The ruby circle

Tittel: The ruby circle* (Bloodlines #6)

Forfatter: Richelle Mead

ISBN: 978-0-141-36131-4

Siste bok i serien om Sydney og Adrian. De forteller hovedsakelig annenhvert sitt kapittel i denne boka. Det gjør at vi aldri helt får hele historien, noe som gjør spenning bedre i denne settingen etter min mening. Jill er kidnappet, og spesielt Sydney har fått nok av følelsen å være innesperret. Etter dramatiske hendelser tar Sydney et ekstremt valg. Adrian har det heller ikke så godt hele tiden og han er stadig i fare for å bruke mer magi enn han burde.

For meg, selv om jeg likte boka veldig godt, nådde den ikke helt opp til de andre i serien. Hvorfor er jeg ikke sikker på, så jeg kan ikke forklare det. Kjærligheten mellom Adrian og Sydney derimot, den var det ingen grunn til å tvile på. Selv om de begge noen ganger gjør ting de ikke egentlig har tenkt til, og den andre blir irritert på tankeløsheten, har de likevel et bånd mellom seg som gjør at de klarer stort sett å komme seg gjennom det.

Det føles som absolutt alle andre er bikarakterer i denne boken, til og med Jill som er kidnappet og historien på en måte egentlig handler om. Det er forresten kanskje ikke så rart når det er Sydney og Adrian som forteller historien som utspiller seg.

Totalt sett likte jeg serien veldig godt, selv om jeg følte at denne boken kanskje tapte seg litt mot resten av serien.

(*Reklamelink)
Advertisements

Silver shadows

Tittel: Silver shadows* (Bloodlines #5)

Forfatter: Richelle Mead

ISBN: 978-0-141-35018-9

Ifølge Goodreads leste jeg fjerde bok i serien (The fiery heart) i desember 2014, så det er ikke rart at jeg ikke husket så mye fra den. Spesielt slutten; hjernen min sletter slutten av alle bøker når jeg har lest dem, noe som stort sett er greit bortsett fra når jeg skal fortsette å lese på en serie og ikke aner hvordan forrige bok sluttet. (da er det mest irriterende – på den positive siden: jeg får ikke avslørt slutten for noen andre helt tilfeldig…)

På tiden jeg leste forrige bok hadde jeg skrev jeg om bøkene jeg leste på engelsk, så jeg leste det jeg hadde skrevet der (her). Dermed fikk jeg et lite innblikk i hva jeg hadde tenkt om forrige bok, men jeg visste likevel ikke slutten – jeg ville jo ikke risikere å røpe slutten for andre… Sånn sett var jeg fremdeles i blinde når jeg startet denne boka.

Heldigvis er hjernen en fantastisk greie, så mye kom tilbake til meg når jeg innså hvor Sydney var, og hvor mye Adrian sleit med psyken og sine egen «spirit»-demoner. De to hovedpersonene har annethvert kapittel, og det driver historien fremover uten at jeg følte at jeg mistet noe informasjon.

Denne boken (hele serien egentlig) er veldig lettlest og jeg brukte ikke lang tid på den. Historien flyter godt, og selv om en del andre karakterer fra tidligere bøker er innom, er det Sydney og Adrian som bærer historien (naturlig nok siden det er deres stemmer vi hører). Sydney er en sterk person som ikke lar seg pille på nesa, men som jobber hardt for å tilpasse seg stedet der hun er for å klare å overleve. Det ser mørkt ut for henne flere ganger, men det gjør det også for Adrian. Han synker stadig dypere inn i depresjonen som følge av magibruken sin. Det er vondt å se hvor mørkt det blir for dem begge, men kjærligheten de har til hverandre (selv om de rundt dem ikke forstår den) gjør at de ikke vil gi opp. De kjemper for harde livet, og gjør (stort sett) alt i sin makt for å komme tilbake til hverandre.

