Stupekontroll

Basic CMYK

Tittle: Stupekontroll

Forfatter: Neha Naveen

Forlag: Gyldendal

Kilde: lånt på biblioteket


Chi og Pari er to indisk-norske tvilligner, de er søstre, og de har alltid vært tett på hverandre. Men etter Chis ettårige studieopphold i London har noe forandret seg i dem begge. I frykt for å miste hverandre holder de hemmelighetene sine for seg selv. Men klarer de å løse problemene sine alene? Eller vil det de skjuler drive dem enda lengre fra hverandre?


Dette er en ganske tynn bok, bare 190 sider, men den rommer likevel mye.

Vi møter både Chi og Pari på en veldig brå, men god måte. Chi har vært i England uten Pari, og noe har skjedd. Pari har vært i Oslo uten Chi, og noe har skjedd. Før Chi reiste hadde de begge stuping som aktivitet, men Pari sluttet når Chi dro. Før Chi dro til London, snakket de om alt og holdt ingenting hemmelig for hverandre. Selv for tvillingsøstre som er så nære, kan ting endre seg i løpet av et år…

Dette er hva jeg vil kalle for en god bok! Det er både mye og lite som skjer på en gang. Tvillingene var vant til tosomhet, men etter ett år med ulike ensomheter, hvordan skal de klare å få tilbake den tosomheten som har vært så naturlig for dem hele livet? Jeg har ingen tvilling, så jeg har aldri følt på den typen tosomhet, men jeg tenker at det på mange måter må være en god følelse. Ensomheten jentene føler på i boken, den har jeg derimot hilst på et par ganger. Ensomheten deres var sår og trist, men likevel så underlig kjent og naturlig. Det samme var det med forholdene og vennskapene i boken, de var kjente, naturlige og realistiske. Ofte i bøker, selv de som skal være realistiske, har en viss følelse av unaturlighet over seg, det syns jeg denne boken klarte å unngå 🙂

Det er en del ytre handling i boken, men det er også mye indre handling. Dette fremstilles på en god måte ved at Chi og Pari forteller annenhvert kapittel i boken. Jeg syns dette gav en god flyt i historien, selv om jeg i starten var forvirret (jeg har en tendens til å ikke lese overskriftene for hvert kapittel…).

Både Chi og Pari var komplekse individer som begge hadde karaktertrekk jeg kunne kjenne meg igjen i. Dette gjorde jentene til troverdige fortellere av sin egen historie. Det å holde ting skjult for sine nærmeste, enten ved å ikke fortelle noe, eller ved å juge er en ting jeg tror de fleste gjør noen ganger. Mange ganger gjør en disse tingene for å skåne sine nærmeste; eller for å forhindre skyldfølelse, skam eller det å ikke føle seg god nok. Hvor mye er det greit å juge om? Hvor mange hvite løgner kan en fortelle før det er nok? Hvor går grensen for hvor mye en burde skåne sine nærmeste? Dessuten, sannheten kommer ofte frem selv om en prøver å hindre den. Vi kan jo ikke vite hva noen tenker om noe vi har gjort før de vet at vi har gjort det…

Som dere skjønner, dette er en bok jeg kan si mye om… Er det noen andre som har lest boken; hva syns dere om den?

Til slutt vil jeg bare si at jeg er fornøyd med å lese en norsk bok uten skrivefeil (jeg fant i alle fall ingen). Dette er kanskje ikke noe som irriterer alle, men i det siste har det vært en liten skrivefeil i mange av bøkene jeg har lest. Jeg må innrømme at jeg ikke trodde dette var noe jeg hang meg opp i, men jeg gjør tydeligvis noen ganger det…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s