Kraften

Tittel: Kraften* (org. The power)

Forfatter: Naomi Alderman; oversatt av Knut Ofstad

ISBN: 978-82-328-0190-9

En eller annen gang skal jeg lære meg å lese alt som står på baksiden av boken (ikke bare synopsiset) før jeg leser boken… eller ikke…

En dag oppdager kvinner over hele kloden at de har kraften i seg.

Med et lite knips med fingrene kan de påføre andre fryktelig smerte – eller død.

Mennene må innse at de ikke lenger har kontroll.

Kvinnenes dag har endelig kommet. Men hva kommer etterpå?

En veldig feministisk bok (noe jeg ikke innså før jeg hadde kommet et godt stykke inn i boka; og en tidligere kollega fortalte meg det…). Likte spesielt godt brevene i starten og i slutten av boka – de gav historien en ramme som gjorde den mer virkningsfull etter min mening.

Hvordan historien utviklet seg og etterhvert som kvinnene fikk mer makt ble de også mer brutale var både forventet, men også litt trist. At de som har vært trykt ned over så lang tid ikke skjønner bedre når de endelig får makt er ganske urovekkende. At hele samfunnet har et stort behov for en ekstrem omveltning var det kanskje ikke så rart i, men det er likevel litt hårreisende at det går så langt.

Hva sier det om oss som mennesker og hvordan vi forholder oss til hverandre og hvilken påvirkning makt har på hva vi gjør? Mye som ikke nødvendigvis er hyggelig og som en kanskje ikke ønsker å tenke på og ta inn over seg. Sånn er det i alle fall for min del i mange tilfeller.

Hvorfor kan ikke alle bare være venner? Eller, ikke nødvendigvis venner, men i det minste ha respekt for hverandre og godta hverandre for den de er?

Det er en interessant historie med mange samfunnskritiske glefs til både høyre og venstre. Boka og historien (og brevene – spesielt de i slutten av boka) biter fra seg så godt den kan. Så da er det bare å stille spørsmålet: Er det noen som kommer til å tenke over det og hvordan makt brukes ofte på ikke de beste måter? Er det mulig å få til et samfunn som er mer harmonisk og ikke så styrt av makt på samme måte – at noen er på topp, noe som gjør at de fleste andre er på bunn og blir nesten bare dukker i et maktspill hvor bare få klarer å spille etter reglene de har lagd seg?

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)
Reklamer

Smakebit – Kraften

Dagens smakebit kommer fra en feministisk roman (som jeg ikke hadde fått med meg at var feministisk før jeg snakket om den til en tidligere kollega og hun nevnte det). Jaja, kan ikke få med meg alt med en gang (selv om det står bak på boken at det er en feministisk tekst…).

Uansett – dagens smakebit kommer fra Kraften av Naomi Alderman.

Det er underlige bevegelser på frammarsj nå, ikke bare rundt om i verden, men også her i USA. Man ser det på internett. Gutter som kler seg ut som jenter for å framstå som mektigere. Jenter som kler seg som gutter for å ta brodden av kraften, eller for å kaste seg over intetanende ofre som ulv i fåreklær. Westboro Baptist Church har plutselig opplevd stor tilstrømming av forstyrrete nye medlemmer som tror at dommedag er nær.

Jeg kan ikke huske at jeg har lest tekster som er spesielt feministiske før, som om du har noen forslag: fritt fram for forslag i kommentarfeltet.

The Hate U Give

Tittel: The Hate U Give*

Forfatter: Angie Thomas; oversatt av Vibeke Saugestad

ISBN: 978-82-05-49669-9

Lest, elsket. Er det egentlig mer å si?

En viktig bok med et viktig tema som mange burde lese.

Ja, den er satt i USA og forholdene der er ulike de vi har i Norge, men vi blir uansett påvirket av verden rundt oss. Vi lever ikke i en boble og resten av verden er hele tiden nærme oss fordi vi har internett og muligheten til å få kunnskap om resten av verden med bare noen få tastetrykk. Det gjør det også enklere å kommunisere med andre og da kan det være greit å vite litt om resten av verden.

