Skilpadder hele veien ned

Tittel: Skilpadder hele veien ned* (org. Turtles all the way down)

Forfatter: John Green; oversatt av Stian Omland

ISBN: 978-82-05-51038-8

Endelig har jeg også fått lest den, den nye boka til John Green.

Fra før har jeg lest Looking for Alaska og The fault in our stars.

Jeg vet at bøkene til Green er det mange som elsker og de skryter dem opp i skyene, men de to første overbeviste meg ikke helt. Likevel var jeg nysgjerrig og ville gi han en sjanse, spesielt siden denne tar opp mental helse og OCD.

Må si at så langt er dette den boka jeg har likt best av Green. Jeg er fremdeles ikke helfrelst, men denne var en god historie som ikke nødvendigvis fikk en lykkelig, magisk slutt som en del bøker (også i denne kategorien) ofte får.

Jeg vet ikke helt hva det sier om meg, men jeg kunne nesten kjenne meg igjen av noen av tankespiralene til Aza. Vel, vi har vel alle noe i oss tenker jeg. Fascinerende var det uansett.

Nå vet ikke jeg hvor korrekt fremstillingen av OCD var i denne boka, men så vidt jeg har forstått har Green selv det, så sånn sett burde det jo være ganske riktig. Uansett så vil jeg tro at det også er en ting som har små ulikheter mellom personer. At bøker tar opp denne typen temaer og viser at det bare er en del av helheten til en person syns jeg er viktig og inspirerende. Du er ikke sykdommen din; den er en del av deg – noe jeg syns denne boka fikk frem på en god måte.

Så ja, jeg likte denne boka og kan trygt anbefale den til andre.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)
Reklamer

Fandom

Tittel: Fandom*

Forfatter: Anna Day; oversatt av Eli-Ann Tandberg

ISBN: 978-82-03-26340-8

Fandom var en av vårens bøker jeg var spent på og hadde lyst til å lese. Bedre sent enn aldri?

Nå har jeg endelig fått lest den, og min første tanke var at dystopisk portalfantasy har jeg ikke lest før. Jeg tror egentlig ikke det er en ordentlig sjanger, men jeg syns det var beskrivelsen som passer best til denne boka.

Hovedpersonen var usikker på seg selv, men fanatisk opptatt av bok- og tv-serien Galgedansen. Å være oppslukt i noe på den måten er egentlig en herlig greie etter min mening. Utfordringen i dette tilfelle var når Violet, lillebroren og et par av venninnene hennes faktisk ender opp i universet de har forelsket seg i. Grunnen til at det er en utfordring er jo at det ikke er et hyggelig sted til enhver tid. Det er faktisk ganske farlig der, så målet blir å holde seg i livet for å finne en løsning på hvordan de skal komme tilbake til livet de er vant til.

Det var generelt god underholdning selv om noen av karakterene ble litt høye på seg selv og litt irriterende til tider. En ting jeg likte godt var faktisk kjærlighetstrianglet som ikke egentlig var et triangel. Dessuten, søskenforholdet mellom Violet og broren og hva de er villige til å gjøre for hverandre var godt skrevet etter min mening.

Totalt sett en lettlest bok som var god underholdning, men som nok ikke kommer til å feste seg veldig lenge i hjernen min – noe som er helt ok.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

The Near Witch

Tittel: The Near witch

Forfatter: Victoria Schwab

ISBN: 978-1-4231-3787-0

Victoria Schwab er en forfatter som har skrevet mange bøker, og de virker til å være godt likt av mange. Derfor ble jeg både forundret og fornøyd når jeg fant debut-boka hennes i bokhyllen min. Hvordan den var kommet dit vet jeg faktisk ikke, men da fikk jeg endelig lest en av hennes bøker i alle fall. Dessuten var den om hekser, noe jeg har hatt lyst til å lese om lenge.

The Near Witch is only an old story told to frighten children.

If the wind calls at night, you must not listen. The wind is lonely, and always looking for company.

There are no strangers in the town of Near.

