Ink and bone

Tittel: Ink and bone* (The great library #1)

Forfatter: Rachel Caine

ISBN: 978-0-451-47239-7

Squeee (*innbiller seg at det lager riktig lyd når det leses*).

Aner ikke hvordan jeg kom over denne boken, men det gjør ikke noe. Jeg kjøpte første og andre bok i serien, innbundet (vanligvis kjøper jeg paperback fordi det er billigere), bare på grunn av omtrent en setning fra omtalen av hovedplotet: biblioteket i Alexandria brant aldri ned. Det var nok til at jeg ville lese serien, og jeg tok det litt for gitt at jeg kom til å like bøkene. Foreløpig har jeg bare lest første, men jeg kan allerede nå si at jeg hadde helt rett; jeg liker dem.

Tredje boka (som skulle være siste boka i trilogien) kom i våres, så når jeg fikk kjøpt den også var planen å lese dem etter hverandre. Det var også noe av grunnen til at jeg ventet så lenge med å lese de to første. Like etter at den tredje boka var kommet ut, fant jeg ut at det hadde endret seg til å skulle bli en fem-bok-serie. Ikke det at jeg har noe imot lengre serien, spesielt ikke med bøker jeg liker, men jeg hadde jo ventet for å kunne lese alle samtidig.

Endring i planene ble dermed å lese alle tre nå; for så å lese alle fem når de to siste også kommer ut. Noe sier meg at de kommer til å være verdt å vente på…

Litt om boka kanskje også? Hovedpersonen Jess er vokst opp i en familie hvor boksmugling er det de gjør. Han hadde en ubehagelig opplevelse når han var ti år som har gitt ham traumer; han så noen spise en bok. (jeg ser at dette kan virke rart, men det gir mening i den verden boka foregår) Boksmugling er forbudt og straffes hardt om det blir oppdaget, men det gjøres fordi det ikke er lov å eie originale bøker. Kun Biblioteket eier bøker; det alle kan lese i er blanke bøker som kan fylles med andre bøker (som Biblioteket bestemmer er lov å lese). Kunnskap er makt, og Biblioteket har all kunnskapen. – Det sier seg kanskje selv hvor dette går?

Skrivestilen i boken gjorde at jeg fløy gjennom boka i løpet av en dag, kanskje spesielt på grunn av temaet… Det er deler av boka som minner meg om andre bøker; Boktyven, Fahrenheit 451 og 1984. Det er boksmugling, bokbrenning og Biblioteket som har mye kontroll. Ting kan fort gå galt for de som tenker for mye selv, for oppfinnere, og for de som stiller for mye spørsmål.

(*Reklamelink)
Advertisements

Children of fire

Tittel: Children of fire* (The Chaos Born #1)

Forfatter: Drew Karpyshyn

ISBN: 978-0-091952-84-6

Nok en gang har jeg startet å lese på en ny serie hvor jeg ikke har de neste bøkene i serien i bokhyllen. Ups. Jeg får vel kjøpe de to andre bøkene etterhvert (tid til å få lest dem er nok vanskeligere å få til med det første).

Det er forholdsvis god størrelse på boken; 488 sider. Ikke så uvanlig med en fantasybok. Det som manglet var derimot et kart, og kanskje en personoversikt. Kartet ønsker jeg meg fordi det ville gjort det enklere å se for seg hvor de ulike personene var. Personoversikten fordi det var mange uvante navn for meg så de festet seg ikke akkurat med en gang for å si det sånn.

Noen av karakterene ble vi bedre kjent med enn andre, men selv de som ikke har så store roller er blitt utviklet til å bli noe mer en endimensjonale karikaturer.

Magien i verdenen var fascinerende, det lille vi fikk vite – jeg skulle (selvfølgelig) ønske at mer var blitt forklart. Kaosmagien og temaet var spennende, og jeg er spent på hvordan fortsettelsen blir. Det er spesielt enkelte karakterer jeg lurer veldig på; Cassandra, Scythe, Keegan, Norr og Vaaler.

