Nå skjer det

Tittel: Nå skjer det* (org. Det händer nu)

Forfatter: Sofia Nordin; oversatt av Lene Stokseth

ISBN: 978-82-8238-172-2

Boken er mottat fra Mangschou forlag, men det har ingen innvirkning på min mening om den.

Jaha, tenker jeg. Konsentrer deg nå, Stella. Leppestift, søt gutt. Du vet at du kan dette her. Det er spesialiteten din. Du vet at de tror det er viktig.

Jeg ser på dem, alle sammen, og klarer ikke la være å lure på om de også sitter og ønsker at de torde skrike rett ut. Om de sitter der og tenker at vi er latterlig små, og at vi må slutte å late som.

Stella er boken hovedperson, og en komplisert, men likevel enkel karakter. En tenåring som er ordentlig forelsket for første gang. Hun er riktignok usikker på hvordan hun skal gå frem, for dette er noe annet enn bare tulling som de stadig vekk gjør – dette er på ordentlig.

Den altoppslukende kjærligheten Stella ikke vet hvordan hun skal takle, er så forståelig og gjenkjennelig. Hun vet ikke hvor hun skal gjøre av seg, eller hvordan hun skal oppføre seg i forhold til den hun er forelsket i. Hvorfor kan ikke ting bare være enkelt?

Stella tar noen valg for å prøve å endre på ting, men det slår tilbake på henne. Hun er i en periode av livet hvor hun prøver å finne ut hvem hun er, og da er det ikke alltid lett å vite hva hun skal gjøre. Det er et famlende forsøk på å være den hun er, men det kan være lettere når de er flere om det.

Oppbygningen av historien gjør at Stella, hennes følelser og utfordringer føles virkelig og troverdig. En herlig kjærlighetshistorie godt blandet med å finne seg selv som tenåring. Det er sårt, ømt, vondt, kjærlig, godt, søtt og herlig.

Epostene Stella utveksler med den gamle damen Agnes, gav boken enda mer dybde som igjen gjorde historien mer troverdig. Om du ikke har forstått det enda; denne boken likte jeg veldig godt. Den var lettlest, men hadde samtidig en historie med en dybde.

(*Reklamelink)
Advertisements

Kjære søndag

Dagens smakebit kommer fra den nyeste boken til Sofia Nordin; Nå skjer det*. Jeg leste, og syns trilogien Ett sekund om gangen (tanker om bok to og bok tre), var veldig bra og ble dermed veldig spent når jeg fikk vite at hun nettopp hadde kommet ut med en ny bok.

Før var jeg ganske flink på skolen. Jeg var ikke noe geni, men jeg hang med. Nå hender det at jeg ikke har noen anelse om hva lærerne snakker om, fordi jeg har sittet og sett på nakken til Sigrid og fantasert om hvordan det ville kjennes å kjærtegne den, hvor varm den ville være mot hånden min. Eller noe annet dumt som har med Sigrid å gjøre. Utrolig dårlig timing nå som vi skal få avsluttende karakterer. De fleste av lærerne vet jo at jeg egentlig er smart, men hva skal de gjøre? De kan jo ikke gi meg karakterer etter hvordan jeg var før. Kanskje de tror jeg har fått en hjerneskade og burde gå i en spesialklasse. Av og til husker jeg knapt hvilket fag vi har når jeg blir spurt om noe.

Det er greit nok at Sigrid antagelig har den fineste nakken i verden, men jeg vet ikke om den er verdt det hvis jeg havner i en spesialklasse på grunn av den. Dessuten kommer jo hun også til å tro at jeg er dum hvis det fortsetter sånn, og det er verre enn all verdens dårlige karakterer.

Har du lest noen bøker av Sofia Nordin?

(*reklamelink)

Bad girls don’t die

Tittel: Bad girls don’t die* (Bad girls don’t die #1)

Forfatter: Katie Alender

ISBN: 978-1-4231-0877-1

Spøkelse? Besatt? En miks av disse to føler jeg blir det mest riktige.

Det er sjeldent jeg leser bøker jeg vil definere som «creepy», selv om jeg liker de godt. (ulempen er at de noen ganger setter fantasien litt for godt i sving så jeg skremmer meg selv…)

Alexis blir betraktet av de fleste som litt merkelig, men hun gjør så godt hun kan for å ikke bry seg noe særlig om det. Det hjelper nok ikke at hun og familien hennes bor i et hus som flere mener kunne vært tatt rett ut av en skrekkfilm.

