Stallo

Tittel: Stallo *

Forfatter: Stefan Spjut; oversatt av Bjørn Alex Herrman

ISBN: 978-82-495-1092-4

Jeg hørte om denne boka for noen år siden og fikk skikkelig lyst til å lese den, mye fordi den handler om troll i de svenske skogene – det måtte jo bare bli bra. Tenkte jeg. Så kom endelig tidspunktet hvor jeg leste boka, og er litt i stuss på hva jeg egentlig syns om den.

Med tanke på at boka er på hele 536 sider skulle en kanskje tro at jeg ville lagt fra meg boka om jeg ikke likte den så godt, men neida, jeg var tydeligvis ikke så glup akkurat da. Det var ikke det at boka var dårlig, men den gav meg liksom aldri helt den følelsen jeg trodde jeg kom til å få (ikke be meg beskrive den følelsen, beskrive sånt syns jeg alltid er så vanskelig). Misforstå meg rett, det var en god del action i boka, men det ble for lite troll?

Det var småskrømt og det var troll. Begge deler forvandlet seg innimellom fra dyr og tilbake igjen. Selv om de få trollene som var der var store, og sånn sett skremmende, var det rett og slett ikke nok troll for meg. Jeg tror jeg trodde det skulle være flere troll og at de skulle skremme flere mennesker enn de gjorde. De som var der skremte vannet av de som kom i nærheten av dem, men det var liksom ikke helt nok. Uff, det hørtes nesten ikke helt bra ut, men sånn blir det noen ganger når forventningene til en bok og selve innholdet i boken ikke helt stemmer overens.

På den annen side, noe må det jo ha vært med tanke på at jeg leste ut boka selv om den ikke var helt det jeg så for meg…

(*Reklamelink)
Reklamer

Isilds vrede

Tittel: Isilds vrede*

Forfatter: John Olav Oldertrøen

ISBN: 978-82-8330-097-0

Norsk folketro og norrøn mytologi mikset med dagens samfunn i en fantasyroman? Ja takk, det høres ut som noe som passer meg veldig bra.

Jeg liker når jeg gjetter riktig om jeg kommer til å like en bok jeg velger å lese. For å skryte litt av meg selv så begynner jeg å bli ganske god til det (med tanke på at jeg har lest rundt 100 bøker i året de siste årene, så burde jeg også være god til det syns jeg).

Denne boka er full av spenning og har et godt driv gjennom hele boka. Likevel har den også et par steder hvor den roer det hele litt ned, spesielt når Trym snakker med bestemoren ved et par anledninger. Disse gangene kommer det et par forklaringer som ikke føles påtatt, men som passer godt inn i flyten i boka.

Den norske naturen blir mikset med miljøgifter og folk som ikke bryr seg om hva de gjør mot naturen. Jeg syns det blir løst på en god måte ved å starte en oppvekking av Isild; den som kan starte Ragnarok i dette tilfellet. Med tanke på at om Ragnanok skjer, så går hele verden under, er å stoppe dette ut utrolig stort oppdrag.

Bok på boka står det at dette er en «øko-fantasy» og jeg må innrømme at det gjorde meg litt skeptisk før jeg leste boka, jeg var redd den ville bli veldig moraliserende og kanskje litt kjedelig. Derfor er jeg ekstra glad for at jeg gav boka en sjanse for der hadde jeg helt feil. Et sted i boka blir det sagt at de voksne slutter å bry seg, og at det er barna og de unge som må stå opp og gjøre noe og det tror jeg er veldig sant. Ikke at ingen voksne bryr seg, men for mange er det slik at det er utrolig hva en kan venne seg til og dermed slutte å tenke over.

Bok to i serien, Belials inferno* (som kan leses uavhengig av hverandre) har nettopp kommet ut og jeg er spent på å lese den.

(*Reklamelink)

Kjære søndag

Dagens smakebit i to former. Smakebiten kommer fra en bok av Maria Gripe, som jeg leste en god del av da jeg var liten. Dagens bok er Agnes Cecilia – en selsom historie, og den leste jeg flere ganger fordi den var så fascinerende.

Det hendte nesten bare når Nora var alene hjemme, når det ikke var andre enn henne i leiligheten.

Hvordan det egentlig hadde begynt, visste hun ikke riktig, men det måtte ha vært i forbindelse med oppussingen, da Anders tapetserte om overalt og de fant gamle gjenspikrete skap i hele leiligheten. Det var altså ikke med det samme de flyttet inn, men en stund etter, og de første gangene tenkte hun ikke noe videre over det i det hele tatt. Alle hus har sine lyder.

