Kjære søndag

Tredje søndag i advent; neste søndag er faktisk julaften!

Gåturen ute i det kalde været var fantastisk fordi sola var på vei opp og lyste så godt den klarte. Dagens smakebit er fra Misery av Stephen King. Den handler om en forfatter som havner i en bilulykke. Han blir funnet av sin største fan og hun tar hånd om han. Høres veldig hyggelig ut, men det er tross alt Stephen King så alt er ikke akkurat fryd og gammen…

Fifty-one hours.

He knew just how long because of the pen, the Flair FineLiner he had been carrying in his pocket at the time of the crash. He had been able to reach down and snag it. Every time the clock chimed he made a mark on his arm – four vertical marks and then a diagonal slash to seal the quintet. When she came back there were then groups of fie and one extra. The little groups, neat at first, grew increasingly jagged as his hands began to tremble. He didn’t believe he had missed a single hour. He had dozed, but never really slept. The chiming of the clock woke him each time the hour came around.

After awhile he began to feel hunger and thirst – even through the pain. It became something like a horse race. At first King of Pain was far in the lead an I Got the Hungries was some twelve furlongs back. Pretty Thirsty was nearly lost in the dust. Then, around sun-up on the day after she had left, I Got the Hungries actually gave King of Pain a brief run for his money.

Har du lest noen bøker av Stephen King? Hvilke vil du i så fall anbefale?

Reklamer

Kjære søndag

Andre søndag i advent og jeg gjør nok en gang nye ting. Denne gangen er smakebiten på engelsk, fordi jeg leser den engelske utgaven av Norse mythology av Neil Gaiman. Jeg tar meg tid med denne boken, leser bare en historie av gangen. På denne måten føler jeg at jeg kan nyte boka litt lenger.

Do you wonder where poetry comes from? Where we get the songs we sing and the tales we tell? Do you ever ask yourself how it is that some people can dream great, wise, beautiful dreams and pass those dreams on as poetry to the world, to be sung and retold as long as the sun rises and sets, as long as the moon will wax and wane? Have you ever wondered why some people make beautiful songs and poems and tales, and some of us do not?

It is a long story, and it does no credit to anyone: there is murder in it, and trickery, lies and foolishness, seduction and pursuit. Listen.

*affiliate-lenke – ingen ekstra kostnad for deg!

Kjære søndag

Smakebit i (nok en gang) to former. I dag er det første søndag i advent, så hva passer bedre enn litt julefølelse? Dagens smakebit kommer fra en bok jeg leste flere ganger og som jeg nå leser nok en gang. Det er noe med de kalenderbøkene jeg liker veldig godt. Boken er Julemysteriet* av Jostein Gaarder.

Joakim våknet tidlig på morgenen den 3. desember. Han kastet et blikk på Donald-klokken som hang over skrivebordet. Den viste kvart på sju. Da var det ennå en halv time til mamma og pappa pleide å våkne.

Han husket at han hadde drømt noe rart, men han var ikke helt sikker på hva. Det hadde vært noe om engelen Efiriel og bjellelammet…

Igjen heise han seg opp i sengen og kikket opp på den magiske julekalenderen som han hadde fått av den hvithårete bokhandleren. Øverst på bildet var det tegnet flere engler som dalte ned gjennom skyene på himmelen. En av dem blåste i en trompet. Det var sikkert for å vekke alle sauene og gjeterne.

Joakim tenkte seg at engelen helt til høyre på bildet måtte være engelen Efiriel som hadde trøstet Elisabet da hun snublet i en fururot og falt så lang hun var. Det var iallefall akkurat sånn han hadde forestilt seg Efiriel mens han leste det som stod på det tynne papiret.

Plutselig la han merke til at nettopp denne engelen smilte til ham og løftet den ene armen som om han prøvde å vinke ned til Joakim. Det var som om engelen på bildet var blitt tydeligere siden i går.

Nå reiste han seg helt opp i sengen og åpnet luken med tre-tallet på. Han så et bitte lite bilde av en veteranbil. Det var en sånn gammel bil som han en gang hadde sett sammen med morfaren på Teknisk museum.

Joakim forstod ikke hva en veteranbil kunne ha med julen å gjøre, men så plukket han opp det tynne papiret som hadde falt ut av kalenderen og ned på puten i sengen. Han satte seg godt til rette under dynen og leste det som stod på arket.

*affiliate-lenke – ingen ekstra kostnad for deg!

Kjære søndag

Dagens smakebit i to former. Smakebiten kommer fra en bok av Maria Gripe, som jeg leste en god del av da jeg var liten. Dagens bok er Agnes Cecilia – en selsom historie, og den leste jeg flere ganger fordi den var så fascinerende.

Det hendte nesten bare når Nora var alene hjemme, når det ikke var andre enn henne i leiligheten.

