Den fremmede

Tittel: Den fremmede (org. L’étranger)

Forfatter: Albert Camus. Oversatt av: Leif Tufte

Denne boken er en av bøkene som har gjort et stort inntrykk på en av kolleagene mine, så dermed leste jeg den fordi jeg er nysgjerrig. Dessuten er den en av de «1001 bøkene…», så det var et overraskende pluss.

Historien i seg selv syns jeg var ganske kjedelig. Hovedpersonen er veldig flat uten særlig emosjoner i det hele tatt. Dette gjør at samfunnet rundt ham ikke klarer å forholde seg til han på vanlig måte.

Første delen av boken hadde liten interesse for min del, mens andre del var noe bedre etter min mening. Det er der det virkelig kommer frem at samfunnet rundt hovedpersonen ikke liker at han ikke viser følelser på samme måte som de fleste andre. Spesielt det at han ikke har grått i morens begravelse er noe ingen av dem ser ut til å forstå; for alle gråter da i en forelders begravelse?

På en måte skulle jeg også ønske at jeg fikk vite mer om forhistorien til hovedpersonen; hvorfor er han blitt som han er blitt? Har det skjedd noe i barndommen eller oppveksten som har gjort at han virker til å være nummen for følelser og ikke ser ut til å klare å forholde seg til dem (eller føle dem i det hele tatt)?

For en lesesirkel kan dette være en interessant bok å diskutere, bare husk å ha et åpent sinn for jeg tror at det kanskje kan komme frem overraskende uttalelser. Det er i alle fall min teori.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..