Behind the scenes

Tittel: Behind the scenes (Daylight falls #1)

Forfatter: Dahlia Adler

Hollywood, drama, normalitet, kreft, familie, vennskap og litt kjærlighet. Dette er i alle fall mine stikkord når det kommer til denne boken.

Den var søt. Jeg leste den ut i løpet av at par dager.

Ally og Vanessa har et herlig vennskap, men som de fleste vennskap er det ikke kun oppturer. De vil hovedsaklig det beste for hverandre, men noen ganger kommer resten av verden litt i veien.

Ally og Liam kunne nok kanskje kommunisert litt bedre enkelte ganger, men så er det også ganske menneskelig at ting noen ganger går litt skeis.

En herlig historie fyllt med drama.

Blodets forbannelse

Tittel: Blodets forbannelse (Nattjegerne #3)

Forfatter: Elisabeth Øvreberg

Info: Jeg fikk tilsendt denne boken fra forfatteren og et sitat fra min omtale av bok to i serien (Blodets hevnere) er brukt på Blodets forbannelse.

Endelig er denne boka ute! Jeg elsket de to første bøkene og denne boka var intet unntak.

I kjent stil husker jeg ikke helt slutten av forrige bok fordi det er en stund siden jeg leste den, ups. Dermed var jeg veldig glad for persongalleriet som står først i boka. For meg var dette en stor hjelp. Riktignok mangler denne boka et kart (over Gaptul) – eller, jeg ønsker meg i alle fall det.

Eskil og Varger. Jeg savnet dem og var så glad for at jeg fikk lese mer om dem. Heldigvis innrømmer de det til en viss grad selv; at kommunikasjon ville vært smart.

Som de andre bøkene er denne boka blodig, brutal, rå, voldelig, men den har også herlige ømme øyeblikk jeg ikke ville vært foruten. Det er manipulering, ondskap og null følelser, men også kjærlighet, vennskap og omtanke.

Disse nattjegerne er på mange måter utrolig like vanlige mennesker, men de mangler mesteparten av empatien og følelsene. Bortsett fra det er de mer av alt; sterkere, større, vakrere og definitivt mer dødbringende.

Fantasy om et folkeslag jeg aldri har møtt før, men merker at jeg gjerne kunne tenke meg å lese mer om.

Kill you twice

Tittel: Kill you twice

Forfatter: Chelsea Cain

Dette er bok 5 i serien om Archie Sheridan og Gretchen Lowell, eller politidetektiven og seriemorderen. Jeg fant ut at jeg hadde lest bok 3 i serien i 2011 og husker lite av den bortsett fra at jeg likte hvor blodig og brutal den var.

I denne boka er det en god del brutalitet, men vi ser det bare indirekte fordi vi i hovedsak ser resultatene.

Siden jeg ikke hadde lest tre av de første fire bøkene i serien var det lett å merke at jeg manglet mye fordi historien bygger på tidligere bøker. Så om jeg har en anbefaling vil det være å lese serien i riktig rekkefølge.

Likevel, selv om jeg manglet tidligere detaljer og forhistorie var det lett å komme inn i historien. Karakterene var interessante selv om et par av dem kanskje lente seg litt i overkant mye på stereotyper. Uansett, jeg koste meg når jeg leste boka.

Dette er krim hvor Sheridan (detektiven) må oppklare brutale mord og han klarer ikke å holde seg unna Lowell (seriemorderen) selv om hun er innelås på et mentalsykehus. Den tidligere journalisten som nå er blitt freelancer blander seg også inn i sakene, både for å skrive historier, men også fordi hun på en egen måte bryr seg om Sheridan.

Enkel og lettlest, men absolutt god underholdning.

Den ene pluss en

Tittel: Den ene pluss en (org. The one pluss one)

Forfatter: Jojo Moyes; oversatt av Elisabeth Haukeland

Jeg har kun lest en av Moyes bøker tidligere (Et helt halvt år), men den var god å diskutere i en lesesirkel.

Denne boka hadde jeg hatt stående i bokhylla i fem år; dvs. helt siden jeg fikk den. Nå har jeg endelig lest den.

I starten var jeg ikke sikker på om dette var en bok for meg. Jeg tok feil. Dette var lettlest og god underholdning. Jeg leste den i løpet av to dager. Selv om det var en søt og herlig bok, vil den nok ikke feste seg så godt hos meg. Til det var den litt for enkel.

Karakteren var lette å bli kjent med og de føltes virkelige; noe som jeg foretrekker siden jeg ikke kan fordra pappfigurer som karakterer i bøkene jeg leser. Hele veien gjennom følte jeg at karakterene var troverdige og det var en scene med hunden som gjorde meg litt bestyrtet et øyeblikk.

Totalt sett fornøyd med å ha lest denne; kan anbefales om du vil ha en søt og lettlest bok med litt dramatikk.

Two little girls in blue

Tittel: Two little girls in blue

Forfatter: Mary Higgins Clark

Jeg liker bøkene til Clark; jeg leste mange av dem i tenårene og så hadde jeg en pause av en eller annen idiotisk grunn. Heldigvis leser jeg dem igjen nå og koser meg masse.

Dette er en type bøker som en kanskje etterhvert klarer å gjette gjerningsmannen i, men siden jeg har lest veldig lite krim de siste årene dropper jeg å prøve å gjette. Jeg nøyer meg med å kose meg med historien som utspiller seg mellom permene i boka.

Et par tvillingsøstre blir kidnappet og foreldrene er fra seg. Historien følger også kidnapperne, men ikke mannen bak kidnappingen for det er det som er det store mysteriet.