Sjette bok i serien; The ruby circle, lånte jeg med meg fra biblioteket samtidig som denne for å være sikker på at jeg skal få lest ut denne serien.

(*Reklamelink)

Timeless

Tittel: Timeless* (Parasol protectorate #5)

Forfatter: Gail Carriger

ISBN: 978-1-84149-987-1

Femte og siste bok i serien om Alexia Tarabotti. Etter min mening den morsomste av de fem bøkene i serien.

Jeg rett og slett elsker hele serien og kommer til å lese den på nytt. Det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det var med den som gjorde at jeg bare ikke egentlig vil slippe tak i den, men det kan ha noe med hvordan personen var skrevet. Alexia, Conall, Biffy, Lyall, Lord Akeldama, Floote, Prudence, Ivy, Madame Lefoux; de hadde alle sine særegenheter som gjorde at de passet sammen (og ikke passet sammen i enkelte tilfeller). Egypt, dronninger, mysterier, luftfartøy, vitenskap. Alt som gjorde denne boken og resten av serien til det den er.

Hvordan skal jeg klare å beskrive denne boken? Jeg satt i sofaen og leste og hylte ut i latter til stadighet; stadig flere ganger jo lenger utover i boken jeg kom. (glad jeg hadde lukket vinduene hvis ikke ville sikkert naboene begynt å lure på hva som skjedde hos meg) Jeg satt også med hjertet i halsen noen ganger, noe som var mer nervepirrende.

Om jeg skal klage på noe med denne boken var det at jeg skulle gjerne hatt litt mer av Lord Akeldama; på den annen side fikk jeg mer av Biffy, så det jevnet seg ut. Dessuten var dette siste boken i serien; fryktelig til bry når jeg gjerne vil lese mer om Alexia og alt som skjer. På den lyse siden; Carriger har flere serier i dette universet: The finishing school og The custard protocol.

(*reklamelink)

Heartless

Tittel: Heartless* (Parasol protectorate #4)

Forfatter: Gail Carriger

ISBN: 978-0-356-50009-6

Fjerde bok i serien og jeg koser meg fremdeles masse! Glad jeg satt og leste denne på sofaen hjemme i stua mi med lukkede vinduer – ingen kunne høre meg når jeg plutselig brøyt ut i latter (det skjedde flere ganger i løpet av boka)…

Jeg elsker hvordan Alexia ser på verden rundt seg, og hvordan hun gjør ting på sin egen måte. Hun lar seg virkelig ikke stoppe av noe; ei heller en graviditet (sin egen). Den er for så vidt mest til irritasjon for henne. Selv om Ivy gjorde god figur i denne boka, skulle jeg ønske at vi hadde fått sett mer til henne. Heldigvis var Biffy mye tilstede i boka, så det hjalp absolutt på.

Eneste minuset jeg kan se med denne boka så langt er at nå har jeg bare en bok igjen å lese i denne serien; heldigvis har Carriger skrevet flere bøker med utgangspunkt i samme univers. Så jeg klarer meg en stund til i alle fall (må bare kjøpe dem først…)

(*reklamelink)

Kjære søndag

Sommer, sol og søndag.

Jeg har ikke postet en smakebit på søndag de siste ukene, noen ganger går tiden for fort. Så selv om bloggen jeg vanligvis linker til har tatt sommerferie fra smakebitene, betyr ikke at jeg tar sommerferie fra smakebitene. For tiden leser jeg bok tre (Heartless *) i serien The parasol protectorate og jeg koser meg masse med denne steampunk-serien.

Lady Maccon adored her husband. She was particularly fond of the way he strode about shirtless in a fit of pique, but she was finding she didn’t actually like him at the moment – the fathead. She was also suddenly hungry, a terrible bother, as it distracted her from her irritation.

….

