Kjære søndag

Dagens smakebit kommer i to former, så da kan du velge selv hva du ønsker. Jeg har nemlig i over to år hatt lyst til å lage en youtube-kanal hvor jeg snakker om bøker på norsk. Bedre sent enn aldri er det noe som heter, så nå har det endelig skjedd.

Uansett, dagens smakebit kommer fra Isilds vrede av John Olav Oldertrøen. En bok jeg ønsket å lese når den kom ut, men aldri fikk tid til. Grunnen til at jeg plukket den opp nå var fordi jeg fikk bok nummer to (Belials inferno) i posten, og selv om det står at jeg ikke må lese begge, klarer jeg ikke la være å lese bøkene i riktig rekkefølge.

Skogbunnen endret seg etterhvert som han gikk videre, det ble mer og mer bregner og urter. Han stoppet foran to gamle grantrær. Nederst på stammen vokste det en masse sopp, og noen grønne, rare tråder hang ned fra de spinkle grenene. Det så nesten ut som en slags julepynt. Noe slikt hadde han aldri sett før. Trym holdt hånden under en av trådene. De var lette, myke og fine. Så lukket han neven rundt tråden og forsøkte å rive den løs.

– Hei!

Trym stanset i bevegelsen og frøs til som en istapp. Knappe ti meter unna ham stod ei jente!

Hun måtte være på hans alder. Kanskje ett år i forskjell, pluss eller minus, det var vanskelig å si sikkert. Hun hadde lyst, langt og bustete hår, og hun var kledd i en gammeldags, blågrå kjole. Det så ut som hun bet i neglen på pekefingeren mens hun kikket skrått mot ham. Hvor kom hun fra, og hvordan kunne han ha unngått å legge merke til henne?

– Hei? sa Trym og kremtet.

Hun tok noen skritt mot ham. Bevegelsene hennes var lette, det var som om hun svevde over terrenget. Men det som virkelig fanget oppmerksomheten hans, var at hun gikk barbent. Det måtte da være både vondt og ekkelt i skogen?

Jenta, som var like høy som ham, stoppet et par meter fra ham. Hun hadde et hjerteformet ansikt med grønne øyne som målte ham på tvers og på langs. Trym flakket med blikket, men kunne ikke unngå å legge merke til hvor skitten hun var i fjeset, på armene og på leggene. Hun smilte lurt og kniste.

– Hva gjør du her da, lille venn? spurte hun og beveget seg i en halvsirkel rundt ham. Trym snudde seg etter henne. Lille venn?

(lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)
Advertisements

Nå skjer det

Tittel: Nå skjer det* (org. Det händer nu)

Forfatter: Sofia Nordin; oversatt av Lene Stokseth

ISBN: 978-82-8238-172-2

Boken er mottat fra Mangschou forlag, men det har ingen innvirkning på min mening om den.

Jaha, tenker jeg. Konsentrer deg nå, Stella. Leppestift, søt gutt. Du vet at du kan dette her. Det er spesialiteten din. Du vet at de tror det er viktig.

Jeg ser på dem, alle sammen, og klarer ikke la være å lure på om de også sitter og ønsker at de torde skrike rett ut. Om de sitter der og tenker at vi er latterlig små, og at vi må slutte å late som.

Stella er boken hovedperson, og en komplisert, men likevel enkel karakter. En tenåring som er ordentlig forelsket for første gang. Hun er riktignok usikker på hvordan hun skal gå frem, for dette er noe annet enn bare tulling som de stadig vekk gjør – dette er på ordentlig.

Den altoppslukende kjærligheten Stella ikke vet hvordan hun skal takle, er så forståelig og gjenkjennelig. Hun vet ikke hvor hun skal gjøre av seg, eller hvordan hun skal oppføre seg i forhold til den hun er forelsket i. Hvorfor kan ikke ting bare være enkelt?

Stella tar noen valg for å prøve å endre på ting, men det slår tilbake på henne. Hun er i en periode av livet hvor hun prøver å finne ut hvem hun er, og da er det ikke alltid lett å vite hva hun skal gjøre. Det er et famlende forsøk på å være den hun er, men det kan være lettere når de er flere om det.

Oppbygningen av historien gjør at Stella, hennes følelser og utfordringer føles virkelig og troverdig. En herlig kjærlighetshistorie godt blandet med å finne seg selv som tenåring. Det er sårt, ømt, vondt, kjærlig, godt, søtt og herlig.

Epostene Stella utveksler med den gamle damen Agnes, gav boken enda mer dybde som igjen gjorde historien mer troverdig. Om du ikke har forstått det enda; denne boken likte jeg veldig godt. Den var lettlest, men hadde samtidig en historie med en dybde.

