Fandom

Tittel: Fandom*

Forfatter: Anna Day; oversatt av Eli-Ann Tandberg

ISBN: 978-82-03-26340-8

Fandom var en av vårens bøker jeg var spent på og hadde lyst til å lese. Bedre sent enn aldri?

Nå har jeg endelig fått lest den, og min første tanke var at dystopisk portalfantasy har jeg ikke lest før. Jeg tror egentlig ikke det er en ordentlig sjanger, men jeg syns det var beskrivelsen som passer best til denne boka.

Hovedpersonen var usikker på seg selv, men fanatisk opptatt av bok- og tv-serien Galgedansen. Å være oppslukt i noe på den måten er egentlig en herlig greie etter min mening. Utfordringen i dette tilfelle var når Violet, lillebroren og et par av venninnene hennes faktisk ender opp i universet de har forelsket seg i. Grunnen til at det er en utfordring er jo at det ikke er et hyggelig sted til enhver tid. Det er faktisk ganske farlig der, så målet blir å holde seg i livet for å finne en løsning på hvordan de skal komme tilbake til livet de er vant til.

Det var generelt god underholdning selv om noen av karakterene ble litt høye på seg selv og litt irriterende til tider. En ting jeg likte godt var faktisk kjærlighetstrianglet som ikke egentlig var et triangel. Dessuten, søskenforholdet mellom Violet og broren og hva de er villige til å gjøre for hverandre var godt skrevet etter min mening.

Totalt sett en lettlest bok som var god underholdning, men som nok ikke kommer til å feste seg veldig lenge i hjernen min – noe som er helt ok.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)
Reklamer

Smakebit – Fandom

Strålende sol, sommervarme og smakebiter på bøker – kan det bli bedre på en søndag?

Selv om det nok også blir litt hagearbeid på meg i dag, har jeg tenkt til å nyte dagen til det fulle.

Dagens smakebit kommer fra en av bøkene jeg var spent på i vår: Fandom av Anna Day. Den er oversatt av Eli-Ann Tandberg og høres ut til å være en dystopisk portalfantasy (det er i alle fall sånn jeg tolker det. Ifølge Goodreads er jeg i skrivende stund 29% inn i boka og jeg finner den fascinerende.

Om nøyaktig en uke skal jeg henges.

Jeg skal henges for vennene mine, familien min og fremfor alt kjærligheten. En tanke som er til overraskende liten trøst når jeg forestiller meg løkken som strammer seg rundt halsen, føttene som leter etter fast grunn, beina som kaver…danser i løse luften.

I dag tidlig ante jeg ingenting. I dag tidlig var jeg på Comic-Con, pustet inn lukten av pølse i brød, svette og parfyme, tok inn de fargerike kostymene, lyset fra kamerablitsene, basstrommene og fiolinene. Og i går var jeg på skolen og stresset med en teit engelskpresentasjon og ønsket at jeg befant meg i en annen verden.

Vær forsiktig med hva du ønsker deg, for noen ganger suger det skikkelig.

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

The Belles

 Tittel: The Belles* (The Belles #1)

Forfatter: Dhonielle Clayton

ISBN:978-1-473-22396-7

I am a Belle. I control Beauty.

Denne boka hadde jeg hørt mye om, eller jeg hadde ikke hørt særlig om innholdet – bare at det var en ny bok som fikk mye buzz. Forsiden, sammen med et par taglines, gjorde meg nysgjerrig nok til å ville lese den.

Beauty can be deadly.

Det tok meg litt tid å komme inn i denne boka, sikkert fordi det ble litt i overkant mange beskrivelser for meg. Alle kjoler, alle utseender, hårstiler og hårfarger, hudfarger og utseende til alt ble beskrevet – ned til minste detalj føltes det som. Jeg liker beskrivelser som gjør at jeg kan se ting for meg, men her ble det litt for mye av det gode på en måte. På den annen side, det var viktig for plottet, så det er veldig forståelig at det var gjort på den måten.

In the opulent world of Orléans, the people are born grey and damned, and only a Belle’s powers can make them beautiful.

Camellia Beauregard wants to be the favourite Belle – the one chosen by the queen to tend to the royal family.

But once Camellia and her Belle sisters arrive at court, it becomes clear that being the favourite is not everything she always dreamed it would be. Behind the gilded palace walls live dark secrets, and Camellia soon learns that her powers may be far greater – and far darker – than she ever imagined.