Utgangspunktet for boka gjorde meg nysgjerrig, så det er alltid en bra start. Når jeg leste fant jeg ut at jeg syns både fortsettelsen og slutten også var ting jeg likte. Jeg likte at jeg ikke hele tiden kunne forutse hva som kom til å skje. Eller, det var en ting som var tydelig hele veien, men resten var vanskelig å gjette seg fram til.

Fear is a strange thing. It has the power to make people close their eyes, turn away. Nothing good grows out of fear.

Hekser og kraften de har, har fascinert meg siden jeg var liten. Så jeg syns alltid det er interessant å lese historier om hekser; hvordan andre ser dem for seg og forstår dem på ulike vis. Det er tross alt mange ulike typer hekser. Likevel er det noen ting som ofte er det samme; hekser er ofte uglesett og folk er ofte redd for dem.

Redselen for hekser var absolutt til stede i denne boka også (om enn ikke hos alle karakterene). Når fremmede folk kommer til en by hvor det aldri er fremmede og så begynner plutselig barn å forsvinne – det er lett å se sammenhengen. Eller er det egentlig det; må to tilfeldigheter alltid henge sammen eller kan det være andre ting som spiller inn?

Totalt sett var dette en bok jeg likte godt, så jeg kommer forhåpentligvis til å få lest mer av denne forfatteren fordi hun skrev godt og klarte å holde interessen min gjennom hele boka.

Belials inferno

Tittel: Belials inferno

Forfatter: John Olav Oldertrøen

ISBN:978-82-8330-165-6

Belials inferno er en frittstående fortsettelse av Isilds vrede.

I Belials inferno fortsetter historien til Trym og Frida. Noe tid er gått siden første bok og Trym og Frida er ikke bare venner lenger. De stoler på hverandre, men Frida har en følelse av at Trym vet noe Frida ikke vet.

Selv om de begge er halvinger, er ikke Frida klar over dette. Trym derimot mistenker at det er noe som ikke er helt som det skal når Frida plutselig forsvinner og ingen kan finne henne. Spesielt siden tiden ikke er helt som Trym er vant med.

Det er norsk folketro, norrøn mytologi og tid i en salig blanding. Det føles som det er mye mindre «øko-fantasy» over denne boka enn den første (Isilds vrede), men at det heller er selve tiden som er fantasy-elementet.

Historien farer fremover i et til tider ganske forrykende tempo, men det er også roligere stunder med mye funderinger – både over livet og hvordan tiden fungerer. Det er ikke dermed sagt at de rolige studene er dødpunkter, for det er de ikke.

Jeg syns det var underholdene å lese om Frida sitt møte med folk i en annen tid, og hvordan de gjorde så godt de kunne og hvordan verden var ulik dagens verden.

Totalt sett var dette en bok jeg likte godt, og som jeg føler jeg trygt kan anbefale til andre.

(*denne posten kan inneholde reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Vårens ungdomsbøker jeg er spent på

Det kommer alltid masse bøker; hele året. Her har jeg sett litt på noen forlagene over hvilke ungdomsbøker de kommer med som jeg er nysgjerrig på. Det er mange flere forlag jeg kunne sett på, men tid er alltid en begrensende faktor. Om du vet om noen ungdomsbøker du tror jeg kunne komme til å like fra andre forlag (eller flere bøker fra forlagene jeg har sett innom), skriv det gjerne i kommentarfeltet så jeg får vite 🙂

Skilpadder hele veien ned av John Green har faktisk allerede kommet ut, og jeg gleder meg til jeg får tak i den og lest den fordi den har fått masse bra omtale. Den handler om Aza som sliter med OCD, og så vidt jeg forstår gjør også John Green det, så jeg er spent på hvordan beskrivelsene av lidelsen er. Utgies på Gyldendal forlag.

Sanne løgner av E. Lockhart skal utgies av Fontini forlag i januar står det på nettsiden deres. Med tanke på at jeg likte Lockharts forrige bok Vi var løgnere, er jeg veldig spent på hva forfatteren gjør med denne boka. Genuine fraud er en thriller og jeg er veldig spent på om hovedpersonen er like upålitelig som i forrige bok…

The hate u give av Angie Thomas er en bok jeg har hørt utrolig mye om, og den virker til å være sterkt elsket. Derfor er jeg veldig spent på hva jeg kommer til å syns om den; er den faktisk så bra som alle sier? Utgies av Gyldendal forlag.