The earl had objected to his wife carrying firearms, until the vampires orchestrated the gravy-boat attack. After that, he took Alexia out behind Woolsey Castle, ordered two members of his pack to run about holding trenchers over their heads, and showed her how to shoot. Then he’d gifted her with a small but elegant gun, American made and delectable deadly. It was a .28 caliber Colt Paterson revolver, customized with a shorter barrel and a pearl handle – the former for ease of concealment and the latter to match Lady Maccon’s hair accessories.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg)

Blameless

Tittel: Blameless* (The parasol protectorate #3)

Forfatter: Gail Carriger

ISBN: 978-1-84149-973-4

Dette er tredje boken i serien The parasol protectorate av Gail Carriger. Det begynner å bli en stund siden jeg leste de to første bøkene, men jeg leste ikke mange sidene før jeg kom inn i historien igjen. Alexia Tarabotti er fremdeles hovedpersonen, og hun er fremdeles sassy som få andre, spesielt i viktorianske england. Hun har gode manerer, men hun har også en del tanker som ikke alle syns passer seg for en dame på den tiden. Hun er endelig blitt gift med varulven Lord Maccon, og er fremdeles god venn med vampyren Lord Akeldama. Helt på slutten av bok to ble hun også gravid, og det er det som tar opp mye av denne boken.

Vanligvis har jeg ikke så mye til overs for å lese om gravide damer, men siden Alexia Tarabotti ikke er som alle andre går det helt greit. Disse bøkene gir meg masse underholdning og action og en parasol som jeg stadig er like imponert over. Ivy har ikke en stor rolle i denne boken, men hun spiller likevel en meget viktig rolle. Hun er seg selv og det er like sjarmerende hver gang.

Steampunk-elementene er godt vevd inn i historien, men de tar ikke opp hele plassen. Templerne, vampyrer, varulver og vitenskapsmenn – alle har sine kodekser de lever etter og ting de ønsker ut av Alexia Tarabotti i denne boken. Eller, noen ønsker henne bare dø, så hun må sammen med noen venner stadig flykte for livet. Kjolen henne blir til og med på et punkt ødelagt, og hun løper mer enn vanlig – gravid i kjole. Det hadde nok vært litt av et syn å se.

Jeg blir stadig mer glad i denne serien, og har heldigvis de to siste bøkene i denne serien i bokhyllen, så vil prøve å få lest dem så snart som mulig.

 

(*reklamelink)

By blood we live

Tittel: By blood we live

Edited by John Joseph Adams

Det er ekstremt sjeldent jeg leser antologier og noveller. Vampyrer har gjerne fascinerende historier, så når jeg så denne boken på salg på Outland for en stund tilbake kjøpte jeg den.

En del av historiene likte jeg veldig godt, mens et par av dem kom jeg ikke overrens med og hoppet dermed over. Det var varianter jeg har lest lignende av, men også noen varianter av vampyrer som var helt ukjente for meg. Det gjorde at boken ble veldig variert og dermed ikke kjedelig.

Det jeg kanskje burde gjort var å skrive opp meningene om de ulike historiene etterhvert som jeg leste dem, men det gjorde jeg ikke. Totalt sett er det 36 historier i boken, og selv om de var veldig ulike hadde en del av dem også noen likhetstrekk. Det gjør det vanskelig for meg å skille historiene helt fra hverandre.

Selv om jeg ikke likte alle historiene, følte jeg at boken fikk frem mange ulike variasjoner av vampyrer som gjorde at totalt sett likte jeg boken veldig godt.

Kjære søndag

Forrige helg var det pinse og fridagene gjorde meg glad, men også forvirret over hvilken dag det var. Dermed ble det ingen smakebit fra meg forrige uke. Dagens smakebit kommer fra By blood we live *. Det er en antologi med vampyr-historier som jeg kom over på salg på Outland for en stund tilbake. Det var mange forfatternavn jeg kjente igjen (Stephen King, Neil Gaiman, Anne Rice, Kelley Armstrong og Lilith Saintcrow var nok de jeg kjente best til), men også mange jeg ikke hadde hørt om før. Jeg har lest flere av historiene, og det er utallige ulike varianter av vampyrer som eksisterer. Smakebiten er fra historien Under St. Peter’s av Harry Turtledove (som jeg aldri hadde hørt om før).