Hvordan det egentlig hadde begynt, visste hun ikke riktig, men det måtte ha vært i forbindelse med oppussingen, da Anders tapetserte om overalt og de fant gamle gjenspikrete skap i hele leiligheten. Det var altså ikke med det samme de flyttet inn, men en stund etter, og de første gangene tenkte hun ikke noe videre over det i det hele tatt. Alle hus har sine lyder.

Det var dessuten et ganske gammelt hus de var kommet til, og hun visste at det kunne knake i golvplankene og oppstå underilge lyder i slike gamle hus. Undersøkte en det nærmere, kunne det meste forklares. Derfor tok det sin tid før det gikk opp for henne at det kunne være noe annet, noe uforklarlig. Overnaturlig ville hun helst ikke kalle det når hun tenkte på hvor lite hun visste om slike ting, men ubegripelig.

Hun kunne ikke snakke om det, ikke med Dag engang, så hun fikk ikke undersøkt det heller. Det var liksom klart fra første stund at hun skulle holde dette for seg selv.

For det meste kom det helt overraskende, og det var ikke mulig å si noe om når det ville skje, men det hendte hun fikk en slags svak anelse like før. Det lå liksom i lufta på en måte, som en uvirkelig stemning hun ikke kunne sette ord på.

Kjære søndag

Dagens smakebit kommer i to former, så da kan du velge selv hva du ønsker. Jeg har nemlig i over to år hatt lyst til å lage en youtube-kanal hvor jeg snakker om bøker på norsk. Bedre sent enn aldri er det noe som heter, så nå har det endelig skjedd.

Uansett, dagens smakebit kommer fra Isilds vrede av John Olav Oldertrøen. En bok jeg ønsket å lese når den kom ut, men aldri fikk tid til. Grunnen til at jeg plukket den opp nå var fordi jeg fikk bok nummer to (Belials inferno) i posten, og selv om det står at jeg ikke må lese begge, klarer jeg ikke la være å lese bøkene i riktig rekkefølge.

Skogbunnen endret seg etterhvert som han gikk videre, det ble mer og mer bregner og urter. Han stoppet foran to gamle grantrær. Nederst på stammen vokste det en masse sopp, og noen grønne, rare tråder hang ned fra de spinkle grenene. Det så nesten ut som en slags julepynt. Noe slikt hadde han aldri sett før. Trym holdt hånden under en av trådene. De var lette, myke og fine. Så lukket han neven rundt tråden og forsøkte å rive den løs.

– Hei!

Trym stanset i bevegelsen og frøs til som en istapp. Knappe ti meter unna ham stod ei jente!

Hun måtte være på hans alder. Kanskje ett år i forskjell, pluss eller minus, det var vanskelig å si sikkert. Hun hadde lyst, langt og bustete hår, og hun var kledd i en gammeldags, blågrå kjole. Det så ut som hun bet i neglen på pekefingeren mens hun kikket skrått mot ham. Hvor kom hun fra, og hvordan kunne han ha unngått å legge merke til henne?

– Hei? sa Trym og kremtet.

Hun tok noen skritt mot ham. Bevegelsene hennes var lette, det var som om hun svevde over terrenget. Men det som virkelig fanget oppmerksomheten hans, var at hun gikk barbent. Det måtte da være både vondt og ekkelt i skogen?

Jenta, som var like høy som ham, stoppet et par meter fra ham. Hun hadde et hjerteformet ansikt med grønne øyne som målte ham på tvers og på langs. Trym flakket med blikket, men kunne ikke unngå å legge merke til hvor skitten hun var i fjeset, på armene og på leggene. Hun smilte lurt og kniste.

– Hva gjør du her da, lille venn? spurte hun og beveget seg i en halvsirkel rundt ham. Trym snudde seg etter henne. Lille venn?

(lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Kjære søndag

Har endelig lest ut Stallo; den boken var ikke akkurat det jeg så for meg når jeg startet. Dagens smakebit er derfor starten på boken jeg skal starte på nå. Gleder meg litt til denne, både fordi jeg har hørt mye positivt om den, og den er skrevet av Neil Gaiman: Kirkegårdsboken *. Følte at dette var en passende bok i oktober når det nærmer seg Halloween.

I mørket var det en hånd, og hånden holdt en kniv.

Kniven hadde et skjefte av polert svart bein, og et blad som var bedre og hvassere enn noen barberkniv. Ble du skåret av det, ville du kanskje ikke merke at du hadde fått et kutt, ikke med en gang.

Kniven hadde gjort nesten alt den var tatt med til huset for å gjøre, og både bladet og skjeftet var vått. Døren til gaten var fortsatt åpen, så vidt, hvor kniven og mannen som holdt den hadde smettet inn, og fingre av nattedis hadde kravlet og buktet seg inn i huset gjennom den åpne døren.

Leser du noen Halloween-aktige bøker på denne tiden?

(*reklamelink)

Kjære søndag

Dagens smakebit kommer fra en bok som kom ut for noen år siden. Stallo av Stefan Spjut var en bok jeg fikk lyst til å lese med en gang jeg hørte om den, men siden dette gjelder mange bøker får jeg ikke lest alle på en gang. Heldigvis må man ikke lese bøker med en gang, men kan vente til det er tid til å lese dem.

