Tittel: Der krepsene synger (org. Where the crawdads sing)
Forfatter: Delia Owens; oversatt av: Dorthe Erichsen
En jente utenfor samfunnet, funnet av en død person i marsklandet, og en rettssak.
Dette er en bok med lite action, men så utrolig mye som skjer.
Historien til Kya starter når moren går sin vei; den andre del av historien starter med at byens store sønn blir funnet død.
Historiene veves sammen på en forunderlig måte fordi Kya’s historie starter mange år før den døde blir funnet. Etterforskningen av dødsfallet går sin gang, mens Kya’s historie kommer nærmere og nærmere resten av «nåtiden» i boken.
Jeg likte hvordan historien var bygd opp, kjærligheten til marsklandet og naturen og hvordan karakterene var bygd opp. Noe av det var på en måte litt klisjefylt; Kya som vokser opp utenfor samfunnet og dermed blir sett ned på av tilnærmet alle og ingen som egentlig vil hjelpe henne. Likevel føltes det ikke som en klisje.
Kya var en ensom jente som hadde et pågangsmot og en evne til å klare seg selv som få andre ville fått til. Hun var en karakter jeg likte, selv om hun noen ganger ble tidvis barnlig – men med den oppveksten er det helt naturlig.
Mennsker er flokkdyr og det var en god del steder i boken det ble vist frem på ulike måter. Også det at mennesker ikke egentlig er så ulikt annet dyreliv med hvordan vi trekker sammen og puffer oss opp i ulike sammenhenger var artig å se beskrevet på en veldig naturlig måte i boken.
Avslutningen var etter min mening også veldig tilfredsstillende med en liten snert som gjorde seg godt.
Lesejenta 