Norske ødegårder

Tittel: Norske ødegårder*

Forfatter: Øystein Morten & Pål Hermansen (foto)

ISBN: 978-82-419-1135-4

Forfalne, fraflyttende norske gårder – ikke en bok jeg trodde skulle være så interessant å lese, jeg regnet heller med at jeg kom til å se på bildene og så være delvis ferdig med boka. Sånn gikk det ikke.

Jeg koste meg med å lese om gården; om alt som var skjedd der og grunnen til at det ble som det ble. Jeg likte tankene på hvordag folk har levd på de ulike stedene og syntes generelt det var veldig interessant. Bildene var fantastiske så jeg ble ofte sittende en stund å studere dem. Jeg ble også veldig trist ved å lese denne boka med tanke på hvor mange sånne typer gårder det finnes rundt om i Norges land. I boka var det nemlig bare et lite knippe av dem fra hele landet.

Selv har jeg lenge ønsket meg en gård, så det at gårder står tomme og forfaller rundt om i landet gjør meg sorgmodig. Dessverre har jeg hverken så mye penger at jeg kan kjøpe en sånn type gård, ei heller har jeg kunnskapen for å bygge det opp igjen. Tanken på at ingen tar hånd om disse og de står og forfaller faller meg tungt for brystet og jeg kan ikke helt slutte å tenke på det.

I det siste har jeg dermed stadig tatt meg selv i å tenke over det; finnes det slike gårder i nærheten av der jeg bor? Jeg kan ikke si jeg har sett eller lagt merke til det, men ofte blir en jo så vant med ting som de er at en slutter å reagere på det. Bygningene kan være synlige, men likevel glemt.

Boka var en sånn type bok jeg ikke raste gjennom, men som jeg tok meg tid med. Jeg ville ta meg tid til å studere bildene og lese teksten rolig og ettertenksomt. Så jeg rett og slett posjonerte den ut; ikke mer enn et kapittel av gangen. På den måten kunne jeg nyte boka lengst mulig.

Har du noen gang hatt en gårdsdrøm?

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)
Reklamer

The success principles

Tittel: The success principles*

Forfatter: Jack Canfield

ISBN: 978-0-0071-9508-4

Dette er en bok jeg først hørte som lydbok og syns det var så mye jeg ville ha med meg mye mer så jeg kjøpte like godt boka. Når boka kom i posten ble jeg litt overrasket – den var mye tykkere enn jeg trodde den skulle være. Den overraskelse kunne nok vært unngått om jeg hadde innsett av lydboken var en forkortet utgave, og jeg i tillegg hadde sett på sideantallet når jeg bestilte boka.

Heldigvis likte jeg hele boka. Det er så mye å ta inn at jeg endte med å bruke over to måneder på boka, og jeg vet at jeg kommer til å lese den mange flere ganger. Veldig uvant til meg å være. Kapitlene er korte og innholdsfortegnelsen er veldig oversiktlig. Noe som gjør at når jeg skal lese den på nytt kommer jeg til å velge meg ut kapitler jeg føler passer der og da. Det er så mange prinsipper jeg tenker kan være lurt å leve etter, og noen som kan være greie å minne seg selv på innimellom.

For meg kommer dette til å bli en bruksbok. En bok jeg tar frem fra bokhylla når jeg enten føler jeg trenger litt nye input, nye smarte ting, vil rydde litt opp i livet og tankene mine og sikkert mange andre ting også.

Siden jeg er den jeg er leste jeg hele boka fra perm til perm. Ble fullstendig overveldet og husket ingenting føler jeg…bortsett fra at jeg ofte ble sittende å tenke etter å ha lest et kapittel eller et avsnitt som resonnerte veldig med meg på et eller annet vis. Det er noe av grunnen til at jeg bare må lese den litt av gangen – det er så mye informasjon at jeg ikke får med meg alt på en gang. (skjønt, det ville vært veldig praktisk)

Så for deg som vil lære noe nytt, bli minnet på noe du ikke tenker så ofte på, bli mer bevisst på deg selv og samfunnet rundt deg – det er godt mulig at denne boka er noe for deg.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Vidunderlige nye verden

 Tittel: Vidunderlige nye verden (org. Brave new world)

Forfatter: Aldous Huxley; oversatt av Georg Brochmann

ISBN: min utgave har ikke ISBN-nummer skrevet på seg; jeg tror jeg fant boken på et loppemarked en gang, men på tittelsiden står det: Forlagt av H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) Oslo 1952

Utgaven jeg har ser veldig kjedelig ut; og det eneste som står på den på utsiden er tittel og forfatter på ryggen av boken. Hadde jeg ikke hørt om den, og i tillegg hatt lyst til å lese den, så hadde den nok forsvunnet i det store dragsuget når jeg ryddet i bøkene mine for å kvitte meg med en del av dem.