Spenningen bygger seg sakte, men sikkert opp og flere ulike mulige gjerningsmenn blir introdusert.

Kapitlene er korte, noe som gjør at lesingen føles som den går veldig fort (som er helt sant). Boka er lettlest, men dessverre – også nokså lettglemt. Jeg koser meg med bøkene til Clark mens jeg leser dem, men glemmer fort plottet og menneskene. Skjønt, det gjør ingenting – det viktigste er å kose seg med det en leser!

En dag

Tittel: En dag (org. One day)

Forfatter: David Nicholls

Denne boken leste jeg av to grunner: lesesirkel og Buzzwordathon (numbers). Hadde jeg ikke hatt disse to grunnene tviler jeg på om jeg hadde lest den ferdig.

Det var ikke det at jeg ikke syns boka var bra, den var bare meh. Den gav meg ingenting og karakterene føltes flate hele veien.

Historien er om Dex og Em. Som leser møter vi dem 15. juli i omtrent 20 år. Små bruddstykker av livet dems mens det utfolder seg. Oppturer og nedturer. Jeg vil tro det var meningen at det skulle være romantisk eller noe, men det funket ikke for min del. For å kunne bry meg om karakterer i en bok må jeg bli kjent med dem og dessuten, siden det skulle være en kjærlighetshistorie burde det vært en viss grad av kjemi mellom de to karakterene, ikke bare hva som føltes som hovedsaklig irritasjon.

En stor omveltning finner sted mot slutten av historien og jeg følte at jeg burde brydd meg om det, men jeg bare trakk på skuldrene og tenkte «ja vel».

Med andre ord: dette var ikke akkurat en bok for meg, i alle fall ikke nå. Kanskje jeg kunne likt den for mange år siden eller at jeg kan komme til å like den en gang i fremtiden (men, jeg kommer nok aldri til å lese den igjen så hvem vet?).

Sceneskifte

Tittel: Sceneskifte (org. A special relationship)

Forfatter: Douglas Kennedy; oversatt av Ingegerd Norbye Tronslien

Jeg er litt delt om meningen min om denne boka. For det første: slutten av teksten på baksiden av boken hinter til noe som faktisk ikke skjer. For det andre: teksten på innsiden av «flappen» fra omslaget hinter til noe som skjer i historien – men det tok over halve boken før det skjedde, så jeg både satt og ventet på det og følte av mye av historien var røpet.

Omtrent litt over første halve delen av boka var egentlig litt kjedelig (og jeg satt som sagt og ventet på at det som allerede var røpet på omslaget faktisk skulle skje).

Den siste halvdelen av boka var spennende og interessant.

Likevel veide ikke siste halvdelen opp for den første delen. Helt ærlig ville jeg ikke lest ferdig denne boka om det ikke hadde vært for at jeg ventet på tvisten det allerede var fortalt om. For det første burde den ikke blitt røpet på omslaget – det gjorde at den ikke hadde noen effekt. For det andre – det burde vært enten flere mindre tvister eller boka burde vært kortere.

Grei nok bok å ha lest, men den var ikke så langt på nær så god som den kunne vært etter min mening. Grunnen til at jeg mener det har nok mest å gjøre med at tvisten ble røpet, men ikke skjedde før over halvveis i boka så det hele føltes på en måte litt meningsløst.

Historien var veldig forutsigbar og selv om slutten prøvde å være overraskende klarte den ikke å redde boka for min del.

Høyt fall er dødelig

Tittel: Høyt fall er dødelig (org. The sky is falling)

Forfatter: Sidney Sheldon; oversatt av: Kjersti Lundemo

Når jeg var tenåring leste jeg krimbøkene til Sheldon i hopetall, men nå hadde jeg ikke lest noe av han på mange år. Så selv om dette kanskje ikke er den største litteraturen, så er det utrolig gøy å lese.

Før pleide jeg alltid å bruke masse tid mens jeg leste på å prøve å gjette meg frem til hvem som har gjerningsmannen, men det gjorde jeg ikke denne gangen. Mens jeg leste denne boka nå fløyt jeg bare gjennom historien og koste meg masse mens jeg gjorde det.

En mann med et rykte

Tittel: En mann med et rykte (org. Rumour has it)

Forfatter: Jill Mansell; oversatt av Helene Nilsen

Jeg ville ha noe lett og romantisk og lese og dette var boka jeg først fant i bokhylla mi. Veldig fornøyd med dette.

Nei, det er ikke stor litteratur, men du så gøy det er å lese denne typen bøker innimellom. Søt musikk, dramatikk og problemer, men kjærligheten seirer jo (om enn på en litt uvant måte i denne boka).

Egentlig lite å si om den for det kommer ikke til å være noe jeg husker lenge, men det spiller ingen rolle fordi jeg koste meg masse mens jeg leste boka. Den var akkurat det jeg hadde behov for akkurat nå, så sånn sett var den helt perfekt!

Night-time is my time

Tittel: Night-time is my time

Forfatter: Mary Higgins Clark

Det er utrolig lenge siden forrige gang jeg leste en bok av Clark. Jeg husker nå hvorfor jeg leste så mange av bøkene hennes.

Gjennom hele boka blir det lagt små spor for å forvirre, men også gi små hint om hvem gjerningsmannen er. Jeg klarte ikke å gjette det, muligens også litt fordi jeg er helt ute av det å gjette hvem den skyldige er.

Uansett, en spennende bok jeg likte veldig godt.