Det var dessuten et ganske gammelt hus de var kommet til, og hun visste at det kunne knake i golvplankene og oppstå underilge lyder i slike gamle hus. Undersøkte en det nærmere, kunne det meste forklares. Derfor tok det sin tid før det gikk opp for henne at det kunne være noe annet, noe uforklarlig. Overnaturlig ville hun helst ikke kalle det når hun tenkte på hvor lite hun visste om slike ting, men ubegripelig.

Hun kunne ikke snakke om det, ikke med Dag engang, så hun fikk ikke undersøkt det heller. Det var liksom klart fra første stund at hun skulle holde dette for seg selv.

For det meste kom det helt overraskende, og det var ikke mulig å si noe om når det ville skje, men det hendte hun fikk en slags svak anelse like før. Det lå liksom i lufta på en måte, som en uvirkelig stemning hun ikke kunne sette ord på.

Coraline

Tittel: Coraline* (org. Coraline)

Forfatter: Neil Gaiman; oversatt av Elin Brodin og Henning Hagerup

ISBN: 82-525-3424-4

Jeg forventer å like boka når jeg vet den er skrevet av Neil Gaiman – heldigvis stemte det denne gangen også. Han har en fantasi som mange kan være sjalu på.

Coraline er navnet på hovedpersonen, hun og foreldrene har nettopp flyttet til et nytt sted. En dag når Coraline kjeder seg bestemmer hun seg for å utforske huset og hagen. Hun finner en lukket og låst dør og spør moren hva som er på andre siden. Moren låser opp døren og viser Coraline at det bare er en vegg fordi det er en leilighet på andre siden. Coraline gjør flere undersøkelser på egenhånd, og det viser seg at ikke alt er som en skulle tro ved første øyekast.

Når Coraline går gjennom den spesielle døren, møter hun på et sted som er det samme stedet, men menneskene er litt ulike. I den andre verden har for eksempel moren til Coraline øyne av sorte knapper.

Det er laget en film av boka, men den har jeg ikke sett. Jeg likte boka veldig godt, men må si jeg syns at knappeøyne ble litt creepy. Hjernen min har en tendens til å lage creepy bilder veldig livaktige, så jeg føler ikke at jeg trenger å se filmen, boka ble forstyrrende nok for meg. Tenke seg til at dette regnes som en barne/ungdomsbok.

Med andre ord var dette nok en bok av Gaiman som jeg likte, så jeg skal absolutt lese mer av det den mannen har skrevet!

(*Reklamelink)

Kjære søndag

Dagens smakebit kommer i to former, så da kan du velge selv hva du ønsker. Jeg har nemlig i over to år hatt lyst til å lage en youtube-kanal hvor jeg snakker om bøker på norsk. Bedre sent enn aldri er det noe som heter, så nå har det endelig skjedd.

Uansett, dagens smakebit kommer fra Isilds vrede av John Olav Oldertrøen. En bok jeg ønsket å lese når den kom ut, men aldri fikk tid til. Grunnen til at jeg plukket den opp nå var fordi jeg fikk bok nummer to (Belials inferno) i posten, og selv om det står at jeg ikke må lese begge, klarer jeg ikke la være å lese bøkene i riktig rekkefølge.

Skogbunnen endret seg etterhvert som han gikk videre, det ble mer og mer bregner og urter. Han stoppet foran to gamle grantrær. Nederst på stammen vokste det en masse sopp, og noen grønne, rare tråder hang ned fra de spinkle grenene. Det så nesten ut som en slags julepynt. Noe slikt hadde han aldri sett før. Trym holdt hånden under en av trådene. De var lette, myke og fine. Så lukket han neven rundt tråden og forsøkte å rive den løs.

– Hei!

Trym stanset i bevegelsen og frøs til som en istapp. Knappe ti meter unna ham stod ei jente!

Hun måtte være på hans alder. Kanskje ett år i forskjell, pluss eller minus, det var vanskelig å si sikkert. Hun hadde lyst, langt og bustete hår, og hun var kledd i en gammeldags, blågrå kjole. Det så ut som hun bet i neglen på pekefingeren mens hun kikket skrått mot ham. Hvor kom hun fra, og hvordan kunne han ha unngått å legge merke til henne?

– Hei? sa Trym og kremtet.

Hun tok noen skritt mot ham. Bevegelsene hennes var lette, det var som om hun svevde over terrenget. Men det som virkelig fanget oppmerksomheten hans, var at hun gikk barbent. Det måtte da være både vondt og ekkelt i skogen?

