Blameless

Tittel: Blameless* (The parasol protectorate #3)

Forfatter: Gail Carriger

ISBN: 978-1-84149-973-4

Dette er tredje boken i serien The parasol protectorate av Gail Carriger. Det begynner å bli en stund siden jeg leste de to første bøkene, men jeg leste ikke mange sidene før jeg kom inn i historien igjen. Alexia Tarabotti er fremdeles hovedpersonen, og hun er fremdeles sassy som få andre, spesielt i viktorianske england. Hun har gode manerer, men hun har også en del tanker som ikke alle syns passer seg for en dame på den tiden. Hun er endelig blitt gift med varulven Lord Maccon, og er fremdeles god venn med vampyren Lord Akeldama. Helt på slutten av bok to ble hun også gravid, og det er det som tar opp mye av denne boken.

Vanligvis har jeg ikke så mye til overs for å lese om gravide damer, men siden Alexia Tarabotti ikke er som alle andre går det helt greit. Disse bøkene gir meg masse underholdning og action og en parasol som jeg stadig er like imponert over. Ivy har ikke en stor rolle i denne boken, men hun spiller likevel en meget viktig rolle. Hun er seg selv og det er like sjarmerende hver gang.

Steampunk-elementene er godt vevd inn i historien, men de tar ikke opp hele plassen. Templerne, vampyrer, varulver og vitenskapsmenn – alle har sine kodekser de lever etter og ting de ønsker ut av Alexia Tarabotti i denne boken. Eller, noen ønsker henne bare dø, så hun må sammen med noen venner stadig flykte for livet. Kjolen henne blir til og med på et punkt ødelagt, og hun løper mer enn vanlig – gravid i kjole. Det hadde nok vært litt av et syn å se.

Jeg blir stadig mer glad i denne serien, og har heldigvis de to siste bøkene i denne serien i bokhyllen, så vil prøve å få lest dem så snart som mulig.

 

(*reklamelink)

The slow regard of silent things

Tittel: The slow regard of silent things*

Forfatter: Patrick Rothfuss

ISBN: 978-1-473-20932-9

Noen bøker har ikke en actionfyllt, superspennende historie i seg. Noen bøker har en historie som er langsom, vakker, unik og som rett og slett bare føles riktig. The slow regard of silent things er av den sistenevnte varianten: vakker, unik og riktig.

I utgangspunktet leste jeg denne boken på grunn av lesesirkelen jeg er med i, selv om jeg lenge har hatt lyst til å lese serien The kingkiller chronicles av Patrick Rothfuss. Noe av grunnen til at jeg har ventet med det er fordi det foreløpig bare er kommet ut to bøker i serien, og jeg tror det skal bli en trilogi. Jeg forstår at det tar lang tid å skrive gode bøker på nærmere 1.000 sider, men hva med å gjøre den tredje boken litt kortere så den faktisk blir ferdig en gang? Ifølge Goodreads kom første bok ut i 2007, og andre bok i 2011, sånn sett burde tredje bok vært ute nå.

Det var jo ikke det jeg skulle si noe om nå, men tydeligvis var det det som ønsket å bli skrevet av meg (en skulle tro jeg kunne styre sånt selv).

Godt mulig jeg havnet litt vekk fra boken jeg nettopp leste fordi jeg ikke helt vet hvordan jeg skal formulere følelsen av den. Det var ikke en historie hvor mye skjedde, men det var personligheten til Auri og alt hun gjorde som gjorde at boken føltes riktig. Jeg følte meg hjemme i den boken, på en måte som er litt ubehagelig, men også trygg og komfortabel.

(*reklamelink)

Kjære søndag

Denne helgen har jeg vært i konfirmasjon til tantebarnet mitt. Det er sjelden familien samles på den måten, så det føles litt ekstra hyggelig når det skjer. Selve dagen var i går, og det var strålende sol hele dagen. Dermed var jeg glad jeg hadde med meg en sommerkjole jeg kunne bytte til, for jeg følte litt at jeg smeltet i bunaden som var lånt av min farmor for denne dagen. Nå om dagen leser jeg på en perle av en bok jeg tar meg god tid med. Det er en bok som må nytes sakte for å få med alle nyansene og følelsene av det som skjer. Dagens smakebit kommer fra The slow regard of silent things* av Patrick Rothfuss.

