Skift (Silo #2)

Tittel: Skift * (Silo #2)

Forfatter: Hugh Howey

ISBN: 978-82-8087-704-8

Det er så lenge siden jeg leste første boken i serien at nok en gang husker jeg ikke alt (les: lite) av det som skjedde. Likevel klarer jeg ikke la være å bli dratt inn i boken (selv om jeg er litt forvirret i starten).

Boken følger et par ulike personer; jeg merket meg kjapt at det var interessant å huske å følge med på hvilket årstall det var snakk om. Folk er gått under jorden i store «siloer» som har alt som kan trengs for overlevelse for mange mennesker i flere århundrer. I hovedsiloen jobber folk på skift og fryses ned når de ikke jobber. Nanoteknologien ble tatt til et helt nytt nivå før alle flyttet inn i siloene; men de færreste vet om det.

Samfunnene er hierakisk bygd opp, og siden samfunnet bygger videre på hvordan det var før folk begynte å leve i siloene, er det politikk og makteliten som har dratt i mange tråder for at ting skjer på den måten det gjør. Historien viser hva folk kan være villige til å gjøre for å overleve selv, men også hva noen er villige til å gjøre for at menneskeheten skal overleve. Det er mye som kan sees på fra utallige synsvinkler i denne boken føles det som. Noe av det virker til å være: mennesker er mennesker verst. Mennesker har en helt egen evne til å ødelegge for seg selv. Det er en veldig trist tanke, men også veldig forståelig om en tenker over hvordan dagens samfunn er og hvordan verden som en helhet fungerer. En skulle jo tro at vi en eller annen gang burde klare å lære av historien?

Jeg likte boken veldig godt, selv om den på mange måter er veldig skremmende. Grunnen til at jeg syns den er skremmende er fordi den føles stadig mer sannsynlig. Teknologien, verden og samfunnet går fremover, men vi har fremdeles mye fremmedfrykt og krig. Noen dystopier er mest underholdende å lese fordi jeg ikke føler at de har noen stor sannsynlighet for å faktisk skje, mens andre ganger kommer det bøker som denne. Jeg sier ikke at jeg tror alt i denne boken er veldig sannsynlig, men det er en del ting som heller ikke er helt usannsynlig, desverre. Zombieapokalypser har jeg ikke den største troen på, men at kappløpet om våpen og teknologi gjør at nasjoner ruster opp er ikke så usannsynlig. Ei heller er det usannsynlig at noen plutselig blir så paranoide at de tenker: det er bedre at vi begynner, for da har vi størst mulighet til å komme best ut av det, kanskje vi rekker å slå dem sønder og sammen før de kan ta oss. Det er en veldig farlig tankegang, men også en sannsynlig en. Dessverre.

Likevel har jeg et håp; at de som vokser opp med å lese mange dystopier forstår bedre at det kan fort skje og at vi må jobbe for at dystopiene ikke blir til virkelighet. Vi må jobbe for et mer åpent og tolerant samfunn.

(*om du kjøper boken via denne linken får jeg en liten prosent, ingen ekstra kostnad for deg)
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s