(*Reklamelink)

Kjære søndag

Har du husket å stille klokka? (ps. alltid mot sommeren; «spring forward, fall back»)

Forrige ukes smakebit var Kirkegårdsboken * av Gaiman; for meg ble det kjærlighet ved første lesning. Dagens smakebit kommer fra en helt annen type bok: * av Johan Kaggestad. Jeg går en del tur, helst i skogen. Dagen i dag startet faktisk med strålende sol og en nydelig gåtur i lysløypa som ligger like ved der jeg bor.

Det er ikke så mye som skal til av fysisk aktivitet før det gir effekt. De lærde strides om mengde og intensitet. Mitt råd til deg er: Ikke tenk så mye på hva den ene eller andre har sagt. Ikke la deg styre av forståsegpåerne i for stor grad. Kom deg ut! Gjerne sammen med andre. Mer eller mindre organiserte grupper kan gjøre det lettere å komme seg ut på tur.

Når du så kjenner varmen sige på og hjertet slå raskere, kan du være trygg på at aktiviteten gir god treningseffekt. Start opp i tempoet du finner behagelig, og litt etter litt spiller kroppen på lag, og farten øker. Men du må gjøre det – det er deg det kommer an på.

Det er noe med den friske lufta jeg puster inn når jeg er ute å går tur som gir meg masse energi på den best mulige måten, tenker godt gjør jeg også.

Har du vært ute og gått tur denne helga?

(*reklamelink)

Kjære søndag

Nok en søndag, nok en smakebit. Jeg leser fremdeles på boken Freakonomics av Levitt og Dubner, og Stallo av Spjut (denne er lang og merkelig…).

Ingen er mer mottagelig for en eksperts skremsler enn foreldre. Frykt er i realiteten en viktig side ved det å være foreldre. Foreldre er jo de som rår over en annen skapnings eksistens, en skapning som i begynnelsen er mer hjelpeløs enn nyfødte hos nær sagt noen annen art. Det gjør at mange foreldre bryker mye av sin energi som foreldre på å være engstelige.

Problemet er at de ofte er redde for de gale tingene. Det er ikke egentlig deres skyld. Å skille fakta fra fantasi er alltid vanskelig, særlig for travle foreldre. Og all bakgrunnsstøyen som skapes av eksperter – for ikke å snakke om presset fra andre foreldre – er så overveldende at de knapt greier å tenke selv. De opplysningene de greier å snappe opp, er som regel blitt pyntet på eller overdrevet eller tatt ut av sin sammenheng for å tjene en agenda som ikke er deres.

Ifølge forfatterne er mange foreldre i USA bekymret for våpenulykker i hjem, mens statistikken viser at sannsynligheten for å drukne i et svømmebasseng er mye større. Så det å skille statstikk og frykt fra hverandre er ikke alltid like enkelt. Selv har jeg hverken våpen eller svømmebasseng, så jeg føler meg ganske trygg (selv om jeg gjerne skulle hatt et svømmebasseng – tenk så digg!).

Har du noen gang fått en aha-opplevelse etter å ha lest litt statistikk?

Kjære søndag

Den siste uka har jeg lest veldig lite. Jeg har puslet puslespill og hørt på podcast i stedefor. Tross alt viktig med litt avveksling. Ved siden av jobb studerer jeg litt (når jeg føler for det), og faget organisasjonsforståelse er interessant. Planen denne helgen var å være på studiesamling, men jeg var så langt etter med pensum at det droppet jeg. Kan ikke få til alt. Her kommer uansett en liten smakebit fra pensumboka (Hvordan organisasjoner fungerer).

Generelt kan vi si at et mål er en beskrivelse av en ønsket fremtidig tilstand. Mål kan ha ulikt tidsperspektiv, inneholde ulike grader av realisme (om man tror det kan oppnås eller ikke) og ha ulik konkretisering.

Mens mål er en beskrivele av en ønsket fremtidig tilstand, er strategi en beskrivelse av hva man tenker å gjøre for å realisere målene. Strategien beskriver med andre ord «veien mot målet».

Jeg er en av dem som liker å sette meg mål, men jeg ser jo nå at jeg mangler en del på strategien min når det gjelder måloppnåelse. Kan jeg skylde på det for at jeg mange ganger ikke når målene mine?

Uansett, jeg håper du har en fantastisk søndag og nyter det du gjør denne dagen!

Barn av England

Tittel: Barn av England (org. England made me)

Forfatter: Graham Greene; oversatt av Kari Risvik

ISBN: 82-02-03921-5

Jeg er ganske sikker på at dette er min første Greene. Grunnen til at den ble valgt var fordi jeg trakk blant bøkene på 1001-listen jeg har utfordret meg selv med.

