Smakebit – Skilpadder…

Jeg blir alltid litt trøtt når skjærer vekker meg i fem-tiden på morgenen og nekter og la meg få sove videre. Det gjør at hele morgenen min blir rar fordi jeg hadde hatt behov for litt mer søvn (spesielt på en søndag…).

Dagens smakebit kommer fra en av bøkene jeg var spent på i våres; Skilpadder hele veien ned av John Green (oversatt av Stian Omland). Dette er den tredje av Green’s bøker jeg leser, men foreløpig den jeg har likt best.

Etterhvert nå har jeg lest en god del bøker og husker ikke alle, men jeg tror dette er den eneste hvor tvangstankene nesten er en egen bikarakter.

Jeg får noen tanker som dr. Karen Singh kaller «inntrengende», men første gang hun sa det hørte jeg «invaderende», noe jeg liker bedre, fordi de tankene, akkurat som invaderende ugressarter, ser ut til å komme inn i biosfæren min fra et sted langt borte, og så spre seg helt ukontrollert.

Alle har dem, visstnok – du kikker utfor kanten på en bro eller noe og helt plutselig faller det deg inn at du kan jo bare hoppe. Og hvis du er folk flest, tenker du da at: Ja, det var en rar tanke, og så går du bare videre med livet ditt. Men for noen mennesker kan den invaderende tanken på en måte ta over, kan stenge ute alle de andre tankene til den er den eneste du klarer å tenke, tanken du konstant enten tenker eller prøver å la være å tenke.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)
Reklamer

Smakebit – Fandom

Strålende sol, sommervarme og smakebiter på bøker – kan det bli bedre på en søndag?

Selv om det nok også blir litt hagearbeid på meg i dag, har jeg tenkt til å nyte dagen til det fulle.

Dagens smakebit kommer fra en av bøkene jeg var spent på i vår: Fandom av Anna Day. Den er oversatt av Eli-Ann Tandberg og høres ut til å være en dystopisk portalfantasy (det er i alle fall sånn jeg tolker det. Ifølge Goodreads er jeg i skrivende stund 29% inn i boka og jeg finner den fascinerende.

Om nøyaktig en uke skal jeg henges.

Jeg skal henges for vennene mine, familien min og fremfor alt kjærligheten. En tanke som er til overraskende liten trøst når jeg forestiller meg løkken som strammer seg rundt halsen, føttene som leter etter fast grunn, beina som kaver…danser i løse luften.

I dag tidlig ante jeg ingenting. I dag tidlig var jeg på Comic-Con, pustet inn lukten av pølse i brød, svette og parfyme, tok inn de fargerike kostymene, lyset fra kamerablitsene, basstrommene og fiolinene. Og i går var jeg på skolen og stresset med en teit engelskpresentasjon og ønsket at jeg befant meg i en annen verden.

Vær forsiktig med hva du ønsker deg, for noen ganger suger det skikkelig.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Smakebit – Sanne løgner

Håper alle har en fin pinse!

Pinsen min brukes til gåturer (som vanlig) og litt ekstra rydding og vasking inn, og så nyte fridagene ute i sola mens jeg leser bøker. Er ikke det de beste variantene av fridager? Med litt avslappende tid ute i friskluft med lommer av boklesing.

Dagens smakebit kommer fra Sanne løgner av E. Lockhart og er oversatt av Hege Mehren. Bak på boken står det at det er en thriller du får gåsehud av. Jeg syns det lover godt, også siden jeg likte forrige boken til forfatteren; Vi var løgnere (org. We were liars).

Jule hadde på seg en svart parykk da hun gikk ned til kontoret på Cabo Inn. Hun hadde tenkt ut strategien. Kontoret var stengt for kvelden, men hun ga resepsjonisten penger for å åpne. Hun bestilte en flybillett fra San José del Cabo til Los Angeles neste morgen. Hun brukte sitt eget navn og betalte med det vanlige kredittkortet, det samme hun hadde brukt på Playa Grande.

Så spurte hun resepsjonisten hvor hun kjøpe en bruktbil kontant. Han fortalte om en bakgårdsselger som kunne ordne det raskt for amerikanske dollar. Han skrev ned en adresse, ved Ortiz, rett ved Ejido.

