Glimt

Glimt

Tittel: Glimt

Forfatter: Tor Arve Røssland

Forlag: Samlaget; 2015

Nok en gang har jeg lest en bok på nynorsk, og nok en gang har jeg likt den 🙂

Gjennom boken er det to fortellinger; Jon forteller nåtidens fortelling og Solveig forteller sin historie fra starten av krigen. Dagens ungdomshus på Grovøy var skolehus like før krigen. Krigen er et mørkt kapittel i historien, og denne fortellingen gjør den ikke akkurat lysere.

Jeg likte og trodde på stemmene til både Jon og Solveig. Jon flyttet til Grovøy sammen med sin mor fordi hun hadde fått jobb der; faren hans bor et annet sted med en ny kjæreste. Dette er en type familie-situasjon som er stadig mer vanlig. Selv om de fleste tenåringer helst vil bo der de er fra og være sammen med vennene sine; så finnes det også de som ikke har hatt så mange venner, og kanskje ikke gjør så mye av å flytte. Sånn er det i alle fall med Jon, selv om han i starten begynner å lure på om de han blir kjent med på øya driver å tuller med han. Det skjer ting i ungdomshuset som virker mer som tull og rampestreker; og siden spøkelser ikke finnes, regner Jon med at det er de nye «vennene» som driver ap med han.

Solveigs historie er noe annerledes; mor og far er død og hun er i ferd med å flytte til barnehjemmet på fastlandet selv om hun tenker at hun kan greie seg selv, hun er tross alt femten år. Ting går ikke som planlagt. Selv Grovøy blir invadert av tyskerne, og selv om Solveig fortsetter å bo i huset hun alltid har bodd i, er hun nå tjenestejente for kapteinen som har flyttet inn. I Solveigs verden er det både de som mener nordmennene må kjempe, og de som mener at om de gjør som de får beskjed om så blir de i hvert fall ikke skadet. Krigen er et faktum, og folk endrer seg under slike omstendigheter.

Jeg satt lenge og funderte på hva sammenhengen mellom de to historiene kom til å være. Jeg fikk etter en stund en ide, og den var delvis rett 🙂 Det skjedde også et par ting i boken jeg ikke var helt forberedt på…

Jeg syntes boken var spennende, interessant og nesten litt skummel. Det skumle kommer litt fordi jeg har ganske god fantasi, så når jeg ikke rekker å lese ferdig en bok i et strekk, dikter jeg videre på historien så den ikke skal stoppe så brått. Stort sett dikter jeg opp andre ting enn det forfatteren fortsetter med, og det er jeg glad for i dette tilfelle. Alle ting i en bok kan ikke alltid være hyggelige; men jeg får vel innrømme at min variant var litt mer over på det overnaturlige…

Dette er absolutt en bok jeg kan anbefale.

Jeg innså nettopp at jeg faktisk har lest en annen bok av denne forfatteren før; «Gamer» men at den var på bokmål. Hm, kanskje jeg bare må lese mer av Røssland; for foreløpig har jeg likt de bøkene jeg har lest av ham 🙂

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s