Kjære søndag

Dagens smakebit kommer i to former, så da kan du velge selv hva du ønsker. Jeg har nemlig i over to år hatt lyst til å lage en youtube-kanal hvor jeg snakker om bøker på norsk. Bedre sent enn aldri er det noe som heter, så nå har det endelig skjedd.

Uansett, dagens smakebit kommer fra Isilds vrede av John Olav Oldertrøen. En bok jeg ønsket å lese når den kom ut, men aldri fikk tid til. Grunnen til at jeg plukket den opp nå var fordi jeg fikk bok nummer to (Belials inferno) i posten, og selv om det står at jeg ikke må lese begge, klarer jeg ikke la være å lese bøkene i riktig rekkefølge.

Skogbunnen endret seg etterhvert som han gikk videre, det ble mer og mer bregner og urter. Han stoppet foran to gamle grantrær. Nederst på stammen vokste det en masse sopp, og noen grønne, rare tråder hang ned fra de spinkle grenene. Det så nesten ut som en slags julepynt. Noe slikt hadde han aldri sett før. Trym holdt hånden under en av trådene. De var lette, myke og fine. Så lukket han neven rundt tråden og forsøkte å rive den løs.

– Hei!

Trym stanset i bevegelsen og frøs til som en istapp. Knappe ti meter unna ham stod ei jente!

Hun måtte være på hans alder. Kanskje ett år i forskjell, pluss eller minus, det var vanskelig å si sikkert. Hun hadde lyst, langt og bustete hår, og hun var kledd i en gammeldags, blågrå kjole. Det så ut som hun bet i neglen på pekefingeren mens hun kikket skrått mot ham. Hvor kom hun fra, og hvordan kunne han ha unngått å legge merke til henne?

– Hei? sa Trym og kremtet.

Hun tok noen skritt mot ham. Bevegelsene hennes var lette, det var som om hun svevde over terrenget. Men det som virkelig fanget oppmerksomheten hans, var at hun gikk barbent. Det måtte da være både vondt og ekkelt i skogen?

Jenta, som var like høy som ham, stoppet et par meter fra ham. Hun hadde et hjerteformet ansikt med grønne øyne som målte ham på tvers og på langs. Trym flakket med blikket, men kunne ikke unngå å legge merke til hvor skitten hun var i fjeset, på armene og på leggene. Hun smilte lurt og kniste.

– Hva gjør du her da, lille venn? spurte hun og beveget seg i en halvsirkel rundt ham. Trym snudde seg etter henne. Lille venn?

(lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)
Advertisements

Kjære søndag

Har endelig lest ut Stallo; den boken var ikke akkurat det jeg så for meg når jeg startet. Dagens smakebit er derfor starten på boken jeg skal starte på nå. Gleder meg litt til denne, både fordi jeg har hørt mye positivt om den, og den er skrevet av Neil Gaiman: Kirkegårdsboken *. Følte at dette var en passende bok i oktober når det nærmer seg Halloween.

I mørket var det en hånd, og hånden holdt en kniv.

Kniven hadde et skjefte av polert svart bein, og et blad som var bedre og hvassere enn noen barberkniv. Ble du skåret av det, ville du kanskje ikke merke at du hadde fått et kutt, ikke med en gang.

Kniven hadde gjort nesten alt den var tatt med til huset for å gjøre, og både bladet og skjeftet var vått. Døren til gaten var fortsatt åpen, så vidt, hvor kniven og mannen som holdt den hadde smettet inn, og fingre av nattedis hadde kravlet og buktet seg inn i huset gjennom den åpne døren.

Leser du noen Halloween-aktige bøker på denne tiden?

(*reklamelink)

Kjære søndag

Dagens smakebit kommer fra en bok som kom ut for noen år siden. Stallo av Stefan Spjut var en bok jeg fikk lyst til å lese med en gang jeg hørte om den, men siden dette gjelder mange bøker får jeg ikke lest alle på en gang. Heldigvis må man ikke lese bøker med en gang, men kan vente til det er tid til å lese dem.

Rotvelta er så ulik alt annet i skogen. Bred og uformelig, urokkelig og mørk. Etter å ha ventet et stund våger han seg frem. Den oppbrutte baksiden er overstrødd av trådlignende røtter, og ved bakken åpner det seg et hull som er dekket av bregneblader. Det er så svart mellom flikene. Usikkert og veldig dypt. Der nede bor det noen, det er han sikker på. Kanskje en grevling har tunnelen sin der. Grevlinger bor under bakken. Småøyde og gretne. Er bare ute om natte og roter og graver. Som han står der og kikker ned i gryta under rotvelta, høres et knepp. Det hørtes ut som et lite, listende fottrinn like ved. Raskt retter han på hetta for å kunne se ordentlig. Blikket flakker mellom gransøylene som er skjellete og ru. Noe var det, det er han sikker på.