Den handler om Starr Carter; hun bor i det svarte nabolaget, men går på en skole hvor flesteparten av elevene er hvite. Starrs verden forandres når hennes barndomsvenn blir skutt og drept av politiet og alle rundt Starr har meninger om det.

Fandom av Anna Day var en bok jeg ikke hadde hørt om før jeg så den på listen over nye ungdomsbøker fra Aschehoug forlag.

På nettsiden til forlaget står følgende om boka: Violet og vennene hennes er på vei til comic-con for å møte stjernen fra favoritt bok- og filmenserien «Galgedansen». Ved en ulykke blir de slengt inn i den dystopiske verdenen de har elsket så lenge ¿ helt på ekte. Drevet av kjærlighet, skyldfølelse og frykt må gjengen prøve å lappe historien sammen og komme seg hjem igjen. Dette holdt til at jeg ble nysgjerrig og har lyst til å lese boka. Boka forventes på lager 26 februar.

Den som styrer lyset er tredje boka i Luka-trilogien av Ellen Fjestad. Endelig skal den komme; den forventes på Aschehoug forlag 15. mars, og jeg gleder meg masse! Jeg elsket første boka i serien, likte andre boka godt og er dermed utrolig spent på hva jeg vil synes om slutten på fortellingen. Aschehoug forlag.

Nørd er skrevet av Mina Lystad og forventes på Aschehoug forlag 17. april. Forlaget skriver følgende om boka: Marie er klønete, og skulle ønske hun var like pen og kul som Heddy i klassen. Heddy har tusenvis av følgere, og vet hvordan man setter opp håret så det ser dødsfint ut. En dag bestemmer læreren at alle må prøve å skape et internettfenomen. Marie legger ut videoer av hvor klønete hun er, og gjør plutselig stor sukess. Alle ler av henne, men på en annen måte enn før – Marie har blitt populær. Men er det verdt det? Jeg er definitivt spent på denne boka; og lurer samtidig veldig på denne læreren – er det sånn skolen er nå?

 

Kjære søndag

Snø har vært dagens tema i flere dager nå. Endelig kom vinteren; tiden da jeg elsker å fyre i ovnen, sette meg ned med en tekopp og lese. Ikke det at jeg ikke liker det andre dager også, men det føles litt ekstra bra når det er masse snø ute.

Dagens smakebit kommer fra Belials inferno, som er en frittstående fortsettelse av Isilds vrede av John Olav Oldertrøen. Boken dukket opp i postkassen min en god stund før jul, men først ville jeg lese den første boken. Jeg må lissom ha bøker i riktig rekkefølge selv når de er frittstående; det føles mest riktig på den måten.

Trym ventet enda litt til og rakk å telle åtte sekunder før smellet kom. Uværet var langt borte nå. Han begynte å gå raskt i retning av gården.

Desto lenger nedover han kom, desto sikrere ble han på at han måtte ha funnet en annen sti. Den var mye smalere, og trærne vokste tettere. Nå og da snudde han seg, men han var og ble alene. Selv om han var på en ny og ukjent sti, hadde han på følelsen at han likevel beveget seg i riktig retning. Følelsen var god og gav ham nytt mot, et mot som forsvant som dugg for solen da han omsider nådde skogkanten og kunne kikke ned mot gården.

Regnet hadde gitt seg. Trym ble stående og glo. Han så det, men klarte ikke å forstå, siden det var umulig. Lysningen ned mot gården var ikke lenger noen lysning, men derimot en skog med ganske høye furutrær som stod med temmelig lik avstand mellom seg. Han, pappa og mamma hadde plantet trærne den rare høsten i fjor. Bittesmå trær som ikke ville bli høyere enn rundt 20 centimeter. Trær som først ville bli det som ble kalt hogstmodne, om 60 til 70 år. Nå virket det som om de fleste av disse furuene hadde kommet mer enn halvveis dit.

