Kjære søndag

Har du husket å stille klokka? (ps. alltid mot sommeren; «spring forward, fall back»)

Forrige ukes smakebit var Kirkegårdsboken * av Gaiman; for meg ble det kjærlighet ved første lesning. Dagens smakebit kommer fra en helt annen type bok: * av Johan Kaggestad. Jeg går en del tur, helst i skogen. Dagen i dag startet faktisk med strålende sol og en nydelig gåtur i lysløypa som ligger like ved der jeg bor.

Det er ikke så mye som skal til av fysisk aktivitet før det gir effekt. De lærde strides om mengde og intensitet. Mitt råd til deg er: Ikke tenk så mye på hva den ene eller andre har sagt. Ikke la deg styre av forståsegpåerne i for stor grad. Kom deg ut! Gjerne sammen med andre. Mer eller mindre organiserte grupper kan gjøre det lettere å komme seg ut på tur.

Når du så kjenner varmen sige på og hjertet slå raskere, kan du være trygg på at aktiviteten gir god treningseffekt. Start opp i tempoet du finner behagelig, og litt etter litt spiller kroppen på lag, og farten øker. Men du må gjøre det – det er deg det kommer an på.

Det er noe med den friske lufta jeg puster inn når jeg er ute å går tur som gir meg masse energi på den best mulige måten, tenker godt gjør jeg også.

Har du vært ute og gått tur denne helga?

(*reklamelink)
Advertisements

Kjære søndag

Nok en søndag, nok en smakebit. Jeg leser fremdeles på boken Freakonomics av Levitt og Dubner, og Stallo av Spjut (denne er lang og merkelig…).

Ingen er mer mottagelig for en eksperts skremsler enn foreldre. Frykt er i realiteten en viktig side ved det å være foreldre. Foreldre er jo de som rår over en annen skapnings eksistens, en skapning som i begynnelsen er mer hjelpeløs enn nyfødte hos nær sagt noen annen art. Det gjør at mange foreldre bryker mye av sin energi som foreldre på å være engstelige.

Problemet er at de ofte er redde for de gale tingene. Det er ikke egentlig deres skyld. Å skille fakta fra fantasi er alltid vanskelig, særlig for travle foreldre. Og all bakgrunnsstøyen som skapes av eksperter – for ikke å snakke om presset fra andre foreldre – er så overveldende at de knapt greier å tenke selv. De opplysningene de greier å snappe opp, er som regel blitt pyntet på eller overdrevet eller tatt ut av sin sammenheng for å tjene en agenda som ikke er deres.

Ifølge forfatterne er mange foreldre i USA bekymret for våpenulykker i hjem, mens statistikken viser at sannsynligheten for å drukne i et svømmebasseng er mye større. Så det å skille statstikk og frykt fra hverandre er ikke alltid like enkelt. Selv har jeg hverken våpen eller svømmebasseng, så jeg føler meg ganske trygg (selv om jeg gjerne skulle hatt et svømmebasseng – tenk så digg!).

Har du noen gang fått en aha-opplevelse etter å ha lest litt statistikk?

Kjære søndag

Den siste uka har jeg lest veldig lite. Jeg har puslet puslespill og hørt på podcast i stedefor. Tross alt viktig med litt avveksling. Ved siden av jobb studerer jeg litt (når jeg føler for det), og faget organisasjonsforståelse er interessant. Planen denne helgen var å være på studiesamling, men jeg var så langt etter med pensum at det droppet jeg. Kan ikke få til alt. Her kommer uansett en liten smakebit fra pensumboka (Hvordan organisasjoner fungerer).

Generelt kan vi si at et mål er en beskrivelse av en ønsket fremtidig tilstand. Mål kan ha ulikt tidsperspektiv, inneholde ulike grader av realisme (om man tror det kan oppnås eller ikke) og ha ulik konkretisering.