When the queen asks Camellia to break the rules she lives by to save the ailing princess, she faces an impossible decision: protect herself and the way of the Belles, or risk her own life, and change the world forever.

En del av meg leser denne boka som ren underholdning hvor det hele tiden er et underliggende maktspill mellom The Belles, dronningen og prinsessen.

En annen del av meg leser boka som en sterk kritikk av dagens samfunn når det gjelder skjønnhetsstandarder og hva enkelte er villige til å gjøre for å oppnå disse. Hvor langt kan en strekke seg før det er for langt?

Hovedpersonen, Camellia, føltes som en god hovedperson. Hun var ikke perfekt, hun gjorde ikke alt hun fikk beskjed om, men hun gjorde hele tiden så godt hun kunne med de forutsetningen hun hadde. Hun turte å stille spørsmål (selv om det virkelig ikke var lurt). På den annen side var hun noen ganger litt for ivrig etter å gjøre alt andre ønsket av henne uten å ta hensyn til det hun hadde lært.

Prinsessen Sophia var en karakter jeg er glad jeg aldri kommer til å møte i levende live. Jeg er litt usikker på akkurat hvor gammel hun skulle være, men det spiller egentlig ingen rolle. Faktum var at hun var ung, fikk det alltid som hun ville og hun hadde til tider en ond sky rundt seg som hun koste seg med. Jeg forstår hvorfor folk generelt gjorde som hun sa – alt annet ville vært tendens til selvmordønsker.

Hvorfor ingen forsto hva som hadde skjedd med prinsesse Charlotte, er et lite mysterie for meg. Det begynte nemlig å ane meg hva som var skjedd når vi bare ble litt bedre kjent med prinsesse Sophia.

Totalt sett likte jeg boka, selv om jeg syns den startet litt omstendelig og tregt. Heldigvis tok den seg opp. Ulempen nå er at jeg ikke aner når neste bok i serien kommer. Kanskje litt ekstra frustrerende fordi jeg trodde det skulle være en enkeltstående bok, ikke første bok i en serie. Likevel, nå er det bare å vente på neste bok, når enn den kommer.

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Hazel wood

 Tittel: Hazel Wood*

Forfatter: Melissa Albert; oversatt av Mari Moen Holsve

ISBN:978-82-05-50834-7

Lurer litt på hva jeg egentlig syns om denne boken. Første halvparten er mysterie, og andre halvparten er portal-fantasy, og så var det en slutt.

Så lenge Alice kan huske har hun og moren, Ella, vært på flukt fra noe. Blir de for lenge på et sted, skjer det mystiske, av og til grufulle ting. Men en dag får de et brev om at Alices mormor, forfatteren bak en kultroman med bekmørke eventyr kalt Historier fra Hinterland, har dødd alene og isolert på godset Hazel Wood. Alice har aldri møtt sin mystiske mormor, men Ella virker lettet og bestemmer at de skal slå seg ned i New York.

So forsvinner moren, og Alice møter en historie fra Hinterland.

For å finne moren må Alice trosse hennes siste advarsel og reise til Hazel Wood, så videre inn i verdenen der mormorens fortellinger begynte – der hun kanskje kan finne ut hvorfor hennes egen historie gikk så dårlig.

Grunnen til at jeg ikke helt klarer å formulere hva jeg syns er fordi den var så spesiell (på en bra måte). Delene passet veldig godt sammen, men de var også helt ulike. Så om du ikke liker bøker hvor ting snur veldig midt i historien, vel, velg en annen bok? Om du liker bøker som kan overraske deg litt selv om du ganske sikkert vet hvor mye av historien går, så kan jeg nok anbefale denne boken.

Finch var faktisk en av favorittkarakterene mine i denne boken. Samspillet han hadde med hovedkarakterene Alice var også interessant å se. Syns kanskje det var litt lite av Ella (moren til Alice), men det var jo også noe av poenget (så jeg burde kanskje ikke klage på det?).

Boken var godt skrevet (og godt oversatt). Så historien var rivende spennende til tider, og jeg lot være å legge boken ned ofte for å si det sånn. De siste omtrent 150 sider leste jeg i en jafs fordi jeg bare måtte lese ferdig. Til tross for det klarer jeg altså ikke å gi en bestemt mening om hva jeg faktisk syns om boken. Noe som gjør at jeg tenker jeg må finne noen andre som også har lest den så vi kan snakke om den. Kanskje jeg på den måten klarer å bestemme meg for hva jeg syns om den?