Air. Fresh air. Even through doors closed and locked and warded against him, he sensed it. His nostrils twitched. He knew what fresh air meant, sure as a hungry dog knew a bell meant it was time to salivate. When he was a man, he’d lived out in the fresh air. He’d taken it for granted. He’d lived in it. And, much too soon, he’d died in it.

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg)

Blood prophecy

Blood prophecy Tittel: Blood prophecy (Drake chronicles #6)

Forfatter: Alyxandra Harvey

ISBN: 978-1-4088-3669-9

Dette er sjette og siste boka i serien The Drake chronicles. Jeg leste de fire første bøkene i serien siste halvdel av 2011, bok fem leste jeg i starten av 2013, og nå har jeg endelig fått lest sjette og siste bok. Bedre sent enn aldri – er det ikke det det heter?

Jeg husket faktisk noe fra de andre bøkene; med det mener jeg at jeg kjente igjen navnene på en del av karakterene og personlighetene deres. (imponerende med tanke på hvor lenge siden det er jeg leste de første bøkene). Jeg må virkelig bli bedre på lese serier mer sammenhengende. Denne boka hopper rett inn i historien hvor femte boka sluttet – vil jeg tro i alle fall – akkurat det husker jeg ikke (det er litt for lenge siden…). Det er tydelig at det er noe som ikke stemmer med Solange. Lucy er som vanlig midt i alt sammen, Kieran er heller ikke så langt unna. Denne gangen er det flere av medlemmene i Drake-familien som står i sentrum. Det er familiehemmeligheter, det er magi, det er vennskap og kjærlighet og det er selvfølgelig kamper på liv og død. Det er å vite hvem som er de gode og hvem som er de onde – du kan tross alt ikke basere en slik avgjørelse på hvilken rase personen er. Det fins gode og onde personer både blant mennesker, vampyrer og andre.

Alt i alt syns jeg dette var en god slutt på en serie 🙂

Storbynetter

Storbynetter Tittel: Storbynetter

Forfatter: Pål-Erik Winther

ISBN: 978-82-690280-0-3 (Umbrella forlag)

Nok en bok jeg kom over tilfeldig på jobb. Det første jeg tenker nå som jeg er ferdig med å lese boka er at forsiden er veldig dekkende for innholdet i boka. Jeg tenker at det er noe av styrken til gode omslag, den sier noe om hva boka handler om, hva en kan forvente av historien.

Hovedpersonen Chris endrer seg mye i løpet av boka. I starten er han en landsens gutt som endelig har fått starte på et stort universitet i en stor by, i slutten av boka, vel… det kan jeg jo ikke si noe om 🙂

Det er vennskap, kjærlighet, unge og gamle folk, politikk, historie, religion og myter. Det er intriger, uenigheter og mørke. Det er Chris som står og ser utover alle lysene i byen han nå bor i. Det er romkamerater, søte jenter og utrolige ting.

Boka hadde etter min mening en rolig start som gav meg tid til å skikkelig synke inn i boka. Intensisteten tok seg opp utover, og selv om jeg gjettet et par viktige detaljer var ikke sluttet en jeg helt hadde forutsett for å si det sånn.

Desverre var det litt skrivefeil og manglende tegnsetting enkelte steder i boka – noe som gjør at jeg faller ut av historien enkelte ganger. Jeg er ikke verdensmester i det selv, men her på bloggen tenker jeg at det er annerledes enn det er i en bok…

Alt i alt likte jeg nesten hele historien (de siste 5-10 sidene skjedde det noen ting som jeg ikke kom helt overens med; så slutten var ikke favoritt, men historien til Chris fascinerte meg).