Jenta, som var like høy som ham, stoppet et par meter fra ham. Hun hadde et hjerteformet ansikt med grønne øyne som målte ham på tvers og på langs. Trym flakket med blikket, men kunne ikke unngå å legge merke til hvor skitten hun var i fjeset, på armene og på leggene. Hun smilte lurt og kniste.

– Hva gjør du her da, lille venn? spurte hun og beveget seg i en halvsirkel rundt ham. Trym snudde seg etter henne. Lille venn?

(lenker kan være affiliate-lenker som gjør at jeg kan motta en liten provisjon, uten kostnad for deg)

Nå skjer det

Tittel: Nå skjer det* (org. Det händer nu)

Forfatter: Sofia Nordin; oversatt av Lene Stokseth

ISBN: 978-82-8238-172-2

Boken er mottat fra Mangschou forlag, men det har ingen innvirkning på min mening om den.

Jaha, tenker jeg. Konsentrer deg nå, Stella. Leppestift, søt gutt. Du vet at du kan dette her. Det er spesialiteten din. Du vet at de tror det er viktig.

Jeg ser på dem, alle sammen, og klarer ikke la være å lure på om de også sitter og ønsker at de torde skrike rett ut. Om de sitter der og tenker at vi er latterlig små, og at vi må slutte å late som.

Stella er boken hovedperson, og en komplisert, men likevel enkel karakter. En tenåring som er ordentlig forelsket for første gang. Hun er riktignok usikker på hvordan hun skal gå frem, for dette er noe annet enn bare tulling som de stadig vekk gjør – dette er på ordentlig.

Den altoppslukende kjærligheten Stella ikke vet hvordan hun skal takle, er så forståelig og gjenkjennelig. Hun vet ikke hvor hun skal gjøre av seg, eller hvordan hun skal oppføre seg i forhold til den hun er forelsket i. Hvorfor kan ikke ting bare være enkelt?

Stella tar noen valg for å prøve å endre på ting, men det slår tilbake på henne. Hun er i en periode av livet hvor hun prøver å finne ut hvem hun er, og da er det ikke alltid lett å vite hva hun skal gjøre. Det er et famlende forsøk på å være den hun er, men det kan være lettere når de er flere om det.

Oppbygningen av historien gjør at Stella, hennes følelser og utfordringer føles virkelig og troverdig. En herlig kjærlighetshistorie godt blandet med å finne seg selv som tenåring. Det er sårt, ømt, vondt, kjærlig, godt, søtt og herlig.

Epostene Stella utveksler med den gamle damen Agnes, gav boken enda mer dybde som igjen gjorde historien mer troverdig. Om du ikke har forstått det enda; denne boken likte jeg veldig godt. Den var lettlest, men hadde samtidig en historie med en dybde.

(*Reklamelink)

Kjære søndag

Dagens smakebit kommer fra den nyeste boken til Sofia Nordin; Nå skjer det*. Jeg leste, og syns trilogien Ett sekund om gangen (tanker om bok to og bok tre), var veldig bra og ble dermed veldig spent når jeg fikk vite at hun nettopp hadde kommet ut med en ny bok.

Før var jeg ganske flink på skolen. Jeg var ikke noe geni, men jeg hang med. Nå hender det at jeg ikke har noen anelse om hva lærerne snakker om, fordi jeg har sittet og sett på nakken til Sigrid og fantasert om hvordan det ville kjennes å kjærtegne den, hvor varm den ville være mot hånden min. Eller noe annet dumt som har med Sigrid å gjøre. Utrolig dårlig timing nå som vi skal få avsluttende karakterer. De fleste av lærerne vet jo at jeg egentlig er smart, men hva skal de gjøre? De kan jo ikke gi meg karakterer etter hvordan jeg var før. Kanskje de tror jeg har fått en hjerneskade og burde gå i en spesialklasse. Av og til husker jeg knapt hvilket fag vi har når jeg blir spurt om noe.

Det er greit nok at Sigrid antagelig har den fineste nakken i verden, men jeg vet ikke om den er verdt det hvis jeg havner i en spesialklasse på grunn av den. Dessuten kommer jo hun også til å tro at jeg er dum hvis det fortsetter sånn, og det er verre enn all verdens dårlige karakterer.

Har du lest noen bøker av Sofia Nordin?

(*reklamelink)

Bad girls don’t die

Tittel: Bad girls don’t die* (Bad girls don’t die #1)

Forfatter: Katie Alender

ISBN: 978-1-4231-0877-1

Spøkelse? Besatt? En miks av disse to føler jeg blir det mest riktige.