Det er en sterk bok med en slutt som gav meg tårer i øynene; på en trist, men også best mulige måten en bok kan gjøre.

ANBEFALES!!

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Smakebit – THUG

Dagens smakebit kommer fra The Hate U Give av Angie Thomas. Jeg har lest ut boka og den ødela meg litt, men den er så viktig at den må deles. At den også er fantastisk bra er noe som gjør at den er veldig lett å anbefale – til de fleste!

Da jeg var tolv år, tok foreldrene mine to samtaler med meg.

Den ene var den vanlige om bier og blomster. Eller altså, jeg fikk vel strengt tatt ikke den vanlige versjonen. Mora mi, Lisa, er sykepleier, og hun forklarte hva som skulle hvor, og hva som ikke hadde noe å gjøre verken her, der eller noe jævla sted før jeg ble voksen. Den gangen tvilte jeg uansett på at det kom til å bli aktuelt med noe som helst noe sted noen gang. Mens alle de andre jentene fikk pupper mellom sjette og sjuende klasse, var jeg like flat foran som bak.

Den andre samtalen gikk ut på hva jeg skulle gjøre hvis jeg ble stoppet av politiet.

Mamma protesterte og sa til pappa at jeg var for ung. Han argumenterte med at jeg ikke var for ung til å bli arrestert eller skutt.

Skilpadder hele veien ned

Tittel: Skilpadder hele veien ned* (org. Turtles all the way down)

Forfatter: John Green; oversatt av Stian Omland

ISBN: 978-82-05-51038-8

Endelig har jeg også fått lest den, den nye boka til John Green.

Fra før har jeg lest Looking for Alaska og The fault in our stars.

Jeg vet at bøkene til Green er det mange som elsker og de skryter dem opp i skyene, men de to første overbeviste meg ikke helt. Likevel var jeg nysgjerrig og ville gi han en sjanse, spesielt siden denne tar opp mental helse og OCD.

Må si at så langt er dette den boka jeg har likt best av Green. Jeg er fremdeles ikke helfrelst, men denne var en god historie som ikke nødvendigvis fikk en lykkelig, magisk slutt som en del bøker (også i denne kategorien) ofte får.

Jeg vet ikke helt hva det sier om meg, men jeg kunne nesten kjenne meg igjen av noen av tankespiralene til Aza. Vel, vi har vel alle noe i oss tenker jeg. Fascinerende var det uansett.

Nå vet ikke jeg hvor korrekt fremstillingen av OCD var i denne boka, men så vidt jeg har forstått har Green selv det, så sånn sett burde det jo være ganske riktig. Uansett så vil jeg tro at det også er en ting som har små ulikheter mellom personer. At bøker tar opp denne typen temaer og viser at det bare er en del av helheten til en person syns jeg er viktig og inspirerende. Du er ikke sykdommen din; den er en del av deg – noe jeg syns denne boka fikk frem på en god måte.

Så ja, jeg likte denne boka og kan trygt anbefale den til andre.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Fandom

Tittel: Fandom*

Forfatter: Anna Day; oversatt av Eli-Ann Tandberg

ISBN: 978-82-03-26340-8

Fandom var en av vårens bøker jeg var spent på og hadde lyst til å lese. Bedre sent enn aldri?

Nå har jeg endelig fått lest den, og min første tanke var at dystopisk portalfantasy har jeg ikke lest før. Jeg tror egentlig ikke det er en ordentlig sjanger, men jeg syns det var beskrivelsen som passer best til denne boka.

Hovedpersonen var usikker på seg selv, men fanatisk opptatt av bok- og tv-serien Galgedansen. Å være oppslukt i noe på den måten er egentlig en herlig greie etter min mening. Utfordringen i dette tilfelle var når Violet, lillebroren og et par av venninnene hennes faktisk ender opp i universet de har forelsket seg i. Grunnen til at det er en utfordring er jo at det ikke er et hyggelig sted til enhver tid. Det er faktisk ganske farlig der, så målet blir å holde seg i livet for å finne en løsning på hvordan de skal komme tilbake til livet de er vant til.

