Himmelstrand

Himmelstrand

Tittel: Himmelstrand

Forfatter: John Ajvide Lindqvist; oversetter: Henning J. Gundersen

Forlag: Cappelen Damm

Kilde: lånt på biblioteket


De våkner en morgen i campingvognene sine. Det kjennes på en måte akkurat som morgenen før. Men allikevel er det noe som er forskjellig. Snart innser de at de fremdeles er på samme campingplass som da de gikk til sengs. Men allikevel er det noe som er forskjellig. Gresset er velpleid, kort, frodig. Men allikevel forskjellig.

Og hvorfor akkurat dem? Hvorfor bare disse fire campingvognene? Hvorfor bare disse ti menneskene? Åtte voksne og to barn – hvorfor ikke flere? Og hva gjør de i et uendelig grønt felt? Gress i alle retninger, og hvorfor under denne solfylte klare, blå himmelen? Og hvor er solen?

Det er der Himmelstrand begynner.

Det er kanskje også der den slutter.


Jeg ble definitivt nysgjerrig når jeg leste baksideteksten på boken, det ante meg at jeg nok kom til å være forvirret en stund også når jeg leste den. Jeg hadde rett. Skjønt, ikke ta det at jeg blir forvirret på en negativ måte, for mange ganger er det egentlig positivt ment (alle har sine særegenheter; jeg kan vel si at det er en av mine).

I dette tilfellet er forvirringen min en positiv forvirring. Det var umulig å vite hvilken vei boken gikk, og det gjorde den mye mer spennende etter min mening. Ja, stort sett er det bra å ha en ide om hvilke retning en bok går i, men så kan det jo mange ganger da bli enkelt å gjette seg til hva som skjer. Denne boken var, for min del, bestående av en gjennomgående positiv forvirring. Det var umulig å vite hvor personene i boken var på vei, eller hva som hadde hendt.

Karakterene i boken er nok verdt en studie i seg selv tror jeg, de var absolutt ikke ensidige. De hadde sine særegenheter, og selv om en del i boken ikke var av det helt naturlige slaget, ga det på noen måter mening. På den annen side var det mange ting i boken som ikke gav helt mening, men som likevel kunne virke logisk der og da enn så ulogisk det enn måtte være.

Boken er på 428 sider, og når jeg kom til slutten ble jeg sittende og lure på hva jeg egentlig syntes om den. En uke etter jeg har lest den ut, sitter jeg fremdeles og lurer på det samme: hva syntes jeg egentlig om Himmelstrand? Vanligvis kan jeg si om jeg likte en bok eller ikke idet jeg er ferdig med å lese den; jeg kan også stort sett si hvorfor jeg mener det ene eller det andre; men med denne boken klarer jeg det rett og slett ikke. Det er nok en ting som gjør at boken fasinerer meg etter at jeg har lest den ut. Jeg liker slike sjeldenheter 🙂

Jeg anbefaler denne boken til nysgjerrige mennesker; til de som liker å lure, og ikke nødvendigvis trenger svar på alt her i livet; til de som vil ha gjennomførte karakterer i en bok. Dette var en forunderlig bok, men jeg ville nok kanskje ikke karakterisert den som en skrekkroman, men uhyggen er definitivt til stede gjennom hele boken!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s