Flaks at jeg beholdt den, for nå leste jeg den i forbindelse med at jeg er med i en lesesirkel – gleder meg til å diskutere boken. Jeg har forresten hørt at den er nyoversatt til norsk, men jeg har ikke hatt tid til å sjekke at det stemmer…

Det jeg har rukket er å lese ut boken. Jeg brukte lenger tid på den enn jeg forventet, men så var det litt uvant skrivemåte for min den.

Noe av det som var fascinerende med boken var hvor omhyggelig samfunnet ble beskrevet – og dermed også hvordan de levde. Det var en del ytterligheter for å si det sånn. Ikke akkurat kloning av mennesker, men det virket til å være begynnende tendenser til det.

Jeg ble utrolig lei av alt snakket om Soma hele tiden, men kondisjoneringen var merkelig interessant. Lurer på om den typen kondisjonering faktisk ville fungert i virkeligheten? Sånn jeg forstår det er det litt som hypnose og hjernevasking og alle syns det er helt greit.  Jeg for min del tenker at hjernevasking ikke er greit, og med Villmannen kommer det jo inn tanker som er litt ulike de andre.

Den ene sjefen som hadde et «hemmelig» bibliotek var også et merkverdig menneske. Han tenkte på et høyere nivå enn mange av de andre, og selv om han hadde andre tanker var det greit for ham å være der han var. Han likte ikke alt ved samfunnet, men virket til å mene at det var den beste versjonen de ville få, så da var det greit for ham.

Totalt sett syns jeg boken var helt ok, men jeg fikk ikke så mye ut av den at det gjorde noe. Likevel, jeg har en følelse av at jeg kommer til å endre litt mening når vi får diskutert boken i lesesirkelen; jeg tror dette kan bli en interessant diskusjon.

Smakebit – Hazel Wood

Jeg satser på at jeg kommer til å like innsiden av boken like godt som jeg liker utsiden. Coveret på Hazel Wood* av Melissa Albert er etter min mening vakkert, og så liker jeg alle de små detaljene det har.

Nok en gang kommer det en smakebit fra starten av en bok fordi jeg er i ferd med å starte på den i dag.

Moren min vokste opp med eventyr, men jeg vokste opp på motorveier. Mitt første minne er lukta av varm asfalt og synet av himmelen gjennom soltaket, der den flyr fordi i en elv av blått. Moren min sier at det kan umulig stemme – bilen vår har ikke soltak. Men jeg kan fortsatt se det for meg når jeg lukker øynene, så jeg holder fast ved det minnet.

Vi har kjørt på tvers av landet hundrevis av ganger, i den gamle, skrøpelige bilen vår som lukter pommes frites og gammel kaffe og kunstige jordbær, fra den gangen jeg stappet Tingeling-leppestiften min inn i sprekkene på lufteanlegget. Vi har bodd på så mange steder, og med så mange folk, at jeg aldri helt har fått taket på den greia med å passe seg for fremmede.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Den siste revejakta

 Tittel: Den siste revejakta*

Forfatter: Ingvar Ambjørnsen

ISBN:978-82-02-41916-5

Dette er ikke den første boken jeg har lest av Ambjørnsen, men tror det er den jeg liker minst. Jeg elsket serien om Pelle og Proffen når jeg var yngre, men dette var ikke helt min stil.

Hadde jeg for store forhåpninger? Det står tross alt bak på boken jeg leste av det var gjennombruddsromanen til Ambjørnsen, og at det også var blitt en kultklassiker på tvers av generasjoner. Er jeg på feil generasjons-tvers? Det er mye dop, alkohol og generelt drittliv i boken. Det kan jeg gå med på i bøker, ingen problem, men i denne boken syns jeg det rett og slett ble litt kjedelig.

Grunnen til at jeg leste denne boken var fordi jeg er med i en lesesirkel hvor dette er boken vi bestemte at vi skulle lese til neste gang for å diskutere. Det fleste gangene har jeg fått et noe endret syn på bøkene vi har lest (det er noen hederlige unntak vi alle ønsket at vi hadde unngått og lest), så jeg er spent på hva som kommer til å komme ut av diskusjonene om denne boken. Kommer jeg til å være vennligere innstilt etterpå?

