Du, jente!

Du, jente

Tittel: Du, jente!

Forfatter: Fatima Sharafeddine; oversatt av Vibeke Koehler

Kilde: lånt på biblioteket

Forlag: Mangschou


Før var Faten best i klassen sin på skolen. Nå er hun 15 år og tjenestepike hos en velstående familie i Beirut. Alle pengene hun tjener går til familien hennes hjemme på landsbygda. Faten er ensom og fortvilet, men hun nekter å oppgi tanken på egen utdanning og selvstendighet. Og hun har et håp om at den unge mannen i nabohuset vil hjelpe henne.

Libanesiske Fatima Sharafeddine er en av de mest anerkjente forfatterne i arabisk barne- og ungdomslitteratur, både internasjonalt og i Midtøsten.


Denne boken hører til en ny serie fra Mangschou som heter Nærvær; oversatte romaner som skal bringe verden nærmere norsk ungdom. Denne boken passer nok godt til ungdom, men også til unge voksne og voksne. Det er en ganske kort bok, bare 159 sider. Likevel er det enkelt å bli kjent med Faten.

Faten er en jente som har hørt på familien, og spesielt faren hele livet, fordi det er sånn livet er. Hun måtte slutte på skolen fordi hun måtte jobbe og tjene penger. Selv om hun mislikte det, gjorde hun det. Fatens ønske om å gå på skolen og lære er et veldig sterkt ønske. Her i Norge tar vi det for gitt at vi kan gå på skolen om vi vil, ja, vi  må gå på skolen. Mange tenker nok kanskje derfor ikke så mye over hva vi gjør ut av det; jobbe med lekser og prøve å gjøre så bra vi kan, eller bare dukke opp og ikke gjøre så mye?

Jeg har en utdanning nå, men jeg skulle kanskje ønske at jeg hadde hatt den tidligere. Jeg var en av de som ikke visste hva jeg ville etter videregående. Faten ville gjerne gått på videregående, og hun vet hva hun vil om hun noen gang får et vitnemål fra videregående skole. Livet hennes gjør at ønsket om utdanning har en mye større betydning for henne enn det nok hadde for meg. Faten er inspirerende med sitt ønske om utdanning fordi det ikke er noe tilgjort med det. Hun vil gjerne kunne bestemme noe selv, hun ønsker seg et liv hvor andre ikke alltid bare beordrer henne rundt. Boken er satt til midten av 80-tallet, og det er faktisk ikke så lenge siden. Jeg tror boken også stemmer med dagens samfunn enkelte steder…

Fatens venninne Rosalinn ser vi ikke så mye til, men hun gjør likevel mye ut av seg uten å være slitsom. Rosalinn er litt som en eldre søster som bare vil at Faten skal være lykkelig; noe som er tydelig at kan skje om Faten får en utdanning. Rosalinn har dessuten en meget sympatisk sjef som virker til å være noe for seg selv.

Boken foregår i Beirut i krigstid. De har et samfunn som er ulikt det jeg bor i. Krigen med bomber og skyting i gatene gir et alvorlig bakteppe som likevel ikke tar fokus fra historien om Faten.

Jeg likte boken veldig godt fordi språket var lett og ledig, men den fikk likevel fram et godt poeng uten å være for moraliserende.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s