Igjen ble halsen hans knusktøtt. Det var gården deres som lå der nede. Huset, stabburet og fjøset. Det var ikke lenge siden han hadde løpt derfra, over den åpne lysningen og inn i skogen. Magen rumlet, Trym måtte svelge flere ganger for å motstå trangen til å kaste opp. Ett eller annet vanvittig måtte ha skjedd med trærne. Men hva?

(lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Oppdageren

Tittel: Oppdageren* (org. Found) (Mickey Bolitar #3)

Forfatter: Harlan Coben; oversatt av Ina V. Steinman

ISBN: 978-82-03-25829-9

Når faren dør, mister 15 år gamle Mickey alt. I sin jakt etter å finne ut av hva som skjedde med faren, vikles han inn i et farlig nettverk av løgner og mørke hemmeligheter. Mickey må hjelpe Ema å lete etter kjæresten som er forsvunnet, og han dras stadig dypere inn i et mysterium med tråder helt tilbake til andre verdenskrig. Mickey risikerer livet for å finne svarene.

Dette er tredje boka om Mickey. Ema har noen utfordringer, men Mickey tenker innimellom at Spoon har det værst; han havnet tross alt på sykehuset. Noe av det jeg liker med denne boka er at karakterene utfyller hverandre så godt, og de er ikke endimensjonale. Det er flere av karakterene som viser at de har en større dybde enn det førsteinntrykket skulle tilsi.

Jeg vet det er Mickey som er hovedpersonen i boka, men jeg føler at både Ema og Spoon klarer seg godt som tidvise midtpunkt – de er på en måte litt av sjelen i all spenningen som Mickey opplever. Grunnen til det er jo at de er der for hverandre; de støtter hverandre selv om de kanskje ikke alltid er like enige om alt. De har et vennskap som holder i tykt og tynt, og som jeg syns er forfriskende å se (lese?).

En forrykende avslutning på en trilogi der siste bok starter med at de åpner graven til faren til Mickey.

(*Reklamelink)

Endgame

Tittel: Endgame* (Night school #5)

Forfatter: C. J. Daugherty

ISBN: 978-0-349-00172-2

Endelig har jeg fått lest ut denne serien (sagt på en etterlengtende og positiv måte – jeg er ikke alltid like flink til å lese ut serier selv om jeg syns de er veldig bra). Med tanke på at det er over et år siden jeg leste forrige bok i serien (Resistance), kan jeg med glede melde at jeg fortsatt likte serien godt.

Som vanlig var jeg forvirret i starten av boka når jeg leste fordi jeg ikke husket slutten av forrige bok. Heldigvis hadde mange av karakterene tydeligvis festet seg i minnet og kom tittende frem igjen bare jeg leste (Allie, Sylvain, Rachel, Zoe, Katie, Carter og mange fler). Det var litt som å møte igjen noen jeg ikke hadde sett på lenge, men som fremdeles hadde utrolige action-fylte liv.

Nathaniel er fremdeles den store skurken, og Gabe er fremdeles gal. Jeg skulle ønske at vi hadde blitt noe bedre kjent med Nathaniel, men skjønner at det ville blitt rart. Grunnen til det ønsket er jo fordi jeg ville forstå hvorfor han handlet som han gjorde.

Det er nok en gang de voksne som prøver å fikse alt uten å ta med ungdommene på råd. Det ville bli for farlig, men de glemmer stadig å tenke på at det også går ut over ungdommene og at det faktisk kan være at de også har noen gode ideer. Tross alt driver jo skolen og lærer de opp til å kunne ta vare på seg selv på flest mulige måter, også i kamp. Heldigvis blir det bedre i løpet av boka; de voksne innser at de ikke alltid har rett, men at også ungdommene har gode ideer noen ganger (men ikke alltid…).

Totalt sett likte jeg denne boka utrolig godt, og jeg føler at den hadde en god avslutning som satte en bra punktum for serien.