Det var generelt god underholdning selv om noen av karakterene ble litt høye på seg selv og litt irriterende til tider. En ting jeg likte godt var faktisk kjærlighetstrianglet som ikke egentlig var et triangel. Dessuten, søskenforholdet mellom Violet og broren og hva de er villige til å gjøre for hverandre var godt skrevet etter min mening.

Totalt sett en lettlest bok som var god underholdning, men som nok ikke kommer til å feste seg veldig lenge i hjernen min – noe som er helt ok.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Norske ødegårder

Tittel: Norske ødegårder*

Forfatter: Øystein Morten & Pål Hermansen (foto)

ISBN: 978-82-419-1135-4

Forfalne, fraflyttende norske gårder – ikke en bok jeg trodde skulle være så interessant å lese, jeg regnet heller med at jeg kom til å se på bildene og så være delvis ferdig med boka. Sånn gikk det ikke.

Jeg koste meg med å lese om gården; om alt som var skjedd der og grunnen til at det ble som det ble. Jeg likte tankene på hvordag folk har levd på de ulike stedene og syntes generelt det var veldig interessant. Bildene var fantastiske så jeg ble ofte sittende en stund å studere dem. Jeg ble også veldig trist ved å lese denne boka med tanke på hvor mange sånne typer gårder det finnes rundt om i Norges land. I boka var det nemlig bare et lite knippe av dem fra hele landet.

Selv har jeg lenge ønsket meg en gård, så det at gårder står tomme og forfaller rundt om i landet gjør meg sorgmodig. Dessverre har jeg hverken så mye penger at jeg kan kjøpe en sånn type gård, ei heller har jeg kunnskapen for å bygge det opp igjen. Tanken på at ingen tar hånd om disse og de står og forfaller faller meg tungt for brystet og jeg kan ikke helt slutte å tenke på det.

I det siste har jeg dermed stadig tatt meg selv i å tenke over det; finnes det slike gårder i nærheten av der jeg bor? Jeg kan ikke si jeg har sett eller lagt merke til det, men ofte blir en jo så vant med ting som de er at en slutter å reagere på det. Bygningene kan være synlige, men likevel glemt.

Boka var en sånn type bok jeg ikke raste gjennom, men som jeg tok meg tid med. Jeg ville ta meg tid til å studere bildene og lese teksten rolig og ettertenksomt. Så jeg rett og slett posjonerte den ut; ikke mer enn et kapittel av gangen. På den måten kunne jeg nyte boka lengst mulig.

Har du noen gang hatt en gårdsdrøm?

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

The success principles

Tittel: The success principles*

Forfatter: Jack Canfield

ISBN: 978-0-0071-9508-4

Dette er en bok jeg først hørte som lydbok og syns det var så mye jeg ville ha med meg mye mer så jeg kjøpte like godt boka. Når boka kom i posten ble jeg litt overrasket – den var mye tykkere enn jeg trodde den skulle være. Den overraskelse kunne nok vært unngått om jeg hadde innsett av lydboken var en forkortet utgave, og jeg i tillegg hadde sett på sideantallet når jeg bestilte boka.

Heldigvis likte jeg hele boka. Det er så mye å ta inn at jeg endte med å bruke over to måneder på boka, og jeg vet at jeg kommer til å lese den mange flere ganger. Veldig uvant til meg å være. Kapitlene er korte og innholdsfortegnelsen er veldig oversiktlig. Noe som gjør at når jeg skal lese den på nytt kommer jeg til å velge meg ut kapitler jeg føler passer der og da. Det er så mange prinsipper jeg tenker kan være lurt å leve etter, og noen som kan være greie å minne seg selv på innimellom.

For meg kommer dette til å bli en bruksbok. En bok jeg tar frem fra bokhylla når jeg enten føler jeg trenger litt nye input, nye smarte ting, vil rydde litt opp i livet og tankene mine og sikkert mange andre ting også.

