Heartless

Tittel: Heartless* (Parasol protectorate #4)

Forfatter: Gail Carriger

ISBN: 978-0-356-50009-6

Fjerde bok i serien og jeg koser meg fremdeles masse! Glad jeg satt og leste denne på sofaen hjemme i stua mi med lukkede vinduer – ingen kunne høre meg når jeg plutselig brøyt ut i latter (det skjedde flere ganger i løpet av boka)…

Jeg elsker hvordan Alexia ser på verden rundt seg, og hvordan hun gjør ting på sin egen måte. Hun lar seg virkelig ikke stoppe av noe; ei heller en graviditet (sin egen). Den er for så vidt mest til irritasjon for henne. Selv om Ivy gjorde god figur i denne boka, skulle jeg ønske at vi hadde fått sett mer til henne. Heldigvis var Biffy mye tilstede i boka, så det hjalp absolutt på.

Eneste minuset jeg kan se med denne boka så langt er at nå har jeg bare en bok igjen å lese i denne serien; heldigvis har Carriger skrevet flere bøker med utgangspunkt i samme univers. Så jeg klarer meg en stund til i alle fall (må bare kjøpe dem først…)

(*reklamelink)

Crazy

Tittel: Crazy

Forfatter: Benjamin Lebert

ISBN: 82-03-24320-7

Hvor og hvordan jeg fikk tak i denne boken aner jeg ikke, men den stod i alle fall i bokhyllen min. Siden jeg for tiden leser bokhyllen min, tenkte jeg: hvorfor ikke, den er jo ikke så lang.

Fra bokens bakside: «Livet er en crazy jævel. Foreldrene mine slåss, søsteren min er lesbisk og jeg er en krøpling. Ja, og snart blir jeg sikkert også sparket ut fra internatskolen. Sånn er det bare. Men før det skjer, skal kompisenene mine og jeg sjekke ut en del ting. Vi skal på tokt, og denne gangen stikker vi lenger enn til jentefløyen.»

Ordet crazy blir brukt noe som føltes som uendelig mange ganger, så jeg ble litt sliten av det. En annen gjentakelse som begynte å gå meg på nervene selv om boken var kort var delbeskrivelsen av den ene karakteren i boken: Florian, som alle bare kaller jenta. Tjukke Felix og tynne Felix går også igjen, og jeg klarer ikke å la være å tenke: kunne det ikke blitt valgt noen andre kallenavn på den; det blir tross alt sagt til dem og jeg tenker at det kan ikke være hyggelig å bli minnet på det hele tiden selv om det er sant. Persongalleriet i denne boken ble dermed litt for stereotypisk og endimensjonale. Greit at boken er en debutbok av en 16-åring, men siden den er utgitt må den jo ha vært gjennom litt redigering i forlaget?

Kanskje jeg bare er litt for kritisk i dag som finner så mye negativt å si om boken. Så får ta med noe positivt også: språket fløyt utrolig lett, og boken i seg selv var veldig lettlest. Vennskapet i guttegjengen var et godt eksempel på et godt vennskap syns jeg, så det var jo også positivt.

Tl;dr: lettlest, men irriterende momenter så den passet ikke helt for meg.

Blameless

Tittel: Blameless* (The parasol protectorate #3)

Forfatter: Gail Carriger

ISBN: 978-1-84149-973-4

Dette er tredje boken i serien The parasol protectorate av Gail Carriger. Det begynner å bli en stund siden jeg leste de to første bøkene, men jeg leste ikke mange sidene før jeg kom inn i historien igjen. Alexia Tarabotti er fremdeles hovedpersonen, og hun er fremdeles sassy som få andre, spesielt i viktorianske england. Hun har gode manerer, men hun har også en del tanker som ikke alle syns passer seg for en dame på den tiden. Hun er endelig blitt gift med varulven Lord Maccon, og er fremdeles god venn med vampyren Lord Akeldama. Helt på slutten av bok to ble hun også gravid, og det er det som tar opp mye av denne boken.

Vanligvis har jeg ikke så mye til overs for å lese om gravide damer, men siden Alexia Tarabotti ikke er som alle andre går det helt greit. Disse bøkene gir meg masse underholdning og action og en parasol som jeg stadig er like imponert over. Ivy har ikke en stor rolle i denne boken, men hun spiller likevel en meget viktig rolle. Hun er seg selv og det er like sjarmerende hver gang.

Steampunk-elementene er godt vevd inn i historien, men de tar ikke opp hele plassen. Templerne, vampyrer, varulver og vitenskapsmenn – alle har sine kodekser de lever etter og ting de ønsker ut av Alexia Tarabotti i denne boken. Eller, noen ønsker henne bare dø, så hun må sammen med noen venner stadig flykte for livet. Kjolen henne blir til og med på et punkt ødelagt, og hun løper mer enn vanlig – gravid i kjole. Det hadde nok vært litt av et syn å se.