Auri sat for a moment in the dark. It had been like this before sometimes. Not for a long time now, but she remembered. She had been sitting like this, empty as eggshell. Hollow and chest-heavy in the angry dark when she’d first heard him playing. Back before he’d given her her sweet new perfect name. A piece of sun that never left her. It was a bite of bread. A flower in her heart.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg)

Born at midnight

Tittel: Born at midnight * (Shadow falls #1)

Forfatter: C. C. Hunter

ISBN: 978-0-312-62467-5

Mytene om varulver, vampyrer, hamskifter og andre vesener er ikke nødvendigvis bare myter.

Kylie er lei og sint fordi foreldrene skal skilles, og når ting går dårlig på en fest og hun ender med å bli hentet på politistasjonen av moren (selv om hun ringte faren), føles det som resten av verden faller i grus. Spesielt når moren bestemmer at hun skal sendes avgårde til en sommercamp for vanskelige ungdommer. At Kylie har mareritt og ser et spøkelse, gjør ikke at livet hennes føles bedre.

Hun er også nettopp blitt dumpet av kjæresten, og på sommercampen er det to kjekke gutter hun ikke helt klarer å finne ut av hva hun føler for. Livet er komplisert med andre ord.

Jeg har en god stund hatt lyst til å lese en bok med hekser i, og det er det i denne boken (ikke akkurat de flinkeste heksene men…). Kjærlighetstriangelet irriterte meg litt, men ikke så mye som det har gjort i enkelte andre bøker. Jeg tror grunnen til det var at Kylie var smart nok til å vite at hun ikke kunne holde på med begge to, hun visste at hun måtte ta en avgjørelse. Hun prøvde å finne ut av den biten samtidig som hun prøvde å finne ut av utrolig mange andre ting i livet sitt. Hvorfor spøkelse hele tiden oppsøkte henne og hvorfor hun kunne se det for eksempel.

Med mange av denne typen bøker er det mange klisjeer ute og går, og det var det definitivt her også. Heldigvis blir jeg sjelden irritert over klisjeer; kanskje det er barnet i meg som liker gjentagende ting? Kylie er så mye av et unikum  at alle prøver å finne ut av hva hun er, og hun er (selvfølgelig) den som er mest forvirret over hele greiene. Det er en jente som misliker Kylie intenst og truer henne. Kylie får også noen venninner som er klare for å gjøre alt for hverandre og støtte hverandre nesten uansett hva som skjer. Dette vennskapet går selvfølgelig gjennom noen ting som gjør at de blir uvenner, men de er jo tross alt venninner. Av to som leder campen, er det en Kylie ikke kommer helt overens med, mens den andre camplederen kan Kylie betro seg til og snakke åpent sammen med.

Så ja, en del klisjeer, men likevel god underholdning etter min mening – så jeg kommer til å fortsette å lese serien (når jeg har lest nok av bøkene i bokhyllen til at jeg får lov av meg selv til å kjøpe flere bøker…)

(*reklamelink)

Kjære søndag

Det har vært lite lesing på meg de siste dagene da jeg driver med eksamensforberedelser. Første eksamen er i morgen, og jeg føler meg ikke godt nok forberedt. Det er viktig med pauser, så dagens smakebit kommer fra Born at midnight * av C. C. Hunter.

If anyone in the room doubted that she was the freak of all the freaks, they had now been informed of the fact by the camp leader. Oh, Kylie suspected Holiday had been trying to help, but Kylie could have really done without it. Luckily, she had already managed to force down half a turkey sandwich because after that, there was no way she could swallow another bite.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Mortal heart

Tittel: Mortal heart* (His fair assassins #3)

Forfatter: Robin LaFevers

ISBN: 978-1-78344-178-5

Endelig har jeg lest tredje og siste bok i denne serien. Den har stått lenge i bokhyllen min og pekt nese til meg føler jeg. Heldigvis for meg er dette en type serie hvor det går greit om en ikke husker så mye fra de forrige bøkene i serien.

