Kjære datter

Kjære datter

Tittel: Kjære datter

Forfatter: Elizabeth Little; oversetter: Geir Uthaug

Kilde: lånt på biblioteket

Forlag: Cappelen Damm


De eneste fingeravtrykkene på mors værelse var mine. Den eneste DNA man fant under mammas negler, var sannsynligvis også min. Det eneste navnetrekket som var skrevet i blod ved siden av mammas lik, var opplagt mitt.

I 2003 ble Jane Jenkins dømt for å ha drept sin mor, den sveitsisk-amerikanske filantropen Marion Elsinger. Jane har ingen anelse om hun gjorde det eller ikke, men ti år senere løslates hun på grunn av formelle feil i dommen. Nå skal Jane finne ut om hun er skyldig eller ei, og tar leseren med på en halsbrekkende reise frem til den urovekkende sannheten.


Jeg hadde store forventninger til denne boken, den er blurbet på både forsiden og baksiden av aviser og magasiner som blant annet The national post, Entertainment Weekly og Library Journal.

Ja, jeg ble noe overrasket over slutten, den var ikke helt som jeg forventet, men resten av boken… Kanskje jeg bare ikke var helt i humør for krim? (jeg trodde jeg var det, tok jeg feil?) Jeg var rett og slett ikke på bølgelengde med hovedpersonen, for meg så var hun en ganske flat karakter.

Noe av det jeg likte med boken var de små snuttene med blogposter og nyhetssaker. Det gav historien mer fylde, men likevel ikke nok for meg. Boken er på 407 sider, var alle sidene nødvendige er spørsmålet jeg stiller meg. En av setningen fra baksiden av boken er at «Romanens krumspring vil raskt hekte deg…», men jeg ble ikke hektet 😦 Jeg likte delen hvor Jane prøver å finne ut av ting i forhold til sin mor og et sted. Jeg tror noe av det jeg mislikte var at jeg følte det var mye «utenomsnakk», selv om en del av det var nødvendig for å drive historien fremover. Spørmålet jeg nå stiller meg er «Hvorfor likte jeg ikke boken så godt?» Svaret er: jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det. Hovedpersonen var flat og de andre karakterene i boken gav meg heller ikke noe følte jeg. Plotet, mysteriet og mordet var interessante, men klarte likevel ikke å holde interessen min godt nok. Jeg hadde desverre ingen problemer med å legge fra meg boken midt i et kapittel for å ta telefonen (for så å glemme at jeg hadde sittet å lest når jeg la på telefonen).

 Fordelen med denne boken var at den var ganske lettlest, og den tok meg ikke altfor lang tid å lese 🙂

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s