Det litterære apotek

Det litterære apotek

Tittel: Det litterære apotek

Forfatter: Nina George; oversatt av Benedicta Windt-Val

Forlag: Cappelen Damm

Kilde: lånt på biblioteket


Jean Perdu er en bokhandler av det helt spesielle slaget. Han vet nøyaktig hva slags bok som skal til for å kurere oss som lider av diverse sjelekvaler, og derfor kalles han bokbåten sin ved Seinen for Det litterære apotek.

Det er bare én person han ikke klarer å kurere: seg selv. Jean Perdu sørger fortsatt over sin tapte kjærlighet, den vakre Manon fra Provence, som forlot ham for 21 år siden. Hun etterlot seg bare et brev, et brev Perdu aldri har fått seg til å åpne. Ikke før nå, denne sommeren da alt kommer til å forandre seg. Endelig tør bokhandleren å kaste loss, og han legger ut på en reise oppover kanalene, mot hjertet av Provence. Med seg på reisen har han en ung og frustrert bestselgerforfatter som ikke greier å komme i gang med bok nummer to, samt to katter ved navn Kafka og Lindgren. Det blir en uforglemmelig reise både for vår venn Jean Perdu og for leseren.


Det første som fanget meg ved denne boken var tittelen, og alle ideene som føyk inn i hodet mitt. Når jeg så leste baksideteksten på boken, ble jeg ikke mindre interessert, jeg bare visste at dette var en bok jeg ville lese.

Jeg fant en skrivefeil i boken, men denne gangen klarte jeg ikke å bry meg fordi språket i denne boken, vel, det er så mange potensielle sitater. Språket i en bok er vanligvis ikke det som opptar meg mest, men beskrivelsene i denne boken, og følelsen av den: 🙂

En innrømmelse kan jeg vel komme med: jeg trodde boken skulle handle mye mer om bøker enn det jeg syns den gjør. Misforstå meg rett, det er absolutt mange bøker i boken, men ikke så mange som jeg trodde det kom til å være. Dessuten kunne den godt hatt med litt flere «medisinforslag». Det er en liten liste bak i boken over «medisinbøker», men jeg skulle ønske den hadde vært lenger. (Grunnen til at jeg skriver medisinbøker i hermetegn er fordi det er Perdu som regner det for medisin når han ser på menneskene som kommer.) Jeg liker tanken til Perdu her, at en bok kan gjøre livet mer levelig, skjønt ikke nødvendigvis lettere.

Etter min mening er boken en hyllest til ideen om at bøker kan være livgivende. Boken er også en hyllest til livet og kjærligheten, og det er gjort på en helt herlig måte.

Boken passer nok ikke for alle, men for de som vil lese en bok som gir dem den gode følelsen av gode venner, solvarme og gode minner med et smil som hele tiden ligger på lur, de burde lese denne boken. De som ønsker å nyte de følelsene burde lese denne boken.

Noen bøker leser en på grunn av den spennende historien, dramaet eller mysteriet. Andre bøker leser en fordi en vil lære noe. Noen ganger leser en bøker fordi en vil drømme seg bort i en helt annen verden. Bøker for de som vil kjenne på alle følelsene, er også noe en burde lese, både de gode følelsene og de dårlige. Enkelte bøker er en blanding av disse tingene. Det finnes bøker for de som lurer på ting, for de som vil oppleve verden fra en annen synsvinkel enn det de er vant til. Det finnes også bøker en ikke vil skal ta slutt, som en bare leser litt i av gangen for at de skal vare lengst mulig. Det er mange varianter av bøker, og følelser de frembringer. For meg var denne boken er bok som frembrakte gode følelser av den typen av å komme hjem, å føle at en hører til et sted. Å vite at andre også bruker romaner som tråder i en livgivende verden, en følelse av tilhørighet og glede, det er hva jeg ville kalt en god bok 🙂

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s