I starten ante jeg ikke hva jeg skulle tenke om den; og nå som jeg har lest den ut, er jeg fremdeles ikke helt sikker. Det var en rolig og stille bok med mye snakk mellom Anthony og Kate. Tvillinger som kjente hverandre ut og inn, men likevel var veldig ulike med forskjellige syn på livet og hvordan håndtere det.

De elsket hverandre høyt, men virket ofte til å ikke forstå hverandre selv om de mange ganger trodde de gjorde det. Jeg følte stadig at det var lite som skjedde, men likevel gikk historien fremover. Hvordan det har seg vet jeg ikke.

Boken er en bok veldig ulik bøkene jeg ofte leser. Den utkom første gang i 1935, og det er godt mulig at noe av grunnen jeg sliter med innsikten i den er at jeg ikke kjenner så godt til den tidsperioden. Det er i alle fall en mulig forklaring.

Totalt sett var det en helt grei bok å lese, men Greene blir nok ikke forfatteren jeg setter øverst på listen for å lese flere bøker av.

Kjære søndag

Grått og trist vær ute, så perfekt vær for inneting: lesing, tekopp, husvask, studier, blogging osv.

Forrige helg var lørdagen perfekt med sol og fint vær, noe som passet ypperlig da det var bryllupet til ei venninne av meg. Derfor la jeg ikke ut noe her på søndagen fordi bryllupsfesten – som var helt fantastisk – varte lenge og jeg ble litt sliten 🙂

Dagens smakebit herfra handler (nok en gang) om økonomi, nærmere bestemt kapitalismen. Vi kjenner vel alle til hva kapitalisme er, men 23 ting de ikke forteller deg om kapitalismen av Ha-Joon Chang tar opp ting på en uvant måte (i alle fall for meg).

Selv når vi ser bort fra den relative prisen på «folk» og «ting», ville ikke fallet i andelen mennesker som jobber som tjenestefolk vært så dramatisk som det hadde vært i de rike landene det siste århundret, om det ikke var for fremveksten av en rekke husholdningsteknologier, som jeg har valgt å være representert ved vaskemaskinen. Hvor dyrt det enn måtte være (relativt sett) å ansette folk som kan vaske klær, vaske huset, varme opp huset, lage mat og ta oppvasken, så måtte man fortsatt ha ansatt dem dersom disse oppgavene ikke kunne utføres av maskiner. Ellers måtte du brukt timevis på å gjøre disse tingene selv.

Når alt det er sagt, er det likevel sant at uten vaskemaskinen (og andre arbeidsbesparende teknologi) ville endringene i kvinners rolle i samfunnet og kjønnsrollemønsteret vært på langt nær så dramatisk i omfang.

(reklamelink)

Ink and bone

Tittel: Ink and bone* (The great library #1)

Forfatter: Rachel Caine

ISBN: 978-0-451-47239-7

Squeee (*innbiller seg at det lager riktig lyd når det leses*).

Aner ikke hvordan jeg kom over denne boken, men det gjør ikke noe. Jeg kjøpte første og andre bok i serien, innbundet (vanligvis kjøper jeg paperback fordi det er billigere), bare på grunn av omtrent en setning fra omtalen av hovedplotet: biblioteket i Alexandria brant aldri ned. Det var nok til at jeg ville lese serien, og jeg tok det litt for gitt at jeg kom til å like bøkene. Foreløpig har jeg bare lest første, men jeg kan allerede nå si at jeg hadde helt rett; jeg liker dem.

Tredje boka (som skulle være siste boka i trilogien) kom i våres, så når jeg fikk kjøpt den også var planen å lese dem etter hverandre. Det var også noe av grunnen til at jeg ventet så lenge med å lese de to første. Like etter at den tredje boka var kommet ut, fant jeg ut at det hadde endret seg til å skulle bli en fem-bok-serie. Ikke det at jeg har noe imot lengre serien, spesielt ikke med bøker jeg liker, men jeg hadde jo ventet for å kunne lese alle samtidig.

Endring i planene ble dermed å lese alle tre nå; for så å lese alle fem når de to siste også kommer ut. Noe sier meg at de kommer til å være verdt å vente på…

Litt om boka kanskje også? Hovedpersonen Jess er vokst opp i en familie hvor boksmugling er det de gjør. Han hadde en ubehagelig opplevelse når han var ti år som har gitt ham traumer; han så noen spise en bok. (jeg ser at dette kan virke rart, men det gir mening i den verden boka foregår) Boksmugling er forbudt og straffes hardt om det blir oppdaget, men det gjøres fordi det ikke er lov å eie originale bøker. Kun Biblioteket eier bøker; det alle kan lese i er blanke bøker som kan fylles med andre bøker (som Biblioteket bestemmer er lov å lese). Kunnskap er makt, og Biblioteket har all kunnskapen. – Det sier seg kanskje selv hvor dette går?