Jeg blir stadig mer glad i denne serien, og har heldigvis de to siste bøkene i denne serien i bokhyllen, så vil prøve å få lest dem så snart som mulig.

 

(*reklamelink)

Vindens skygge

Tittel: Vindens skygge

Forfatter: Carlos Ruiz Zafón; oversatt av Kari og Kjell Risvik

ISBN: 978-82-05-33557-8

Dette er en bok jeg har vært nysgjerrig på lenge, og nå har jeg endelig fått lest den!

Om den var sånn jeg hadde forestilt meg? Ikke helt, men så vet jeg ikke akkurat helt hva jeg egentlig hadde forestilt meg heller. Jeg brukte lang tid på å lese den fordi jeg leste den midt i en eksamensperiode – ikke det smarteste valget. Det gjorde nemlig at jeg bare hadde tid til å lese små snutter av gangen. Jeg fikk ikke tid nok til å virkelig synke inn i historien sånn jeg ønsket.

Noe jeg ikke likte så godt ved boken var at den føltes litt seig til tider, ofte var det litt lite som skjedde. Jeg skulle også ønske at vi hadde fått se mer av De glemte bøkers kirkegård – det er et sted jeg skulle ønske fantes og som jeg kunne besøke – lenge.

Ting jeg likte godt med boken var alle de ulike historiene, og hvordan alt hang sammen. Jeg slet litt med å huske noen av de ulike karakterene fra hverandre grunnet min oppstykkede lesing, dessverre. Litteratur, familie, kjærlighet gjorde boken til det den var. Historien fløt godt hele veien, noe som gjorde det enklere når jeg bare fikk lest litt av gangen. Mysteriet i boken, volden og evnen mange hadde til å ha tiltro til andre – alt skrevet på en troverdig og interessant måte.

Fordelen for meg nå som jeg har lest boken er at det kanskje blir enklere å lese utgaven jeg har på spansk siden jeg nå har lest historien en gang. Boken er også med i 1001-bøker og Gilmore Girls utfordringene, og jeg hadde den i bokhyllen. I bokhyllen min har jeg nemlig alle leste bøker på et sted, mens alle uleste bøker er samlet for seg. Noe som gjør at nå kan denne boken flyttes fra samlingen med uleste bøker til å bli en del av samlingen med leste bøker.

Mortal heart

Tittel: Mortal heart* (His fair assassins #3)

Forfatter: Robin LaFevers

ISBN: 978-1-78344-178-5

Endelig har jeg lest tredje og siste bok i denne serien. Den har stått lenge i bokhyllen min og pekt nese til meg føler jeg. Heldigvis for meg er dette en type serie hvor det går greit om en ikke husker så mye fra de forrige bøkene i serien.

Hovedpersonen i denne boken er Annith, hun har levd hele livet i et kloster hvor hun har trent for å bli en leiemorder for den guden hun tilber. Det høres kanskje litt banalt ut, men det er så mye mer enn det. Å bli fortalt hvordan alt er, og ikke kunne gjøre noe med det enten en ønsker eller ikke fordi en ikke kjenner til resten av verden, er ikke så lett. I alle fall ikke når de hun har stolt på hele livet har gjort det rette begynner å gjøre ting hun stiller spørsmål ved. Hvem skal hun stole på? Hvem skal hun tro på?

Det er religion og politikk i en eneste stor smørje hvor det til tider er vanskelig å skille det ene fra det andre. Det er også vanskelig å vite hvem som er på hvem sin side og om de snakker sant.

Det er action og spenning, det er kjærlighet, det er vennskap, det er tro, det er politikk, det er å lære seg å stole på seg selv, det er å stille de riktige spørsmålene, det er å ta ansvar, det er svik og troskap, det er patriotisme, det er hemmeligheter, det er krig.

Alle tre bøkene i serien er tykke, men etter min mening er de alle verdt å lese.

(*om du kjøper boken via denne linken får jeg en liten prosent, ingen ekstra kostnad for deg)

Jeg håper noen kan høre meg

Tittel: Jeg håper noen kan høre meg *(org. Radio Silence)

Forfatter: Alice Oseman; oversatt av Tonje Røed

ISBN: 978-82-8238-158-1

Kilde: leseeksemplar fått av Mangschou forlag

Følelsen av å høre hjemme i en bok, det er følelsen jeg har nå som jeg nettopp har lest ut boken. Nei, karakterene var ikke perfekte og feilfrie – noe som gjorde dem så realistiske. De var seg selv med alt det som det innebærer. Jeg følte meg knyttet til dem på en måte jeg sjelden gjør med karakterer i en bok.