Om du har lest boken, fortell meg gjerne dine tanker om den (og klargjør mine tanker også om det er mulig…)

(*reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

4.klassebøker [del 2]

Jeg jobber på et bibliotek og da får vi innimellom forespørsler om å bokprate i klasser. Denne gangen fikk jeg spørsmål fra en lærer som har en 4.klasse. Greit nok, bortsett fra at jeg sjelden leser bøker for den aldersgruppen. Så  jeg lest meg opp på mange bøker jeg håper vil passe godt for elevene. Dermed kommer det også en liten oppsummering av hva jeg har lest her – da gjør jeg det enklere for meg selv å prate om bøkene for da har jeg allerede fått sortert noen tanker. Dette er del to av oppsummeringen; hvis ikke ville posten blitt litt i lengste laget for hva jeg liker.

Tittel: Motemysteriet* (LasseMajas Detektivbyrå)

Forfatter: Martin Widmark og Helena Willis; oversatt av Tor Fretheim

ISBN: 978-82-02-53727-2

Dette er første gang jeg har lest LasseMajas Detektivbyrå; jeg har hørt mye snakk om det for det blir lest og likt av mange. Ganske rett fram mysterie, men med en liten tvist jeg syns var underholdende. Dette er en bok som kommer til å være lett å snakke opp og fram, og da regner jeg med at det også gjelder de andre bøkene i denne serien.

Tittel: Nidstangen* (Pax #1)

Forfatter: Åsa Larsson & Ingela Korsell; illustrert av Henrik Johnsson; oversatt av Jørn Roeim

ISBN: 978-82-05-47564-9

Dette er første bok i en serie hvor diverse myter og mytologier er tatt med inn i dagens samfunn. Det er også et bibliotek som spiller en stor rolle; absolutt noe jeg liker. De to brødrene, Viggo og Alrik, er de som blir satt på prøve på ulike vis – både i hverdagslivet med mobbing og plaging av andre på samme alder, og i en litt mer overnaturlig setting hvor biblioteket og dets voktere spiller en stor rolle. Jeg hadde hørt denne serien var bra, og jeg liker ofte det som har med myter og mytologier å gjøre, likevel var jeg litt skeptisk – det er tross alt en barnebok. Nå er jeg ikke skeptisk lenger, jeg må bare få lånt resten av bøkene i serien så jeg kan lese mer fordi jeg syns de var veldig bra. Spennende, interessante og underholdende. Absolutt en serie å anbefale (jeg bare tar det for gitt at jeg kommer til å like resten av serien også),

Tittel: Las Vegas-mysteriet (Kunstdetektivene)

Forfatter: Bjørn Sortland; illustrert av Trond Bredesen

ISBN: 978-82-93323-1-5

Dette er siste boka i serien om Kunstdetektivene, men det er den første boka jeg leser. Stort sett gikk det helt greit, men jeg tror jeg hadde likt boka bedre om jeg kjente til litt mer av sammenhengen mellom noen av karakterene. Det var (tydeligvis) ikke så mange ekstra karakterer involvert, men gjentakende karakterer fra tidligere bøker. Noe som i og for seg er veldig bra, men som ble litt upraktisk for meg da jeg ikke kjente til dem. En ting jeg stusset på var hvor tillitsfulle karakterene var selv om de visste noe var i gjære; spesielt med tanke på at de hadde vært i situasjoner før som jeg tror hadde likhetstrekk med situasjonene i denne boken. Det gjorde det hele litt søkt for min del, men nå er jo ikke jeg målgruppen for denne boken heller. En bok med driv var det absolutt, og jeg forstår godt hvorfor mange barn liker dem.

Tittel: En ukjent verden* (Alvedronningens barn #1)

Forfatter: Peter Gotthardt; illustrert av Jan Kjær; oversatt av Linn Steier

ISBN: 9788282600606

Første bok i en serie om alver. Kan ikke si for mye om den, for da kan jeg risikere å fortelle hele boken. En fantasybok som er liten og søt, og historien er herlig. Selv på bare 64 sider klarer forfatteren å gi et godt inntrykk av de ulike karakterene med sine egenskaper og karakteristikker. Barna blir beskyttet og passet på, men de er også opptatt av å kunne stå opp for seg selv og kjempe kamper som kommer dems vei. Absolutt en bok jeg vil anbefale, og jeg tror faktisk at jeg kommer til å lese resten av denne serien!