Rotvelta er så ulik alt annet i skogen. Bred og uformelig, urokkelig og mørk. Etter å ha ventet et stund våger han seg frem. Den oppbrutte baksiden er overstrødd av trådlignende røtter, og ved bakken åpner det seg et hull som er dekket av bregneblader. Det er så svart mellom flikene. Usikkert og veldig dypt. Der nede bor det noen, det er han sikker på. Kanskje en grevling har tunnelen sin der. Grevlinger bor under bakken. Småøyde og gretne. Er bare ute om natte og roter og graver. Som han står der og kikker ned i gryta under rotvelta, høres et knepp. Det hørtes ut som et lite, listende fottrinn like ved. Raskt retter han på hetta for å kunne se ordentlig. Blikket flakker mellom gransøylene som er skjellete og ru. Noe var det, det er han sikker på.

Hvilken bok har du hatt lyst til å lese lenge og endelig tatt deg tid til å lese nå?

(reklamelink)

Kjære søndag

Endelig sol! (med tanke på at det føles som det har regnet i en uke nå, er dette en veldig gledelig nyhet)

Jeg har lenge vært opptatt av min egen økonomi, og i et år nå har jeg også studert økonomi ved siden av jobb. Så jeg kan vel innrømme at dette feltet blir jeg stadig mer interessert i, noe som gjør at jeg leser fagbøker om økonomi fordi jeg syns det er interessant. Smakebiten fra dagens bok har en litt annerledes vinkling på økonomi enn jeg er vant med; på den mest positive måten. En kan lese det ut fra tittelen på boka også: Freakonomics: En uskikkelig økonom utforsker alle tings skjulte sider.

Det virker kanskje absurd at en økonom skulle beskjeftige seg med hvordan man fakker terrorister. Akkrat som det må ha føltes absurd hvis du var lærer i Chicago og ble kalt inn på et kontor og fortalt at, ehem, beregninger som er foretatt av den tynne mannen med de tykke brilleglassene, viser at du har jukset. Og at du er oppsagt. Steven Levitt tror kanskje ikke alltid fullt og fast på seg selv, men dette er han hellig overbevist om: At det godt kan hende at lærere, forbrytere og eiendomsmeglere lyver, det samme gjelder politikere og selv analytikere ved CIA. Men tall lyver ikke.

Foreløpig har jeg ikke kommet mange sidene inn i boka, men jeg tror jeg kommer til å kose meg med den.

Har du lest noen fagbøker i det siste?

Kjære søndag

For tiden leser jeg på tredje bok i serien The great library av Rachel Caine. Premisset er at biblioteket i Alexandria aldri brant ned. Biblioteket sitter med kunnskapen, og velger dermed hva som er passende å dele med folket.

Bøkene gjør at jeg er glad for at vi har et åpent samfunn hvor kunnskapen er tilgjengelig og at jeg lever et sted hvor det er lite sensur. Sensur er en farlig felle å gå i; og en av personene i boka bemerker hvor lite som skal til før en går bra å beskytte seg selv og kanskje andre før det blir sensurering i stor skala.  På overflaten er denne serien en spenningsserie, men under overflaten er det mye som skjer.

By all means, let these two giants clash, Zenobia, we have heard, has a rare library of hoarded manuscripts, and Rome still hides their rarest and choicest works. Once both empires are on their knees, we will broker peace, at a price.

I intend for the Great Library to become more than mere knowledge.

I intend for it to use both pen and sword.

Kjære søndag

Det nærmer seg høsten, og været er perfekt noen dager for å krølle seg sammen i sofaen med tekopp og bok (etter en liten gåtur ute i den friske lufta). Dagens smakebit herfra er blodig og brutal, akkurat som resten av boka, men det er også mye følelser ute og går. Blodets hevnere er bok to i serien Nattjegerne av Elisabeth Øvreberg. Endelig leser jeg bok to; jeg ventet lenge på at den skulle komme ut når jeg var ferdig med bok en (Blodets galskap) for å si det sånn.

Einjord gyser idet Stelill passerer ham. Bare det å ha henne i nærheten, gjør så hårene på armene stritter som hos et skremt pinnsvin. Nakken knyter seg nesten smertefullt. Hun lukter svakt av jern. Jern og død.

At denne jenta er gal, har han aldri tvilt på. Heivar ville aldri ha noe med henne å gjøre. Han fortalte henne at hvis hun så mye som kom i nærheten av ham, så ville han grave ut hjertet hennes med nevene – hvis hun i det hele tatt har et hjerte i kroppen. Mest sannsynlig er det en grovslipt gråstein hun har i brystkassa. En kald, svart stein dandert med jernnagler, tenker Einjord, men hun er en god alliert. Spesielt i disse tider. Det er mye bedre å h henne ved sin side, enn å ha henne som fiende.