#alfahann

#alfahann

Tittel: #alfahann

Forfatter: Jan Tore Noreng

Forlag: Gyldendal

Kilde: lånt på biblioteket


Han har hele pakka: Han er smart, populær, kjekk og har en kropp som alle de andre guttene i tiende misunner ham. I tillegg er Torstein sammen med Viktoria, den perfekte dama. Livet hans er som skapt for Instagram. Men den som har ALT, har også ALT å tape.


Denne boken fanget interessen min på grunn av baksideteksten. Kroppspress og sosiale medier, gutt som hovedperson – supert; pistol på baksiden av coveret – litt bekymret. Boken begynner brått og brutalt; Torstein sitter med pistolen i handa og lurer på hvordan han skal gjøre det. Det er også anabole sterioder, kroppsbygging og muskler i fokus i historien.

Ofte er det perfekte vi ser i sosiale medier og ellers i samfunnet, ikke nødvendigvis så perfekt som det ønsker å fremstå. Starten og midten av denne boken er utrolig bra. Jeg likte oppbygningen av historien; hvordan Torsteins perfekte liv smuldrer opp litt etter litt. Både han selv og samfunnet rundt ham bidrar til denne oppsmuldringen. De rundt ham som burde sett det; ser de det ikke fordi de ikke vil se det; fordi de ikke vil ta det inn over seg at det skjer? Hvorfor fortsetter bare Torstein i samme retning; han er en smart gutt og burde skjønne at dette ikke er veien å gå.

Problemet er jo at Torstein er så virkelig; jeg blir irritert på han, syns synd på han, syns han er en tulling som burde skjønne hvor idiotisk det han holder på med er, irriterer meg over Mats som bare følger etter ham og har få egne meninger. Jeg tror på Torstein som karakter; som person. Dette gjør at jeg får lyst til å filleriste ham og fortelle ham at han burde åpne øynene, se rundt seg og finne ut av hva han egentlig holder på med. Midten av boken gir meg etterhvert en litt ekkel bismak, fordi jeg tror på Torstein, han er realistisk.

Historien til Torstein grep tak i meg, og jeg klarte ikke helt å legge boken fra meg. Eller, det vil si, fram til jeg kom til slutten; de siste ca 40 sidene; der mistet den meg. Slutten gikk litt for fort, alt ble avsluttet litt for brått for meg. Dessuten var det en ting som jeg ikke klarer å være enig i. Jeg skal ikke si hva det var, men noe skjer på side 293-4. Det blir nevnt i en setning på side 298; og for meg var det bare: nei, hæ? han kan da ikke mene det?

#paranoia #sorthull #alfahann

Totalt sett likte jeg boken, men skulle ønske at slutten av boken ikke var så brå. Jeg likte utgangspunktet, og tenkte at dette blir en super bok å anbefale; men grunnet slutten er jeg litt usikker. (jeg vil nok kanskje heller anbefale Badboy: steroid av Annette Münch; mye av det samme, men med litt mer kjærlighetshistorie i tillegg.)

Er det andre som har lest boken? Hva syns dere; spesielt om slutten.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s