Tittel: Nedtelling* (Kepler62 #2)

Forfatter: Bjørn Sortland og Timo Parvela; illustrert av Pasi Pitkänen

ISBN: 978-82-93323-09-9

Kepler62 er en serie jeg har hørt mye positivt om, så tenkte at også denne boken kunne være passende å anbefale. Dette er bok to i serien, men jeg har heldigvis hørt at bok en og to kan leses i valgfri rekkefølge. Må si jeg er veldig nysgjerrig på hvem som er hovedpersonen i bok en; jeg antar i alle fall at det er det som er noe av forskjellen på de to bøkene? (svaret er ja ifølge GoodReads) I denne boken er det Marie som er hovedpersonen. Hun er smart og lar seg ikke plukke for mye på nesa; hun er klar for et eventyr, så når hun får muligheten tar hun den. En underholdende bok hvor jeg føler serien har et stort potensiale.

Tittel: Håndboka* (Håndbok for superhelter #1)

Forfatter: Elias og Agnes Våhlund, oversatt av Helene Heger Voldner

ISBN: 978-82-489-2140-0

Denne boken hadde jeg ingen planer om å ta med til 4.klassen, men så ble jeg sittende og bla litt i den på jobb. Noe som gjorde at jeg ble såpass fascinert at jeg ville lese den, og jeg tror den kan passe perfekt til 4.klasse (i alle fall håper jeg det). Lisa har flyttet og blir mobbet på skolen. Når hun så finner en bok på bibliotek om hvordan bli superhelt, vet en bare at dette burde bli bra. Dette er første boken i en serie (som jeg ikke aner hvor lang er planlagt å bli), men den legger absolutt et bra grunnlag for å fortsette tegneserien!

(*lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Belials inferno

Tittel: Belials inferno

Forfatter: John Olav Oldertrøen

ISBN:978-82-8330-165-6

Belials inferno er en frittstående fortsettelse av Isilds vrede.

I Belials inferno fortsetter historien til Trym og Frida. Noe tid er gått siden første bok og Trym og Frida er ikke bare venner lenger. De stoler på hverandre, men Frida har en følelse av at Trym vet noe Frida ikke vet.

Selv om de begge er halvinger, er ikke Frida klar over dette. Trym derimot mistenker at det er noe som ikke er helt som det skal når Frida plutselig forsvinner og ingen kan finne henne. Spesielt siden tiden ikke er helt som Trym er vant med.

Det er norsk folketro, norrøn mytologi og tid i en salig blanding. Det føles som det er mye mindre «øko-fantasy» over denne boka enn den første (Isilds vrede), men at det heller er selve tiden som er fantasy-elementet.

Historien farer fremover i et til tider ganske forrykende tempo, men det er også roligere stunder med mye funderinger – både over livet og hvordan tiden fungerer. Det er ikke dermed sagt at de rolige studene er dødpunkter, for det er de ikke.

Jeg syns det var underholdene å lese om Frida sitt møte med folk i en annen tid, og hvordan de gjorde så godt de kunne og hvordan verden var ulik dagens verden.

Totalt sett var dette en bok jeg likte godt, og som jeg føler jeg trygt kan anbefale til andre.

(*denne posten kan inneholde reklamelinker; om du kjøper noe etter å ha benyttet disse kan det være at jeg får en liten kompensasjon uten ekstra kostnad for deg)

Norse mythology

Tittel: Norse mythology*

Forfatter: Neil Gaiman

ISBN: 978-1-4088-8681-6

Before the beginning there was nothing – no earth, no heavens, no stars, no sky: only the mist world, formless and shapeless, and the fire world, always burning.

From the dawn of the world to the twilight of the gods, this is a dazzling retelling of the great Norse myths from the award-winning, bestselling Neil Gaiman.

Dette var en bok jeg hadde gledet meg til å lese lenge. Litt på grunn av at når jeg var liten var jeg ganske opphengt i norrøn mytologi, og litt på grunn av at det var Gaiman som skrev boka.

Jeg kjente igjen mange av historiene, mens andre husket jeg ikke i det hele tatt. Det var et hyggelig gjensyn med historiene, men jeg følte ikke at jeg så særlig av Gaiman i gjenfortellingene.

