Smakebit | Fyrvokterens døtre

Dagens smakebit kommer faktisk fra en skjønnlitterær bok for voksne; de er tross alt ikke så vanlige her så følte jeg ville bemerke det. Jeg plukket den opp litt tilfeldig på biblioteket fordi baksideteksten gjorde meg nysgjerrig. De to hovedpersonene Morgan og Elizabeth er veldig ulike, men de har likevel noe til felles.

Jeg liker ofte denne typen bøker som forteller en historie fra to sider fordi jeg alltid føler at jeg får mer historie på den måten.

«Jaha,» sier Ms. Campbell med et sukk og åpner mappen hun har i hånden. «Så du er altså Morgan Fletcher.» Hun tar av seg brillene og legger dem på skrivebordet. «Jeg forstår.»

Jeg vet hva hun forstår. Hun forstår det hun vil forstå. Hun ser det strie, svarte håret mitt, farget slik at det skinner som natten. Hun ser den svarte kajalen rundt de grå øynene, de stramme jeansene, de høye, svarte støvlettene og raden med øredobber i øreflippene. Hun ser det bleke ansiktet, som jeg har sminket enda blekere, og de knallrøde leppene. Men hun ser ikke at jeg kanskje er bitte litt redd. Det lar jeg henne ikke få se.

Jeg synker ned i stolen og legger beina i kors. Så det er slik det skal være. Ja vel.

14 kommentarer om “Smakebit | Fyrvokterens døtre

  1. Noen ganger liker jeg bøker med historie fra to kilder. Men andre ganger, kanskje spesielt når det gjelder bøker med historier fra to tidsepoker opplever jeg at den ene historien er bedre skrevet enn den andre. Muligens klarer forfatteren å leve seg bedre inn i den ene historien. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg har lagt vekk bøker med to historier fordi den ene er dårlig skrevet 🙂
    Ha en riktig fin sommersøndag!

    Liker

    • Jeg er til dels enig med deg; en del ganger er det stor forskjell på enten tidsepokene eller om det er flere karakterer som har fortellerstemme. I denne boken var det etter min mening gjort godt. Karakterene hadde sine særtrekk, men fortellingen som helhet fløyt veldig godt sammen 🙂

      Liker

    • Så hyggelig å høre at du liker opplesningen, tusen takk 🙂 Det er noe med det å syns at andre språk er melodiske; jeg har det sånn med enkelte dialekter i Norge.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..