Mens mål er en beskrivele av en ønsket fremtidig tilstand, er strategi en beskrivelse av hva man tenker å gjøre for å realisere målene. Strategien beskriver med andre ord «veien mot målet».

Jeg er en av dem som liker å sette meg mål, men jeg ser jo nå at jeg mangler en del på strategien min når det gjelder måloppnåelse. Kan jeg skylde på det for at jeg mange ganger ikke når målene mine?

Uansett, jeg håper du har en fantastisk søndag og nyter det du gjør denne dagen!

Kjære søndag

Grått og trist vær ute, så perfekt vær for inneting: lesing, tekopp, husvask, studier, blogging osv.

Forrige helg var lørdagen perfekt med sol og fint vær, noe som passet ypperlig da det var bryllupet til ei venninne av meg. Derfor la jeg ikke ut noe her på søndagen fordi bryllupsfesten – som var helt fantastisk – varte lenge og jeg ble litt sliten 🙂

Dagens smakebit herfra handler (nok en gang) om økonomi, nærmere bestemt kapitalismen. Vi kjenner vel alle til hva kapitalisme er, men 23 ting de ikke forteller deg om kapitalismen av Ha-Joon Chang tar opp ting på en uvant måte (i alle fall for meg).

Selv når vi ser bort fra den relative prisen på «folk» og «ting», ville ikke fallet i andelen mennesker som jobber som tjenestefolk vært så dramatisk som det hadde vært i de rike landene det siste århundret, om det ikke var for fremveksten av en rekke husholdningsteknologier, som jeg har valgt å være representert ved vaskemaskinen. Hvor dyrt det enn måtte være (relativt sett) å ansette folk som kan vaske klær, vaske huset, varme opp huset, lage mat og ta oppvasken, så måtte man fortsatt ha ansatt dem dersom disse oppgavene ikke kunne utføres av maskiner. Ellers måtte du brukt timevis på å gjøre disse tingene selv.

Når alt det er sagt, er det likevel sant at uten vaskemaskinen (og andre arbeidsbesparende teknologi) ville endringene i kvinners rolle i samfunnet og kjønnsrollemønsteret vært på langt nær så dramatisk i omfang.

(reklamelink)

Kjære søndag

Endelig sol! (med tanke på at det føles som det har regnet i en uke nå, er dette en veldig gledelig nyhet)

Jeg har lenge vært opptatt av min egen økonomi, og i et år nå har jeg også studert økonomi ved siden av jobb. Så jeg kan vel innrømme at dette feltet blir jeg stadig mer interessert i, noe som gjør at jeg leser fagbøker om økonomi fordi jeg syns det er interessant. Smakebiten fra dagens bok har en litt annerledes vinkling på økonomi enn jeg er vant med; på den mest positive måten. En kan lese det ut fra tittelen på boka også: Freakonomics: En uskikkelig økonom utforsker alle tings skjulte sider.

Det virker kanskje absurd at en økonom skulle beskjeftige seg med hvordan man fakker terrorister. Akkrat som det må ha føltes absurd hvis du var lærer i Chicago og ble kalt inn på et kontor og fortalt at, ehem, beregninger som er foretatt av den tynne mannen med de tykke brilleglassene, viser at du har jukset. Og at du er oppsagt. Steven Levitt tror kanskje ikke alltid fullt og fast på seg selv, men dette er han hellig overbevist om: At det godt kan hende at lærere, forbrytere og eiendomsmeglere lyver, det samme gjelder politikere og selv analytikere ved CIA. Men tall lyver ikke.

Foreløpig har jeg ikke kommet mange sidene inn i boka, men jeg tror jeg kommer til å kose meg med den.

Har du lest noen fagbøker i det siste?

Papayaene i Gombolo: om å plante en drøm i Afrika

Tittel: Papayaene i Gombolo: om å plante en drøm i Afrika

Forfatter: Anne Louise Hübert

ISBN: 978-82-05-44550-5

Når jeg plukket denne boka ut av bokhyllen min var det fordi jeg tenkte at kanskje det skulle bli neste bok jeg leste. For å «prøvesmake» boka for å bestemme meg, tenkte jeg at jeg bare skulle lese et par sider. Jeg ble sittende og lese til jeg hadde lest den ut.

