The handmaid’s tale

 Tittel: The handmaid’s tale*

Forfatter: Margaret Atwood

ISBN:978-0-435124-09-0

Jeg vet at dette er andre gangen jeg leser denne boken, men jeg kan rett og slett ikke huske når jeg leste den første gang. Det jeg husker var at jeg ble satt ut av hvordan samfunnet i boken fungerte.

Samfunnsformen i boken liker jeg fremdeles ikke og kommer nok aldri til å gjøre det. At kvinnene er så langt under menn på rangstigen. At hovedpersonen i boken blir brukt som verpefabrikk så lenge hun kan bli gravid er heller ikke noe en kan sette pris på. Hvordan hovedpersonen og det meste av samfunnet hun lever i er blitt så hjernevasket på så kort tid – det virker i alle fall som det ikke har gått så ekstremt mange år. At ting kan bli så styrt. At det ikke ble protestert og gjort opprør mot mer og tidligere. Hvordan kan det gå så ille med et samfunn – det er mange av spørsmålene jeg stiller meg når jeg leser denne boken.

Det er nå også laget tv-serie av boken og jeg skulle gjerne sett den så jeg kunne sammenlignet dem. Hvordan historien blir fortalt. Hvilke endringer som er gjort. Så vidt jeg vet er det HBO som har serien, og den tjenesten har ikke jeg. Om noen har lest boken og sett serien – fortell meg gjerne om ulikheter og hva dere syns om dem (og boken generelt selvfølgelig).

Selv om mye av fortellingen er ganske så følelsesløs ligger det så mange følelser overalt hos alle karakterene. Enkelte steder blir fortellingen nesten litt klinisk i stilen noe som for meg gjør den enda sterkere, enda tydeligere. At karakterene «lar» ting skje fordi de har forstått at det ikke hjelper å kjempe. At de virker likegyldige til så mange ting. Jeg leser en styrke i de bitene nettopp fordi hovedkarakteren klarer å lure frem mye opprørskhet på et indre plan. Likegyldighet på utsiden, men så mye indre liv som blir fascinerende å lese fordi det er så rikt.

For meg blir dette en bok jeg har lyst til å gi til de som ikke mener det er så farlig om samfunnet strammes inn og det stadig kommer nye regler som utfordrer mye av det vi er vant med. Misforstå meg rett; vi trenger regler å leve etter, men det er urimelige regler som binder friheten på en ugrei måte jeg ikke ønsker. Jeg liker å kunne bestemme over meg selv, mitt liv, min økonomi og min kropp. Det er ting jeg tenker er viktig å beholde.

Noe sier meg at denne boken kan være interessant å diskutere; blant annet på grunn av dette sitatet:

There is more than one kind of freedom, said Aunt Lydia. Freedom to and freedom from. In the days of anarchy, it was freedom to. Now you are being given freedom from. Don’t underrate it.

(*denne posten kan inneholde reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..