Tittel: Fyrvokterens døtre (org. The Light Keeper’s Daughters)
Forfatter: Jean E. Pendziwol; oversatt av Ina Bakke Kickstat
ISBN: 978-82-02-56874-0
Morgan og Elizabeth er hovedpersonene; forteller hver sine kapitler. Morgan er en lettere rebelsk jente som sliter med å finne tilhørlighet i verden etter at bestefaren gikk bort og hun har vært i flere fosterhjem. Elizabeth er en gammel dame på et eldrehjem. Hun får greie på at broren er gått bort og at det er funnet noen loggbøker etter ham. Morgan tagget ned noe av eldrehjemmet og må bøte for sine synder ved å jobbe der. Noen bilder på veggen hos Elizabeth gjør at disse to møtes og Morgan får i oppgave å lese loggbøkene for Elizabeth.
Historien veksler mellom nåtid og fortid og har en gjenklang av brutte familier. En historie som spenner over tider jeg ikke kjenner til, men finner fascinerende. Historiene blander seg i hverandre og setter seg som etterdønninger i bakhodet når en tar pause fra boken.
Fortellingen er sørgmodig, trist, håpefull, modig, sta, bittersøt og herlig. Den får frem at ikke alt er som en skulle tro under overflaten. Den beveger seg på dypt vann med stille grunn når stormen truer. Det er ikke dermed sagt at det er en kjedelig bok, men det ligger så mye i alle kriker og kroker og under overflaten at du må følge med for å få med deg detaljene.
For min del var det en del av detaljene som gjorde boka; de detaljene jeg innså at jeg ikke helt hadde fått med meg så jeg måtte bla tilbake et par sider til der jeg ante det var skjedd noe jeg leste for fort forbi. Disse detaljene, Morgan, Elizabeth og Marty gjorde boka til en veldig god leseopplevelse for meg. Så jeg kan trygt anbefale boka videre til andre.
Lesejenta 