Grunnen til at jeg likte boka så godt som jeg gjorde var nok fordi jeg ble minnet på alle historiene jeg leste når jeg var yngre (noe som nok også er grunnen til at jeg liker bøkene til Rick Riordan så godt). Brutaliteten, råskapen, men også vennligheten og den underfundige rettferdigeten de spredte om seg disse gudene. Også i disse gjenfortellingene av Gaiman ser en menneskeligheten til gudene og alle trekkene som gjør dem til det de er.

Totalt sett likte jeg boka godt, men den gav meg dessverre lite nytt.

(*Reklamelink)

Kjære søndag

Snø har vært dagens tema i flere dager nå. Endelig kom vinteren; tiden da jeg elsker å fyre i ovnen, sette meg ned med en tekopp og lese. Ikke det at jeg ikke liker det andre dager også, men det føles litt ekstra bra når det er masse snø ute.

Dagens smakebit kommer fra Belials inferno, som er en frittstående fortsettelse av Isilds vrede av John Olav Oldertrøen. Boken dukket opp i postkassen min en god stund før jul, men først ville jeg lese den første boken. Jeg må lissom ha bøker i riktig rekkefølge selv når de er frittstående; det føles mest riktig på den måten.

Trym ventet enda litt til og rakk å telle åtte sekunder før smellet kom. Uværet var langt borte nå. Han begynte å gå raskt i retning av gården.

Desto lenger nedover han kom, desto sikrere ble han på at han måtte ha funnet en annen sti. Den var mye smalere, og trærne vokste tettere. Nå og da snudde han seg, men han var og ble alene. Selv om han var på en ny og ukjent sti, hadde han på følelsen at han likevel beveget seg i riktig retning. Følelsen var god og gav ham nytt mot, et mot som forsvant som dugg for solen da han omsider nådde skogkanten og kunne kikke ned mot gården.

Regnet hadde gitt seg. Trym ble stående og glo. Han så det, men klarte ikke å forstå, siden det var umulig. Lysningen ned mot gården var ikke lenger noen lysning, men derimot en skog med ganske høye furutrær som stod med temmelig lik avstand mellom seg. Han, pappa og mamma hadde plantet trærne den rare høsten i fjor. Bittesmå trær som ikke ville bli høyere enn rundt 20 centimeter. Trær som først ville bli det som ble kalt hogstmodne, om 60 til 70 år. Nå virket det som om de fleste av disse furuene hadde kommet mer enn halvveis dit.

Igjen ble halsen hans knusktøtt. Det var gården deres som lå der nede. Huset, stabburet og fjøset. Det var ikke lenge siden han hadde løpt derfra, over den åpne lysningen og inn i skogen. Magen rumlet, Trym måtte svelge flere ganger for å motstå trangen til å kaste opp. Ett eller annet vanvittig måtte ha skjedd med trærne. Men hva?

(lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Isilds vrede

Tittel: Isilds vrede*

Forfatter: John Olav Oldertrøen

ISBN: 978-82-8330-097-0

Norsk folketro og norrøn mytologi mikset med dagens samfunn i en fantasyroman? Ja takk, det høres ut som noe som passer meg veldig bra.

Jeg liker når jeg gjetter riktig om jeg kommer til å like en bok jeg velger å lese. For å skryte litt av meg selv så begynner jeg å bli ganske god til det (med tanke på at jeg har lest rundt 100 bøker i året de siste årene, så burde jeg også være god til det syns jeg).

Denne boka er full av spenning og har et godt driv gjennom hele boka. Likevel har den også et par steder hvor den roer det hele litt ned, spesielt når Trym snakker med bestemoren ved et par anledninger. Disse gangene kommer det et par forklaringer som ikke føles påtatt, men som passer godt inn i flyten i boka.

Den norske naturen blir mikset med miljøgifter og folk som ikke bryr seg om hva de gjør mot naturen. Jeg syns det blir løst på en god måte ved å starte en oppvekking av Isild; den som kan starte Ragnarok i dette tilfellet. Med tanke på at om Ragnanok skjer, så går hele verden under, er å stoppe dette ut utrolig stort oppdrag.

Bok på boka står det at dette er en «øko-fantasy» og jeg må innrømme at det gjorde meg litt skeptisk før jeg leste boka, jeg var redd den ville bli veldig moraliserende og kanskje litt kjedelig. Derfor er jeg ekstra glad for at jeg gav boka en sjanse for der hadde jeg helt feil. Et sted i boka blir det sagt at de voksne slutter å bry seg, og at det er barna og de unge som må stå opp og gjøre noe og det tror jeg er veldig sant. Ikke at ingen voksne bryr seg, men for mange er det slik at det er utrolig hva en kan venne seg til og dermed slutte å tenke over.