Noa hadde sporet kredittkortet. Garantert, ellers hadde hun aldri funnet Jule. Nå ville etterforskeren se den nye belastningen og dra til LA. Selv skulle Jule i virkeligheten kjøpe en bil kontant og kjøre i retning Cancún. Derfra kunne hun komme seg over til Culebra-øya i Puerto Rico, hvor det var massevis av amerikanere. Der ar det lett å forsvinne.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Smakebit – Vidunderlige nye verden

Lesesirkler og leseprosjekter gjør at jeg innimellom leser bøker jeg kanskje ikke vanligvis ville lest, selv om mange av dem høres interessante ut. Grunnen til det er jo at det hele tiden kommer nye spennende bøker jeg ønsker å lese.

Dagens smakebit kommer fra boken Vidunderlige nye verden av Aldous Huxley. Det er en dystopi som første gang ble utgitt i 1932!

Ett egg, ett foster, ett menneske, det var det normale. Men et bokanowskyfisert egg vil skyte knopper, vil yngle og dele seg. Fra åtte til seks og nitti skudd, og hvert ett av dem vil utvikles seg til et fullkomment foster, hvert foster til et menneske av normal størrelse. Få seks og nitti menneskelige vesener til å vokse hvor det bare vokste ett før. Fremskritt.

Et lite OBS til dere som har blogspot-blogger og er med på smakebitene; jeg sliter med å få lagt igjen kommentarer hos noen av dere – hvorfor aner jeg ikke, men vit at jeg leser 🙂

Smakebit – The Belles

Dagens smakebit kommer fra en bok jeg syns startet litt tregt, men som tok seg opp så mye at jeg ikke klarte å legge den fra meg. Boka er The Belles av Dhonielle Clayton.

Jeg føler den kan leses på flere måter; som ren underholdning – men også som en kritikk av  utseende-baserte samfunn. Det er første boka i det som skal bli en serie så vidt jeg forstår, så jeg gleder meg til fortsettelsen!

The rest of the day zips by like a lightning flash. Women come with their beauty boards, attendants, and friends. I alter bodies, change hair colors and skin tones, give a man a songbird voice, erase agelines, and try to reassure frantic courtiers about how beautiful they are. Finally, I crawl into bed, every part of me exhausted.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Smakebit – Nå er alt

Jeg har nå endelig begynt å komme inn i vanen med å gå tur på søndagsmorgen – noe som gjør at smakebiten mine kommer litt senere på dagen.

Dagens smakebit kommer fra Nå er alt* av Amy Giles; oversatt av Fartein Døvle Jonassen.

Nok en ungdomsbok med et sterkt tema. En bok mange kanskje burde lese og så snakke om. En bok som fikk frem mange følelser i meg. En bok som burde engasjere.

Lila fikk armen i fatle, og vi kjørte hjem i taushet. Neste dag fikk vi et dyrt viktoriansk dukkehus fra lekebutikken levert på døra. Mamma får alltid blomster, eller smykker, eller spa dagen etter de har kranglet. Lila fikk en dyr leke. Jeg får aldri noe. Jeg vet ikke hvorfor han aldri føler den samme angeren overfor meg, som han driver hardest. Hvorfor han hater meg mer enn alle andre til sammen.

Men den dagen lovet jeg meg selv at jeg skulle gjøre alt for å sørge for at han aldri skadet henne igjen.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Smakebit – Hun ba om det

Noen ganger kommer jeg over bøker jeg ikke har lyst til å lese på grunn av temaet, men som jeg også har lyst til å lese på grunn av temaet. Hun ba om det av Louise O’Neill er en sånn bok. Den er oversatt av Line Almhjell.

Ungdomsromanen omhandler voldtekt, så den passer ikke for alle. Ifølge Goodreads har jeg nå lest 36% av boken, og jeg liker måten den er skrevet på. Temaet er ubehagelig – akkurat sånn jeg tenker det burde være, kanskje spesielt fordi så langt inn i boken føles det også veldig troverdig.