Kasey, lillesøsteren til Alexis, har alltid vært litt merkelig hun også, men Alexis syns hun er blitt enda merkelige i det siste og begynner å lure på om det er noe galt. Med foreldre som er der, men like ofte er på jobb og ikke føles som de er mentalt tilstede i sine barns liv, er det få Alexis kan betro seg til.

Jeg syns boka var underholdende (kan en si det om creepy bøker?), og forholdsvis rask å lese gjennom. Det var ikke noe helt spesielt og eksepsjonelt med boka, men jeg er jo litt nysgjerrig siden dette var første boka i en trilogi.

(*Reklamelink)

Ash and quill

Tittel: Ash and quill* (The great library* #3)

Forfatter: Rachel Caine

ISBN: 978-0-451-47241-0

Dette skulle i utgangspunktet være en trilogi, så jeg ventet med å lese til alle tre bøkene var ute. Så fant jeg ut at det skal bli en fem-bok-serie. Noe som gjør meg veldig fornøyd, for dette er en verden jeg ikke vil forlate med det første (og siden denne boken kom i 2017, kommer sikkert ikke neste bok før i 2018…).

By all means, let these two giants clash. Zenobia, we have heard, has a rare libary of hoarded manuscripts, and Rome still hides their rarest and choicest works. Once both empires are one their knees, we will broker peace, at a price.

I intend for the Great Library to become more than mere knowledge.

I intend for it to use both pen and sword.

Jess er fremdeles hovedpersonen. På mange måter er han den han alltid har vært; tidvis litt tankeløs planlegger og småkriminell som vil sine venner godt. Han gjør så godt han kan med det han har, men det er ikke så lett når det er mange som enten utnytte Jess og vennene hans eller å kvitte seg med dem alle.

Grunnen til at noen vil kvitte seg med dem alle er jo fordi de er blitt uromomenter Biblioteket ikke klarer å styre helt lenger. Med tanke på hvor mye Biblioteket er vant til å styre og å få viljen sin, er det ikke rart at de ønsker å bli kvitt Jess og hans venner. Etter min mening er Biblioteket blitt litt for høye på seg selv, og bestemmer litt for mye med kunnskapen de har kontrollen over. De driver med regelrett sensur, men de fleste er ikke klar over det.

Enkelte passasjer i denne boken traff meg hardere/bedre enn andre. Den som styrer biblioteket kalles «the Archivist», og ikke alle virker til å ha vært like stormanns- og kontrollgale:

…I warn you, my successors: even now, in such a short space as my single lifetime, I come to understand that knowledge is like any other treasure: it can be hoarded. It can be stolen. It can be scattered to the winds. And worst of all, it can inspire greed of a particularly poisonous kind.

For who am I to say who should know a thing? Who am I to say to you, a farmer, that you may not read of a mason’s work, or to you, a mason, that you may not read of a priest’s duties? Who am I to say this is too dangerous, and that is not? Some say that women should not read, for they may be led astray into impurity, as if our women are not fit guardians of their own worthiness. Some of my fellow Scholars, to my eternal shame, say those of different skins and faces and nations are too backward to learn, and when that false belief is proven wrong, they claim such examples as prodigies, as exemptions, instead of realizing their own grave errors of evil pride.

It is a terrible arrogance to think that there are any of humankind who are better or worse, or worthy or not. It comes of a pitiful need to believe in one’s own worth when one is hollow within. We are all worthy. And none of us are, all at once. Once that is acknowledged, that hollow, howling space may be filled with understanding.

But so many cling to their emptiness, and I fear that they may yet prevail.

I worry, you who come after me, that we will stray from this barely begun path of truth, and instead set our stones toward… more. More wealth. More power. More authority. Away from a path up, and toward one that seems easier, and leads down.

Never forget that we, too, are mortal. And the greed that the Library has already felt to possess, to control, to judge…and if it continues, all will end in fire.

Dette, akkurat dette sitatet (som, ja, er langt) viser hvor fort det kan gå galt og hvor galt det kan gå.

Denne tredje boka i serien er fremdeles full av action, men likevel noe mer langsom enn de to første. Det betyr ikke at det er noen pustepauser i løpet av boka, den er bare mer intens hele veien. Intensiteten holder seg oppe hele veien gjennom, med enkelte steder hvor jeg satt med hjertet i halsen og nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg…

En bok som jeg gleder meg til å lese igjen med resten av serien når neste bok kommer ut. Når det skjer aner jeg ikke fordi jeg ikke klarer å finne noe informasjon om det. Med tanke på intervallene mellom de tre første bøkene, vil jeg gjette at bok fire kommer ut i 2018, og bok nummer fem i 2019, men det er vill gjetting fra min side…

(*Reklamelink)

Blodets hevnere

Tittel: Blodets hevnere (Nattjegerne #2)

Forfatter: Elisabeth Øvreberg

ISBN: 978-82-8297-026-6

Jeg leste første bok i serien, Blodets galskap, på slutten av 2015, så denne boka har jeg ventet på en god stund for å si det sånn. Jeg var spent på hvor ferden kom til å gå videre. En ting er sikkert, om jeg hadde prøvd å gjette ville jeg hatt feil, hele tiden – med andre ord en fantasirik bok jeg kan anbefale!

