Spiongutten

Spiongutten

Tittel: Spiongutten

Forfatter: Margi Preus; oversetter: Nina Aspen

Forlag: Kagge; 2015


Den fjortenårige Espen og hans venner blir med i motstandsbevegelsen i det nazi-okkuperte Norge under andre verdenskrig. Espen starter med å levere illegae aviser før han etter hvert oppgraderes til å bli kurér og må levere kodede meldinger og forsyninger til motstandsbevegelsen, for til sluttå ende opp som spion. Han må hele tiden lure seg unna Gestapo på sine oppdrag.


Dette er omtrent halvparten av baksideteksten på boken; ikke les mer enn dette om du skal lese boken. Vel, jeg syns i alle fall at resten av baksideteksten røper for mye av handlingen i boken.

Boken er basert på en virkelig person fra andre verdenskrig, Erling Storrusten. Noe av det Espen gjør i boken er basert på virkelige hendelser, mens andre er oppdiktet. Det er ikke ofte jeg leser bøker om andre verdenskrig, jeg er rett og slett ikke mest interessert i den. På den annen side; noen av historiene er spennende, sånn som denne historien. Denne historien føles ekte og sann. Det er helt utrolig at det som Espen gjør i boken er det mange som gjorde under krigen. Utrolig, men sant. Jeg er veldig glad jeg ikke levde på den tiden, for jeg hadde aldri turt å gjøre det Espen gjør. Det krever mye mot!

Espen som karakter utvikler seg gjennom hele boken, og bryr seg hele tiden om familien sin og venner han har. En av utfordringene han har er jo å vite hvem han kan stole på; jeg tenker at det må være så utrolig vanskelig. Venner han har hatt hele livet, plutselig er enkelte av dem ikke til å kjenne igjen, ikke til å stole på lenger; eller er de det? Å leve med så mye frykt og usikkerhet? skremmende.

Jeg vet at Espen var historien, men jeg skulle ønske at vi også var blitt noe bedre kjent med Ingrid, søsteren hans. Jeg tenker at hennes historie også kunne vært en spennende en å lese.

Historien er full av det å snike seg rundt, lure andre, spionering, ulovigheter, action og litt våpen. Den er også full av familie, venner, lojalitet, opprør og håp. Jeg tenker at det siste, håp, er noe av det som skinner sterkest gjennom hele historien. Dette håpet om at det Espen gjør, selv om det virker som små ting, at det utgjør en forskjell, det har en betydning. Jeg håper jeg aldri mister håpet om at verden kan bli bedre, at vi kan bli bedre 🙂

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s