Bare en dag

Bare en dagTittel: Bare en dag (Bare en dag #1)

Forfatter: Gayle Forman

Forlag: Cappelen Damm

År: 2014

Sideantall: 379 sider

Kilde: lånt på biblioteket

Hm, hvordan skal jeg begynne å fortelle om denne boken? Handlingsreferat? Det kan du lese på Goodreads eller forlagets hjemmeside, eller i ulike nettbokhandlere du kan kjøpe boken. Jeg må vel kanskje si noe; amerikanske Allyson er hovedpersonen. Hun er «den snille jenta», hun som alltid gjør som hun får beskjed om. Helt til siste dagen hun er på dannelsesreise i Europa sammen med bestevenninnen, da hun gjør en helomvending, og blir med en gutt (Willem) hun møtte dagen før til Paris. Det varer en dag, og så må Allyson tilbake til virkeligheten. Men hva er egentlig virkeligheten? Og hvor mye av Shakespeare kan man putte inn i en bok som denne, og likevel få det til å føles helt naturlig? Mye viser det seg etter min mening.

Når Willem møtte på Allyson, gav han henne kallenavnet Lulu. Den ene dagen for Allyson var ikke Lulu bare et kallenavn, hun endret seg. Alle kan gå seg vill i hvem de selv er fordi mange ganger er det de rundt som virker til å bestemme; men noen ganger må man gå seg vill for seg selv for å finne ut av hvem du er.

Jeg syns dette var en fasinerende bok. Vi ble godt kjent med Allyson, de andre karaktere fikk også noe kjøtt på beina, men de var på mange måter små mysterier på mange måter (i alle fall for meg). Jeg likte å se Allysons utvikling i løpet av boken, det var tydelig å se at hun vokste som person, men at hun også hadde sine utfordringer. Jeg syns det var spennende å se hvordan forfatteren lot Allyson endre seg så mye, men likevel så lite på en dag. Mye av Allysons utvikling foregikk etter den ene dagen.

Boken viser usikkerheten ved å gjøre noe utenom det man vanligvis gjør, det å være impulsiv. Men den viser også mange gode sider ved å være impulsiv, hvor mange opplevelser man kan få på den måten, hvor positive andre mennesker kan være til de som faktisk tør å ta sjanser. Den viser hvor mye et møte med et menneske kan gjøre.

Jeg fikk dessuten litt lyst til å reise når jeg leste denne boken, det virker så lettvint, selv når Allyson drar alene. Allyson blir kalt både feig og modig i boken, og ja hun er begge deler; det gjør henne menneskelig og virkelig, ikke bare en klisje av en pappfigur som man noen ganger finner i andre bøker.

En siste ting, jeg var litt overrasket over slutten av boken; jeg tenkte jo at jeg skulle lese den neste boken i serien også (Bare ett år), men nå vil jeg lese neste bok NÅ. Jeg vil ikke vente.


 

«…verden er delt i to grupper: De som handler og de som ser på.» – s.48

Verset: Grønne trær mot himmelen i vårregnet og himmelbakgrunnen gjør trærne utydelige. Røde blomster hist og her i brisen og landet farges rødt etter kysset.

Vi blir født på én dag. Vi dør på én dag. Vi kan forandre oss på én dag. Og vi kan bli forelsket i løpet av én dag. Alt kan skje på bare én dag.


Noen andre som har lest denne boken og har helt andre tanker enn meg om den?

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s