Shannaras sverd

Shannaras sverd

Tittel: Shannaras sverd (Legenden om Shannaras etterkommere #1)

Forfatter: Terry Brooks; oversatt av Stig Erik Sørheim

Forlag: Tiden Norsk Forlag, utgitt 1996

Boken i fem ord: motvillig helt, beskrivelser, alvesteiner og druid.


Shannaras sverd utspiller seg i en postapokalyptisk verden der vår tidsalder bare er et vagt minn. Vi følge halvalven Shea og hans bror Flick, trollmannen Allanon, dvergen Hendel og en rekke andre fargerike figurer i deres kamp for å finne Sverdet, det eneste som kan stoppe de mørke kreftene som samler seg i nord. Men bare en ætling av alvekongen Jerle Shannara kan gripe Sverdet og vende det mot den ufattelig onde Heksefyrsten og hans treller… Motvillig må den fredsæle Shea innse at det han trodde var sagn og skrøner er nifs realitet, og at et tungt ansvar hviler på hans spinkle alveskuldre. Shannaras Sverd er en klassisk, Tolkien-inspirert fortelling, full av eventyrlig dramatikk.


Det er ingen tvil om at Brooks er inspirert av Tolkien. MTV har lagd en tv-serie basert på bøkene; The Shannara chronicles (jeg har sett og likt første episode). I starten av boken er det så utrolig mye som minner meg om Ringenes herre av Tolkien. Det er riktignok mange år siden jeg leste den boken, men det å lese starten av Shannaras sverd er litt som å lese den på nytt i en annen variant med andre navn og litt andre folkeslag. Jeg har hørt at Brooks fant mer sin egen stemme utover i bøkene han skrev, og det var nok lurt. På den annen side, jeg likte Ringene herre veldig godt, så hvorfor er det en dårlig ting å likne på den?

Starten av boken er noe slitsom rett og slett fordi det er så mye beskrivelser av alt (og da mener jeg virkelig alt). Jeg liker gjerne at det er noe beskrivelser sånn at jeg kan se for meg verden historien foregår i, det samme med karakterene, men trenger absolutt alt være beskrevet ned til den minste detalj? (svaret her for meg er nei, ikke absolutt alle detaljer trenger å bli beskrevet). Det fortsetter med mye beskrivelser gjennom hele boken, men siden jeg er tilpasningsdyktig, ble jeg vant til det. Jeg ble etterhvert bedre til å skumlese på steder hvor det var mye beskrivelser… (jeg har alltid vært litt dårlig på skumlesing, så dette var fin øvelse for meg :p )

Selv om starten var litt sakte, tok det seg opp utover i boka. Jeg tror jeg leste raskere og raskere jo lenger ut i boka jeg kom. På slutten klarte jeg rett og slett ikke å legge den fra meg. Siden jeg vet at tv-serien er basert på bok to i serien, og jeg likte denne boken, vil jeg selvfølgelig lese neste bok i serien. Skjønt, det skjer nok ikke helt med det første, men etterhvert 🙂

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s