Hvilken bok har du hatt lyst til å lese lenge og endelig tatt deg tid til å lese nå?

(reklamelink)

Kjære søndag

Endelig sol! (med tanke på at det føles som det har regnet i en uke nå, er dette en veldig gledelig nyhet)

Jeg har lenge vært opptatt av min egen økonomi, og i et år nå har jeg også studert økonomi ved siden av jobb. Så jeg kan vel innrømme at dette feltet blir jeg stadig mer interessert i, noe som gjør at jeg leser fagbøker om økonomi fordi jeg syns det er interessant. Smakebiten fra dagens bok har en litt annerledes vinkling på økonomi enn jeg er vant med; på den mest positive måten. En kan lese det ut fra tittelen på boka også: Freakonomics: En uskikkelig økonom utforsker alle tings skjulte sider.

Det virker kanskje absurd at en økonom skulle beskjeftige seg med hvordan man fakker terrorister. Akkrat som det må ha føltes absurd hvis du var lærer i Chicago og ble kalt inn på et kontor og fortalt at, ehem, beregninger som er foretatt av den tynne mannen med de tykke brilleglassene, viser at du har jukset. Og at du er oppsagt. Steven Levitt tror kanskje ikke alltid fullt og fast på seg selv, men dette er han hellig overbevist om: At det godt kan hende at lærere, forbrytere og eiendomsmeglere lyver, det samme gjelder politikere og selv analytikere ved CIA. Men tall lyver ikke.

Foreløpig har jeg ikke kommet mange sidene inn i boka, men jeg tror jeg kommer til å kose meg med den.

Har du lest noen fagbøker i det siste?

Kjære søndag

For tiden leser jeg på tredje bok i serien The great library av Rachel Caine. Premisset er at biblioteket i Alexandria aldri brant ned. Biblioteket sitter med kunnskapen, og velger dermed hva som er passende å dele med folket.

Bøkene gjør at jeg er glad for at vi har et åpent samfunn hvor kunnskapen er tilgjengelig og at jeg lever et sted hvor det er lite sensur. Sensur er en farlig felle å gå i; og en av personene i boka bemerker hvor lite som skal til før en går bra å beskytte seg selv og kanskje andre før det blir sensurering i stor skala.  På overflaten er denne serien en spenningsserie, men under overflaten er det mye som skjer.

By all means, let these two giants clash, Zenobia, we have heard, has a rare library of hoarded manuscripts, and Rome still hides their rarest and choicest works. Once both empires are on their knees, we will broker peace, at a price.

I intend for the Great Library to become more than mere knowledge.

I intend for it to use both pen and sword.

Kjære søndag

Det nærmer seg høsten, og været er perfekt noen dager for å krølle seg sammen i sofaen med tekopp og bok (etter en liten gåtur ute i den friske lufta). Dagens smakebit herfra er blodig og brutal, akkurat som resten av boka, men det er også mye følelser ute og går. Blodets hevnere er bok to i serien Nattjegerne av Elisabeth Øvreberg. Endelig leser jeg bok to; jeg ventet lenge på at den skulle komme ut når jeg var ferdig med bok en (Blodets galskap) for å si det sånn.

Einjord gyser idet Stelill passerer ham. Bare det å ha henne i nærheten, gjør så hårene på armene stritter som hos et skremt pinnsvin. Nakken knyter seg nesten smertefullt. Hun lukter svakt av jern. Jern og død.

At denne jenta er gal, har han aldri tvilt på. Heivar ville aldri ha noe med henne å gjøre. Han fortalte henne at hvis hun så mye som kom i nærheten av ham, så ville han grave ut hjertet hennes med nevene – hvis hun i det hele tatt har et hjerte i kroppen. Mest sannsynlig er det en grovslipt gråstein hun har i brystkassa. En kald, svart stein dandert med jernnagler, tenker Einjord, men hun er en god alliert. Spesielt i disse tider. Det er mye bedre å h henne ved sin side, enn å ha henne som fiende.

Kjære søndag

Jeg elsker prosjekter, og det gjør meg ingenting om de er store og lange. Et av prosjektene som kommer til å være evigvarende er prosjektet 1001 bøker. Noe av grunnen til det er at mange av bøkene der er bøker jeg vanligvis ikke ville valgt å lese selv. Likevel har jeg det prosjektet fordi jeg syns det er en fin måte å utvide lesing min. Dagens smakebit kommer dermed fra en av de 1001 bøkene; Barn av England av Graham Greene.

De lot sjåføren bli igjen og Anthony kjørte. Det var hans idé. Han sa at sjåføren gjorde bilen så iøynefallende. Krogh tok ikke til motmæle, han hadde ikke mukket siden de kjørte av sted. Da Anthony stanset og bestilte noe å drikke, drakk Krogh også. Kate så bekymret på ham. Han satt helt stø over glasset, sa ingenting.