(*Reklamelink)

Kjære søndag

Endelig sol! (med tanke på at det føles som det har regnet i en uke nå, er dette en veldig gledelig nyhet)

Jeg har lenge vært opptatt av min egen økonomi, og i et år nå har jeg også studert økonomi ved siden av jobb. Så jeg kan vel innrømme at dette feltet blir jeg stadig mer interessert i, noe som gjør at jeg leser fagbøker om økonomi fordi jeg syns det er interessant. Smakebiten fra dagens bok har en litt annerledes vinkling på økonomi enn jeg er vant med; på den mest positive måten. En kan lese det ut fra tittelen på boka også: Freakonomics: En uskikkelig økonom utforsker alle tings skjulte sider.

Det virker kanskje absurd at en økonom skulle beskjeftige seg med hvordan man fakker terrorister. Akkrat som det må ha føltes absurd hvis du var lærer i Chicago og ble kalt inn på et kontor og fortalt at, ehem, beregninger som er foretatt av den tynne mannen med de tykke brilleglassene, viser at du har jukset. Og at du er oppsagt. Steven Levitt tror kanskje ikke alltid fullt og fast på seg selv, men dette er han hellig overbevist om: At det godt kan hende at lærere, forbrytere og eiendomsmeglere lyver, det samme gjelder politikere og selv analytikere ved CIA. Men tall lyver ikke.

Foreløpig har jeg ikke kommet mange sidene inn i boka, men jeg tror jeg kommer til å kose meg med den.

Har du lest noen fagbøker i det siste?

The ruby circle

Tittel: The ruby circle* (Bloodlines #6)

Forfatter: Richelle Mead

ISBN: 978-0-141-36131-4

Siste bok i serien om Sydney og Adrian. De forteller hovedsakelig annenhvert sitt kapittel i denne boka. Det gjør at vi aldri helt får hele historien, noe som gjør spenning bedre i denne settingen etter min mening. Jill er kidnappet, og spesielt Sydney har fått nok av følelsen å være innesperret. Etter dramatiske hendelser tar Sydney et ekstremt valg. Adrian har det heller ikke så godt hele tiden og han er stadig i fare for å bruke mer magi enn han burde.

For meg, selv om jeg likte boka veldig godt, nådde den ikke helt opp til de andre i serien. Hvorfor er jeg ikke sikker på, så jeg kan ikke forklare det. Kjærligheten mellom Adrian og Sydney derimot, den var det ingen grunn til å tvile på. Selv om de begge noen ganger gjør ting de ikke egentlig har tenkt til, og den andre blir irritert på tankeløsheten, har de likevel et bånd mellom seg som gjør at de klarer stort sett å komme seg gjennom det.

Det føles som absolutt alle andre er bikarakterer i denne boken, til og med Jill som er kidnappet og historien på en måte egentlig handler om. Det er forresten kanskje ikke så rart når det er Sydney og Adrian som forteller historien som utspiller seg.

Totalt sett likte jeg serien veldig godt, selv om jeg følte at denne boken kanskje tapte seg litt mot resten av serien.

(*Reklamelink)

Kjære søndag

For tiden leser jeg på tredje bok* i serien The great library* av Rachel Caine. Premisset er at biblioteket i Alexandria aldri brant ned. Biblioteket sitter med kunnskapen, og velger dermed hva som er passende å dele med folket.

Bøkene gjør at jeg er glad for at vi har et åpent samfunn hvor kunnskapen er tilgjengelig og at jeg lever et sted hvor det er lite sensur. Sensur er en farlig felle å gå i; og en av personene i boka bemerker hvor lite som skal til før en går bra å beskytte seg selv og kanskje andre før det blir sensurering i stor skala.  På overflaten er denne serien en spenningsserie, men under overflaten er det mye som skjer.

By all means, let these two giants clash, Zenobia, we have heard, has a rare library of hoarded manuscripts, and Rome still hides their rarest and choicest works. Once both empires are on their knees, we will broker peace, at a price.

I intend for the Great Library to become more than mere knowledge.