(*Reklamelink)

Kirkegårdsboken

Tittel: Kirkegårdsboken (org. The graveyard book)

Forfatter: Neil Gaiman; oversatt av Stian Omland; illustrert av Chris Riddell

ISBN: 978-82-516-3508-0

Hovedgrunnen til at jeg ville lese denne boken var fordi den er skrevet av Neil Gaiman, og fordi baksideteksten gjorde at den hørtes ut som en bok jeg kom til å like. Jeg hadde (nok en gang) rett. Boken startet på et vis som gjør at den høres litt mer brutal ut enn det jeg føler den er:

I mørket var det en hånd, og hånden holdt en kniv. Kniven hadde et skjefte av polert svart bein, og et blad som var bedre og hvassere enn noen barberkniv. Ble du skåret av det, ville du kanskje ikke merke at du hadde fått et kutt, ikke med en gang.

Kniven hadde gjort nesten alt den var tatt med til huset for å gjøre, og både bladet og skjeftet var vått.

Det høres jo ut som en utrolig brutal bok, men for de som ønsket seg det blir det faktisk kanskje litt skuffende. Misforstå meg rett, det er mye action og spenning og flere alvorlige og livsfarlige situasjoner, men ikke like blodige som starten av boka.

Hovedpersonen, Nobody Owen, med kallenavnet Bod, er en meget spesiell gutt. Han lever på en kirkegård og blir tatt hånd om av gjenferd og spøkelser. Alle har noe å bidra med på hvert sitt vis.

Boka hadde også noen illustrasjoner av Chris Riddell, og de var som vanlig helt fantastisk.

Bod er en karakter jeg ikke helt klarer å forklare hvor godt jeg egentlig likte, rett og slett fordi jeg akkurat nå ikke er så god med ord fordi historiene er inni i meg og vil ikke slippe taket. Det er sånn de beste historiene gjør etter min mening. Historier som bare sniker seg inn uten at du helt får det med deg, du bare vet at det er noe magisk som skjer. Det er jo det som er med magi; uforklarlig og fantastisk – akkurat som denne boka.

Som så ofte eller lånte jeg denne boka på bibliotek, men har innsett at jeg vil kjøpe den så jeg kan lese den på nytt akkurat når jeg ønsker.

Isilds vrede

Tittel: Isilds vrede*

Forfatter: John Olav Oldertrøen

ISBN: 978-82-8330-097-0

Norsk folketro og norrøn mytologi mikset med dagens samfunn i en fantasyroman? Ja takk, det høres ut som noe som passer meg veldig bra.

Jeg liker når jeg gjetter riktig om jeg kommer til å like en bok jeg velger å lese. For å skryte litt av meg selv så begynner jeg å bli ganske god til det (med tanke på at jeg har lest rundt 100 bøker i året de siste årene, så burde jeg også være god til det syns jeg).

Denne boka er full av spenning og har et godt driv gjennom hele boka. Likevel har den også et par steder hvor den roer det hele litt ned, spesielt når Trym snakker med bestemoren ved et par anledninger. Disse gangene kommer det et par forklaringer som ikke føles påtatt, men som passer godt inn i flyten i boka.

Den norske naturen blir mikset med miljøgifter og folk som ikke bryr seg om hva de gjør mot naturen. Jeg syns det blir løst på en god måte ved å starte en oppvekking av Isild; den som kan starte Ragnarok i dette tilfellet. Med tanke på at om Ragnanok skjer, så går hele verden under, er å stoppe dette ut utrolig stort oppdrag.

Bok på boka står det at dette er en «øko-fantasy» og jeg må innrømme at det gjorde meg litt skeptisk før jeg leste boka, jeg var redd den ville bli veldig moraliserende og kanskje litt kjedelig. Derfor er jeg ekstra glad for at jeg gav boka en sjanse for der hadde jeg helt feil. Et sted i boka blir det sagt at de voksne slutter å bry seg, og at det er barna og de unge som må stå opp og gjøre noe og det tror jeg er veldig sant. Ikke at ingen voksne bryr seg, men for mange er det slik at det er utrolig hva en kan venne seg til og dermed slutte å tenke over.

Bok to i serien, Belials inferno* (som kan leses uavhengig av hverandre) har nettopp kommet ut og jeg er spent på å lese den.

(*Reklamelink)