Han drar meg med seg, men jeg vil ikke gå. Jeg vil bare finne et rolig sted å legge meg ned alene og kjenne på bruspulveret som løser seg opp i blodårene mine. I spisestua gjemmer jeg ansiktet mot skulderen hans mens han åpner en ølboks, men så slynger musikken seg rundt meg, trekker meg ut på gulvet i midten av rommet. Jeg kjenner at den invaderer meg, tar over, fyller de porøse beina i kroppen min.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Smakebit – Hazel Wood

Jeg satser på at jeg kommer til å like innsiden av boken like godt som jeg liker utsiden. Coveret på Hazel Wood* av Melissa Albert er etter min mening vakkert, og så liker jeg alle de små detaljene det har.

Nok en gang kommer det en smakebit fra starten av en bok fordi jeg er i ferd med å starte på den i dag.

Moren min vokste opp med eventyr, men jeg vokste opp på motorveier. Mitt første minne er lukta av varm asfalt og synet av himmelen gjennom soltaket, der den flyr fordi i en elv av blått. Moren min sier at det kan umulig stemme – bilen vår har ikke soltak. Men jeg kan fortsatt se det for meg når jeg lukker øynene, så jeg holder fast ved det minnet.

Vi har kjørt på tvers av landet hundrevis av ganger, i den gamle, skrøpelige bilen vår som lukter pommes frites og gammel kaffe og kunstige jordbær, fra den gangen jeg stappet Tingeling-leppestiften min inn i sprekkene på lufteanlegget. Vi har bodd på så mange steder, og med så mange folk, at jeg aldri helt har fått taket på den greia med å passe seg for fremmede.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Smakebit – Revejakt?

God påske!

Jeg har lest lite i påsken, så jeg leser fortsatt på boken til lesesirkelen jeg er med i. Den nærmer seg, så det er på tide å bli ferdig med boken, men det går litt trått. Hvorfor er jeg ikke sikker på, men sånn er det bare med noen bøker. Dagens smakebit kommer derfor nok en gang fra Den siste revejakta* av Ingvar Ambjørnsen.

Etter frokost i dag gikk jeg en lang tur. Alt dette tankespinnet gjorde meg helt ør, jeg måtte bruke andre deler av kroppen enn hjernen. Gå alt dette pisset av meg. Jeg gikk hardt og fort, og  jeg gikk langt. Bak hotellet snor veien seg som en brungrå slange opp gjennom de bratte olienlundene. Reine trollstigen. Veien fører opp på den høyeste toppen her på øya, nesten sekshundre meter over havflata. Øverst oppe ligger et gammelt, hvitkalka kapell. Dit gikk jeg. Jeg hadde blodsmak i kjeften da jeg kom fram, men samtidig en følelse av renselse i meg, av fornying. Plag kroppen, og sinnet blir skura reint! Du har ingen andre bekymringer enn hjertet, du er litt redd det vil sprenge seg vei ut gjennom kjøtt og hud. Eller stoppe brått. Og enkelte ganger kan det å være bekymra for kroppen sin være litt av en ferie.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Smakebit – handmaid…

Palmesøndag og starten på påsken.

Mange drar på påskefjellet og leser krim. Jeg har tenkt å pusse opp et rom og lese andre ting enn krim. Har nettopp startet å lese på The handmaid’s tale av Margaret Atwood. Det er en bok jeg leste for mange år siden, men siden det er kommet en tv-serie har jeg lyst til å lese boken om igjen før jeg ser serien.

Jeg håper du har en fin start på påsken!

I remember the rules, rules that were never spelled out but that every woman knew: don’t open your door to a stranger, even if he says he is the police. Make him slide his ID under the door. Don’t stop on the road to help a motorist pretending to be in trouble. Keep the locks on and keep going. If anyone whistles, don’t turn to look. Dont’ go into a laundromat, by yourself, at night.

I think about laundromats. What I wore to them: shorts, jeans, jogging pants. What I put into them: my own clothes, my own soap, my own money, money I had earned myself. I think about having such control.

Now we walk along the same street, in red pairs, and no man shouts obscenities at us, speaks to us, touches us. No one whistles.

There is more than one kind of freedom, said Aunt Lydia. Freedom to and freedom from. In the days of anarchy, it was freedom to. Now you are being given freedom from. Don’t underrate it.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)