Noe av grunnen til at jeg ikke likte den så godt var fordi jeg ofte var forvirret. Det i seg selv er ikke noe nytt, men i dette tilfellet var jeg stadig forvirret fordi hovedpersonen er et sted, men tenker seg ofte tilbake til andre hendelser i livet og det gies ingen indikasjon på når tiden i fortelligen skifter. På en måte var litt som en tidvis tankestrøm som jeg ikke helt klarte å følge med på. Jeg fikk aldri helt tak på hovedpersonen, han levde litt for mye i en boble jeg ikke er familiær med noe som gjorde forståelsen min vanskelig.

Totalt sett var ikke dette boken for meg, men jeg er likevel spent på diskusjonen.

(*denne posten kan inneholde reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

4.klassebøker [del 2]

Jeg jobber på et bibliotek og da får vi innimellom forespørsler om å bokprate i klasser. Denne gangen fikk jeg spørsmål fra en lærer som har en 4.klasse. Greit nok, bortsett fra at jeg sjelden leser bøker for den aldersgruppen. Så  jeg lest meg opp på mange bøker jeg håper vil passe godt for elevene. Dermed kommer det også en liten oppsummering av hva jeg har lest her – da gjør jeg det enklere for meg selv å prate om bøkene for da har jeg allerede fått sortert noen tanker. Dette er del to av oppsummeringen; hvis ikke ville posten blitt litt i lengste laget for hva jeg liker.

Tittel: Motemysteriet* (LasseMajas Detektivbyrå)

Forfatter: Martin Widmark og Helena Willis; oversatt av Tor Fretheim

ISBN: 978-82-02-53727-2

Dette er første gang jeg har lest LasseMajas Detektivbyrå; jeg har hørt mye snakk om det for det blir lest og likt av mange. Ganske rett fram mysterie, men med en liten tvist jeg syns var underholdende. Dette er en bok som kommer til å være lett å snakke opp og fram, og da regner jeg med at det også gjelder de andre bøkene i denne serien.

Tittel: Nidstangen* (Pax #1)

Forfatter: Åsa Larsson & Ingela Korsell; illustrert av Henrik Johnsson; oversatt av Jørn Roeim

ISBN: 978-82-05-47564-9

Dette er første bok i en serie hvor diverse myter og mytologier er tatt med inn i dagens samfunn. Det er også et bibliotek som spiller en stor rolle; absolutt noe jeg liker. De to brødrene, Viggo og Alrik, er de som blir satt på prøve på ulike vis – både i hverdagslivet med mobbing og plaging av andre på samme alder, og i en litt mer overnaturlig setting hvor biblioteket og dets voktere spiller en stor rolle. Jeg hadde hørt denne serien var bra, og jeg liker ofte det som har med myter og mytologier å gjøre, likevel var jeg litt skeptisk – det er tross alt en barnebok. Nå er jeg ikke skeptisk lenger, jeg må bare få lånt resten av bøkene i serien så jeg kan lese mer fordi jeg syns de var veldig bra. Spennende, interessante og underholdende. Absolutt en serie å anbefale (jeg bare tar det for gitt at jeg kommer til å like resten av serien også),

Tittel: Las Vegas-mysteriet (Kunstdetektivene)

Forfatter: Bjørn Sortland; illustrert av Trond Bredesen

ISBN: 978-82-93323-1-5

Dette er siste boka i serien om Kunstdetektivene, men det er den første boka jeg leser. Stort sett gikk det helt greit, men jeg tror jeg hadde likt boka bedre om jeg kjente til litt mer av sammenhengen mellom noen av karakterene. Det var (tydeligvis) ikke så mange ekstra karakterer involvert, men gjentakende karakterer fra tidligere bøker. Noe som i og for seg er veldig bra, men som ble litt upraktisk for meg da jeg ikke kjente til dem. En ting jeg stusset på var hvor tillitsfulle karakterene var selv om de visste noe var i gjære; spesielt med tanke på at de hadde vært i situasjoner før som jeg tror hadde likhetstrekk med situasjonene i denne boken. Det gjorde det hele litt søkt for min del, men nå er jo ikke jeg målgruppen for denne boken heller. En bok med driv var det absolutt, og jeg forstår godt hvorfor mange barn liker dem.