Det var tittelen jeg først hengte meg opp i når jeg ble oppmerksom på boken. Vanligvis tenker jeg ikke så mye over den før jeg har lest baksideteksten. Denne gangen derimot, tittelen slo mot meg og slapp ikke taket. Det gjorde for så vidt ikke boken heller når jeg begynte å lese i den.

Jeg kunne kjenne meg igjen i Frances, i Aled og i Raine. De hadde alle karaktertrekk jeg tror mange andre også kan kjenne seg igjen i. Jeg likte at moren til Frances var til stede, at det ikke var nok en ungdomsbok hvor foreldrene er fraværende. Jeg likte hvordan beskrivelsene av personene ble gjort, at det føltes så naturlig.

Ofte blir hvite og fargede personer karakterisert ut i fra hvordan vi i den vestlige hvite verden ser på det «typiske», og dette gjenspeiles ofte i bøker. Det tok meg dermed litt tid å finne ut av at alle karakterene i denne boken ikke var den typiske slank, hvit og pen person. Rett og slett fordi det ikke var viktig, og det var en god følelse. At de så forbi det ytre, og forholdt seg til det som var, at det var helt naturlig at folk så forskjellig ut.

Hvordan boken også tok opp temaet seksualitet ble gjort på, etter min mening, en helt fantastisk måte. Det ble ikke laget en stor greie av det. De var den de var, og så enkelt var det. Noe som er nettopp sånn det burde være, men det er sjeldent jeg ser det så naturlig som det var i denne boken.

Karakterene, historien, temaene; alt var så realistisk og gjenkjennbart. Jeg vil leve i denne boken; kan jeg få lov til det? Jeg har nettopp lest den ut, og som dere skjønner, likt den veldig godt. Finner dermed ingen feil med den for øyeblikket. Mine følelser ovenfor bøker jeg liker pleier sjelden å endre seg, så denne boken tror jeg at jeg kan være trygg på å anbefale til mange.

(*om du kjøper boken via denne linken får jeg en liten prosent, ingen ekstra kostnad for deg)

Skolen for det gode og det onde

skolen-for-det-gode-og-det-onde Tittel: Skolen for det gode og det onde *(#1)

Forfatter: Soman Chainani, illustrert av Iacopo Bruno; oversatt av Elene Marie Jordet Martinsen og Rune Sunnset Alexandersen

ISBN: 978-82-99160-8-0 (Origami forlag)

Grunnen til at jeg valgte å lese denne boken var for å ha noe å anbefale til 7.klassinger som kommer til biblioteket, for målgruppen for boken er 9-13 år. Det var en helt grei historie jeg ikke kommer til å ha noen problemer med å selge til målgruppen. For min egen del ble det litt mye som var forutsigbart og som jeg klarte å gjette meg til lenge før det skjedde – men; jeg er jo en god del eldre enn målgruppen for å si det sånn. Jeg tror jeg ville elsket denne boken når jeg var i målgruppen.

På mange måter er det klassisk historie om det gode mot det onde. Det er en eventyrverden med prinsesser, prinser og hekser. Prinsessene og prinsene er de gode, mens heksene er det onde. Oppgaven til prinsessene er å bli reddet av en utkåret prins, og så skal de leve lykkelige alle sine dager. En fremstilling jeg forstår, men ikke liker er at alle prinsessene er pene, mens alle heksene er stygge. Jeg klarer å se at det ligger mer bak det, men forstår virklig målgruppen det?

Venninnene Agatha og Sophie kommer til skolen og er begge ganske overbevist at de har havnet på feil sted. Agatha er jo den som kler seg i sort, mens Sophie er vakker, elsker rosa og vil være prinsesse. Når Agatha havner på skolen for det gode mens Sophie havner på skolen for det onde er alle overbevist om at det må være noe feil. Sohpie vil til skolen for det gode og være prinsesse, mens Agatha aller helst vil hjem igjen, men det går ikke uten Sophie. Vennskapet får gjennomgå mange prøvelser, og etterhvert stilles spørsmålet: hva er egentlig godt, og hva er egentlig ondt?

Dette er første boken i en trilogi. Vanligvis liker jeg å lese hele serier (selv om det ofte ikke skjer), men når det gjelder denne hadde denne en slutt som gav mening til meg og jeg er dermed usikker på om jeg kommer til å fortsette på serien. På den annen side, jeg ser at det er mye igjen av historien som kan bli fortalt, og jeg må jo også innrømme at jeg er nysgjerrig på hvor forfatteren har tenkt til å ta Agatha og Sophie videre.

