Snøen stryk ut alle spor

Tittel: Snøen stryk ut alle spor

Forfatter: Lars Ove Seljestad

En tynn, men treffende, trist, øm og sår bok.

Fortellingen utspiller seg via en mor og hennes eldste sønn.

Det er mye ensomhet og utenforskap og ingen som griper inn. Bryr ikke folk seg lenger? Ser de ikke lenger enn til sin egen nesetipp? Er det for «invaderende» å virkelig bry seg og stille spørsmål om det er bra med folk rundt seg? Hvor mye kan en guttunge bli påvirket av historier som flyter rundt i mediene?

To personer eksisterer i den samme virkeligheten, men det er likevel to ulike virkeligheter.

En bok jeg håper aldri er gjenkjennbar for noen, men som jeg vet vil være gjenkjennbar for så alt for mange.

Historien griper om hjertet med en kald klo som ikke vil slippe, men som sakte gjør deg nummen av kulde og ensomhet. En bok som gjør vondt fordi det skjer rundt om uten at det skjer noe mer.

En bok som må leses sakte, for leses den for fort blir det for mye vondt på en gang…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..