I intend for it to use both pen and sword.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg)

Silver shadows

Tittel: Silver shadows* (Bloodlines #5)

Forfatter: Richelle Mead

ISBN: 978-0-141-35018-9

Ifølge Goodreads leste jeg fjerde bok i serien (The fiery heart) i desember 2014, så det er ikke rart at jeg ikke husket så mye fra den. Spesielt slutten; hjernen min sletter slutten av alle bøker når jeg har lest dem, noe som stort sett er greit bortsett fra når jeg skal fortsette å lese på en serie og ikke aner hvordan forrige bok sluttet. (da er det mest irriterende – på den positive siden: jeg får ikke avslørt slutten for noen andre helt tilfeldig…)

På tiden jeg leste forrige bok hadde jeg skrev jeg om bøkene jeg leste på engelsk, så jeg leste det jeg hadde skrevet der (her). Dermed fikk jeg et lite innblikk i hva jeg hadde tenkt om forrige bok, men jeg visste likevel ikke slutten – jeg ville jo ikke risikere å røpe slutten for andre… Sånn sett var jeg fremdeles i blinde når jeg startet denne boka.

Heldigvis er hjernen en fantastisk greie, så mye kom tilbake til meg når jeg innså hvor Sydney var, og hvor mye Adrian sleit med psyken og sine egen «spirit»-demoner. De to hovedpersonene har annethvert kapittel, og det driver historien fremover uten at jeg følte at jeg mistet noe informasjon.

Denne boken (hele serien egentlig) er veldig lettlest og jeg brukte ikke lang tid på den. Historien flyter godt, og selv om en del andre karakterer fra tidligere bøker er innom, er det Sydney og Adrian som bærer historien (naturlig nok siden det er deres stemmer vi hører). Sydney er en sterk person som ikke lar seg pille på nesa, men som jobber hardt for å tilpasse seg stedet der hun er for å klare å overleve. Det ser mørkt ut for henne flere ganger, men det gjør det også for Adrian. Han synker stadig dypere inn i depresjonen som følge av magibruken sin. Det er vondt å se hvor mørkt det blir for dem begge, men kjærligheten de har til hverandre (selv om de rundt dem ikke forstår den) gjør at de ikke vil gi opp. De kjemper for harde livet, og gjør (stort sett) alt i sin makt for å komme tilbake til hverandre.

Sjette bok i serien; The ruby circle, lånte jeg med meg fra biblioteket samtidig som denne for å være sikker på at jeg skal få lest ut denne serien.

(*Reklamelink)

Kjære søndag

Det nærmer seg høsten, og været er perfekt noen dager for å krølle seg sammen i sofaen med tekopp og bok (etter en liten gåtur ute i den friske lufta). Dagens smakebit herfra er blodig og brutal, akkurat som resten av boka, men det er også mye følelser ute og går. Blodets hevnere* er bok to i serien Nattjegerne* av Elisabeth Øvreberg. Endelig leser jeg bok to; jeg ventet lenge på at den skulle komme ut når jeg var ferdig med bok en (Blodets galskap*) for å si det sånn.

Einjord gyser idet Stelill passerer ham. Bare det å ha henne i nærheten, gjør så hårene på armene stritter som hos et skremt pinnsvin. Nakken knyter seg nesten smertefullt. Hun lukter svakt av jern. Jern og død.

At denne jenta er gal, har han aldri tvilt på. Heivar ville aldri ha noe med henne å gjøre. Han fortalte henne at hvis hun så mye som kom i nærheten av ham, så ville han grave ut hjertet hennes med nevene – hvis hun i det hele tatt har et hjerte i kroppen. Mest sannsynlig er det en grovslipt gråstein hun har i brystkassa. En kald, svart stein dandert med jernnagler, tenker Einjord, men hun er en god alliert. Spesielt i disse tider. Det er mye bedre å h henne ved sin side, enn å ha henne som fiende.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg)

Endure

Tittel: Endure* (Defy #3)

Forfatter: Sara B Larson

ISBN: 978-1-338-09552-4

En magisk avslutning på en trilogi (bokstavelit talt; det var en del magi der på slutten – både på godt og ondt). Alexa er ikke den som gir seg uten en kamp; noe som kommer til syne når det ofte blir en kamp på liv og død. Det er spennende, det er brutalt, men det er også omtanke og vennskap.

