Smakebit: 1Q84 (#2)

En smakebit på søndag som er et meme som er opprettet av Flukten fra virkeligheten.

Akkurat som forrige uke er dagens smakebit fra 1Q84 av Haruki Murakami siden jeg ikke er ferdig med boken enda. Boken fasinerer meg, men det går altså litt sakte for meg å lese den (dessuten er den veldig tykk, så skyld på boken, ikke på meg :p ). I uken som har gått har jeg dessuten spilt rollespill med venninner (vi lager egne karakterer og drar på eventyr med dem; terninger avgjør utfallet av det meste) – dette er fantastisk både for fantasien, samarbeid og underholdningens skyld. Jeg har dessuten heklet på noe som måtte bli ferdig til denne helgen (jeg rakk det akkurat!). Nå, til dagens smakebiten:

Aomame – fra kapittelet Det fødte offer:

Svart kaffe og en lur hadde gjort sitt, og klokka to var hun nesten i form igjen. Heldigvis var skallebanken borte, men hun var fortsatt litt nummen i kroppen. Hun tok med seg treningsbagen og gikk ut. Den spesielle issylen var selvsagt ikke med. Bagen inneholdt bare treningstøy og håndkle. Da hun kom fra, tok Tamaru imot henne som vanlig.

Tengo – fra kapittelet Noe leseren aldri tidligere har sett:

Da de hadde skilt lag, gikk Tengo inn på Kinokuniya og kjøpte en hel haug med bøker. Så satte han seg på en bar, bestilte en øl og begynte å lese i bøkene han hadde kjøpt. Av alle former for tid, var dette den han fant aller mest avslappende – å gå i bokhandel, kjøpe noen nye bøker, gå inn på en bar i nærheten og sitte og bla i dem med en drink i hånden.

Aomame og Tengo forteller fortsatt annethvert kapittel og jeg kan begynne å se en sammenheng. Det har begynt å komme små fragmenter fra deres fortid som gir fortellingen mer fylde og som gjør den mer forståelig for meg. Jeg tror jeg begynner så smått å glede meg til vi skal diskutere den i lesesirkelen 🙂

Hender det at du leser på samme bok i flere uker i strekk?