Tittel: En ukjent verden* (Alvedronningens barn #1)

Forfatter: Peter Gotthardt; illustrert av Jan Kjær; oversatt av Linn Steier

ISBN: 9788282600606

Første bok i en serie om alver. Kan ikke si for mye om den, for da kan jeg risikere å fortelle hele boken. En fantasybok som er liten og søt, og historien er herlig. Selv på bare 64 sider klarer forfatteren å gi et godt inntrykk av de ulike karakterene med sine egenskaper og karakteristikker. Barna blir beskyttet og passet på, men de er også opptatt av å kunne stå opp for seg selv og kjempe kamper som kommer dems vei. Absolutt en bok jeg vil anbefale, og jeg tror faktisk at jeg kommer til å lese resten av denne serien!

Tittel: Nedtelling* (Kepler62 #2)

Forfatter: Bjørn Sortland og Timo Parvela; illustrert av Pasi Pitkänen

ISBN: 978-82-93323-09-9

Kepler62 er en serie jeg har hørt mye positivt om, så tenkte at også denne boken kunne være passende å anbefale. Dette er bok to i serien, men jeg har heldigvis hørt at bok en og to kan leses i valgfri rekkefølge. Må si jeg er veldig nysgjerrig på hvem som er hovedpersonen i bok en; jeg antar i alle fall at det er det som er noe av forskjellen på de to bøkene? (svaret er ja ifølge GoodReads) I denne boken er det Marie som er hovedpersonen. Hun er smart og lar seg ikke plukke for mye på nesa; hun er klar for et eventyr, så når hun får muligheten tar hun den. En underholdende bok hvor jeg føler serien har et stort potensiale.

Tittel: Håndboka* (Håndbok for superhelter #1)

Forfatter: Elias og Agnes Våhlund, oversatt av Helene Heger Voldner

ISBN: 978-82-489-2140-0

Denne boken hadde jeg ingen planer om å ta med til 4.klassen, men så ble jeg sittende og bla litt i den på jobb. Noe som gjorde at jeg ble såpass fascinert at jeg ville lese den, og jeg tror den kan passe perfekt til 4.klasse (i alle fall håper jeg det). Lisa har flyttet og blir mobbet på skolen. Når hun så finner en bok på bibliotek om hvordan bli superhelt, vet en bare at dette burde bli bra. Dette er første boken i en serie (som jeg ikke aner hvor lang er planlagt å bli), men den legger absolutt et bra grunnlag for å fortsette tegneserien!

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Smakebit – Revejakt?

God påske!

Jeg har lest lite i påsken, så jeg leser fortsatt på boken til lesesirkelen jeg er med i. Den nærmer seg, så det er på tide å bli ferdig med boken, men det går litt trått. Hvorfor er jeg ikke sikker på, men sånn er det bare med noen bøker. Dagens smakebit kommer derfor nok en gang fra Den siste revejakta* av Ingvar Ambjørnsen.

Etter frokost i dag gikk jeg en lang tur. Alt dette tankespinnet gjorde meg helt ør, jeg måtte bruke andre deler av kroppen enn hjernen. Gå alt dette pisset av meg. Jeg gikk hardt og fort, og  jeg gikk langt. Bak hotellet snor veien seg som en brungrå slange opp gjennom de bratte olienlundene. Reine trollstigen. Veien fører opp på den høyeste toppen her på øya, nesten sekshundre meter over havflata. Øverst oppe ligger et gammelt, hvitkalka kapell. Dit gikk jeg. Jeg hadde blodsmak i kjeften da jeg kom fram, men samtidig en følelse av renselse i meg, av fornying. Plag kroppen, og sinnet blir skura reint! Du har ingen andre bekymringer enn hjertet, du er litt redd det vil sprenge seg vei ut gjennom kjøtt og hud. Eller stoppe brått. Og enkelte ganger kan det å være bekymra for kroppen sin være litt av en ferie.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

4.klassebøker [del 1]

Jeg jobber på et bibliotek og da får vi innimellom forespørsler om å bokprate i klasser. Denne gangen fikk jeg spørsmål fra en lærer som har en 4.klasse. Greit nok, bortsett fra at jeg sjelden leser bøker for den aldersgruppen. Så  jeg lest meg opp på mange bøker jeg håper vil passe godt for elevene. Dermed kommer det også en liten oppsummering av hva jeg har lest her – da gjør jeg det enklere for meg selv å prate om bøkene for da har jeg allerede fått sortert noen tanker. Dette er del en av oppsummeringen; hvis ikke ville posten blitt litt i lengste laget for hva jeg liker.