Jeg fikk boka når den ble gitt ut i 2014, jeg hørte forfatteren snakke om den og selv om jeg den gang fikk veldig lyst til å lese den, skjedde det ikke. Jeg husker fremdeles hvor inspirerende Anne var når hun snakket om prosjektene sine og om boka, den iveren og entusiasmen hun viste. For meg ble dette en bok som engasjerte på en måte som gjorde at jeg ikke klarte å legge den fra meg.

En helt utrolig fortelling om hva som er mulig å få til om en bare tror nok på det og jobber hardt for det. «Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves» er det noe som heter; men denne boka er det ikke noe poeng å vente på: les den og bli inspirert!

Det er en fantastisk historien om hva som er mulig å få til, og hva folk er villige til å gjøre når de forstår at det er muligheten de har til å gjøre livet bedre; både for seg selv og andre. Hvordan folk kan komme sammen og utgjøre en forskjell. Ha en innvirkning og påvirkning til bedre i andre folks liv.

Kjære søndag

Det har blitt lite lesing denne uka; fikk en sørgelig beskjed som satte meg ut lenge. Livet går videre og tristheten ligger ikke som en like tykk tåke over meg lenger. Siden det er viktig med balanse, var det godt å gjøre noe jeg har ventet på en stund i går. Endelig kjøpt nye klesskap og tatt ned de gamle. Mye som skal gjøres før de nye settes opp, men det er greit å jobbe med noe når jeg vet hvordan slutter blir.

The number one reason most people don’t get what they want is that they don’t know what they want.

Boken jeg startet å lese forrige uke har jeg foreløpig ikke fortsatt med, jeg startet på en ny bok i stedefor. Så dagens smakebit kommer fra boken Secrets of the millionaire mind * av T. Harv Eker.

In every forest, on every farm, in every orchard on earth, it’s what’s under the ground that creates what’s above the ground. That’s why placing your attention on the fruits that you have already grown is futile. You cannot change the fruits that are already hanging on the tree. You can, however, change tomorrow’s fruits. But to do so, you will have to dig below the ground and strengthen the roots.

Ja, denne boken er i hovedsak om økonomi og det å blir rik, men jeg leser den på min egen måte. Heldigvis er det mange måter å lese en og samme bok på. Jeg leser den til en viss grad om økonomi, men også til en grad som livsvisdom. Om du vil endre noe i livet ditt er det en fordel å vite hvor du er og hvor du vil (det er lov til å bruke tid på å finne ut dette; det er i alle fall det jeg har gjort). Det er også en fordel å fokusere på måten å gjøre ting på, ikke kun resultatet – det er et sitat (som jeg ikke vet hvor kommer fra) som sier det på en god måte:

Insanity: doing the same thing over and over again and expecting different results.

(*reklamelink)

Født til å løpe

Tittel: Født til å løpe: jakten på løpingens hemmelighet * (org. Born to run. A hidden tribe, superatheletes, and the greateste race the world has never seen)

Forfatter: Christopher McDougall

ISBN: 978-82-530-3488-1

Det er noe med å lese bøker om løping når jeg ikke driver med det selv. Denne boken inneholder en del faktaopplysninger som er bakt inn i teksten på en veldig naturlig måte. Den er lettlest og underholdende (jeg lo høyt for meg selv flere ganger). Den forteller utrolige historier om løping, om ulike folk som løper og om menneskets utvikling.

Den forteller om skader som kommer ved løping, men også om friheten og gleden ved å løpe. Den er inspirerende og fikk meg til å tenke på når jeg var liten og løp rundt hele tiden. Det er noe av greia, som barn løper vi mye og i varierende tempo.