Hovedpersonen i denne boken er Annith, hun har levd hele livet i et kloster hvor hun har trent for å bli en leiemorder for den guden hun tilber. Det høres kanskje litt banalt ut, men det er så mye mer enn det. Å bli fortalt hvordan alt er, og ikke kunne gjøre noe med det enten en ønsker eller ikke fordi en ikke kjenner til resten av verden, er ikke så lett. I alle fall ikke når de hun har stolt på hele livet har gjort det rette begynner å gjøre ting hun stiller spørsmål ved. Hvem skal hun stole på? Hvem skal hun tro på?

Det er religion og politikk i en eneste stor smørje hvor det til tider er vanskelig å skille det ene fra det andre. Det er også vanskelig å vite hvem som er på hvem sin side og om de snakker sant.

Det er action og spenning, det er kjærlighet, det er vennskap, det er tro, det er politikk, det er å lære seg å stole på seg selv, det er å stille de riktige spørsmålene, det er å ta ansvar, det er svik og troskap, det er patriotisme, det er hemmeligheter, det er krig.

Alle tre bøkene i serien er tykke, men etter min mening er de alle verdt å lese.

(*om du kjøper boken via denne linken får jeg en liten prosent, ingen ekstra kostnad for deg)

Kjære søndag

Smakebit på søndag er et meme opprettet av Mari fra bloggen Flukten fra virkeligheten. Dagens smakebit kommer fra siste bok i trilogien His fair assassins * jeg begynte på for flere år siden. Bøkene følger hver sin karakter, og i denne er det Annith som er hovedpersonen.

At her words, my smile wobbles and it is all I can do to keep from throwing my knife down in defeat. Even this child thinks I’m no longer a match for her. I carefully avoid looking out at the ocean, just beyond the threes. It is too painful a reminder that both Ismae and Sybella have been sent to places I have not, have begun to fulfill their destinies while I am stuck here playing nursemaid to a gaggle of budding assassins.


I slip the journal into the pocket of my apron and turn to the cabinet directly behind the abbess’s desk. It is nearly morning, and I am out of time. My heart hammering in my chest, I return the convent ledger to the drawer. I lift the box to return it as well, then pause, weighing its heft in my hands. To someone who collects secrets, the box is too great a temptation to leave behind. Besides, perhaps whatever it holds is important enough that I can use it as some form of leverage.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Skolen for det gode og det onde

skolen-for-det-gode-og-det-onde Tittel: Skolen for det gode og det onde *(#1)

Forfatter: Soman Chainani, illustrert av Iacopo Bruno; oversatt av Elene Marie Jordet Martinsen og Rune Sunnset Alexandersen

ISBN: 978-82-99160-8-0 (Origami forlag)

Grunnen til at jeg valgte å lese denne boken var for å ha noe å anbefale til 7.klassinger som kommer til biblioteket, for målgruppen for boken er 9-13 år. Det var en helt grei historie jeg ikke kommer til å ha noen problemer med å selge til målgruppen. For min egen del ble det litt mye som var forutsigbart og som jeg klarte å gjette meg til lenge før det skjedde – men; jeg er jo en god del eldre enn målgruppen for å si det sånn. Jeg tror jeg ville elsket denne boken når jeg var i målgruppen.

På mange måter er det klassisk historie om det gode mot det onde. Det er en eventyrverden med prinsesser, prinser og hekser. Prinsessene og prinsene er de gode, mens heksene er det onde. Oppgaven til prinsessene er å bli reddet av en utkåret prins, og så skal de leve lykkelige alle sine dager. En fremstilling jeg forstår, men ikke liker er at alle prinsessene er pene, mens alle heksene er stygge. Jeg klarer å se at det ligger mer bak det, men forstår virklig målgruppen det?

Venninnene Agatha og Sophie kommer til skolen og er begge ganske overbevist at de har havnet på feil sted. Agatha er jo den som kler seg i sort, mens Sophie er vakker, elsker rosa og vil være prinsesse. Når Agatha havner på skolen for det gode mens Sophie havner på skolen for det onde er alle overbevist om at det må være noe feil. Sohpie vil til skolen for det gode og være prinsesse, mens Agatha aller helst vil hjem igjen, men det går ikke uten Sophie. Vennskapet får gjennomgå mange prøvelser, og etterhvert stilles spørsmålet: hva er egentlig godt, og hva er egentlig ondt?