Selv om det er mye som skjer, føler jeg at både denne boka og resten av serien har vært veldig lettlest. Mye god underholdning i fantasybøker som er, sammenlignet med mange andre fantasybøker, veldig korte. Hvorfor akkurat det appelerte til meg er jeg ikke sikker på, men noen ganger ønsker jeg meg fantasy-bøker det ikke tar år og dag å lese bare en av når de fleste er serier på mange bøker. Tempoet holdt seg oppe hele tiden uten at det ble heseblesende, noe jeg likte veldig godt.

Jeg likte hvordan Alexa utviklet seg gjennom trilogien; hun vokste opp og ble mer sikker på seg selv. Hun fant ut hvem hun var og hva hun var villig til å stå opp for. Hun var ikke en som lot seg kue. Hun var en sterk kvinneskikkelse som også kunne være sårbar, noe som gjorde henne troverdig i hennes handlinger. Damian var ikke tapt bak en vogn han heller, men det er hovedsakelig Alexa som bærer hele serien; Damian er der mer som en støtte til hennes utvikling og karakter. Alt dette gjorde at jeg er glad jeg kjøpte bøkene, selv om jeg ikke husker hvordan jeg ble oppmerksom på dem. Kan jeg skylde på lykkelige omstendigheter? 🙂

(*Reklamelink)

Kjære søndag

Jeg elsker prosjekter, og det gjør meg ingenting om de er store og lange. Et av prosjektene som kommer til å være evigvarende er prosjektet 1001 bøker. Noe av grunnen til det er at mange av bøkene der er bøker jeg vanligvis ikke ville valgt å lese selv. Likevel har jeg det prosjektet fordi jeg syns det er en fin måte å utvide lesing min. Dagens smakebit kommer dermed fra en av de 1001 bøkene; Barn av England av Graham Greene.

De lot sjåføren bli igjen og Anthony kjørte. Det var hans idé. Han sa at sjåføren gjorde bilen så iøynefallende. Krogh tok ikke til motmæle, han hadde ikke mukket siden de kjørte av sted. Da Anthony stanset og bestilte noe å drikke, drakk Krogh også. Kate så bekymret på ham. Han satt helt stø over glasset, sa ingenting.

Boken er veldig annerledes enn det jeg er vant med å lese, så jeg bruker lang tid på å lese den. Det er en stille og rolig bok, selv om det er en del som skjer noen ganger. Jeg er langt over halvveis i boken, men er fremdeles ikke sikker på hva jeg mener om den.

Papayaene i Gombolo: om å plante en drøm i Afrika

Tittel: Papayaene i Gombolo: om å plante en drøm i Afrika

Forfatter: Anne Louise Hübert

ISBN: 978-82-05-44550-5

Når jeg plukket denne boka ut av bokhyllen min var det fordi jeg tenkte at kanskje det skulle bli neste bok jeg leste. For å «prøvesmake» boka for å bestemme meg, tenkte jeg at jeg bare skulle lese et par sider. Jeg ble sittende og lese til jeg hadde lest den ut.

Jeg fikk boka når den ble gitt ut i 2014, jeg hørte forfatteren snakke om den og selv om jeg den gang fikk veldig lyst til å lese den, skjedde det ikke. Jeg husker fremdeles hvor inspirerende Anne var når hun snakket om prosjektene sine og om boka, den iveren og entusiasmen hun viste. For meg ble dette en bok som engasjerte på en måte som gjorde at jeg ikke klarte å legge den fra meg.

En helt utrolig fortelling om hva som er mulig å få til om en bare tror nok på det og jobber hardt for det. «Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves» er det noe som heter; men denne boka er det ikke noe poeng å vente på: les den og bli inspirert!

Det er en fantastisk historien om hva som er mulig å få til, og hva folk er villige til å gjøre når de forstår at det er muligheten de har til å gjøre livet bedre; både for seg selv og andre. Hvordan folk kan komme sammen og utgjøre en forskjell. Ha en innvirkning og påvirkning til bedre i andre folks liv.