Tittel: Espen Askeladd og Sydenkongen * (Svingens gale verden)

Forfatter: Arne Svingen; illustrert av Henry Bronken

ISBN: 978-82-05-49579-1

Dette er en ny variant av Espen Askeladd som kappåt med trollet. Det var artig å kjenne igjen en fortelling jeg koste meg masse med når jeg var liten. Svingen har definitivt oppdatert historien til å passe med dagens samfunn og det kan gjøre det lettere for barn å følge historien vil jeg tro. Rett fram og greit fortalt; gav ikke meg så mye, men jeg har en følelse av at 4.klassingene kommer til å like den.

Tittel: Gravplyndrere* (Verdens farligste gjeng #2)

Forfatter: Arne Svingen; illustrert av Ida Larmo

ISBN: 978-82-02-47300-6

Jeg har ikke lest første bok i denne serien, men det gikk helt fint å lese bok to likevel. Det var et pluss denne gangen (spesielt siden jeg ikke hadde noen planer om å lese første bok). Det er tre gutter og en jente som kaller seg Verdens Farligste Gjeng som har tilholdssted i en borg i en skog. De er helt harmløse, men de liker å finne på sprell og ha det gøy – noe som er helt naturlig. Passer nok kanskje best for gutter og jenter som vil ha litt røffere action; det snakkes om banning flere ganger, men det er ingen faktiske banneord i fortellingen.

Tittel: Vintertrøbbel

Forfatter: Måns Gahrton og Johan Unenge; oversatt av Tone Aasen

ISBN: 978-82-05-45873-4

Det er utfordringer, det er hotell-liv, det er konkurranse, det er om å gjøre å bli best, det er Ingo og en gris som lyder navnet Puslingen, det er forviklinger og humor. Hotellet Ingo bor på med familien sin ønsker å vinne en snøstjerne – det er en utmerkelse for beste hotell, men alt går ikke akkurat helt som de planlegger. En bok med små illustrasjoner strødd rundt om i boka. En bok som er god underholdning, og som kan passe like godt til høytlesning som til egenlesing for de på passende nivå. Jeg kommer til å anbefale denne boka også til 4.klassen jeg skal besøke.

Tittel: Omar, Filip og Moa gjør alle glade (unntatt mannen i dyrebutikken)*

Forfatter: Kristina Aamand og Elisabeth Kiertzner; illustrert av Charlotte Pardi; oversatt av Jan Chr. Næss

ISBN: 978-82-05-47674-5

Kan like godt innrømme det med en gang; dette var ikke helt en bok for meg. Historien var grei nok; litt trist med en død kanin iblandet litt humor for hvordan få tak i ny kanin så eieren ikke skulle bli for lei seg. Karakterene derimot, de ble litt for pappfigur-aktige for min smak. Et par ord som ble brukt; «pakkisbryllup» og «muslimkanin», strøyk meg mot håra for å si det sånn – så det var også et minus i min bok.  Det jeg likte med boka var at det ikke ellers ble gjort en stor greie ut av at karakterene hadde ulik bakgrunn. Totalt midt på treet for min del, men jeg har en følelse at en gjeng med 4.klassinger godt kan like boka fordi det er action, litt spenning og litt følelser.

Tittel: Sort enke – Mustangen*

Forfatter: Widar Aspeli

ISBN: 978-82-05-48533-4

Av de fem bøkene jeg har lest så langt, er nok dette favoritten. Det er humor, sprø ting og sorg og savn mikset sammen på er herlig måte. Det er spenning og action, men også livsforståelse og herlige øyeblikk. Det er foreldre som ikke og forstår alt, og det er en bestemor og hovedpersonen Nora som både forstår mer og mindre enn mange tror. Det er det onde mot det gode og hvordan folk forstår livet på ulike måter. Tenk å klare å pakke sammen så mye i en så liten bok; den er på bare 89 sider! En bok jeg trygt kan anbefale både til barn og voksne.

(lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Kjære søndag

Det er vinter, det er kaldt, det er snø og det er sol. Dermed startet jeg dagen min med en liten gåtur – litt glatt siden det var kommet nysnø på toppen av snø og is som var der fra før.

