Rød dronning

Rød dronning

Tittel: Rød dronning (org. Red Queen) (Rød dronning #1)

Forfatter: Victoria Aveyard; oversetter: Carina Westberg

Forlag: Cappelen Damm

Kilde: leseeksemplar via jobben på biblioteket


Klassisk kamp mellom overklasse og underklasse – med en fantastisk twist. Samfunnet er delt av fargen på blod – rødblods og sølvblods, der sølv har makten. De er lik elitesoldater med gudelignende egenskaper. For Mare Barrow, en 17 år gammel rød jente fra Staure, ser det ut til at ingenting kommer til å forandre seg. Mare får en jobb på Slottet, midt blant de hun hater mest. Hun finner ut at, til tross for sitt røde blod, så har hun en egen dødelig kraft. Denne kraften kan true hele verdensordenen. Nå sitter Mare midt i sølvblodsverdenen og hun prøver å bruke sin posisjon til å hjelpe Purpurgarden – som styrer det røde opprøret. Dette spillet om makt er livsfarlig.


Denne boken har jeg hatt lyst til å lese en god stund nå, og endelig har jeg fått gjort det. Den har en forholdsvis god størrelse med sine 432 sider.

Det har vært mye snakk om boken, og den har fått mye hype. Etter min mening var det en god bok, men den levde desverre ikke helt opp til hypen. Til det var den litt i lengste laget, og historien ble dratt litt for mye ut i starten. Jeg vil tro det ble gjort for at vi skulle opparbeide oss sympati for hovedpersonen Mare. Boken brukte en velkjent teknikk med at en av de på bunnen av samfunnet plutselig befant seg på topp i et system hun ikke kjente. Det var ingen tvil om at hun brydde seg om livene til de hun kjente der hun kom fra. Det var heller ingen tvil om at hun kom til å bli en lettere «ufrivillig» revolusjonær for de undertrykte. Kjærlighetstriangelet (eller firkanten?) var (selvfølgelig) også til stede.

Så nå som jeg har fått de tingene jeg ikke likte så godt ut av systemet mitt, over til det jeg likte med boken. Den var fasinerende i forhold til blodet; sølv vs. rødt. Evnene til sølvblodsene var interessante, og jeg skulle gjerne likt å vist mer om dem. Dette vil jeg tro at kommer til å komme mer frem i neste bok i serien. Vi kommer nok også definitivt til å bli bedre kjent med Mare og Purpurgarden i neste bok (engelsk tittel: Glass sword). Jeg likte at vi fikk et lite innblikk i Mare’s familieliv, selv om det var lite. Dynamikken mellom Cal og Manel var det lett å få taket på; de er tross alt brødre. Riktignok har de forskjellig mor og det har definitivt preget dem; både hvordan de er og hvordan de håndterer ulike situasjoner.

Dette betyr at jeg nok en gang har begynt på en ny serie… men Victoria Aveyard skal ha det, absolutt en debutant man kan rose, så jeg gleder meg til neste bok i serien 🙂

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s