Marsboeren

Marsboeren

Tittel: Marsboeren

Forfatter: Andy Weir, oversetter: Morten Hansen

Kilde: lånt på biblioteket


En astronaut er etterlatt på Mars. Uten mulighet til å kontakte Jorden. Han har forsyninger for 11 måneder. Redningsaksjonen kommer om fire år. Tidligst. Men han nekter å gi opp.

Loggpost: Sol 6

Nå er løpet kjørt.

Det er min veloverveide mening.

Løpet er så jævlig kjørt.


Denne boken har det vært litt snakk om på BookTube og en del blogger jeg følger; når den i tillegg er kåret til årets beste spenningsroman og har toppet lister i USA og England, ble jeg nysgjerrig. Jeg ble så nysgjerrig at jeg gikk til Goodreads (som jeg ofte gjør) og så litt på hva andre har ment om den. Resultatet ble at jeg ville lese den. Så ble jeg oppmerksom på at den var på vei til å bli film, men siden jeg noen ganger bruker lang tid på ting, har jeg ikke fått lest den før nå.

For å si det på en enkel måte: jeg leste den ut på en dag 🙂

Boken begynner rett på og den fortsetter uten stopp med en heseblesende, men ensom stedbunden mann. Han er tross alt alene på Mars… Boken er lagt opp som loggposter som blir fortalt av Mark Watney. Mark Watney er strandet på Mars etter en sandstorm gjorde at resten av teamet kom seg inn i oppstigningsfartøyet, men han var uheldig: drakten hans ble flerret opp av en antenne, de andre fant han ikke i tide og trodde han var død. Han har oddsene imot seg for å si det mildt. Mark er maskiningeniør og botaniker, så han kan en del om å fikse ting. Teamet han var en del av var Ares 3, han vet at Ares 4 skal komme til Mars om fire år, men de kommer til å lande 3200 kilometer unna der han er. Det var mat igjen fra ekspesdisjonene som dro tidligere enn planlagt, så Mark har mat for ett år. Har har i starten heller ingen mulighet for kontakt med jorden.

Jeg må innrømme at en del av boken går over hodet mitt på grunn av alle tekniske ting, men det er faktisk helt greit, jeg trenger ikke å forstå all sjargongen for å forstå historien. Jeg føler også noen ganger at ja, Mark er litt MacGyver, på den annen side, han har ikke akkurat så mange andre valg. Han er menneskelig, dette instinktet til å gjøre alt som er mulig (og noen ganger virker umulig) for å overleve, gjør karakteren hans mer troverdig. Det å følge med på hvilken dag det var på Mars, og dermed følge med på hvordan tiden gikk, det var ikke fullt så enkelt. Eller, jo det var enkelt om jeg bare leste overskriftene, men jeg klarte likevel ikke å forestille meg hvor lang tid det egentlig gikk.

Mye av boken gikk med til å fundere på hvordan han skulle overleve det som skjedde. Det er en tendens til at enkelte ting følger Murphys lov; alt som kan gå galt, vil gå galt. Andre ganger fungerer faktisk ting. Som Mark Watney sier selv på et sted i boken:

Mars prøver stadig å ta livet av meg. … jeg får vel rette på det: Mars og min egen dumhet prøver stadig å ta livet av meg.

Jeg likte denne boken veldig godt! Jeg lo høyt for meg selv flere ganger, denne type humor er perfekt for meg 🙂 Nå er jeg veldig spent på hvordan filmen er, og om jeg kommer til å like den like godt som jeg liker boken. Lurer på hvor mye de kommer til å endre på?


Jeg har sett filmen, den anbefales! Mye er riktig i forhold til boken, enkelte ting er ikke med i filmen og noen ekstra ting er lagt til. Alt dette er helt ok. Filmen har beholdt mye av sarkasmen og stemningen fra boken. Så selv om filmen var bra, var boken mye bedre (jeg har det ofte med å føle det på den måten, at boken er bedre enn filmen) 🙂

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s