Det er sjeldent jeg leser bøker jeg vil definere som «creepy», selv om jeg liker de godt. (ulempen er at de noen ganger setter fantasien litt for godt i sving så jeg skremmer meg selv…)

Alexis blir betraktet av de fleste som litt merkelig, men hun gjør så godt hun kan for å ikke bry seg noe særlig om det. Det hjelper nok ikke at hun og familien hennes bor i et hus som flere mener kunne vært tatt rett ut av en skrekkfilm.

Kasey, lillesøsteren til Alexis, har alltid vært litt merkelig hun også, men Alexis syns hun er blitt enda merkelige i det siste og begynner å lure på om det er noe galt. Med foreldre som er der, men like ofte er på jobb og ikke føles som de er mentalt tilstede i sine barns liv, er det få Alexis kan betro seg til.

Jeg syns boka var underholdende (kan en si det om creepy bøker?), og forholdsvis rask å lese gjennom. Det var ikke noe helt spesielt og eksepsjonelt med boka, men jeg er jo litt nysgjerrig siden dette var første boka i en trilogi.

(*Reklamelink)

Kjære søndag

Har du husket å stille klokka? (ps. alltid mot sommeren; «spring forward, fall back»)

Forrige ukes smakebit var Kirkegårdsboken * av Gaiman; for meg ble det kjærlighet ved første lesning. Dagens smakebit kommer fra en helt annen type bok: * av Johan Kaggestad. Jeg går en del tur, helst i skogen. Dagen i dag startet faktisk med strålende sol og en nydelig gåtur i lysløypa som ligger like ved der jeg bor.

Det er ikke så mye som skal til av fysisk aktivitet før det gir effekt. De lærde strides om mengde og intensitet. Mitt råd til deg er: Ikke tenk så mye på hva den ene eller andre har sagt. Ikke la deg styre av forståsegpåerne i for stor grad. Kom deg ut! Gjerne sammen med andre. Mer eller mindre organiserte grupper kan gjøre det lettere å komme seg ut på tur.

Når du så kjenner varmen sige på og hjertet slå raskere, kan du være trygg på at aktiviteten gir god treningseffekt. Start opp i tempoet du finner behagelig, og litt etter litt spiller kroppen på lag, og farten øker. Men du må gjøre det – det er deg det kommer an på.

Det er noe med den friske lufta jeg puster inn når jeg er ute å går tur som gir meg masse energi på den best mulige måten, tenker godt gjør jeg også.

Har du vært ute og gått tur denne helga?

(*reklamelink)

En av oss lyver

Tittel: En av oss lyver (org. One of us is lying)

Forfatter: Karen M. McManus; oversatt av Agnete Øye

ISBN: 978-82-02-55736-2

Når jeg første gang hørte om denne boka fikk jeg litt Breakfast club følelse; med en dash av mord selvfølgelig. Eller, mordet er kanskje ikke så selvfølgelig?

Det er fire personer som forteller historien litt om hverandre; nerden, skjønnheten, outsideren og baseballspilleren. En som derimot ikke får være med å fortelle sin egen historie er mordofferet Simon; sladrehanken selv. Han var virkelig en sladrehank; han hadde så mye informasjon om alle og brukte den til enhver tid til å spre rykter via en app. Så det å si at mange ikke likte ham, er nok en underdrivelse. (så å fare med sladder kan få konsekvenser…)

Firerbanden får mange mot seg, de får noen med seg, og er stadig like usikre på alle rundt dem, inkludert hverandre. Forståelig egentlig; det virker til å være begrenset med mulige syndebukker. De gir alle litt av sitt eget bilde, men det er aldri noen som vet alt. Noe som er tydelig hele veien er at de fleste skjuler noe – det er noe som for meg gir boka en troverdighet. De fleste liker å vise frem et bilde av seg selv som er ganske plettfritt, og det er vanskelig å plutselig skulle bryte ut av sånn en alltid har vært. Personene er sosialisert inn i livene sine på en måte som gjør at de ofte bare holder fasaden fordi det er lettere. Utfordringen er jo når fasaden slår sprekker og det viser seg at ikke alt er like rosenrødt bak.

Boka fascinerte meg, og jeg brukte ikke lang tid på å lese den. Mens jeg leste prøvde jeg stadig å tenke ut teorier på hva som kom til å være løsningen – det var til tider en liten hjernetrim (som jeg absolutt ikke hadde vondt av). Jeg skjønner hvorfor mange har snakket om boka, og det kommer nok jeg også til å gjøre.