Eller, mordet er kanskje ikke så selvfølgelig?

Det er fire personer som forteller historien litt om hverandre; nerden, skjønnheten, outsideren og baseballspilleren. En som derimot ikke får være med å fortelle sin egen historie er mordofferet Simon; sladrehanken selv. Han var virkelig en sladrehank; han hadde så mye informasjon om alle og brukte den til enhver tid til å spre rykter via en app. Så det å si at mange ikke likte ham, er nok en underdrivelse. (så å fare med sladder kan få konsekvenser…)

Firerbanden får mange mot seg, de får noen med seg, og er stadig like usikre på alle rundt dem, inkludert hverandre. Forståelig egentlig; det virker til å være begrenset med mulige syndebukker. De gir alle litt av sitt eget bilde, men det er aldri noen som vet alt. Noe som er tydelig hele veien er at de fleste skjuler noe – det er noe som for meg gir boka en troverdighet. De fleste liker å vise frem et bilde av seg selv som er ganske plettfritt, og det er vanskelig å plutselig skulle bryte ut av sånn en alltid har vært. Personene er sosialisert inn i livene sine på en måte som gjør at de ofte bare holder fasaden fordi det er lettere. Utfordringen er jo når fasaden slår sprekker og det viser seg at ikke alt er like rosenrødt bak.

Boka fascinerte meg, og jeg brukte ikke lang tid på å lese den. Mens jeg leste prøvde jeg stadig å tenke ut teorier på hva som kom til å være løsningen – det var til tider en liten hjernetrim (som jeg absolutt ikke hadde vondt av). Jeg skjønner hvorfor mange har snakket om boka, og det kommer nok jeg også til å gjøre.

Kjære søndag

Har endelig lest ut Stallo; den boken var ikke akkurat det jeg så for meg når jeg startet. Dagens smakebit er derfor starten på boken jeg skal starte på nå. Gleder meg litt til denne, både fordi jeg har hørt mye positivt om den, og den er skrevet av Neil Gaiman: Kirkegårdsboken *. Følte at dette var en passende bok i oktober når det nærmer seg Halloween.

I mørket var det en hånd, og hånden holdt en kniv.

Kniven hadde et skjefte av polert svart bein, og et blad som var bedre og hvassere enn noen barberkniv. Ble du skåret av det, ville du kanskje ikke merke at du hadde fått et kutt, ikke med en gang.

Kniven hadde gjort nesten alt den var tatt med til huset for å gjøre, og både bladet og skjeftet var vått. Døren til gaten var fortsatt åpen, så vidt, hvor kniven og mannen som holdt den hadde smettet inn, og fingre av nattedis hadde kravlet og buktet seg inn i huset gjennom den åpne døren.

Leser du noen Halloween-aktige bøker på denne tiden?

(*reklamelink)

Ash and quill

Tittel: Ash and quill* (The great library* #3)

Forfatter: Rachel Caine

ISBN: 978-0-451-47241-0

Dette skulle i utgangspunktet være en trilogi, så jeg ventet med å lese til alle tre bøkene var ute. Så fant jeg ut at det skal bli en fem-bok-serie. Noe som gjør meg veldig fornøyd, for dette er en verden jeg ikke vil forlate med det første (og siden denne boken kom i 2017, kommer sikkert ikke neste bok før i 2018…).

By all means, let these two giants clash. Zenobia, we have heard, has a rare libary of hoarded manuscripts, and Rome still hides their rarest and choicest works. Once both empires are one their knees, we will broker peace, at a price.

I intend for the Great Library to become more than mere knowledge.

I intend for it to use both pen and sword.

Jess er fremdeles hovedpersonen. På mange måter er han den han alltid har vært; tidvis litt tankeløs planlegger og småkriminell som vil sine venner godt. Han gjør så godt han kan med det han har, men det er ikke så lett når det er mange som enten utnytte Jess og vennene hans eller å kvitte seg med dem alle.

Grunnen til at noen vil kvitte seg med dem alle er jo fordi de er blitt uromomenter Biblioteket ikke klarer å styre helt lenger. Med tanke på hvor mye Biblioteket er vant til å styre og å få viljen sin, er det ikke rart at de ønsker å bli kvitt Jess og hans venner. Etter min mening er Biblioteket blitt litt for høye på seg selv, og bestemmer litt for mye med kunnskapen de har kontrollen over. De driver med regelrett sensur, men de fleste er ikke klar over det.

