Seed

Seed

Tittel: Seed

Forfatter: Lisa Heathfield

Kilde: lånt på biblioteket


«Trust us» the kindreds tell Pearl and so she does.

Fifteen-year-old Pearl has lived her whole life at Seed, where they worhip Nature and idolise their leader, Papa S.

But when a new boy from the Outside arrives, Pearl experiences feelings that she never knew existed and she begins to realise that there is darkness at the heart of Seed. A darkness from which she must escape before it is to late.


Undertonene til denne boken fikk meg til å grøsse og ha lyst å kaste vekk boken mange ganger mens jeg leste. Hovedpersonen Pearl er en uskyldig og naiv jente. Hun har levd hele livet i samfunnet de kaller Seed. Bare ved å lese første avsnitt av boken var det ikke vanskelig å gjette seg til at dette kom til å bli brutalt for Pearl. Hun elsker stedet hun bor og menneske hun bor sammen med. Hun er rett og slett blitt hjernevasket til å tro at alle utenfor Seed er farlig og at Seed er det eneste rette. Skjønt, kan det egentlig kalles hjernevasking? Det er jo sånn hun alltid har levd, for henne er den verden den mest naturlige.

Det begynner ikke med idyll i denne boken, men heller med en lettere klaustrofobisk tradisjon. Bortsett fra det, virker Seed ganske idyllisk. Alle ser ut til å trives; de jobber, går aldri sultne og generelt lykkelige. I alle fall på overflaten. Det tok ikke mange kapitler før jeg begynte å ane ugler i mosen. Det er en underliggende stemning som gav meg grøsninger på ryggen når jeg leste den.

Historien starter brått, men likevel sakte. Historien går ikke fort fremover, mye fordi naturen er langsom og endrer seg ikke raskt. Utover historien går det raskere og raskere og til slutt gikk det så fort at jeg nesten ikke rakk å bla om til neste side før jeg fortsatte.

Boken er nok på mange måter sikkert lik mange andre romaner som handler om personer som har levd i en kult; men jeg har ikke lest så mange av dem. Pearl er fornøyd med sånn livet er, hun kjenner jo ikke til noe annet. Det gjør det likevel ikke riktig. Det jeg lurer på er hvorfor ingen la merke til Seed. Hvorfor var det ingen som reagert når de var på markedet og solgte grønnsaker? Hvordan kunne folk unngå å legge merke til at det bodde en haug folk på en gård og at barna ikke gikk på skolen? Vi vet jo at sånne ting faktisk skjer, men hvorfor er det ingen som gjør noe?

Dette er en type bok som gjør at det går kaldt nedover ryggen på meg. En bok jeg måtte lese ferdig selv om jeg etter en stund hadde en følelse av hvor historien kom til å gå. En bok jeg ville kaste fra meg fordi den gjorde meg ukomfortabel, men jeg likevel fortsatte å lese (litt som en bilulykke, du vil ikke se fordi det kan umulig gå bra, men du klarer ikke la være å se heller). Det er ingen hyggelig bok, men jeg tror likevel at det er en bok mange kan lese. Jeg anbefaler å lese noe hyggelig etterpå, så ikke den ekle følelsen blir sittende igjen…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s