Det er blodig, rått, brutalt og kaldt. Det er en råskap, en brutalitet og voldsomhet som brer om seg. Det er kjemp for livet. Det er et glimt av følelser, varme, kjærlighet og liv. Det er et naturlig forhold som viste noe av det mest fantastiske som er. Det var livet og døden og alt som er. Det var å sitte med hjertet i halsen av spenning og bekymring når jeg leste boka.

Den fanget meg inn og nektet å slippe taket før jeg hadde lest den ut. Den var ikke redd for å være det den var. Det var sinne, det var sorg, det var livet.

Med andre ord; jeg likte denne boken veldig, veldig godt. Like godt som jeg likte første boka – noe som er forholdsvis uvanlig. Første bok pleier å være best, for så at bok to taper seg, men det skjedde ikke. Bok to var like bra som bok en! Eneste ulempen jeg kan se med å ha lest denne boka er at neste bok i serien er ikke utgitt enda, og jeg vil lese den nå!

Paper and fire

Tittel: Paper and fire (The great library #2)

Forfatter: Rachel Caine

ISBN: 978-0-451-47240-3

Når tag’linen på boka er: Let the world burn, så vet du at det blir action. Heldigvis har karakterene i denne boka, med Jess i spissen, hver sine felt de er gode på – det kommer godt med.

Karakterene er vilt forskjellige, på alle mulige måter. De har sine styrker og svakheter, men de passer likevel godt sammen. De kommer fra mange ulike steder i verden, med sine ulike kulturer og væremåter. Alle får være den de er, uten å dømmes av andre (selv om noen ser litt skjevt på Jess fordi han kommer fra en kriminell familie). Det er fascinerende å se alle ulike konstellasjoner av familie og venner (og fiender) som hele veien er bundet sammen av Jess og de nær ham.

Det blir stadig tydeligere at ikke alt Biblioteket driver med holder til i lyset hvor alle kan se hva de holder på med. Biblioteket har all kunnskapen, og den har de bestemt seg for å ha kontroll over – med alle tenkelige midler. Det sies at målet helliger midlet, men det blir tydeligere jo mer Jess undersøker at ikke alt er like bra hele veien.

Planen min med denne boken var å lese den sakte for å kunne nyte den, men det klarte jeg ikke helt. Jeg for gjennom den fordi jeg ikke klarte å legge den fra meg (eller lese sakte) – Caine skriver på en måte som gjør at jeg blir bekymret for de ulike karakterene til stadighet – og verden de lever i.

For verden under Biblioteket er ikke bare en god verden; det er en verden med litt for mye kontroll etter min mening. Sensur og kontroll over både bøker, kunnskap og folk er en farlig verden fordi den forventer at folk ikke skal tenke for mye selv. Jeg liker en verden hvor folk har lov til å tenke selv, og ytre sine meninger. Jeg er absolutt ikke enig i alt som er, men jeg verdsetter friheten vi har.

Tredje bok i serien, Ash and quill, står klar i bokhylla mi, så gjett en gang hvilken bok som er den neste jeg leser…

Children of fire

Tittel: Children of fire* (The Chaos Born #1)

Forfatter: Drew Karpyshyn

ISBN: 978-0-091952-84-6

Nok en gang har jeg startet å lese på en ny serie hvor jeg ikke har de neste bøkene i serien i bokhyllen. Ups. Jeg får vel kjøpe de to andre bøkene etterhvert (tid til å få lest dem er nok vanskeligere å få til med det første).

Det er forholdsvis god størrelse på boken; 488 sider. Ikke så uvanlig med en fantasybok. Det som manglet var derimot et kart, og kanskje en personoversikt. Kartet ønsker jeg meg fordi det ville gjort det enklere å se for seg hvor de ulike personene var. Personoversikten fordi det var mange uvante navn for meg så de festet seg ikke akkurat med en gang for å si det sånn.

Noen av karakterene ble vi bedre kjent med enn andre, men selv de som ikke har så store roller er blitt utviklet til å bli noe mer en endimensjonale karikaturer.