Man slutter ikke å løpe fordi man blir gammel, man blir gammel fordi man slutter å løpe.

Vi mennesker er lagd for å løpe, så hvorfor gjør vi det ikke? Det er et av spørsmålene som boken stiller på en god måte, og gjør et ærlig forsøk på å svare på.  Den fikk meg til å ville løpe, å klare å komme til det punktet hvor løping faktisk føles godt. Heldigvis for meg har jeg denne boken i bokhyllen min, så jeg kan lese den flere ganger. Kanskje jeg også en dag kommer meg ut og gjør det vi er lagd for: løping.

(*reklamelink)

Kjære søndag

Jeg har startet dagen med en lang gåtur, og sola kom tittende frem mens jeg gikk. Resten av dagen skal brukes til de siste eksamensforberedelsene fordi eksamen er i morgen (og jeg er ikke godt nok forberedt). Dagens smakebit kommer fra Født til å løpe* av Christopher McDougall. Jeg er ikke særlig til å løpe selv, men har funnet ut at jeg liker å lese om det og menneskene bak all denne løpingen.

Så hvorfor var det slik at hvert eneste pattedyr på jorda bortsett fra oss kunne stole på beina sine? Og dessuten, hvordan kunne en fyr som Bannister fly ut av laboratoriet hver dag, trampe rundt på en hard betongbane i tynne lærtøfler, og ikke bare bli raskere, men også aldri bli skadet? Hvorfor kan noen av oss være ute og løpe som en løve eller en Bannister hver morgen når sola står opp, men s resten av oss trenger en håndfull ibuprofen for i det hele tatt å kunne sette beina på golvet?

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

#Girlboss

Tittel: #Girlboss *

Forfatter: Sophia Amoruso

ISBN: 978-0-39916-927-4 (Portfolio/Penguin)

Jeg plukket opp denne boken fordi jeg liker å lese om sterke kvinner om har oppnådd noe. Forfatteren skriver om sitt liv, og hvordan hun har kommet dit hun er i dag. Eller, rettere sagt hvor hun var i 2014 når boken kom ut. #SelfMadeWoman

Denne typen bøker er for meg nesten alltid inspirerende, og denne boken er intet unntak. Hun gjorde litt av hvert, og endte tilslutt opp med et stort selskap som omsetter for mye penger og har mange ansatte. Det er fantastisk å lese om personer som får til det de ønsker. De som beviser at det viktigste er faktisk å gjøre noe, ikke bare sitte og vente på at noen skal gjøre noe for deg.

Kanskje er jeg ikke enig i alt i boken, men tanken bak det hele er en tanke jeg liker godt. Det er en tanke mange flere burde prøve på. Se sin egen verdi, skape sin egen arbeidsplass, jobbe hardt for å komme dit de ønsker og få en fantastisk utvikling på veien. Boken var lettlest og underholdende, og jeg skulle ønske at jeg hadde vært smart nok når jeg leste den til å merke av ting jeg likte god; setninger eller små avsnitt. Siden jeg ikke gjorde det har jeg en følelse av at jeg kommer til å lese denne boken om igjen om ikke så alt for lenge, så jeg kan da ta det smartere valget.

Forfatteren forteller om triste, tragiske, komiske, hektiske og morsomme episoder hun har opplevd gjennom livet. Det er en ting jeg blir litt usikker på hva jeg syns om; hun er et år yngre enn meg og har fått til så mye. Den litt kjipe følelsen med at jeg ikke har fått til så mye slo da selvfølgelig ut. Da er det viktig å huske på at jeg faktisk har gjort mye som hun ikke har gjort. Jeg har en utdanning (flere egentlig) og har holdt på jobber og ikke fått sparken. Selv om forfatteren og jeg omtrent er like gamle har vi hatt veldig ulike liv. Uansett er det inspirerende å lese om noen som har fått til så mye, og lært så mye på veien dit hun er i dag.

*Reklamelink