For tiden leser jeg bøker som kan passe for 4.klassinger fordi jeg snart skal ut til en skole og anbefale bøker. Dagens smakebit kommer derfor fra en type bok jeg ikke leser så ofte; en barnebok! Boken jeg er kommet lite stykke på er Sort enke: Mustangen av Widar Aspeli. Foreløpig liker jeg den bedre enn et par av de andre jeg har lest, så sånn sett veldig lovende.

Har du lest noe barnebøker i det siste som du kan anbefale?

Nora krøp sammen i skyggen under stabburet.

En sort Mercedes gled inn på tunet og stanset. Saldo hoppet ut av baksetet og gikk mot hundehuset med et kjøttbein i kjeften. To herrer i dress forsvant opp steintrappa og inn i hovedhuset. Nora ble sittende og se på den svarte bilen. Igjen var det som om noe ropte langt bak i hodet. Som om hun hadde glemt noe viktig. Og da, som i et lynglimt, husket hun ikke bare motorduren, men også den hissige tutingen mens hun strakte seg etter edderkoppboka inne i verkstedet. Og at den sorte Mercedesen hadde stått i innkjørselen til tunet på Plassen da hun løp mot Besten som lå på gresset foran stalldøra.

Tankene trakk seg inn i mørket før hun fikk ordentlig tak i dem. Nora blunket for å se klart. Hun tørket vekk ei tåre og stirret på Mercedesen da hun hørte latter og ord gjennom det åpne vinduet i stabburet.

– Fatter’n skal kjøpe søppeldynga for en billig penge. Gubben er dau og Røya synger på siste verset. Det er fritt fram. Drit i vraket bak låven. Edelstenen står i stallen.

(lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Misery

Tittel: Misery

Forfatter: Stephen King

ISBN: 0-450-41739-5

He discovered three things almost simultaneously, about ten days after having emerged from the dark cloud. The first was that Annie Wilkes had a great deal of Novril (she had, in fact, a great many drugs of all kinds). The second was that he was hooked on Novril. The third was that Annie Wilkes was dangerously crazy.

Det er noe med skrivingen til Stephen King, den griper tak i meg og slipper meg ikke før jeg er ferdig. Likevel brukte jeg lang tid på denne boka. Det er ikke den største boka, men den er stor nok – omtrent 370 sider. Det var ikke hovedgrunnen til at jeg brukte tid på den.

For det første ville jeg ikke bli ferdig for tidlig; jeg leste den til en lesesirkel og da liker jeg å avslutte boka ikke for lenge før vi skal diskutere den. Jeg vil jo ikke risikere å glemme for mye. For det andre så var boka ganske brutal.

Brutalitet i bøker har jeg vanligvis ikke særlig problemer med, men dette ble både livaktig og troverdig. At det finnes mennesker som både Annie og Paul. Annie er superfansen som «redder» favorittforfatteren Paul fra en bilulykke i snøværet. I stede for å ta ham med til et sykehus, tar hun ham med seg hjem for å hjelpe ham. I utgangspunktet kanskje ikke det værste – hun redder jo livet hans. Problemet er jo at beina til Paul er knust og han burde absolutt vært på et sykehus.

Nesten hele boka foregår i huset til Annie Wilkes hvor Paul stort sett bare er på et rom. Det er også noe av grunnen til at jeg blir imponert over at King klarer å holde interessen min gjennom hele boka. En skulle tro det var begrenset hva som kunne skje på et rom i et hus når den ene personen er så skadet at han knapt kan bevege seg. Riktignok er den andre personen fullstendig sprøyte gal og burde hatt masse hjelp helt fra hun var liten, men ikke alle får det de trenger til enhver tid.

Etterhvert som jeg leste så det ut som den forstyrrede personligheten til Annie noen ganger nesten smittet over på Paul. Jeg merket også en slags morbid fascinasjon med å lure på hvor langt Annie faktisk kom til å ta det. Hun ville jo bare lese mer om favorittkarakteren sin, men siden hun var såpass forstyrret var det ikke så lett å forholde seg til henne.

Jeg fikk ikke vært med på diskusjonen i lesesirkelen jeg er med i; noen ganger kommer livet i veien. De hadde også sett filmen som er basert på boka, og var enige om at boka var bedre.

*Posten inneholder reklamelinker – om du kjøper noe via lenken kan jeg få en liten prosent, men det er ingen ekstra kostnad for deg!