Siden jeg er den jeg er leste jeg hele boka fra perm til perm. Ble fullstendig overveldet og husket ingenting føler jeg…bortsett fra at jeg ofte ble sittende å tenke etter å ha lest et kapittel eller et avsnitt som resonnerte veldig med meg på et eller annet vis. Det er noe av grunnen til at jeg bare må lese den litt av gangen – det er så mye informasjon at jeg ikke får med meg alt på en gang. (skjønt, det ville vært veldig praktisk)

Så for deg som vil lære noe nytt, bli minnet på noe du ikke tenker så ofte på, bli mer bevisst på deg selv og samfunnet rundt deg – det er godt mulig at denne boka er noe for deg.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Smakebit – Skilpadder…

Jeg blir alltid litt trøtt når skjærer vekker meg i fem-tiden på morgenen og nekter og la meg få sove videre. Det gjør at hele morgenen min blir rar fordi jeg hadde hatt behov for litt mer søvn (spesielt på en søndag…).

Dagens smakebit kommer fra en av bøkene jeg var spent på i våres; Skilpadder hele veien ned av John Green (oversatt av Stian Omland). Dette er den tredje av Green’s bøker jeg leser, men foreløpig den jeg har likt best.

Etterhvert nå har jeg lest en god del bøker og husker ikke alle, men jeg tror dette er den eneste hvor tvangstankene nesten er en egen bikarakter.

Jeg får noen tanker som dr. Karen Singh kaller «inntrengende», men første gang hun sa det hørte jeg «invaderende», noe jeg liker bedre, fordi de tankene, akkurat som invaderende ugressarter, ser ut til å komme inn i biosfæren min fra et sted langt borte, og så spre seg helt ukontrollert.

Alle har dem, visstnok – du kikker utfor kanten på en bro eller noe og helt plutselig faller det deg inn at du kan jo bare hoppe. Og hvis du er folk flest, tenker du da at: Ja, det var en rar tanke, og så går du bare videre med livet ditt. Men for noen mennesker kan den invaderende tanken på en måte ta over, kan stenge ute alle de andre tankene til den er den eneste du klarer å tenke, tanken du konstant enten tenker eller prøver å la være å tenke.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Penger som varer lenger

Tittel: Penger som varer lenger*

Forfatter: Henriette W. Quanvik & Beate Willumsen

ISBN: 978-82-419-1592-5

Jeg har fått stadig mer dilla på å lese bøker om økonomi, så når jeg så denne boka måtte jeg bare finne ut av hva jeg syntes om den.

Det første som slo meg var at jeg likte inndelingen av kapitlene. Noe annet som var uvant fra andre bøker jeg har lest som har vært økonomirettet var historiene som var sist i hvert kapittel. De var realistiske scenarioer som jeg tenker mange kan ha nytt av som små aha-opplevelser.

Totalt sett likte jeg boka godt; den var godt skrevet, enkel å forstå og masse nyttig informasjon. For min egen del ble dette likevel for tynt – jeg følte jeg visste om/kunne det som var. Det at siste kapittelet nevner investering og sparing syns jeg var veldig bra, men det fortalte meg likevel ikke noe nytt.

Nå er jeg nok over gjennomsnittet opptatt av egen økonomi, så det har gjort at jeg stadig skaffer meg ny og mer informasjon om temaet. For de som derimot ikke er så fokuserte på det som jeg er, de kan ha mye god nytte av denne boka.

Så jeg innser at jeg ønsker meg bøker som er hakket mer avansert enn denne, men likevel holder seg på et nivå jeg kan forstå.

Boka er for de som ønsker mer ut av økonomien sin, men som ikke har lyst til å sette seg inn i innviklede ting. Den kan passe for de som bare vil ha litt mer oversikt og som ønsker å velge ut noen ting å fokusere på for å gjøre den økonomiske hverdagen sin litt enklere. Noe som absolutt er et bra mål, og som for de fleste ikke burde være for vanskelig å oppnå.

En bok jeg trygt kan anbefale.

Har du lest noen bøker om økonomi i det siste? Del de gjerne i kommentarfeltet – jeg er alltid på utkikk etter ny informajson.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)