Øya

Øya

Tittel: Øya (Beta-serien #2)

Forfattere: Torborg Igland og Amund Hestsveen

Forlag: Gyldendal

Kilde: lånt på biblioteket


Kodak og Jor har unnsluppet et iskaldt diktatur. Der kunst, litteratur og musikk er forbudt. Sammen med 24 andre ungdommer har de flyktet til ei ubebodd øy. Tilbake i Skandia ligger Livni skadet på sykestua. Hun må spille sitt livs rolle. Ingen må vite hva hun har gjort, eller hvem hun hjelper. De tre vennene forstår at de ikke kan gi seg nå. Tyrannen må styrtes, og de har et hemmelig våpen mellom hendene, som ingen militærmakt kan stoppe.


Dette er andre bok i Beta-serien, og det er en stund siden jeg leste første boken (Flukten). Derfor tok det en god del sider før jeg kom inn i historien igjen.

Historien fortelles fra flere ulike synsvinkler; blant annet Kodak, Livni og Jor, men også en journalist og noen uvisse personer. Dette er et grep som stort sett fungerer bra. Jeg var litt forvirret et par steder fordi jeg ble usikker på hvem som hadde den aktuelle synsvinkelen jeg leste, men det rettet seg alltid når jeg leste litt lenger i kapittelet.

Dette er ungdommer som er vant til en måte å leve på, det er blant annet hjernevasket til å tro at regnet er giftig. Det at de må hjelpe hverandre å «avprogrammere» den tanken er ikke enkelt. Noen tar det lett til seg, mens andre har store og langvarige problemer med det. Det å tenke at om de ikke hadde rømt til øya, så hadde omtrent alle av dem blitt terminert er heller ikke en enkel tanke å forstå. Det at mange vet om dette, at det skjer og ikke gjør noe med det, er selv for mange av disse ungdommene en tanke som er vanskelig å forene med at de er blitt lært.

Utover i boken blir vi godt kjent med mye av systemet og Første frie leder. Vi møter knapt Første frie leder, men lederen er hele tiden til stede i historien, på en eller annen måte. At så mange mennesker kan gå med på noe sånt uten å protestere er på den ene siden vanskelig å fatte, på den andre siden er det helt naturlig; om de ikke går med på det blir de terminert.

Det er historien om ungdommer som vil prøve å styrte en tyrann. Det er litt David mot Goliat, bortsett fra at det er mange David’er. Et godt stykke ut i boken blir det sagt: «En for alle. Alle for en. … Alle for Beta.» og «Hvis vi ikke kan bry oss om individet, er vi ikke noe bedre enn Grif med hans historiesyn.». De finner gamle bøker på Øya, og lærer seg selv om ting som står i bøkene, blant annet om demokrati. At alle kan være med å bestemme, og at de kan stemme over ting. Ikke alle kan hele tiden være enige i alt. En ting jeg likte godt med akkurat det er at de er veldig klare på at de må bry seg om individet fordi Skandia ikke gjør det.

Det er mye spenning gjennom hele boken, men det er også noen rolig perioder. De rolig perioden er bra, boken ville fort blitt for heseblesende uten dem. Jeg liker hovedpersonene. Journalisten forvirrer meg fremdeles litt, men jeg antar at han kommer til å gi mer mening i neste bok. Det står bak på boken jeg leste at det er en intens trilogi, med andre ord, jeg venter bare på en bok til. Og ja, boken er intens, i perioder, men: boken var også rett over 500 sider, noe som er en ganske tykk bok. Misforstå meg rett, jeg liker tykke bøker, når de har behov for å være så tykke, men i denne boken syns jeg faktisk de kanskje kunne kuttet noe mer. Den ble litt i lengste laget selv om jeg likte den veldig godt.

Har du lest boken? (og vet du når tredje bok i serien kommer?) I så fall, hva syns du om den?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s