Magien i verdenen var fascinerende, det lille vi fikk vite – jeg skulle (selvfølgelig) ønske at mer var blitt forklart. Kaosmagien og temaet var spennende, og jeg er spent på hvordan fortsettelsen blir. Det er spesielt enkelte karakterer jeg lurer veldig på; Cassandra, Scythe, Keegan, Norr og Vaaler.

(*Reklamelink)

The ruby circle

Tittel: The ruby circle* (Bloodlines #6)

Forfatter: Richelle Mead

ISBN: 978-0-141-36131-4

Siste bok i serien om Sydney og Adrian. De forteller hovedsakelig annenhvert sitt kapittel i denne boka. Det gjør at vi aldri helt får hele historien, noe som gjør spenning bedre i denne settingen etter min mening. Jill er kidnappet, og spesielt Sydney har fått nok av følelsen å være innesperret. Etter dramatiske hendelser tar Sydney et ekstremt valg. Adrian har det heller ikke så godt hele tiden og han er stadig i fare for å bruke mer magi enn han burde.

For meg, selv om jeg likte boka veldig godt, nådde den ikke helt opp til de andre i serien. Hvorfor er jeg ikke sikker på, så jeg kan ikke forklare det. Kjærligheten mellom Adrian og Sydney derimot, den var det ingen grunn til å tvile på. Selv om de begge noen ganger gjør ting de ikke egentlig har tenkt til, og den andre blir irritert på tankeløsheten, har de likevel et bånd mellom seg som gjør at de klarer stort sett å komme seg gjennom det.

Det føles som absolutt alle andre er bikarakterer i denne boken, til og med Jill som er kidnappet og historien på en måte egentlig handler om. Det er forresten kanskje ikke så rart når det er Sydney og Adrian som forteller historien som utspiller seg.

Totalt sett likte jeg serien veldig godt, selv om jeg følte at denne boken kanskje tapte seg litt mot resten av serien.

(*Reklamelink)

Kjære søndag

For tiden leser jeg på tredje bok i serien The great library av Rachel Caine. Premisset er at biblioteket i Alexandria aldri brant ned. Biblioteket sitter med kunnskapen, og velger dermed hva som er passende å dele med folket.

Bøkene gjør at jeg er glad for at vi har et åpent samfunn hvor kunnskapen er tilgjengelig og at jeg lever et sted hvor det er lite sensur. Sensur er en farlig felle å gå i; og en av personene i boka bemerker hvor lite som skal til før en går bra å beskytte seg selv og kanskje andre før det blir sensurering i stor skala.  På overflaten er denne serien en spenningsserie, men under overflaten er det mye som skjer.

By all means, let these two giants clash, Zenobia, we have heard, has a rare library of hoarded manuscripts, and Rome still hides their rarest and choicest works. Once both empires are on their knees, we will broker peace, at a price.

I intend for the Great Library to become more than mere knowledge.

I intend for it to use both pen and sword.

Endure

Tittel: Endure* (Defy #3)

Forfatter: Sara B Larson

ISBN: 978-1-338-09552-4

En magisk avslutning på en trilogi (bokstavelit talt; det var en del magi der på slutten – både på godt og ondt). Alexa er ikke den som gir seg uten en kamp; noe som kommer til syne når det ofte blir en kamp på liv og død. Det er spennende, det er brutalt, men det er også omtanke og vennskap.

Selv om det er mye som skjer, føler jeg at både denne boka og resten av serien har vært veldig lettlest. Mye god underholdning i fantasybøker som er, sammenlignet med mange andre fantasybøker, veldig korte. Hvorfor akkurat det appelerte til meg er jeg ikke sikker på, men noen ganger ønsker jeg meg fantasy-bøker det ikke tar år og dag å lese bare en av når de fleste er serier på mange bøker. Tempoet holdt seg oppe hele tiden uten at det ble heseblesende, noe jeg likte veldig godt.

Jeg likte hvordan Alexa utviklet seg gjennom trilogien; hun vokste opp og ble mer sikker på seg selv. Hun fant ut hvem hun var og hva hun var villig til å stå opp for. Hun var ikke en som lot seg kue. Hun var en sterk kvinneskikkelse som også kunne være sårbar, noe som gjorde henne troverdig i hennes handlinger. Damian var ikke tapt bak en vogn han heller, men det er hovedsakelig Alexa som bærer hele serien; Damian er der mer som en støtte til hennes utvikling og karakter. Alt dette gjorde at jeg er glad jeg kjøpte bøkene, selv om jeg ikke husker hvordan jeg ble oppmerksom på dem. Kan jeg skylde på lykkelige omstendigheter? 🙂

(*Reklamelink)