Bok to i serien, Belials inferno* (som kan leses uavhengig av hverandre) har nettopp kommet ut og jeg er spent på å lese den.

(*Reklamelink)

Ash and quill

Tittel: Ash and quill* (The great library* #3)

Forfatter: Rachel Caine

ISBN: 978-0-451-47241-0

Dette skulle i utgangspunktet være en trilogi, så jeg ventet med å lese til alle tre bøkene var ute. Så fant jeg ut at det skal bli en fem-bok-serie. Noe som gjør meg veldig fornøyd, for dette er en verden jeg ikke vil forlate med det første (og siden denne boken kom i 2017, kommer sikkert ikke neste bok før i 2018…).

By all means, let these two giants clash. Zenobia, we have heard, has a rare libary of hoarded manuscripts, and Rome still hides their rarest and choicest works. Once both empires are one their knees, we will broker peace, at a price.

I intend for the Great Library to become more than mere knowledge.

I intend for it to use both pen and sword.

Jess er fremdeles hovedpersonen. På mange måter er han den han alltid har vært; tidvis litt tankeløs planlegger og småkriminell som vil sine venner godt. Han gjør så godt han kan med det han har, men det er ikke så lett når det er mange som enten utnytte Jess og vennene hans eller å kvitte seg med dem alle.

Grunnen til at noen vil kvitte seg med dem alle er jo fordi de er blitt uromomenter Biblioteket ikke klarer å styre helt lenger. Med tanke på hvor mye Biblioteket er vant til å styre og å få viljen sin, er det ikke rart at de ønsker å bli kvitt Jess og hans venner. Etter min mening er Biblioteket blitt litt for høye på seg selv, og bestemmer litt for mye med kunnskapen de har kontrollen over. De driver med regelrett sensur, men de fleste er ikke klar over det.

Enkelte passasjer i denne boken traff meg hardere/bedre enn andre. Den som styrer biblioteket kalles «the Archivist», og ikke alle virker til å ha vært like stormanns- og kontrollgale:

…I warn you, my successors: even now, in such a short space as my single lifetime, I come to understand that knowledge is like any other treasure: it can be hoarded. It can be stolen. It can be scattered to the winds. And worst of all, it can inspire greed of a particularly poisonous kind.

For who am I to say who should know a thing? Who am I to say to you, a farmer, that you may not read of a mason’s work, or to you, a mason, that you may not read of a priest’s duties? Who am I to say this is too dangerous, and that is not? Some say that women should not read, for they may be led astray into impurity, as if our women are not fit guardians of their own worthiness. Some of my fellow Scholars, to my eternal shame, say those of different skins and faces and nations are too backward to learn, and when that false belief is proven wrong, they claim such examples as prodigies, as exemptions, instead of realizing their own grave errors of evil pride.

It is a terrible arrogance to think that there are any of humankind who are better or worse, or worthy or not. It comes of a pitiful need to believe in one’s own worth when one is hollow within. We are all worthy. And none of us are, all at once. Once that is acknowledged, that hollow, howling space may be filled with understanding.

But so many cling to their emptiness, and I fear that they may yet prevail.

I worry, you who come after me, that we will stray from this barely begun path of truth, and instead set our stones toward… more. More wealth. More power. More authority. Away from a path up, and toward one that seems easier, and leads down.

Never forget that we, too, are mortal. And the greed that the Library has already felt to possess, to control, to judge…and if it continues, all will end in fire.

Dette, akkurat dette sitatet (som, ja, er langt) viser hvor fort det kan gå galt og hvor galt det kan gå.

Denne tredje boka i serien er fremdeles full av action, men likevel noe mer langsom enn de to første. Det betyr ikke at det er noen pustepauser i løpet av boka, den er bare mer intens hele veien. Intensiteten holder seg oppe hele veien gjennom, med enkelte steder hvor jeg satt med hjertet i halsen og nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg…

En bok som jeg gleder meg til å lese igjen med resten av serien når neste bok kommer ut. Når det skjer aner jeg ikke fordi jeg ikke klarer å finne noe informasjon om det. Med tanke på intervallene mellom de tre første bøkene, vil jeg gjette at bok fire kommer ut i 2018, og bok nummer fem i 2019, men det er vill gjetting fra min side…

(*Reklamelink)