Skogen av klør og tenner

Skogen av klør og tenner

Tittel: Skogen av klør og tenner

Forfatter: Carrie Ryan; oversetter: Jan Chr. Næss

Forlag: Cappelen Damm

Kilde: lånt på biblioteket

Boken i fem ord: uhellige, farlig, kjærlighet, lengsel, bekymring.

Marys mor har alltid fortalt henne historier om havet, hun hadde til og med et bilde av det engang. Marys mor er den som får sirenene til å gå, Mary har ikke passet godt nok på og moren er kommet bort til gjerdet. Gjerdet som holder de uhellige ute (eller alle i Marys verden inne). Etter at moren har vært gjennom Gjenkommingen og sendt ut i skogen, må Mary bo hos søstrene fordi broren ikke vil ha henne hos seg lenger. I dette samfunnet er det søstrene som vet best, og vokterne passer på gjerdet; at ingen kommer for nærme de uhellige.

Søster Tabitha er ikke helt som Mary har forestilt seg; noe som gjør at Mary blir et uromoment fordi hun stiller spørsmål. De andre i samfunnet lengter ikke etter havet slik som Mary gjør. De stiller ikke spørsmål og lurer på om det er noe på andre siden av skogen av klør og tenner hvor de uhellige holder til.  De har ikke sett Gabrielle.

Dette var en fasinerende historie, med en type zombier som var ny for meg. Hvordan samfunnet var satt sammen, minnet meg om mange andre dystopiske bøker. Det var mange hemmeligheter, noe som både gledet og irriterte meg. Jeg likte at hovedpersonen prøvde å leve på den måten de andre gjorde, selv om hun hele tiden lengtet etter havet moren hadde fortalt om. Jeg likte faktisk også kjærlighetshistoriene i boken. Det er ikke lett å være ung, og ikke få den du vil ha. Det er heller ikke lett når du føler at du er den eneste som har en anelse om hva som skjer, men likevel ikke kan hjelpe noen andre.

Det var mange ganger i boken hvor jeg ble veldig bekymret for mange av karakterene, spesielt når de uhellige kommer seg gjennom gjerdet. Det at menneskene drar opp stigene før plattformene er fulle selv om det står mennesker og venter på å komme seg opp fordi de uhellige kommer, er både troverdig og urovekkende (den setninger kommer til å være mer forståelig når en leser boken). En person jeg ikke likte før helt på slutten av boken var Jed, Mary’s bror. Eller, jeg likte han vel egentlig ikke helt da heller, men det ble i alle fall bedre. Er det noe jeg ikke liker er det mennesker som virker som de tror de er bedre enn andre. Jeg har også på følelsen av at det var meningen at jeg skulle like Travis, men selv om han ikke var favoritt-personen min i starten, likte jeg Harry bedre. Han holdt det han lovet, selv om det ikke nødvendigvis var til det beste for han. Jeg respekterte Harry fordi han ikke gav inntrykk av å være bedre eller noe annet enn det han var.

Alt i alt en bok jeg er fornøyd med å ha lest, den fortjener skryt, men en del av meg er likevel ikke helt overbevist at Mary er den eneste som ville tenkt egne tanker og stilt spørsmål. På den annen side, det var tryggest å være på godsiden til søstrene.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s