(*Reklamelink)

Den mekaniske engelen

34185035-_sy180_Tittel: Den mekaniske engelen * (Skyggejegerne – begynnelsen #1 *)

Forfatter: Cassandra Clare; oversatt av Eli-Ann Tandberg

ISBN: 978-82-516-8658-7

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Første bok i serien om Skyggejegerne, trilogien som kommer før Skyggejegerne (og serien Shadowhunters som går på Netflix). Tessa Gray er en uskyldig jente som kommer fra New York til London for å finne broren sin. Omtrent i det hun går i land i London, endres livet hennes på en måte hun aldri ville forestilt seg. Hun blir kjent med nye personer (det blir feil å kalle dem alle for mennesker, for det er ikke alle av dem som er det), og hun lærer nye ting om seg selv. Ting hun finner ut at hun ikke nødvendigvis egentlig ønsker å vite. Hun blir misbrukt av personer som ønsker å fremme egne interesser. Hun blir hjulpet av andre personer, hvor noen av dem også ønsker å fremme egne interesser.

Livet er ikke svart – hvitt, men har mange nyanser av grått. Tessa lærer stadig mer om livets ulike grå sider. Siden historien foregår på slutten av 1800-tallet, gjelder datidens etikette for oppførsel, eller, stort sett gjør den det. Også her er det gråsoner, spesielt blant skyggejegerne. Det er spennende å se hvordan Tessa forholder seg til alt det nye og all kunnskapen hun får og hvordan hun håndterer ting som kommer hennes vei.

Det foregikk alltid på samme måte: Først var det ingenting, så et slags glimt av noe i dypet av bevisstheten, som når noen tenner et stearinlys i et mørkt rom. Hun følte seg frem mot det, slik Mørkets søstre hadde lært henne.

Boka er tykk, over 450 sider, men jeg syns den var veldig lettlest. Den var også lettere avhengighetsskapende for meg. Jeg leser når jeg tar buss til og fra jobb, og jeg holdt på å glemme å gå av bussen flere ganger – det tar jeg som et tegn på at boka er en smule avhengighetsskapende. Veldig glad i bøker som gjør at jeg glemmer verden rundt meg, så gleder meg veldig til fortsettelsen 🙂

Kjære søndag

En smakebit på søndagSmakebit på søndag er et meme opprettet av Mari fra bloggen Flukten fra virkeligheten. Dagens smakebit kommer fra fantasyboken Skolen for det gode og det onde* av Soman Chainani.

skolen-for-det-gode-og-det-ondeSophies bestevenninne bodde på en kirkegård. Siden Sophie hatet alt som var uhyggelig, grått og dystert, ville man kanskje forvente av hun inviterte henne hjem til seg eller prøvde å finne ei ny bestevenninne. Men i stedet hadde hun gått opp til huset på toppen av Gravbakken hver eneste dag denne uka med et smil om munnen, det var jo tross alt hele poenget med en god gjerning.

Agatha sluttet å le. Blikket hennes beveget seg forbi Sophie og inn mot torget. Innbyggerne i landsbyen stirret på dem som om de var løsningen på et mysterium. Den gode i rosa, den onde i svart. Skolemesterens perfekte par.

Dette er min nye «bussbok», men jeg har foreløpig ikke rukket å lese så mye. Boka er på nesten 550 sider, så det kommer til å ta litt tid tror jeg. Boken er beregnet for aldersgruppen 9-13 år, men jeg syns den passer for meg også (og jeg er et stykke unna den målgruppen). Kanskje jeg skal anbefale den for 7.klasse når de kommer til jobben min?

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Changeless

8450009Tittel: Changeless * (The parasol protectorate #2) *

Forfatter: Gail Carriger

ISBN: 978-1-84149-974-1

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Det begynner å bli en liten stund siden jeg leste ut første boka i serien (Soulless). Jeg har dessuten brukt nesten to måneder (!) på denne boka – jeg leste kun når jeg satt på bussen til og fra jobb (og jeg bor ikke så langt fra jobben).

Ulempen for meg med å bruke så lang tid på en bok er at når jeg er ferdig husker jeg ikke hvordan den begynte. I dette tilfelle går det helt greit, jeg har lest historien, så jeg trenger faktisk ikke huske hvordan det startet. Miss Tarabotti er nå blitt Lady Maccon, hun er muhjah og livet hennes har endret seg fra første bok. Noe skjer i London og plutselig er det et stort område hvor vampyrer, varulver og spøkelser ikke lenger er det; de er vanlige mennesker. Eller, ikke spøkelsene, da de plutselig rett og slett ikke er. Maccon og Lady Maccon har sine egne måter å finne ut av ting på, og de farer fram på en måte som ikke alltid sømmer seg, men de er seg selv.

Det er noe av det jeg liker med denne boka; alle karakterene har sine trekk, noen blir litt stereotypiske, men de fleste av karakterene føles som hele mennesker med feil og mangler, men også mye bra. Dette er en serie jeg virkelig koser meg med når jeg leser og jeg gleder meg til å lese fortsettelsen 🙂