Boken er veldig annerledes enn det jeg er vant med å lese, så jeg bruker lang tid på å lese den. Det er en stille og rolig bok, selv om det er en del som skjer noen ganger. Jeg er langt over halvveis i boken, men er fremdeles ikke sikker på hva jeg mener om den.

Kjære søndag

De vanlige smakebitene er tilbake – et tegn på at sommeren snart er over for denne gang. For meg stemmer det veldig godt fordi jeg har første arbeidsdag etter ferien i morgen.

Dagens smakebit kommer fra Paper and fire *, andre bok i serien The great library, av Rachel Cain (ingen spoilers – jeg lover!). Utgangspunktet for serien er at biblioteket i Alexandria aldri brant ned, og sitter nå med all kunnskap og det er ulovlig å eie originale bøker. Jeg elsket første boka (Ink and bone*), og hadde heldigvis andre boka i bokhylla så jeg kunne starte å lese den umiddelbart.

Glaudino’s workshop turned out to be a large building, but not well secured. Jess assumed that nobody in their right mind would want to steal from the man who repaired Library lions, though, and so it was an easy matter for him and Glain to slip in the side gate. Stepping inside the building through an open sliding door, Jess came face-to-face with his own worst nightmare: an entire pride of Library lions.

Jeg leser bok to saktere enn jeg gjorde bok en, fordi jeg vet at jeg ikke vil den skal slutte (selv om jeg har bok tre i bokhylla…).

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg)

Kjære søndag

Forrige helg var jeg i utdrikningslag til ei venninne; utrolig hyggelig og gøy – vi kjørte gokart! Denne uka har hovedsaklig blitt brukt til oppussing, så har bare lest en halv bok. Selv om boka (spesielt i starten) gjorde meg forvirra med mange forskjellige navn, har jeg kommet inn i den.

Nothing lasts forever. He knows this better than any. Elevated from the ranks of mortals by the Talismans; transformed by the infinite power of Chaos into a God himself… only to be cast down. For too long he has been imprisoned in this nether realm of smoke and shadow for the unforgivable sin of daring to challenge divine authority. But now the Old Gods are gone, and he alone remains.

Fantasy og første bok i en trilogi; Children of fire av Drew Karpyshyn. (ja, jeg har dermed startet å lese på nok en serie). Det er masse magi, men kunne kanskje ønsket meg noe mer forklaring på magien. Det er et stort spekter av ulike karakterer, noe som gjør dem interessante fordi de er så forskjellige.

They were gone, like fugitives into the night. Running like the thieves they were. Rexol had paid for his crimes; in her mind Cassandra had heard the screams of her former master as the Chaos had consumed him. But the others – Jerrod and the apprentice – had escaped.

Boka ble kjøpt for en stund tilbake, men ikke lest før nå. Jeg kommer til å måtte kjøpe de neste bøkene i serien også fordi jeg liker denne…

(*reklamelink)

Kjære søndag

Det har blitt lite lesing denne uka; fikk en sørgelig beskjed som satte meg ut lenge. Livet går videre og tristheten ligger ikke som en like tykk tåke over meg lenger. Siden det er viktig med balanse, var det godt å gjøre noe jeg har ventet på en stund i går. Endelig kjøpt nye klesskap og tatt ned de gamle. Mye som skal gjøres før de nye settes opp, men det er greit å jobbe med noe når jeg vet hvordan slutter blir.

The number one reason most people don’t get what they want is that they don’t know what they want.

Boken jeg startet å lese forrige uke har jeg foreløpig ikke fortsatt med, jeg startet på en ny bok i stedefor. Så dagens smakebit kommer fra boken Secrets of the millionaire mind * av T. Harv Eker.

In every forest, on every farm, in every orchard on earth, it’s what’s under the ground that creates what’s above the ground. That’s why placing your attention on the fruits that you have already grown is futile. You cannot change the fruits that are already hanging on the tree. You can, however, change tomorrow’s fruits. But to do so, you will have to dig below the ground and strengthen the roots.

Ja, denne boken er i hovedsak om økonomi og det å blir rik, men jeg leser den på min egen måte. Heldigvis er det mange måter å lese en og samme bok på. Jeg leser den til en viss grad om økonomi, men også til en grad som livsvisdom. Om du vil endre noe i livet ditt er det en fordel å vite hvor du er og hvor du vil (det er lov til å bruke tid på å finne ut dette; det er i alle fall det jeg har gjort). Det er også en fordel å fokusere på måten å gjøre ting på, ikke kun resultatet – det er et sitat (som jeg ikke vet hvor kommer fra) som sier det på en god måte:

Insanity: doing the same thing over and over again and expecting different results.

(*reklamelink)