Enkelte passasjer i denne boken traff meg hardere/bedre enn andre. Den som styrer biblioteket kalles «the Archivist», og ikke alle virker til å ha vært like stormanns- og kontrollgale:

…I warn you, my successors: even now, in such a short space as my single lifetime, I come to understand that knowledge is like any other treasure: it can be hoarded. It can be stolen. It can be scattered to the winds. And worst of all, it can inspire greed of a particularly poisonous kind.

For who am I to say who should know a thing? Who am I to say to you, a farmer, that you may not read of a mason’s work, or to you, a mason, that you may not read of a priest’s duties? Who am I to say this is too dangerous, and that is not? Some say that women should not read, for they may be led astray into impurity, as if our women are not fit guardians of their own worthiness. Some of my fellow Scholars, to my eternal shame, say those of different skins and faces and nations are too backward to learn, and when that false belief is proven wrong, they claim such examples as prodigies, as exemptions, instead of realizing their own grave errors of evil pride.

It is a terrible arrogance to think that there are any of humankind who are better or worse, or worthy or not. It comes of a pitiful need to believe in one’s own worth when one is hollow within. We are all worthy. And none of us are, all at once. Once that is acknowledged, that hollow, howling space may be filled with understanding.

But so many cling to their emptiness, and I fear that they may yet prevail.

I worry, you who come after me, that we will stray from this barely begun path of truth, and instead set our stones toward… more. More wealth. More power. More authority. Away from a path up, and toward one that seems easier, and leads down.

Never forget that we, too, are mortal. And the greed that the Library has already felt to possess, to control, to judge…and if it continues, all will end in fire.

Dette, akkurat dette sitatet (som, ja, er langt) viser hvor fort det kan gå galt og hvor galt det kan gå.

Denne tredje boka i serien er fremdeles full av action, men likevel noe mer langsom enn de to første. Det betyr ikke at det er noen pustepauser i løpet av boka, den er bare mer intens hele veien. Intensiteten holder seg oppe hele veien gjennom, med enkelte steder hvor jeg satt med hjertet i halsen og nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg…

En bok som jeg gleder meg til å lese igjen med resten av serien når neste bok kommer ut. Når det skjer aner jeg ikke fordi jeg ikke klarer å finne noe informasjon om det. Med tanke på intervallene mellom de tre første bøkene, vil jeg gjette at bok fire kommer ut i 2018, og bok nummer fem i 2019, men det er vill gjetting fra min side…

(*Reklamelink)

Kjære søndag

Nok en søndag, nok en smakebit. Jeg leser fremdeles på boken Freakonomics av Levitt og Dubner, og Stallo av Spjut (denne er lang og merkelig…).

Ingen er mer mottagelig for en eksperts skremsler enn foreldre. Frykt er i realiteten en viktig side ved det å være foreldre. Foreldre er jo de som rår over en annen skapnings eksistens, en skapning som i begynnelsen er mer hjelpeløs enn nyfødte hos nær sagt noen annen art. Det gjør at mange foreldre bryker mye av sin energi som foreldre på å være engstelige.

Problemet er at de ofte er redde for de gale tingene. Det er ikke egentlig deres skyld. Å skille fakta fra fantasi er alltid vanskelig, særlig for travle foreldre. Og all bakgrunnsstøyen som skapes av eksperter – for ikke å snakke om presset fra andre foreldre – er så overveldende at de knapt greier å tenke selv. De opplysningene de greier å snappe opp, er som regel blitt pyntet på eller overdrevet eller tatt ut av sin sammenheng for å tjene en agenda som ikke er deres.

Ifølge forfatterne er mange foreldre i USA bekymret for våpenulykker i hjem, mens statistikken viser at sannsynligheten for å drukne i et svømmebasseng er mye større. Så det å skille statstikk og frykt fra hverandre er ikke alltid like enkelt. Selv har jeg hverken våpen eller svømmebasseng, så jeg føler meg ganske trygg (selv om jeg gjerne skulle hatt et svømmebasseng – tenk så digg!).

Har du noen gang fått en aha-opplevelse etter å ha lest litt statistikk?