Født til å løpe

Tittel: Født til å løpe: jakten på løpingens hemmelighet * (org. Born to run. A hidden tribe, superatheletes, and the greateste race the world has never seen)

Forfatter: Christopher McDougall

ISBN: 978-82-530-3488-1

Det er noe med å lese bøker om løping når jeg ikke driver med det selv. Denne boken inneholder en del faktaopplysninger som er bakt inn i teksten på en veldig naturlig måte. Den er lettlest og underholdende (jeg lo høyt for meg selv flere ganger). Den forteller utrolige historier om løping, om ulike folk som løper og om menneskets utvikling.

Den forteller om skader som kommer ved løping, men også om friheten og gleden ved å løpe. Den er inspirerende og fikk meg til å tenke på når jeg var liten og løp rundt hele tiden. Det er noe av greia, som barn løper vi mye og i varierende tempo.

Man slutter ikke å løpe fordi man blir gammel, man blir gammel fordi man slutter å løpe.

Vi mennesker er lagd for å løpe, så hvorfor gjør vi det ikke? Det er et av spørsmålene som boken stiller på en god måte, og gjør et ærlig forsøk på å svare på.  Den fikk meg til å ville løpe, å klare å komme til det punktet hvor løping faktisk føles godt. Heldigvis for meg har jeg denne boken i bokhyllen min, så jeg kan lese den flere ganger. Kanskje jeg også en dag kommer meg ut og gjør det vi er lagd for: løping.

(*reklamelink)

Kjære søndag

Jeg har startet dagen med en lang gåtur, og sola kom tittende frem mens jeg gikk. Resten av dagen skal brukes til de siste eksamensforberedelsene fordi eksamen er i morgen (og jeg er ikke godt nok forberedt). Dagens smakebit kommer fra Født til å løpe* av Christopher McDougall. Jeg er ikke særlig til å løpe selv, men har funnet ut at jeg liker å lese om det og menneskene bak all denne løpingen.

Så hvorfor var det slik at hvert eneste pattedyr på jorda bortsett fra oss kunne stole på beina sine? Og dessuten, hvordan kunne en fyr som Bannister fly ut av laboratoriet hver dag, trampe rundt på en hard betongbane i tynne lærtøfler, og ikke bare bli raskere, men også aldri bli skadet? Hvorfor kan noen av oss være ute og løpe som en løve eller en Bannister hver morgen når sola står opp, men s resten av oss trenger en håndfull ibuprofen for i det hele tatt å kunne sette beina på golvet?

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Running like a girl

Running like a girl Tittel: Running like a girl *

Forfatter: Alexandra Heminsley

ISBN: 978-0-09-955895-8

(*Affiliate link – om du kjøper noe etter å ha klikket på denne kan jeg motta provisjon – uten kostnad for deg.)

Dette er andre gang jeg leser denne boka; første gang leste jeg den på norsk, men nå leste jeg den på engelsk. Jeg likte den så gode ved første gangs lesing at jeg kjøpte den, så nå kan den stå i bokhylla mi og jeg kan lese den akkurat når jeg ønsker.

Jeg syntes denne boka var morsom, godt skrevet og den inspirerte meg. Jeg fikk nesten lyst til å løpe jeg også (noe jeg vanligvis kun i nødstilfeller; eks. løpe etter buss eller tog – med andre ord: noe jeg prøver å unngå). Det er så mange ting i denne boka jeg kan kjenne meg igjen i. Blant annet sier hun et sted at hun ikke er noen løper – det er ikke jeg heller. Hun har likevel en stahet i seg som gjør at hun etterhvert prøver seg. Det går ikke akkurat bra de første gangene, men til slutt virker hun til å knekke en liten del av koden.

Dette er Alex’s tanker i etterkant, men også tanker hun tenkte mens hun var på vei til å bli en løper. En ting jeg beit meg merke i var at den gangen det begynte å gå bedre med løpingen hennes var at hun i lang tid hadde gått lange turer. Jeg liker jo å gå tur (selv om jeg har gjort lite av det i det siste), så kanskje jeg også kan komme dit?

Boka gav meg motivasjon når jeg leste den denne gangen også. Jeg har bestemt meg; jeg trenger ikke løpe maraton slik som hun gjorde, men jeg har et ønske om å gå hytte-til-hytte på Hardangervidda. Derfor: om hun kan løpe maraton, burde jeg klare å oppfylle mitt ønske! 🙂