Skrivestilen i boken gjorde at jeg fløy gjennom boka i løpet av en dag, kanskje spesielt på grunn av temaet… Det er deler av boka som minner meg om andre bøker; Boktyven, Fahrenheit 451 og 1984. Det er boksmugling, bokbrenning og Biblioteket som har mye kontroll. Ting kan fort gå galt for de som tenker for mye selv, for oppfinnere, og for de som stiller for mye spørsmål.

(*Reklamelink)

Silver shadows

Tittel: Silver shadows* (Bloodlines #5)

Forfatter: Richelle Mead

ISBN: 978-0-141-35018-9

Ifølge Goodreads leste jeg fjerde bok i serien (The fiery heart) i desember 2014, så det er ikke rart at jeg ikke husket så mye fra den. Spesielt slutten; hjernen min sletter slutten av alle bøker når jeg har lest dem, noe som stort sett er greit bortsett fra når jeg skal fortsette å lese på en serie og ikke aner hvordan forrige bok sluttet. (da er det mest irriterende – på den positive siden: jeg får ikke avslørt slutten for noen andre helt tilfeldig…)

På tiden jeg leste forrige bok hadde jeg skrev jeg om bøkene jeg leste på engelsk, så jeg leste det jeg hadde skrevet der (her). Dermed fikk jeg et lite innblikk i hva jeg hadde tenkt om forrige bok, men jeg visste likevel ikke slutten – jeg ville jo ikke risikere å røpe slutten for andre… Sånn sett var jeg fremdeles i blinde når jeg startet denne boka.

Heldigvis er hjernen en fantastisk greie, så mye kom tilbake til meg når jeg innså hvor Sydney var, og hvor mye Adrian sleit med psyken og sine egen «spirit»-demoner. De to hovedpersonene har annethvert kapittel, og det driver historien fremover uten at jeg følte at jeg mistet noe informasjon.

Denne boken (hele serien egentlig) er veldig lettlest og jeg brukte ikke lang tid på den. Historien flyter godt, og selv om en del andre karakterer fra tidligere bøker er innom, er det Sydney og Adrian som bærer historien (naturlig nok siden det er deres stemmer vi hører). Sydney er en sterk person som ikke lar seg pille på nesa, men som jobber hardt for å tilpasse seg stedet der hun er for å klare å overleve. Det ser mørkt ut for henne flere ganger, men det gjør det også for Adrian. Han synker stadig dypere inn i depresjonen som følge av magibruken sin. Det er vondt å se hvor mørkt det blir for dem begge, men kjærligheten de har til hverandre (selv om de rundt dem ikke forstår den) gjør at de ikke vil gi opp. De kjemper for harde livet, og gjør (stort sett) alt i sin makt for å komme tilbake til hverandre.

Sjette bok i serien; The ruby circle, lånte jeg med meg fra biblioteket samtidig som denne for å være sikker på at jeg skal få lest ut denne serien.

(*Reklamelink)

Kjære søndag

Forrige helg var jeg i utdrikningslag til ei venninne; utrolig hyggelig og gøy – vi kjørte gokart! Denne uka har hovedsaklig blitt brukt til oppussing, så har bare lest en halv bok. Selv om boka (spesielt i starten) gjorde meg forvirra med mange forskjellige navn, har jeg kommet inn i den.

Nothing lasts forever. He knows this better than any. Elevated from the ranks of mortals by the Talismans; transformed by the infinite power of Chaos into a God himself… only to be cast down. For too long he has been imprisoned in this nether realm of smoke and shadow for the unforgivable sin of daring to challenge divine authority. But now the Old Gods are gone, and he alone remains.

Fantasy og første bok i en trilogi; Children of fire av Drew Karpyshyn. (ja, jeg har dermed startet å lese på nok en serie). Det er masse magi, men kunne kanskje ønsket meg noe mer forklaring på magien. Det er et stort spekter av ulike karakterer, noe som gjør dem interessante fordi de er så forskjellige.

They were gone, like fugitives into the night. Running like the thieves they were. Rexol had paid for his crimes; in her mind Cassandra had heard the screams of her former master as the Chaos had consumed him. But the others – Jerrod and the apprentice – had escaped.

Boka ble kjøpt for en stund tilbake, men ikke lest før nå. Jeg kommer til å måtte kjøpe de neste bøkene i serien også fordi jeg liker denne…

(*reklamelink)