Dette er første boken i en trilogi. Vanligvis liker jeg å lese hele serier (selv om det ofte ikke skjer), men når det gjelder denne hadde denne en slutt som gav mening til meg og jeg er dermed usikker på om jeg kommer til å fortsette på serien. På den annen side, jeg ser at det er mye igjen av historien som kan bli fortalt, og jeg må jo også innrømme at jeg er nysgjerrig på hvor forfatteren har tenkt til å ta Agatha og Sophie videre.

(*Reklamelink)

Den mekaniske engelen

34185035-_sy180_Tittel: Den mekaniske engelen * (Skyggejegerne – begynnelsen #1 *)

Forfatter: Cassandra Clare; oversatt av Eli-Ann Tandberg

ISBN: 978-82-516-8658-7

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Første bok i serien om Skyggejegerne, trilogien som kommer før Skyggejegerne (og serien Shadowhunters som går på Netflix). Tessa Gray er en uskyldig jente som kommer fra New York til London for å finne broren sin. Omtrent i det hun går i land i London, endres livet hennes på en måte hun aldri ville forestilt seg. Hun blir kjent med nye personer (det blir feil å kalle dem alle for mennesker, for det er ikke alle av dem som er det), og hun lærer nye ting om seg selv. Ting hun finner ut at hun ikke nødvendigvis egentlig ønsker å vite. Hun blir misbrukt av personer som ønsker å fremme egne interesser. Hun blir hjulpet av andre personer, hvor noen av dem også ønsker å fremme egne interesser.

Livet er ikke svart – hvitt, men har mange nyanser av grått. Tessa lærer stadig mer om livets ulike grå sider. Siden historien foregår på slutten av 1800-tallet, gjelder datidens etikette for oppførsel, eller, stort sett gjør den det. Også her er det gråsoner, spesielt blant skyggejegerne. Det er spennende å se hvordan Tessa forholder seg til alt det nye og all kunnskapen hun får og hvordan hun håndterer ting som kommer hennes vei.

Det foregikk alltid på samme måte: Først var det ingenting, så et slags glimt av noe i dypet av bevisstheten, som når noen tenner et stearinlys i et mørkt rom. Hun følte seg frem mot det, slik Mørkets søstre hadde lært henne.

Boka er tykk, over 450 sider, men jeg syns den var veldig lettlest. Den var også lettere avhengighetsskapende for meg. Jeg leser når jeg tar buss til og fra jobb, og jeg holdt på å glemme å gå av bussen flere ganger – det tar jeg som et tegn på at boka er en smule avhengighetsskapende. Veldig glad i bøker som gjør at jeg glemmer verden rundt meg, så gleder meg veldig til fortsettelsen 🙂

Kjære søndag

En smakebit på søndagSmakebit på søndag er et meme opprettet av Mari fra bloggen Flukten fra virkeligheten. Dagens smakebit kommer fra fantasyboken Skolen for det gode og det onde* av Soman Chainani.

skolen-for-det-gode-og-det-ondeSophies bestevenninne bodde på en kirkegård. Siden Sophie hatet alt som var uhyggelig, grått og dystert, ville man kanskje forvente av hun inviterte henne hjem til seg eller prøvde å finne ei ny bestevenninne. Men i stedet hadde hun gått opp til huset på toppen av Gravbakken hver eneste dag denne uka med et smil om munnen, det var jo tross alt hele poenget med en god gjerning.

Agatha sluttet å le. Blikket hennes beveget seg forbi Sophie og inn mot torget. Innbyggerne i landsbyen stirret på dem som om de var løsningen på et mysterium. Den gode i rosa, den onde i svart. Skolemesterens perfekte par.

Dette er min nye «bussbok», men jeg har foreløpig ikke rukket å lese så mye. Boka er på nesten 550 sider, så det kommer til å ta litt tid tror jeg. Boken er beregnet for aldersgruppen 9-13 år, men jeg syns den passer for meg også (og jeg er et stykke unna den målgruppen). Kanskje jeg skal anbefale den for 7.klasse når de kommer til jobben min?

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)