Kjære søndag

Snø har vært dagens tema i flere dager nå. Endelig kom vinteren; tiden da jeg elsker å fyre i ovnen, sette meg ned med en tekopp og lese. Ikke det at jeg ikke liker det andre dager også, men det føles litt ekstra bra når det er masse snø ute.

Dagens smakebit kommer fra Belials inferno, som er en frittstående fortsettelse av Isilds vrede av John Olav Oldertrøen. Boken dukket opp i postkassen min en god stund før jul, men først ville jeg lese den første boken. Jeg må lissom ha bøker i riktig rekkefølge selv når de er frittstående; det føles mest riktig på den måten.

Trym ventet enda litt til og rakk å telle åtte sekunder før smellet kom. Uværet var langt borte nå. Han begynte å gå raskt i retning av gården.

Desto lenger nedover han kom, desto sikrere ble han på at han måtte ha funnet en annen sti. Den var mye smalere, og trærne vokste tettere. Nå og da snudde han seg, men han var og ble alene. Selv om han var på en ny og ukjent sti, hadde han på følelsen at han likevel beveget seg i riktig retning. Følelsen var god og gav ham nytt mot, et mot som forsvant som dugg for solen da han omsider nådde skogkanten og kunne kikke ned mot gården.

Regnet hadde gitt seg. Trym ble stående og glo. Han så det, men klarte ikke å forstå, siden det var umulig. Lysningen ned mot gården var ikke lenger noen lysning, men derimot en skog med ganske høye furutrær som stod med temmelig lik avstand mellom seg. Han, pappa og mamma hadde plantet trærne den rare høsten i fjor. Bittesmå trær som ikke ville bli høyere enn rundt 20 centimeter. Trær som først ville bli det som ble kalt hogstmodne, om 60 til 70 år. Nå virket det som om de fleste av disse furuene hadde kommet mer enn halvveis dit.

Igjen ble halsen hans knusktøtt. Det var gården deres som lå der nede. Huset, stabburet og fjøset. Det var ikke lenge siden han hadde løpt derfra, over den åpne lysningen og inn i skogen. Magen rumlet, Trym måtte svelge flere ganger for å motstå trangen til å kaste opp. Ett eller annet vanvittig måtte ha skjedd med trærne. Men hva?

(lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

28 kommentarer om “Kjære søndag

  1. Kjære Lesejenta! Takk for at du har lest boken, og takk for at du har tatt deg tid til å si noe om den!
    Og til de svenske leserne: Dette er den andre fantasyboken om Trym og Frida: Et fantasyunivers hvor jeg blander elementer fra norrøn mytologi og norsk folketro, samt at jeg tilfører noen flere elementer. Jeg koker ikke suppe på gamle spikre, men skriver noe som er nytt. Begge bøkene er forøvrig innkjøpt av Kulturrådet og finnes i alle bibliotek.
    Jeg er ganske sikker på at de svenske leserne vil gjenkjenne de fleste av disse skapningene ettersom den norske og svenske kulturhistorien er ganske lik. Dessverre er ikke boken oversatt til svensk eller noen andre språk, selv om den garantert ville ha fått lesere. Det er bare de store og rike forlagene som har råd til å oversette og promotere bøker i utlandet. Men, jeg kan jo håpe at det skjer et mirakel. Det hadde vært gulligt!

    Liker

  2. Tack för smakbiten! Den här boken var ny för mig. Snö i lagom dos är bäst och det är det här nu, men det ska regna bort iaf enligt prognosen och det vore lite synd och trist om det blir så..

    Liker

    • Når snøen først er kommet og jeg har måket ferdig så tenker jeg at den gjerne kan bli liggende en stund. Regn ville vært veldig synd (og så blir det så glatt…). Kan krysse fingrene for at det holder seg sånn det er nå 🙂

      Liker

  3. Jeg liker også best å lese bøker i riktig rekkefølge. Jeg leser dem alltid i rekkefølge når de er i serie og nesten alltid når de er frittstående. Det er bare noe med hvordan hodet mitt fungerer 🙂
    Disse to bøkene står i hylla mi og jeg må bare finne tid til å lese dem!
    Ha en riktig fin søndag!

    Liker

    • Det virker til at det er mange hoder som fungerer på den måten. Selv om de kan leses uavhengig av hverandre så er det noe med det å få hele historien i riktig rekkefølge, det gjør det enklere å følge med på de små tingene også.
      Øko-fantasy fra en norsk forfatter – noe må en bare ta seg tid til?
      Håper du også har en fin søndag 🙂

      Liker

    • Ja, det er nok snø her jeg bor også nå. Skjønt, jeg syns nå det kan bli liggende en god stund siden jeg har måkt og det lyser opp litt i mørket 🙂
      Boken kom i oktober 2017, men er hvertfall ikke foreløpig oversatt til svensk.

      Likt av 1 person

    • Kanskje? Den kom ut på norsk i oktober 2017, men den kom fra et lite forlag (Liv forlag) så da er det kanskje mindre sannsynlig? Jeg kan ikke så mye om den delen av bransjen…

      Liker

Leave a reply to Pirjo Saloniemi Avbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..